Ferie. Et vakkert ord, ikke sant? Gir automatisk assosiasjoner til alt fra baksetet på en grønn Volvo stasjonsvogn i altfor høy hastighet, i alle fall så vidt jeg husker kommentarsporet fra passasjersetet foran i bilen, gjennom Svenske skoger og til langstrakte private strender i tropiske strøk. Så nøyaktig hvor rangerer en kjapp tur til Spania i nevnte skala?
Ingen aning, hva er vel en ferie om ikke enn en samling unike inntrykk og opplevelser satt utenfor system og forbi hverdagens logikk. Så da får man bare liste dem opp kronologisk og hva man ender opp med.
Dag 1
Klokken er ikke slått åtte enda. Slår klokker fortsatt noe som helst nå som de analoge klokke knapt er et fordums minne for de fleste i min generasjon? Nok om det, flyet ruller ut fra gate på Gardermoen, jeg, meg selv og et lite bibliotek er underveis.
Vel, det vil si at den ene siden av flyet ser ut til å være med på planen om å komme seg avgårde og underveis til varmere strøk. Den andre siden har en motor som ikke føler for å starte, og vi må selvsagt vente. Kapteinen ikke spesielt imponert over beskjeden om å flikke på bryteren, så her må det sterkere lut til da gitt. Vi venter...
Og venter... Og så venter vi enda litt mer mens teknikeren bytter sikringsboksen for å se om det fikser problemet og et kvarter senere har vi, om ikke enn liftoff så i det minste har vi fått på plass et harmonisk to-stemt brøl. Det forventede antallet flydeler ser nå ut til å snurre som de skal. Ser ikke ut til at flykapteinen er blitt i noe spesielt bedre humør, en kjapp replikk om å finne seg en flyplass var ikke helt svaret han ville ha i forhold til hva han skulle gjøre dersom motoren stoppet igjen.
Liftoff!
Dette er besetningen og vi ønsker deg velkommen om bord til denne flyvningen til Alicante, Spania. Som vi er opplært til å gjøre vil vi nå be deg vurdere hvorvidt du ikke vil bruke tiden på å handle inn vårt ekstremt dyre utvalg last-minute gaveideer, og som vanlig er det ikke servering på våre flyvninger.
Altså, to skritt tilbake i allmennkommunikasjonen her! Ingen servering? Ingen brunt brennevin? Nope. Nå drikker jeg selvsagt ikke den slags, noe med det å ha smakt på det, men om det var noe passende tidspunkt å starte så var det i alle fall nå.
Spania. Shuttlebuss? Gikk for noen timer siden den. Skrankene for busselskapene? Tomme. Vel, får vel spasere nedover til holdeplassen og se hvorvidt en av de 30 bussene som står der skal til det samme generelle området jeg skal til. Hmm... Ser ikke ut til at noen av bussene er merket destinasjon, bare reiseselskapene jeg potensielt sett kunne benyttet meg av.
Får ta og snakke med en av sjåførene da, se om de skal til den samme byen eller i det minste noen kilometer i rett retning. En kort halvtime senere suser man i 120 km/t nedover motorveien i hva man kun kan håpe er korrekt retning, er liksom litt vanskelig å vite ettersom alle man hadde pratet med inntil da kun ser ut til svare med Si eller Yes uansett hva spørsmålet måtte være.
En time senere står man utrolig nok i rett by, vel å merke fremfor feil hotell, men så lenge det er ferie ignorerer man kjapt et par detaljer så lenge man er i rett bydel. Knapt forlatt resepsjonen før man blir overfalt av en gammel dame som absolutt må vite hvor jeg kom fra, hva har jeg rotet meg inn i?
Dag 2
Det er ferie, så da gjør man noe annet enn det man vanligvis gjør; komme seg opp tidlig om morgenen samt faktisk legge inn litt fysisk bevegelse. Setter avgårde med et kors som mål, den lille lyse flekken øverst i fjellsiden til høyre i bildet.
Underveis slår det meg at jeg fortsatt ikke har noen spesielt eksisterende retningssans, så etter hvert har man tatt feil vei og ender opp med å sirkle fjellsiden før man ender opp i en helt annen bydel.
Vet ikke om det kan regnes som trening når man legger inn pauser for både is samt lunsj og en halvliter underveis, men noe må jeg jo har gjort i og med at GPS-en viser at jeg har tilbakelagt omtrent 15 kilometer på turen.
Dag 3
Med gårsdagens geografiske forvirringer så har man definitivt muligheten til å gjøre nye, så da tar man den andre veien og ender opp på andre siden av fjellet, om man kan kalle det noe slikt. Ingenting som å snuble over historiske landemerker, sånn helt tilfeldigvis. Torre Vigilancia.
Snubler innom Calle Gerona på veien hjem, og det ser ut til at i en by der de fleste hovedsaklig forventer medlemmer av aldersgruppen 70+ så er det definitivt her nattelivet foregår.
Vel, sånn sett bort fra at de fleste allerede er døddrukken og kollapset på deres respektive hotellrom lenge før natten faktisk kommer. Strippeshow, mengderabatt på øl og mekanisk okse ser definitivt ut til å appellere til middelaldrende britiske husmødre med gudene vet hva annet de har dratt med seg hit.
Cheesy? Ja... Det uten å i det hele tatt ha nevnt busslasten med menn spraymalt snørrgrønn fra topp til tå, kun iført det nå så altfor klassiske Borat-kostymet. La oss bare ta et skritt tilbake så vi unngår prosjektiloppkast fra sidelinja her, er det ikke noe mellomting her?
Vel hjemme på hotellrommet mitt har jeg fryktelig vondt i føttene, sjekker GPS-en som viser en distanse på 18 kilometer siden jeg forlot om morgenen. Sverger for at dette må det bli slutt på, det blir Taxi på meg fremover.
Høres ut som det er en slåsskamp på verandaen bortenfor min, visstnok så var ikke alle festdeltakerne enig i at det å kaste deler møblementet utenfor rekkverket og ned på gata nedenfor var det kuleste man kunne finne på. Hører ikke nøyaktig hva som blir sagt eller hva slags språk det er snakk om, men la oss bare håpe at det ikke er Nordmenn.
Kveld. Bydelen der jeg bor ser ut til å ha stengt ned, en spasertur på to-tre kilometer kun med gresshoppe-orkester som eneste selskap er det som skal til før man begynner å se snurten av et aktivt uteliv. Ser ut til at Gerona er plassen der det skjer, men la oss unngå hovedgaten og ender opp på en kul Skotsk med godt utvalg i øl, live rock og noe mektig tvilsomt de visstnok kaller finger sandwiches. Dere må gjerne være så britisk som dere vil, men får ikke loffskiver med sardiner, kaviar og geitost til å harmonisere helt med min Coronita (visstnok Corona på Spansk).
Dag 4
Åååh, jeg er dårlig. Hvordan i svarte skjedde egentlig det? Har jo knapt brukt et par hundre spenn, men med gratisdrinker, øl for ingenting og snål fingermat så holder er tydeligvis det mer enn nok.
Vi prøver oss på noe enkelt, en titt på hva enn som foregår i gamlebyen. Burde sjekket kartet, for 4 kilometer etterpå snubler vi innom en Ristobar for å ta en pause. Betjeningen forstår ikke avanserte og høyst ukjente konsepter slik som Ice cream, ikke akkurat som om det ikke står skrevet sånn på menyene deres. Da får vi prøve oss på en spansk-glose isteden og etter litt åpenbar himling med øynene over uttalen min av ordet hellada så ender jeg opp med å servert det jeg var ute etter likevel.
Ved middagen treffer man på veranda-selskapet fra igår, og vet du hva? De var faenmeg norsk. Nå er jeg stolt. Skikkelig stolt skal jeg si. Ingenting som å få bekreftet sine mest negative fordommer om ens egne landsmenn. Tillat meg å late som om jeg er Engelsk.
