Jeg ser rødt!

Som en beboer i det forblåste nord, også kjent som den glemte halvdelen av Norge (kjør mot Trondheim og fortsett derifra mens kompasset står i nærheten av "N" dersom du trenger beviser for dets eksistens), er vi så langt uti året fortsatt ikke utsatt for den helt store mengden naturlig lys - det er mørkt ute både på vei ut om morgenen og det er blitt mørkt igjen før man kommer hjem igjen. Dette gir med andre ord noen utfordringer i forhold til navigasjon og ikke minst sikker ferdsel utenfor definerte løyper, og da jeg nylig tok meg en tur opp til Varden ble det straks åpenbart at man måtte belage seg på å ta med egen belysning.

For å ha hendene fri for å dempe ett eventuelt fall utenfor eventuelle klippekanter som måtte snike seg innpå meg spente jeg på meg hodelykten og satte avgårde oppover i løypen, og det ble da straks klart at det ikke alle som har forstått hvorfor slike lykter kommer med mer enn en innstilling. Det fornuftige alternativet for ett snøkledd og ulendt terreng er bruk av rødt lys da dette gjør det lettere å se konturene på bakken samt at du ikke ødelegger ditt eget nattsyn og dermed unngår problemer som måtte befinne seg utenfor den begrensede kjeglen fra det tradisjonelle blå/hvite lyset.

Som tittelen også gjerne antyder så er jeg ikke spesielt glad i at XXL og lignende kjeder har solgt kraftige hodelykter til alle og enhver uten å gi dem ett fnugg av opplæring i bruken, ikke det at målgruppen er blant de mest mottaksvillige i forhold til slikt da alt som gjerne teller er lysstyrke og at den overgår kompisens tidligere innkjøp. Det dette betyr for meg på min ferd gjennom trafikkerte stier er at jeg får ørten slike lys i øynene og det som skulle vært en forfriskende kveldstur resulterer kun i en hodepine av annet opphav, men setter min lit til at vinden forsvinner snart slik at jeg igjen kan gå med en stilfull (red: forfatterens egen stil, og representerer nødvendigvis ikke synet til noen av leserne) og ikke minst lys-blokkerende hatt. Får håpe at innlegget fungerer i positiv retning da alt annet er en stemme for alternativ 2 på vindfulle dager, og det er rett og slett å ha den aller kraftigste lykten i løypen for gjengjeldelsens skyld.

Bonsai!

Og nå over på noe helt annet, og dermed ikke har noe som helst med verken slanking eller trim å gjøre selv om det muligens kan regnes som en sjekk hvorvidt den positive livsstilsendringen har påvirket evnen til å holde liv i en plante uten feminin innblanding. Har hatt lyst på ett ekte Bonsai-tre siden jeg så den første Karate Kid-filmen og så langt har det virket som veldig mye arbeid for å skaffe alle tingene man trenger for å få det til å fungere, men da jeg så ett enkelt starter-kit, se forøvrig Mini Bonsai Kit, for dette på en bokhandel for hundrelappen var kjøpet i boks.

Pakken inneholder frø og for å få dette til å bli ett ekte bonsai-tre trenger man ifølge manualen kun å følge noen enkle instruksjoner over en periode på en del dager samt påfølgende vedlikehold over omtrent 20 år så pakken egner seg med andre ord ikke for folk med begrenset tålmodighet.

Frøene som følger med vil ikke være i stand til å spire inntil man har simulert de naturlige årstidenes effekter, og først ut er en regnfull høst. Start med å helle frøene oppi ett glass vann og la dette stå i minimum 24 timer før man kan vurdere å fikle med noen av de neste stegene, og den største problemstillingen ved dette steget er å unngå at skålen blir vasket og ryddet på plass av en tredjepart så her er utvilsomt kommunikasjon ett stikkord.

Test av "Nutrilett Hunger Control Brownie Bar"

Etter tidligere å ha testet Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar, en måltiderstatning oppgitt å ha en god smak av peanøtter og sjokolade, med middelmådige resultater ble jeg fristet til å teste ett av produktene i samme kategori, men da med smak av sjokoladekake.

Innholdet av kalorier i produktet er noe høyere sammenlignet med det man vanligvis vil finne innenfor denne produktkategorien, men jevnt over utgjør det ikke så veldig mye i den store sammenhengen. Likevel så er produktets 234 kcal smalt nok til at dette ikke er noe å henge seg opp i med mindre du tidligere har gått for blå farris bare for å unngå den grønne flaskens dråpe med smak.

Smaken er uansett det viktigste, synes i det minste jeg, når man likevel er tvunget til å innta firkantede brikker som erstatning for tradisjonelle smakfulle måltider så det er der vurderingen for det meste vil være begrunnet. Førsteinntrykket er at den virker veldig seig så dersom dette ikke er noe du setter pris på så sørg for at den oppbevares temperert og ikke i kjøleskapet, men gleden over å tygge inn i "lovlig" sjokolade uten spor av skyldfølelse kan oppveie for så meget. Synes ikke helt at dette smaker som en brownie eller sjokoladekake for den saks skyld og vil si at den igjen smaker litt som proteinpulver/mel med en anelse mandelessens. Undrer meg litt over at det ikke er tilsatt mer kakao i blandingen da dette neppe ville resultert i ett signifikant tillegg av energi.

Produktet kan trygt anbefales, men vil oppfordre til ett åpent sinn når en skal vurdere hvorvidt dette har så veldig mye til felles med en brownie.

Vurdering:
7/10

Uke 2

Den første komplette og normale uken i det nye året var tidspunktet da man skulle få gjennomført nyttårsforsettene slik at man hadde dem unnagjort, og dermed sto mer åpen til å bruke tiden på sofaen. Dessverre så var kravene for høye til at de kunne løses ved bruk av latskap, godteri og pusteproblemer (ettervirkninger fra fjorårets influensa) så det må nok litt mer målrettet arbeid til for å oppnå målene, men i det minste så viser vekten at det meste av juleskinken allerede er forsvunnet.

Uke 1

Det forrige året er så vidt tatt slutt, og ett iherdig arbeid med å lære seg å signere dokumenter med nytt årstall må på nytt startes opp igjen med blanke ark - noen papirer signert i løpet av dagen ble nesten innlevert med datoen 2/11-2012 selv etter å ha tatt en titt på datamaskinens egen klokke, og kan konstantere med at den innebygde (den montert bak øynene) stavekontrollen ikke helt var kommet inn i det nye året sammen med resten av oss. Ukes-statusen er også en del forsinket, men velger å skylde på missbruk av Champagne og lite tilgang til vekter man kan forstå seg på.

I og med at dette da var uken som ville vise det komplette resultatet av både julaften og nyttårsaften inkludert påfølgende dager dedikert til inntak av store frokoster, fete middager, kaker og ikke en fullt så neglisjerbar andel godteri så var resultatet alltid forventet å være i feil retning, og nærmest all spenning var dermed mer knyttet til hvor ille det kom til å gå. Alt håp om holde en viss kontroll over ribbe-effekten forsvant da den lokale influensa-epidemien flyttet inn i huset og alle planer om fysisk aktivitet gikk ut av vinduet. Uansett må en kunne leve med litt tilbakegang så lenge som at en ikke endte opp med å se helt ut som årets julegris.

Godt nyttår!

Med dette ønskes alle, lesere så vel som tilfeldige forbipasserende, ett riktig så godt nytt år!

Med dette er 2012 en saga blott, og starten av 2013 med alle mulighetene dette bringer med seg. Mulighetene er vid åpne selv om en del av kortene allerede ligger på bordet; de første månedene kommer til å inkludere mye korrespondanse med feil årstall samt at man deretter kommer så langt som å legge merke til og deretter aktivt kjempe mot trangen til å skreve 2012 på alt.

Nyttårsforsettene skal visstnok fornyes nå, tradisjonelt sett i det minste. Selvutnevnte eksperter verden over går til sitt ytterste for å komme med sine velmenende råd i forhold til forsetter samt at en håndfull også kommer til å be folk om å utsette dette og heller overlate etableringen av forsettene til ett mindre alkohol-utsatt tidspunkt. Sistnevnte kan sikkert omtales som feiginger, men på den andre siden får man mindre dårlig samvittigheten av løfter gitt i tidsperioder man ikke har noen hukommelse av. Forsetter har uansett liten verdi med mindre man har motivasjonen til å sette de til verks innenfor den ønskede tidsrammen, så da vil jeg heller sette opp noen håp for det kommende året og så sette min lit til høyere krefter til å gi meg styrken til å i det minste arbeide mot å oppnå en eller flere av dem:

• Komme under 100 kg, og holde seg der den resterende delen av året
• Være i mer fysisk aktivitet i løpet av uken, minimum 4 timer per uke
• Spise sunnere og lære å tilberede disse tingene fra bunnen av

Kan med andre ord ikke gjøre annet enn å ønske alle godt nytt nyttårsforsett!

Ribbedagen er her

Den store ribbedagen er foran oss, og det vil si, ihvertfall dersom du er svak for ribben og dens varierte tilleggsutstyr, at du mest trolig vokste opp i ett godt hjem der pinnekjøttet var i fokus på julaften - skal ikke rote med tradisjon, og denne er min og bare min selv om andre kan ha tilnærmet identiske tradisjoner, og da med andre ord hadde valgt rett. Uansett serveres ribben på 1. juledag i vårt hus.

Dersom jeg skulle presse inn ett slanketips jeg selv håper på å kunne fått gjentatt mange ganger nok til at jeg selv tenker på det underveis, så er det at man kan smake på alt, men det er fullt lov å fylle tallerkenen med de tingene en synes er best; julepølsen er kanskje tradisjon, men dersom du ikke er så glad i den så trenger ikke tradisjonsdefinisjonen å inkludere noe som helst om å spise fem av dem.

 

Nok moral fra en som enda ikke er kommet seg etter gårsdagens fantastiske pinnekjøtt, akkurat slik mamma lager det - noe som forsåvidt ikke er spesielt rart i og med at det var mamma som laget det. Videre skulle kanskje skrevet noe mer interessant stoff her på bloggen, men da det selvpåførte mat-komaet er for fremtredende fyller jeg heller det resterende av denne bloggposten med en julesang, og så går jeg og legger meg igjen!

O jul med din glede og hungrige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen,
vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

I Østerlands vise, I tre stjernemenn,
vi vet nok hvorhen I skal drage,
for vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

Så rekker jeg deg nå med glede mitt matfat,
kom, skynd deg og gi meg det andre.
Så knytter vi matvrakenes forenede bånd
og lover å servere hinannen.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.