Commodore 64G

Hadde ikke tenkt å kjøpe meg en Commodore 64 til, det vil med andre ord si at jeg allerede hadde en av dem - en 64C trygt lagret i barndomshjemmet mitt. I utgangspunktet ville jeg kun vurdert innkjøp av en av de originale modellene, de som jeg kjenner som de "stygge" Commodore-maskinene, men så hadde jeg aldri hørt om G-versjonen før jeg fikk tilbud om å kjøpe maskinen for en håndterbar mengde småpenger.

Dette er visstnok den siste modellen laget i 64-serien, og selv om de hadde sin største utbredelse i Tyskland etter utgivelsen rundt 1988 så var de i salg på de fleste markedene med liten forventning om at folk flest skulle ha råd til en Amiga 500. Når det kommer til maskinvaren, utover å være en penere utgave av den originale C64-maskinen, så var den mer eller mindre konstruert av hva enn Commodore hadde igjen på lagrene rundt omkring i verden og innmaten var dermed noe tilfeldig. Personlig, så vil jeg anta at de gikk tilbake til det opprinnelige designet på maskinen for å unngå at nye Amiga 500 og de eldre 64C skulle kunne forveksles.

Sammen med maskinen fikk jeg en strømforsyning samt en joystick som er så gammel at jeg ikke en gang har sett en av disse før, det eneste den var merket med var Joystick - muligens originalt tilbehør. Selgeren spurte hvorvidt jeg ville ha med en uoriginal diskettstasjon og en bunke kassetter, men pussig nok så var dette en vanlig kassettspiller uten mulighet for tilkobling til en Commodore - kassettene var rundt 20 blanke kassetter. Nettverkskortet fra Compaq og Xbox 360-spillene vist ovenfor til høyre var også oppi esken, tror noen ryddet halve boden nedi en eske og solgte den til meg!

Når det kommer til strømforsyninger så er de relativt skumle greier, og her mener jeg selvsagt utover hele den greie med å eksplodere og spy flammer utover hele stua... Mulig den delen var noe jeg drømte, mener at de som regel døde med et poff og så gikk sikringen. Den skumle delen er at maskinen i seg selv mangler sikring på 5 volt linjen, så når strømforsyningen feiler så gjør den vanligvis det ved å gradvis øke spenningen inntil RAM, SID-brikke og annet ekstremt dyre komponenter smelter eventuelt tar opp kjederøyking som hobby. Visstnok er de svarte strømforsyningene garantert å ha feilet gitt alderen, den jeg har er en Dan Vee og i likhet med de fra andre leverandører så er disse per definisjon i faresonen.

Det er lite man kan gjøre med selve strømforsyningene når de feiler, de er fylt med lim og med mindre man har noe magisk kjemikalie til hjelp og altfor mye tid for hånden så er det ikke mye å gjøre utover å klippe av ledningene og hive resten. Selve strømforsyningene er alltid på så lenge kontakten står i veggen, så man kan måle 5 volt linjen uten å koble på en maskin (heldigvis) - det vil si bruk av multimeter (Jippi!) mellom pin 2 og 5 (merk at nummereringen ikke er basert på fornuft, så sjekk pinout). Min målte 5.21v uten belastning og i henhold til denne oversikten så er den definitivt i faresonen, men ikke groteskt uansvarlig i bruk så langt. Med andre ord, så turte jeg å koble den til maskinen for å se hva som skjedde.

Som man kan se av bildene ovenfor så fungerte den. Det faktumet at lyset på maskinen er grønt får maskinen til å minne om en forskremt katt i høstmørket vi er på full fart inn i, men uten å forskuttere tankegang så var grønne LED-lys relativt nye på markedet og man var ikke lenger begrenset til de røde (fremgang?). I og med at jeg har hverken har en tilgjengelig diskettstasjon eller kassettspiller, så må man nesten gjøre noe smart for å få testet at lyden fungerer. Med andre ord; skrive noe i Basic som lager bråk:

10 POKE 54296, 15
20 POKE 54296, 0
30 GOTO 10
run

Den lager en svak summelyd, så da kan man kun anta at maskinen fungerer - i alle fall inntil man får tak i utstyret man eventuelt måtte trenge for å gjøre dette på en skikkelig måte.

Rengjøring av maskinen >>

Britisk strømforsyning, norsk stikkontakt, hammer?

Har kjøpt en haug med Amiga-er. En Amiga 500, en Amiga 600 og måtte lommeboken tilgi meg for å ha kjøpt en Amiga 1200. Fellesnevneren for alle maskinene er at selgeren har kvittet seg med alt av tilbehør, eventuelt kastet det, og kun tatt vare på selve maskinene for så å selge dem dyrt til meg. Fikk etter hvert fatt i det man trengte, deriblant en strømforsyning fra Storbritannia med tilhørende bisarr plugg (til venstre i bildet).

Tenkte jeg skulle hamre den til for å få den inn i egen stikkontakt, eventuelt kunne man bare bruke en adapter - kjøpt inn fra Kina selvsagt. Den fungerer, men man vet aldri hvor sikker de er i lengden, eller i det hele tatt på kort sikt for den saks skyld. Spør man om CE-godkjennelse får man bare til svar; Yes, yes! I make sure put on sticker!

I Storbritannia har de den samme spenningen i veggen som den vi har, så en endring av kontakt krever ikke annet enn å bare flytte ledningene fra en plass til en annen. Grunnen til at vi har forskjellige plugger er at strømmen i et hus legges opp på en annen måte, de har et system kalt Ring Final Circuit - essensielt sett så koblet de alt sammen i en enkel ring, på den måten skulle man komme seg unna med bruk av billigere kabling i veggene. For å unngå at noe trakk mer enn det som var forventet av strøm så la man inn sikringer i hver plugg slik at disse feiler før kablene i veggen tar fyr.

Her i Norge gikk vi derimot for kabling som var så dyr som mulig, hvorfor spare på noen få kroner når det kunne spare en for å måtte bytte ut kablingen inne i veggen etter få år. Uansett, vi trenger ikke noe sånt da vi har skalert for det. Det grønne kabelen er koblet til en av de andre fasene gjennom sikringen, hos oss kobler vi den rett til jord - plasseringen av de andre to gjør det lite fra eller til på hos oss så lenge de ikke kortsluttes sammen eller til jord.

Siste steget er å plugge den i veggen, holde for ørene og skru på bryteren. Ingenting som eksploderte? La oss feire det med å spille noen spill! En langt bedre måte å sjekke at man ikke har noen kortslutninger er å bruke et multimeter satt til kontinuitet!

OBS! Commodore hadde en del tilsynelatende fargeblinde ansatte i sine siste, med andre ord så bør man ikke stole på at fargene stemmer overens med det man skulle forvente i disse dager. Det er derfor jeg avbildet dem side om side, selv om jordingen her hadde forventet fargekoding.

Oppgraderte til Amiga 1200!

Det var vel bare et spørsmål om tid før det ble kjøpt inn en Amiga 1200. Selvsagt ikke noe jeg trengte, eller i det hele tatt hadde en moderne unnskyldning for å kjøpe - unnskyldning om at den skulle hjelpe til med leksene og alt sånt gikk vel ut på dato sammen med artisten tidligere kjent som Prince.

Lekse-hjelpen, ja - selve maskinen og artisten tidligere kjent som Prince, aldri! Maskinen kom ut i salg i januar 1993 i Norge, en håndfull måneder etter den rimeligere Amiga 600 som var men å erstatte Amiga 500 selv om oppgraderingene der kun var for å gjøre den billigere å produsere for Commodore.

Amiga 1200 var derimot den første reelle oppgraderingen på Amiga-plattformen - ja, jeg vet at Amiga 2000/4000 eksisterer, men de var folk med hårreisende mengder penger så jeg regner ikke med dem (tror ikke andre gjorde det heller). Du fikk 2 MB Chip RAM rett ut av pakken samt en DOBLING av hastigheten til hele 14,19 Mhz, så her snakker vi om en fremtidsrettet oppgradering og da har jeg ikke en gang nevnt AGA-brikkesettet!

Og, overraskende nok så må vi nå snakke om AGA-brikkesettet! De fleste utviklerne ville ikke lage noe som ikke kunne kjøre på A500/A600 så det var i utgangspunktet ikke så veldig mange titler som støttet det, men de titlene som etterhvert ble laget hadde langt bedre grafikk og høyere oppløsninger (for de med gryn nok og plass nok til en Commodore-monitor). Uansett, der har du grunnen til at jeg og sikkert de fleste andre kjøpte den.

Endte opp med å importere min fra Storbritannia, klarte ikke å finne en norsk selger som var villig til å gi slipp på sin egen maskin. Fikk den langt billigere enn jeg hadde forventet å måtte betale, rett og slett fordi den ble annonsert som utestet og som en "Amiga A1200" - det betydde at det knapt var noen andre som bydde på den og den gikk for 600 kr mindre enn andre jeg har sett solgt på Ebay. Et viktig Ebay-tips for store besparelser der ja!

Se ovenfor til venstre for bilde av maskinen plassert over min Amiga 500, som man kan se så er denne også i en langt penere stand når det kommer til fargen på kabinettet. Dessverre ser det ut til at denne har falt i gulvet en gang, og har fått en kraftig bulk ved siden av diskettstasjonen så det kan hende jeg må kjøpe et nytt gammelt kabinett på et eller annet tidspunkt når jeg får råd. Som man kan se så var den fortsatt forseglet, så da vet man at ingen har hverken fiklet med den, eller sørget for å bytte ut kapasitatorer så maskinen må vel kunne regnes som work-in-progress!

Jeg hadde veldig lyst til å fyre opp maskinen det sekundet jeg fikk den, selvsagt, men med tanke på at den så ut til å være fylt til randen med støv (bildet i starten er etter rens) så tok jeg ikke sjansen. Som man kan se ovenfor til venstre så ser diskettstasjonen langt mer forberedt på å starte en brann fremfor å streame spilleglede ut i stuen. Hovedkortet (revisjon 1D4) vist ovenfor til høyre er tilsynelatende plettfritt, heldigvis ikke spor etter sukkerholdige drikker å se her - kun noen gjenstridige støvkaniner.

Etter å ha skrudd alt sammen og fyrt opp maskinen så sa ingenting poff, alle av husets sikringer var til og med fortsatt intakte så da er man fornøyd! Koblet til til TV-en så får jeg opp Kickstart 3.0 uten synlige forstyrrelser så da er man ekstatisk! Setter inn en diskett i diskettstasjonen og ingenting skjer så da er man deprimert!

Vanskelig å se på bildet ovenfor, men kan se ut til at smellen maskinen på et tidspunkt hadde vært utsatt for hadde hatt tilstrekkelig energi til at deler av skjoldet på diskettstasjonen har krøllet seg sammen. Utover det estetiske, så kan det tyde på at det er en grunn til at diskettstasjonen ikke fungerer. Fikk heldigvis testet med diskettstasjonen som fulgte med min Amiga 500, og selv om den ikke fysisk passer inn i en Amiga 1200 så fikk jeg i det minste verifisert at maskinen i seg selv fungerer. Ekstatisk igjen!

Fant tegneserien jeg åpnet med i dNh nummer 2 fra 1993, inkluderer også annonsen for maskinen fra samme blad nedenfor. Så fristende, og nå som jeg har den så trenger jeg ikke lenger stirre håpefull på annonsen lenger!

Reparere fabrikk-feil på hovedkortet >>

Compact Flash-basert lagring i PC

Bruk Compact Flash (CF) kort som harddisk, sa de! Fungerer utmerket, sa de! Enkelt og greit, sa de! Pølsevev, sa jeg! Hadde som mål å fjerne den ordinære harddisken fra min nå multimedia-oppgraderte AST Advantage! 6066d, det gikk selvsagt ikke helt som jeg hadde forventet.

Strengt tatt så startet jeg ikke med Compact Flash i det hele tatt, fikk kjøpt inn en såkalt microdrive på 4 GB fra Hitachi som jeg hadde hørt skulle fungere helt fantastisk. Dette er den samme harddisken som ble brukt i de originale Apple iPod Mini så det burde maskinvare av relativt høy kvalitet og, utover å måtte kjøre "fdisk /mbr" så fungerte den tilsynelatende perfekt, fikk i alle fall installert MS DOS 6.22 og MS Windows 3.1 på den fra diskett. Se nedenfor til høyre for bilde av enheten.

En microdrive bruker den samme adapteren som vanlige CF-kort, men de er litt tykkere enn vanlig. Adapterne i seg selv er ikke alle like velskapte selvsagt, har testet ut en håndfull av dem i den cheapeste prist-klassen og de eneste som ser ut til å være verdt å kjøpe er varianten som kommer med bracket på baksiden slik som den avbildet ovenfor til høyre.

Det var først nå jeg oppdaget problemene ved å bruke en microdrive, i alle den jeg testet fra Hitachi, er at de tar utgangspunkt i å være alene på kabelen - denne så i alle fall ikke ut til å ville samarbeide med CD-ROM-en jeg hadde installert tidligere. Burde sikkert lagt merke til det faktumet at aktivitets-lyset for harddisk hele tiden var opplyst, men i og med at den fungerte tidligere og det eneste som ble byttet var harddisken så da vet man hvor feilen ble introdusert. Adapteren har selvsagt en jumper for Master/Slave innstillinger, men kunne like godt ha brukt tiden på å stirre opp på månen og ønske veldig hardt - for dette var omtrent like produktivt.

Ut med microdrive og inn med den tradisjonelle lagringsenheten i vintage datamaskiner, gode gamle Compact Flash. Har unngått disse i og med at det har vært såpass vanskelig å oppdrive kort av tilstrekkelig kvalitet og da mener jeg kort som fungerer, har ikke noe i mot Kinesiske kopier så lenge de fungerer! Kjøpte inn et par kort på 128 MB som jeg opprinnelig hadde tenkt å bruke med min Copam 386SXM/16, en maskin der dette er den maksimalt støttede størrelsen selv om dette ikke gir så veldig mye albuerom på en 486. Ser en ny investering i min fremtid samt en tredje installasjon av DOS og Windows, for nummer to var du nettopp vitne til! Pictures, or it didn't happen? Nedenfor!

Kortet jeg kjøpte er avbildet nedenfor til venstre og det ser ut til å fungere bra, så du kan anse det som en begrenset anbefaling - i alle fall i dette tilfellet. Fjernet microdrive og satte inn dette isteden, ikke det at disse så ut til å fungere nevneverdig bedre i maskinen. Kan med andre se ut til at disse liker like mye å samarbeide med andre på samme kabel, fordi, igjen, så er dette teknologi ment for bruk i enheter som kamera og lignende der det tross alt ikke er vanlig med flere lagringsenheter samtidig.

Prøvde ut en håndfull variasjon av kabler samt et fåfengt forsøk på bruk av Cable Select (CS) på CD-ROM, men det var selvsagt et villspor i og med at CF-adapteren ikke en gang later som det har et slikt alternativ så satte den tilbake til slave. Prøvde tilfeldigvis å snu på rekkefølgen slik at kortet havnet sist på kabelen og da fungerte også CD-ROM, tilsynelatende kan det se ut til at master på CF-adapteren i realiteten er CS.

Dette betydde selvsagt at alt håp om bruk av en praktisk plassert bracket på baksiden av maskinen var ute, men det fungerer i det minste. I og med at jeg ikke har lange nok kabler så nådde jeg knapt til bunnen av kabinettet, men som man ser av resultatet avbildet ovenfor til høyre så er resultatet absolutt levelig.

Den gode nyheten er at maskinen nå fungerer tilstrekkelig til at jeg får installert og spilt spill på den, til og med med lyd! Burde vært selvsagt, men som jeg noterte i AST Go! Go! Adventure! så fikk maskinen en tendens til å låse seg og kræsje ved forsøk på å starte litt mer krevende spill. Kan kun konkludere med at det å fjerne en gammel kraftslukende Maxtor-harddisk er... uhm... bra!

Hva gjør man nå når alt fungerer, CD-ROM og lydkort og alt det der? Man avslutter innlegget på en risikofri måte. Hvilket bedre avslutnings-foto kunne jeg finne på å bruke enn et der jeg installerer PCF-demoen av Syndicate, fra diskett og uten støtte for lyd!

<< Oppgradering til Adventure!

AST Go! Go! Adventure!

Jeg bare måtte, AST har SÅ mange utropstegn i absolutt alt av titlene på maskinene sine. Dette var sikkert et trekk slik at andre enn reklame-folk også fikk lov til å bruke tegnet på tastaturet, muligens folk som skriver omtaler av maskinen - se Omtale av AST Advantage! 6066d. Omtalen, for de som leste den omtaler AST Advantage! Adventure! 6066d, med andre ord enda flere bloody utropstegn!

Og nå gjør jeg det også, hiver utropstegn på slutten av ALT!

Uansett, tilbake til tema. Modellen med to utropstegn i tittelen (I win!) er multimedia-modellen av maskinen, mens de av oss som kun fikk ett eneste utropstegn på fronten av maskinen hadde ikke stort mer enn maskinen. Modemet hadde jeg sikkert nappet ut og kastet fremfor å ta vare på det, så ikke noe tap der. Lydkortet ville derimot vært et Creative Soundblaster 16 kombinert med hva jeg kun vil anslå er en 4x CD-ROM, dette derimot er egenskaper jeg også i dag ville ønsket at maskinen min skulle hatt!

Tanken var da at jeg ønsket å oppgradere maskinen min til noe som i det minste tilsvarer opplevelsen av en Adventure!-maskin (it's baaack!), med andre ord så var jeg i markedet for et lydkort tilsvarende eller forhåpentligvis et reelt Creative Soundblaster 16. Ser ut til at til tross for at kortene florerte i 96/97, så er de umulig å finne den dag i dag. Vil tro at folk tviholder på dem, sikkert alle de positive minnene etter å ha kvittet seg med en av de horrible ESS AudioDrive-kortene som fulgte med på Compaq-maskinene. Fant derimot et helt nytt ubrukt lydkort som visstnok skulle være fullstendig kompatibelt med kortet jeg egentlig ønsket meg, for knappe 200 kroner så er det uansett verdt følelsen av å ha noe tidsriktig og nytt!

Hele presentasjonen er omtrent så 1995 som man overhodet skulle klare å få ting, så da vet man at man har gjort et godt kjøp. Maskinen viser ingen tegn til at noe noensinne har vært montert i den, men et spørsmål som raskt kom opp i forsøket på å montere lydkortet; hvor kjip var AST i 1995? Som man kan se nedenfor til venstre så mangler flere av utvidelses-sporene, de er rett og slett kuttet for å spare noe som knapt hadde vært en femkroning i kostnader (sikkert derfor den kostet 9995,- og ikke 10000,-). Et annet problem er at det er brukt billigere kapasitatorer med av en størrelse som er i veien for selve kortene, til tross for at jeg vet hvordan man bytter de ut så liker jeg ikke å være tvunget til å bøye diskrete komponenter for å få et ISA-kort til å passe i maskinen!

Med ting bøyd unna og lydkortet hamret på plass, så var det over på installasjon av en CD-ROM. Selve CD-rommen fant jeg bakom absolutt alt på boden min, men å få den på plass burde uansett være langt mindre hårreisende. Trodde jeg. Som du ser på bildet ovenfor til høyre så er det trangt i disse maskinene, helt absurd trangt i den grad at jeg oppdaget hvorfor alle bilder viser CD-ROM installert i øverste slot. Hvorfor? Fordi det er ikke plass til strømkabelen koblet til harddisk dersom man kobler til strømmen på CD-ROM, det mangler rett og slett omtrent en halv centimeter for at dette skal kunne gå.

En halv time senere er CD-ROM på rett plass øverst i kabinettet, men det er fortsatt umulig å plugge i alt av kabler - den eneste måten jeg fikk dette til på var å skru ut strømforsyningen! Etter mye kjefting som kun en ekte nordlending er i stand til, så har jeg samlet tankene tilstrekkelig til å huske hvorfor jeg hatet å jobbe på de billige skrivebords-maskinene den tiden da de var ny. Det eneste de har gående for seg er at de i dag tar mindre plass på lageret - som er et lite skap bakerst i boden min så det begrenser seg raskt.

Alt fungerer og maskinen, den starter faktisk som normalt. Så normalt som ting kan bli når man sitter ved en Windows 95-maskin, den finner automatisk lydkortet (Plug and play anno 1995, baby!) - mangler selvsagt driverne og den finner man på den medfølgende cd-en. Jepp, supert og alt stoppet selvsagt brått opp med dialogen nedenfor til venstre. Noen har installert Windows 95 fra disketter, jeg har gjort det en gang som en del av utplassering fra skolen og det er en pyton opplevelse man kun ønsker sine fiender. Selvsagt er dette gjort uten å kopiere innholdet på diskettene inn på harddisken, så da kommer man ikke videre uten dem. Fant ikke Windows 95 cd-en min (som jeg faktisk kjøpte for egne penger en gang), men heldigvis så ligger den ute på archive.org nå.

MS Windows 95 er selvsagt en ulidelig sirup på denne maskinen, så alt av spill må foregå utenfor og det krever separat oppsett. Fant en god kilde av informasjon til det meste cd-rom i DOS, den tilhørende Goldstar (LG) fungerte utmerket sammen med min Plextor CD-RW (eneste jeg hadde liggende, forhåpentligvis noe enklere på vei).

Videre til spill, så satte inn Sim City 2000 SE i stasjonen og den installerte som normalt. Konfigurerte og startet spillet, deretter låste absolutt alt seg før maskinen plutselig restartet med påfølgende melding om at CMOS-informasjonen var forsvunnet. Ser ut til at strømforsyningen sannsynligvis er på sitt siste vers og i alle fall ikke er i stand til å håndtere belastningen av alt.

Crap!

<< Omtale av maskinen (1995) | Bytte av harddisk til Compact Flash >>

Omtale av AST Advantage! 6066d

Du forventet sikkert min egen omtale av maskinen her, gjorde du ikke? Vel, på en måte gjorde jeg allerede det tidligere som en del av innlegget AST Advantage! 6066d. Manglende karakter og objektiv vurdering av maskinen i det innlegget? Det er over 20 år siden maskinen var ny og med tanke på at de fleste kastet dem på søppelfyllingen for nærmere 20 år siden, så er man på dette tidspunktet bare glad for å i det hele tatt eie en som fungerer.

Jeg fant derimot en omtale av maskinen i et tidsriktig tidsskrift, mer spesifikt fra Kanadiske The Computer Paper utgave 4 fra 1995. Før vi kommer så langt som å inkludere innholdet så må jeg allerede nå selvsagt innrømme at dette er en omtale av Adventure!-utgaven av maskinen, med andre ord AST Advantage! Adventure! 6066d (de likte store navn og mye utropstegn får man si). Hvis man refererer til Computer World Norge fra april 1995 så ser man at denne hadde pris 12.485 kroner inkludert moms, mens den jeg da har var den "billige" versjonen med oppgitt pris 9.995 kroner inkludert moms. Omregnet til dagens valuta, så tilsvarer den billige maskinen en investering på rundt 16 000!

Så, hva hadde så den godeste kanukken (flott fornorsking der ja)  Jeff Evans å si om maskinen...

Au!... "Hvis du er nysgjerrig på å finne ut hva de fattige holder på med, så ta en titt på tilstanden på 486-landskapet." Så ikke bare gir han maskinen en oppgradering til 100 Mhz som den ikke hadde (kun 66 Mhz på denne), men i det minste føler han for å antyde at man i det minste får veldig mye crap med maskinen. Alt det crap-et min maskin ikke hadde, fordi den jeg har var den billige versjonen uten alt dette.

Får avslutte med en del av sammenligningene gjort med de andre systemene i det samme bladet (flere i selve bladet). Legger raskt merke til at vinnerne raskt ville kostet noen flere raske tusenlapper, men med tanke på at AST ikke inkluderte en monitor i pakken så disse ville nok ha fløyet uansett. Tror jeg hadde følt for å gråte hvis jeg så en slik omtale av noe jeg nettopp hadde brukt 20 000 kroner på!

<< AST Advatage! 6066d | Oppgradering til Adventure! >>

Amiga 600 akselerator (Furia EC020)

Vel, jeg har fått på plass alt av minne (Chip RAM og Fast RAM) så skal til i min Amiga 600 for å kunne spille spill fra harddisken (egentlig et Compact Flash kort). Fantastisk, ikke sant? Jepp, jeg synes det.

Det som ikke er spesielt fantastisk er hastigheten, noe med perspektivet vil jeg tro. I sin tid mener jeg å huske at Workbench var ekstremt raskt å starte opp, og da til tross for at alt jeg hadde sett av OS-et var en Amiga 500 som bootet det opp fra diskett. Den delen med perspektivet var at dersom jeg sammenligner med 386DX-maskinen jeg hadde eller 386SX-maskinen jeg har nå så var Workbench oppe og kjørte omtrent før disse PC-ene hadde fullført BIOS Post, med andre hadde de ikke kommet i gang med å starte MS DOS 5.0 fulgt av MS Windows 3.0. I dag er vi vant med Android- og iPhone-telefoner som føles som sirup etter et år, men det vil strengt tatt ikke forberede for følelsen av 7.14 Mhz på en Amiga 500 eller 600 - vi har et nostalgisk forhold til spillene og selve maskinene, ikke ventetiden!

Løsningen da er å installere en såkalt akselerator for maskinen, disse bytter ut maskinens prosessor og legger som oftest samtidig til en mengde RAM samt annen funksjonalitet slik som matte-prosessorer. Disse kommer i prisklassene fra relativt dyr til eksotisk, så i denne kategorien skulle det være noe for alle.

En Vampire2-akselerator vil sette deg tilbake 2500 uten moms, og selv om denne vil gi deg helt ekstreme hastigheter takket være bruk av en FPGA-basert prosessor så har jeg personlig ikke noen interesse for dem - diskusjonen hvorvidt FPGA passer inn i kategorien emulering er av typen akademisk, men jeg vil ha noe litt mer autentisk. En ACA630 vil sette deg tilbake rundt 1500 uten moms og vil gi deg en Motorola-basert 68030 prosessor og hele 32 MB RAM. Kortet jeg derimot gikk til innkjøp av var en Furia EC020 som inkluderer den litt tregere 68020 prosessoren og  9.5 MB RAM i tillegg til matte-prosessor - uten moms koster dette kortet under tusenlappen, og hvis man skal tro benchmarkingene på skaperens hjemmeside så er den kun marginalt tregere enn ACA630.

Monteringen skal man tro det vide brede Internett kunne ikke vært enklere, noe som betyr at det tar 2 minutter hvis du har gjort det før og en halvtime neglbitende spenning hvis du aldri har gjort noe lignende før! I og med at jeg har gjort det nå, så får jeg passere videre i det minste noe av kunnskapen. Start med å montere plastikk-spacerne du fikk med i pakken slik at disse er på undersiden, fest på toppen med standard M3-muttere fra resteskuffen (disse fulgte ikke med). Rens raskt konnektoren på undersiden av kortet og den gamle prosessoren med elektrorens, se henholdsvis bilde nedenfor til venstre og høyre.

Tilbake til monteringen, så vil man se at det er fjernet en del av konnektoren på akseleratoren - dette er normalt og er gjort for at denne ikke skal være i veien for komponenten merket R102 rett ved siden av prosessoren. Alt som nå skal til er å line opp "hakket" med R102 og så presse så hardt man klarer for å få den på plass, på min maskin var dette såpass hardt at jeg måtte fjerne hovedkortet fra kabinettet for å få å klare å få den på plass. Anbefaler å legge noe i mellom ettersom loddepunktene går gjennom fingertuppene før den kommer på plass! Etter dette er det bare å få på plass eventuelle komponenter måtte ha fjernet så langt, og som man kan se av bildene nedenfor så begynner det å bli relativt fullt i den lille Amiga 600-maskinen.

Med alt dette unna vei så er det bare å starte opp og se hvorvidt man får ekstreme hastigheter eller blå-røyk. Heldigvis startet min helt utmerket, men som det så ofte bemerkes så ligger de vanlige feilene i maskinen og ikke i akseleratoren i seg selv. Generelt sett er løsningen ofte å bytte ut kapasitatorene på maskinen, sjekke med annen strømforsyning samt eventuelt også å prøve å starte opp uten CF-kort - maskinen prøver tross alt å kjøre 10 gangen raskere, så er det et underliggende problem så er det nå de eventuelt dukker opp!

Min Amiga 600 fungerte uten problemer, noe som er et lite under i og med at kapasitatorene fortsatt er de originale fra fabrikken og er dermed nå opptil 20 år over forventet levealder - noe å ha i tankene før man eventuelt bruker solide bunker penger på et av disse kortene. Se nedenfor for de obligatoriske skrytebildene, legg merke til grafen sammenlignet med original Amiga 600 og det faktumet at FPU også er detektert korrekt - Workbench skjermen viser også absurde mengder tilgjengelig minn!.

OBS! Maskinen krever gode Compact Flash-kort dersom man skal bruke dem som harddisk, mye av de billige Kina-kortene er for trege og man vil få problemer med oppstart av Workbench. Enkelte spill fungerer ikke med FPU aktivert, kortets tilhørende programvare kan benyttes for å deaktivere denne om ønskelig.

<< Pretec 2MB SRAM (Fast RAM)