Andres sannheter

Har tenkt litt den siste tiden, med andre ord ingenting utenom det vanlige. Konklusjonen jeg i økende grad ser ut til å komme frem til vil bli ansett som uakseptabelt for et sted mellom halvparten eller så mye som to-tredjedeler av verdens befolkning. Spørsmålet jeg har slitt med:

Hvorfor elskes stemningen på den lokale baren etter klokken 02:00, når alt jeg føler meg er utslitt, nedslitt og på søken etter hva som helst annet enn en ekstra halvliter som hovedattraksjon?

Scenen er den samme som alltid, kun de overfladiske detaljene endrer seg. Klokken har passert 02:00 og gruppen har funnet sitt hjem i sine respektive seter på baren eller utestedet en eller annen hadde en affinitet for, samtalen er simpel for ingen hører egentlig noe som helst over hverken støyen eller musikken som stadig stilles høyere for å overdøve alle som er der. Kvelden er over, man ser etter utgangen og takker for seg sånn aller kjappest, men før man får hoppet inn i jakka blir man dratt ned igjen med spørsmål om man ikke bare kunne ta en eneste halvliter til.

Så hvorfor er dette i det hele tatt et spørsmål, hvorfor er jeg den eneste som er villig til å akseptere at  de kommende timene er best brukt på hva som helst annet enn en halvhjertet utsettelse? Andres sannheter, enkelt og greit.

 

Vi er programmert med den sannheten om at det å være ute på byen er morsomt, til den grad at vi egentlig ikke føler på oss hvorvidt det faktisk stemmer. En tur på byen kan vel å merke være morsomt, det er bare ikke alltid det er sånn det er. Å stille spørsmål ved slike sannheter gjør folk en smule defensiv, hvem er liksom denne karen som bare melder seg ut og vil dra herfra når vi har det så morsomt? Ser han ikke at vi koser oss ved å sitte utslitt rundt bordet, drikker halvliter etter halvliter og fra tid til annen gir opp i forsøket på meningsfull kommunikasjon?

Noen som er lei, det er den jeg er. Vi hadde det morsomt underveis, men det er over nå. Stiller bare høyere krav til kvaliteten på sosial interaksjon, det vil si muligheten til å faktisk føre en meningsfylt samtale og få en forbindelse til et annet menneske.

 

Skremmende stereotypisk for en person på den introverte enden av skalaen, men det å rope til hverandre over et horribelt utvalg listepop er kanskje noe "alle" elsker. Jeg derimot, hater det! La oss danse inn i solnedgangen fem timer på etterskudd, søke tilflukt i mer passende omgivelser eller bare aksepter at vi ikke deler deres definisjon av "morsomt". Du må gjerne bli med eller bare slå følge på veien, men jeg blir ikke værende igjen.

Plutselig ble det vinter

Tok en av mine utvidede spaserturer i formiddag i retning byen, hele veien selv om det egentlig ikke hadde noe med saken å gjøre i denne omgang. Mer noe sånt som at nærmest føler meg snytt for en årstid, pleier tross alt å elske høstens sprakende fargespill for å ikke nevne gleden over mørke regntunge kvelder.

Måtte nesten sjekke datostemplingen på noen av bildene jeg tok, men ser ut til at vi tok en langt fra gradvis overgang fra grønne enger og over til forfriskende vinterlandskap. Dagens bilde ser noe annerledes fra det jeg tok for knappe tre uker siden.

19. oktober 2013

28. september 2013

Ser ut til at det er på høy tid å grave i det man mottar av tilbuds-aviser for å se om man ikke kan finne seg en ski-pakke tilpasset folk som hverken liker skiturgåere generelt eller sporten for den saks skyld, men drit i det... betyr vel bare at man kommer seg unna med et rimeligere alternativ.

Una cerveza, por favor!

Nidar Julemarsipan (pressefoto)

En sommer går mot slutten, dessverre noe preget av storslåtte fjellvandringer som aldri helt manifesterte seg. En spennende kulturreise gikk samme veien Gallus gallus domesticus sparker. Underveis flyttet man avreise, feriedager og alt som måtte være på plass så nå sitter man her da... fortsatt en sommerferie i manko, men er det vilje så finner man alltids en mulighet.

Jeg gir opp.

Nok er nok.

Gir liten mening å tenke på å planlegge årets sommerferie når den første snøen allerede har falt, tårer er blitt felt over piggene som løsnet ifjor og tro det eller ei, men pepperkakene og marsipanen er allerede strategisk utplassert i flere butikker allerede. Julebordet på jobben er satt opp til å bli arrangert på første arbeidsdag etter ferien, oh goodie!

Holde seg hjemme? Nei, gidder ikke det - nekter å gå frem og tilbake på stuegulvet en hel ferie bare fordi reiseselskapene ikke klarer å skrape sammen nok opplevelseshungrige folk til å fylle et lite reisefølge. Så da blir det å plage slektninger i stedet... Erm! Beære dem med en yderst sjelden visitt var det vel det het. En nevø hvis Lego-talenter må fostres opp, har tross alt noen år med relevant erfaring på området... vel å merke før Bionicle og sånt da, men tror ikke nødvendigvis det er et handikap.

Økonomien derimot er blitt et langt mer dagsaktuelt spørsmål med tanke på borettslagets plutselige behov for å legge på et par tusenlapper i husleie, så her må man spare penger. Norwegian som de snikene de er vet å skyfle folk avgårde på billige billetter for så å innkassere stort på returen tilbake til Tromsø, men fant nok en måte på å spare meg noen hundrelapper; reise via en annen flyplass, Alicante av alle plasser.

Reiserute, nøyaktig inntil 500 mils omkrets.

Vel å merke øker det flytiden fra 2 timer 25 minutter til noe slikt som 10 timer, 8 dager ventetid før overgang til flyet som faktisk går til Tromsø. Oy vey! Hva man ikke gjør for å spare et par hundrelapper?

Får gjøre det beste ut av situasjonen. Slappe av på hotell med egen privat balkong, tre daglige måltider på restaurant og dersom man på et eller annet tidspunkt finner på å kjede seg, vurdere et innføringskurs i Golf eller noe slikt.

Nå sies det jo at de spanske señoritaene er litt mer fyrige enn de gjennomsnittlige norske, så fra et økonomisk standpunkt kan man jo sikkert glede seg over at til sammenligning er det for hver  av halvliterne man får slengt etter seg fortsatt en innspart femtilapp. Definitivt mer moro per krone.

Har til og med lært meg de mest sentrale uttrykkene man skulle få bruk for underveis, kommer seg sikkert langt med det;

Una cerveza, por favor!

Gracias!

Reisebrev fra den andre siden, del 1 >> 

@##$%&$@!!!

Non sequitur.

Så hva skal man si til noe slikt? Enda en ferie ned i dragsuget av manglende etterspørsel, enda flere måneder med planlegging til ingen nytte, en ekstra guidebok man ikke fikk brukt i år. Helvete!

Hva er poenget med å selge reiser uten å arrangere dem?

Økonomi. Bunnlinje. Overskudd.

Høres fornuftig ut, dessverre!

Likevel så må jeg stille spørsmål ved de fremtidige markedsutsiktene, for selv om de kortsiktige innsparingene sikkert merkes lokalt så er det en usikker kostnad knyttet til det å vise bort deler av kundebasen sin. Hvor mange kommer tilbake?

Ingen.

Paco Rabanne Invictus

Så hva skal man si om Invictus, sånn helt egentlig?

Burde sikkert starte med å definere hva i hel***e jeg egentlig snakker om. Er det liksom snakk om filmen Invictus, omhandlende Nelson Mandelas første utfordrende år som president av Sør-Afrika etter å ha sluppet ut av fengslet? Diktet Invictus av William Ernest Henley, forøvrig også et av Mandelas favoritter, omhandlende hans kamp for å klare å overleve tuberkulose?

Neida. Her er det snakk om den rene latinske betydningen av ordet, det vil si ubeseiret, benyttet for å selge parfyme til den typen person som sjekker hårsveisen før trening, muligens også et par dusin ganger under treningsøkten. Derav produktets store slogan:

Our Invictus man has one one goal: Be victorious! No one can compete!

Hva dette har med meg å gjøre? Veldig lite utover at jeg så en lenke på nettstedet www.likenshare.no og tenkte noe sånt som at det hørte da vel ut som free stuff. Noen klikk senere og så hadde man plutselig forpliktet seg til å publisere en omtale av produktet på egen blogg, facebook eller lignende sosiale medie. Så da måtte man vel skrive noen ord da.

Sånn helt på tampen av det hele, hva er en sportsparfyme for noe? Vil det si at den er spesialdesignet for å ikke lukte hest når man blir svett, egnet for å dekke over en uke syrnet svette eventuelt forhåpentligvis mild nok til at man ikke får kjemiske brannsår av å bruke for mye av den over tid? Ser ikke ut til at noen har tatt seg bryet med å beskrive hva de faktisk mener med dette, så la oss bare håpe på at det er snakk om kombinasjoner av alle - har møtt nok av treningsfiffen i køen på butikken til at i alle fall de to første burde gjøre produktet påbudt. Sistnevnte er vel en mer intimt innpå kroppen type sak, så det er vel opp til den enkelte å finne ut av selv om pakningsvedlegget i seg selv ikke akkurat refererer et stort antall ingredienser uten kjemiske navn - fragrance (oversatt: lukt) er en av dem!

Førsteinntrykket er at det hele lukter veldig søtlig, minner meg en del om lukten jeg personlig vil kalle tyggegummi-blondine. Veldig maskulint. Litt grundigere sniff leder meg sjokkerende nok over i den helt nye retningen av at det lukter litt uhm... søtt! Tyggegummi-følelsen har derimot avtatt noe og med en litt krydret baktanke ender man opp med tanker rundt søt malt, slik som i øl. Øl og svette, høres ut som fotball det ja.

Heldigvis har produsenten inkludert forklaringen på hva parfymen egentlig, det vil si sånn helt offisielt sett, lukter som, men sånn med tanke på at målgruppen sikkert vil koble ordet Invictus til en fotball-film med pussig mye utenomsnakk, det vil si ting som ikke har med fotball å gjøre, så vet jeg nok ikke om beskrivelsen "guaisk treverk med en marin tone" sier så fryktelig mye mer.

De kvinnelige sniffe-prøvene ledet ikke til noen innrapporterte klager, men ingen strålende suksess heller så da får man bare anta at denne som alt annet på markedet tross alt bare er en parfyme. Lukt er subjektivt, kombinasjonen relativt uforutsigbar så her er det vel personlig testing som må til for å finne ut om det passer for deg. Personlig liker jeg free stuff, men usikker på om jeg ville lagt en fem hundre-lapper på disken for denne.

Tre ting på en gang

Høst i Nordens Par[ad]is.

Alle gode ting var vel tre, litt som de gode gamle kindereggene man foste gjennom som barn - ikke det at alle av oss sluttet etterhvert som man ble voksen, men selve leketøyene mistet nok en del av sin øyeblikkelige sjarm.

Med mindre man da selvsagt var og er en hoarder av slike ting, men personlig er jeg heldigvis velsignet med en ekstrem sans for orden som på langt nær er kompatibel med å fylle kåken med små figurer som strengt talt har en tendens til å uansett dukke opp hvor enn man aldri kan huske å ha lagt dem - vanligvis fulgt av et "svarte faen!" før et lite hjul eller spyd må kirurgisk fjernes fra hælen.

Husker spesielt den tiden når de til forskjell fra å ha de små byggesettene startet med serier av figurer innenfor spesifikke temaer, dette var selvsagt før tidsalderen med pokemon, Disney og ekstrem kapitalisme så tror ikke italienske Ferrero, produsentene av dem - tro det eller ei, på det tidspunktet hadde råd til å betale for rettighetene til å koble alt opp mot hva som enn måtte være Hollywoods store barnefilm-produksjon på det gitte tidspunktet.

En av de seriene jeg husker mest var malte figurer av flodhester, fullt opptatt med et særdeles variert utvalg aktiviteter - så og si alle av dem sportslige, noe jeg aldri egentlig fikk til å passe overens med at det tross alt var snakk om, vel... flodhester!

Kan forhåpentligvis ikke beskrives som like naturlig rotund som de gode gamle flodhest-figurene, det strålende humøret kan man derimot skryte på seg på deilige dager som denne [lørdagen]. Innså derimot at jeg klarte å kvalifisere meg opp til alle gode ting er tre, triathlon.

Nå skal det derimot sies at rekkefølgen ble stokket om på for å beskytte den mannlige identiteten til alle involverte samt at jeg nok sikkert brukte en veeeeeeeeeldig løs tolkning av regler jeg aldri har lest, forskrifter jeg uansett hadde kommet til å ignorert samt at jeg aldri har eid funksjonaliteten for å koble ut hjernen på samme måten som sportsfolket ser ut til å kunne gjøre. Les; ingen sarkasme for denne gang, hadde jeg brukt en sarkastisk tone ville jeg samtidig nevnt noe om tilbøyeligheten for at enkelte aldri reaktiverer den.

Med vær som dette er det vanskelig å bli sittende inne, til tross for GTA V.

Dagens aktiviteter inkluderte 15 kilometer på ergometersykkel mens man spilte tv-spill, beste måten å kombinere helse og underholdning [så lenge man ikke faller av]. Stupte oppi vaskebøtta, for så å senere ta "the scenic route" nedover til butikken for å handle alle helgens nødvendigheter.

Kvalifiserer neppe, men fuck it!

Alt teller.

Min første idrettsskade

Vel, da kan jeg, stolt som jeg er, skryte på meg min første reelle idrettsskade... den første jeg kan huske her og nå i det minste - var sikkert en og annen vond tå underveis som jeg sikkert ikke husker på.

Selvsagt var det jo også den gangen man la på litt for mye i benkpress, løftet med alt man maktet for så å i mangelen av å finne en måte å få den opp igjen samtidig konstatere at man plutselig var den siste igjen i treningslokalet. Ble et interessant merke på brystkassen av den opplevelsen, men nå skal man selvsagt ikke snakke høyt om slike erfaringer så da hopper vi selvsagt over å nevne slikt.

Var vel også en hendelse der man bristet et av beina i foten etter å ha hoppet ned fra et tak og landet litt forkjært, men kan vel sikkert ikke regnes som et spektakulært høydehopp-uhell når man ikke hoppet opp dit i utgangspunktet. Å bare utsette seg selv for fritt fall er vel egentlig ikke en idrett på egen hånd - på den andre siden så var det jo vinter, og bob-slede er vel knapt noen få graders forskjell + en kjelke.

Over til skaden det gjaldt, og som bildet marginalt viser så var den langt fra stor - det mentale sjokket sikkert langt mer virkningsfullt enn et lettere rødt merke på halsen. Var i det minste en så mannlig skade som man bare kan klare å utsette seg for, det vil si kruttslam og oppvarmet kobber i en salig blanding... forøvrig også kjent som; gjett hvem som presterte å klare kunststykket med å få en pistolhylse til å sprette av sideveggen for så å ende opp på innsiden av jakkekragen?

.22LR pistolhylse, omtrent et halvt sekund etter skivebom

For å kunngjøre det hele på egen hånd; en skikkelig idrettsskadde for ekte Menn! Det å sprette til med en lyd som ikke tåler offentlig beskrivelse, fikle i full fart for å få hylsen fjernet og så blogge om hele den lille røde og totalt usignifikante røde flekken i etterkant betyr at jeg like gjerne bør gå tilbake til å bare beskrive meg som mann igjen!

The Lord giveth and the Lord taketh away