Ribbedagen er her

Den store ribbedagen er foran oss, og det vil si, ihvertfall dersom du er svak for ribben og dens varierte tilleggsutstyr, at du mest trolig vokste opp i ett godt hjem der pinnekjøttet var i fokus på julaften - skal ikke rote med tradisjon, og denne er min og bare min selv om andre kan ha tilnærmet identiske tradisjoner, og da med andre ord hadde valgt rett. Uansett serveres ribben på 1. juledag i vårt hus.

Dersom jeg skulle presse inn ett slanketips jeg selv håper på å kunne fått gjentatt mange ganger nok til at jeg selv tenker på det underveis, så er det at man kan smake på alt, men det er fullt lov å fylle tallerkenen med de tingene en synes er best; julepølsen er kanskje tradisjon, men dersom du ikke er så glad i den så trenger ikke tradisjonsdefinisjonen å inkludere noe som helst om å spise fem av dem.

 

Nok moral fra en som enda ikke er kommet seg etter gårsdagens fantastiske pinnekjøtt, akkurat slik mamma lager det - noe som forsåvidt ikke er spesielt rart i og med at det var mamma som laget det. Videre skulle kanskje skrevet noe mer interessant stoff her på bloggen, men da det selvpåførte mat-komaet er for fremtredende fyller jeg heller det resterende av denne bloggposten med en julesang, og så går jeg og legger meg igjen!

O jul med din glede og hungrige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen,
vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

I Østerlands vise, I tre stjernemenn,
vi vet nok hvorhen I skal drage,
for vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.

Så rekker jeg deg nå med glede mitt matfat,
kom, skynd deg og gi meg det andre.
Så knytter vi matvrakenes forenede bånd
og lover å servere hinannen.

Vi klapper i hendene,
vi spiser og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi dynker oss i sausen og salter,
og drikker.