fredag 16. august 2013

Vandrer med kyllinger

Vet ikke hvorvidt det faktisk har vært noen kyllinger i dalen oppmed fjellene bakom Ballstad skole, men jeg så ihvertfall ingen av dem til tross for at den tross alt er navngitt "Kyllingdalen". Tradisjon tro så er det vel en særnorsk ting at alle trimturer skal være oppover fjell og annet stein, humper samt eventuelle hauger, så da burde jeg kanskje heller bare beskrevet den som en fjelltopp med benevnelsen Kyllingdalen (5 m.o.h.). Close enough? All trim teller, til og med på en torsdag.

Vet ikke helt hvordan man skal beskrive turen utover at det strengt tatt hviler noe svensk over den, det vil si skyggelagte stier under granskogen og mye surrende insekter sånn rundt om kring. Nå er heldigvis ikke Lofoten i nærheten av noen norske storbyer, så eventuelle påfølgende besøk på kafe eller restaurant ville nok ikke blitt ekspedert av en svenske, men det er vel bare å vente en stund før de også her står klar for å overta tips-skålen.

Ruten tyder på at den lokale gårdsdriften mest trolig har blitt noe sentralisert de siste årene, den lokale fjøsen bærer nok en del preg av manglende vedlikehold. Enkelte deler ser ut til å mangle, så uten nærmere undersøkelser kan man nesten undres hvorvidt denne delen av bygget hørte sammen med grunnmuren 50 meter tidligere i løypen... Slikt som skjer tilnærmet årlig i Lofoten det.


Et tegn til at man kanskje burde ha kommet seg ut av huset litt fortere enn man gjorde er utvilsomt detaljer slik som at knapt øverste delen av fjellet fortsatt er i direkte sollys, men er det arbeid som må gjøres på hjemgården så blir målet plutselig å unngå midnatts-tur (de er ikke fullt så pene på skyggesiden av fjellkjeden).

Kan derimot konstatere med at endene her i Lofoten, eller i det minste de på Ballstad, ser ut til å være noe mindre vant til mennesker enn de vi har i Tromsø. Her setter de kursen vekk fra folk, mens hjemme har de mer en tendens til å fotfølge deg i håp om at man har edlere bakevarer i sekken.


Noen generelle landskapsbilder ble det vel uansett, så da er det vel bare å sette dem inn. Båndbredde er vel tilnærmet gratis når det kommer til spredning av naturfoto, selv om tålmodigheten har rast tilsvarende i landsdelen i takt med oppgraderingen til Fiber og "ekte" bredbånd. Litt offtopic så er utsiktene langs fibertråden urettferdig gode sammenlignet med de mer markspiste linjene jeg selv har innlagt.
Uansett så er turen innover mot Kyllingdalen ganske fin til tross for det kjølige været, men med tanke på det strålende arbeidet utført av den lokale vedlikeholdgruppen for området så skulle det ikke forundret meg dersom det plutselig sto oppført varmelamper langs stien innen noen få år. Pent er det nesten uansett vær samt at til og med Tyttebær har begynt å dukke opp bakom diverse lyng og krøkebær, skulle kanskje sagt noe om at bæra "dessverre" kun var moden på den ene siden, men setter ikke pris på smaken uansett.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar