Melken er klumpete, du får et papirkutt sånn akkurat nøyaktig på den jævla såre plassen mellom fingrene mens du febrilsk prøver å lese avisen. Likevel så går du ut døra med fatt mot bare for å bli møtt av en artig ny blinkende lampe på dashbordet i bilen, check engine.
Vel, tror jeg nettopp har avsluttet et sånt år, den ene tingen etter den andre. Overdriver vel litt så la oss nå da vel si første halvdel av året da i det minste. OK, så var det nok nærmere det første kvartalet. Uansett altfor lang tid til at det å bare trekke dyna over hodet og utfordre fleksitid-saldoen funket som en strategi, så da fikk man gjøre en masse annet rart istedet.
Mye rart ble det når jeg tenker etter, utrolig hva man får tid og energi til når alt som skal overvinnes er ens egen latskap. Tatovering, kurs der jeg knapt plukket opp noe annet enn en aksept for at det er greit å være horribel i noe så lenge man har det gøy underveis samt til og med en og annen fest til langt utpå morgenkvisten.
Mye rart ble det når jeg tenker etter, utrolig hva man får tid og energi til når alt som skal overvinnes er ens egen latskap. Tatovering, kurs der jeg knapt plukket opp noe annet enn en aksept for at det er greit å være horribel i noe så lenge man har det gøy underveis samt til og med en og annen fest til langt utpå morgenkvisten.
Hmm... Prøver liksom å fokusere den følelsen av det kan være godt å være ferdig med året som gikk, men kan kanskje tenkes at jeg har blitt litt infisert av positivitet underveis her ja. Johnny Cash fikser nok den saken inntil videre, og så får vi heller dedikere det kommende året fullt ut på all ting godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar