søndag 10. februar 2013

Du lyver!

Kanskje har du endret livsstilen din den siste tiden eller på andre måter har endt opp med det som kan oppfattes som en forbedring, og så vært heldig nok til å ha fått ett kompliment fra noen angående dette - hvordan håndterte du det?

Er du i likhet med meg, en mann med maksimalt ett til to hår-produkter tilgjengelig på badet der det ene er en sjampo, så avfeide du sikkert hele påstanden som tøv eller direkte ukorrekt da vi for det første verken ser på oss selv på den måten og hadde vi først tatt oss tiden til å granske oss selv litt nærmere i speilet hadde vi nok sett etter andre kvaliteter enn de rent estetiske - vi ser etter tegn til svakhet, og selv om det vi ser er milevis fra sannheten så kan dette sikkert slå ut både negativ og positiv retning. Jeg skal ikke si så veldig mye om hva som ville vært best dersom man sett fra ett objektivt standpunkt kunne fått lov til å velge, men kan si mye som at det ene synet gjerne tilhører er en snill og omtenksom mann mens det andre tilhører han som drar alle damene.

I det jeg skriver dette så har jeg nesten mistet 30 kilo med vekt som jeg ikke lenger å drasse med meg på ferden mellom sofaen og sengen så er fortsatt ikke selvbildet oppdatert i henhold til det som vises i speilet om morgenen, så på den fronten har ting fortsatt ikke endret seg spesielt mye siden jeg skrev om temaet i begynnelsen av desember, Speil på veggen der .... Kanskje man skulle tatt seg tid til å granske seg selv i speilet inntil man fikk tilbake noe av den familiariteten man hadde med med det ansiktet som tidligere ville tittet tilbake, men skikkelige menn benytter ikke så mye tid foran speilet med mindre man har fått en flis i nesen eller lignende på grunn av ett spektakulært uhell under kutting av ved så da må det komme på en annen måte. Kvinner der ute som måtte bry seg om de som er glad i dem på daglig basis, gjenta komplimentene for de gode endringene oss inntil vi blir klare til å tro på både deg, og speilet for den saks skyld, når du sier at vi ser bedre ut idag sammenlignet med det som for oss virket som igår.

I mitt liv er dessverre stillingen som kvalitetskontrollør med ansvar for selvbildejustering for øyeblikket ubesatt, og etter å ha forespurt meg om potensialet for å fylle tomrommet med en midlertidig vikar ble jeg følgelig bedt om å ikke ringe opp Tromsø Vikarbyrå igjen uten å ha ett behov som faller inn under deres kategorisering som et gyldige behov. Dersom noen likevel skulle føle et behov for å prøve seg i stillingen kan jeg love mye overtid og hardt arbeid uten ett eneste rødt øre å vise for det, men lover samtidig likevel å kontant avvise alle forsøk på lønnsforhandlinger.

lørdag 9. februar 2013

Vipassanā

Vipassanā, ett ord vanligvis benyttet som synonym på teknikken for meditasjon assosiert med vipassanā, en buddhistisk bevegelse. Jeg er ikke buddhist, men som en rund person selv så synes jeg det virker forfriskende at de har ett forbilde med rund mage og et stort smil. 

Selve meditasjonen fokuserer hovedsaklig på på pusten og gjennom den indre roen dette gir samtidig oppnå innsikten til å observere verden, og dermed deg også, slik den virkelig er uten at den "fargelegges" av dine egne følelser.

Måten dette vanligvis oppnås på er guidet meditasjon 12 timer om dagen over en lengre periode, men med mindre dette var livsstilsendringen du faktisk var ute etter så er ikke dette noe for oss som faktisk må forholde oss til det moderne samfunnet på en jevnlig basis. Heldigvis for oss så er det ikke alltid nødvendig å mestre teknikkene for å få utbytte av lærdommen en kan ta fra dette uten å investere nevneverdig mye tid på det, alt som skal til er at man finner fem minutter i løpet av dagen.

Første steg er å finne ett ryddig område av huset der du kan sitte helt avslappet, eller ligge dersom du ønsker det - tradisjonelt sett sitter man i Lotus-posisjonen, slik som vist i illustrasjonen til venstre, men det er strengt tatt ikke nødvendig så lenge som du kan senke skuldrene og sitte uten ubehag. Slips og grønn lue er opp til deg selv da det selvsagt ikke har noe som helst med teknikken å gjøre, men vil anbefale å ta på deg en ekstra jakke da meditasjon senker kroppstemperaturen samt at du legger et pledd på gulvet for ikke at det skal bli for hardt for deg. Ett tips er gjerne å sitte slik at du ikke ser undersiden av kjøkkenbenken eller sofaen da du sikkert har nok å tenke på for tiden.

Finn den posisjonen du er mest komfortabel med og sjekk at den er behagelig for deg. Lukk øynene og slapp av. Start øverst i kroppen og konsentrer deg om å slappe av i nakkemuskulaturen, senk skuldrene, slapp av i ryggen og så videre nedover inntil du kjenner at kroppen hele kroppen slapper av og etter hvert vil du føle at du nærmer deg en indre ro. Konsentrer deg om pusten din, pust dypt langt nede i magen. 

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Dersom en tanke kommer inn i hodet ditt, la den smelte vekk mens du konsentrerer deg om pusten. Kjenn at alle bekymringer og indre uro du har båret med deg i løpet av dagen smelter vekk som nysnøen i juni, vel for alle oss nordlendinger i alle fall - dere sørfra må klare dere uten dette, så om nødvendig tenk på følelsen av å sitte ned ved hyttekaia og lytt til sjøen klukke stille mens det klirrer i ølboksene slengt ut av de bortskjemte drittungene lenger opp i skjærgården. Erm... nok om det... la tankene smelte vekk og tenk på lange dype puste-drag.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Pust inn. 
Pust ut.

Finner du ut at du fortsatt ikke klarer å enten gi slipp på tanker som siger inn i hodet når du lukker øynene og konsentrerer deg om pustingen, og visualiseringen av en rolig avslappende idyll ikke fungerer så kan det hende at det må sterkere lut til. Personlig kommer alt av frykt, uro og bekymringer rasende mot meg i det sekundet jeg lukker øynene og forsøker på å slappe av, og da fungerer det nok sikkert bedre med den mest tradisjonelt brukte teknikken, noe som vil si å plassere et tent te-lys i hodehøyde og så bare observere flammen (kjøp skikkelige lys da 50 stykk pakken fra Europris flakker for mye til å regnes som tilstrekkelig avslappende). Har du nettopp blitt forlatt av den du elsker så ikke la bildet av personen stå innenfor synsvidden din samtidig som lyset da du før eller siden vil finne på å kombinere de to, bildet og flammen altså, og det er en tanke som kan være vanskeligere å legge fra seg samt potensielt sett føre til sotede flater innendørs.

Gjøres en gang om dagen, og forhåpentligvis vil ikke dette jorde deg bedre fast i det som skjer nå kontra til å stå fast i gammel historikk du ikke kan endre eller fremtidige oppgaver som fortsatt er for udefinert til at det har noen hensikt å forbruke energi for å bekymre seg over dem. Dette frigir energi og kan gi deg den høyere graden av fokus som kreves for å lykkes med det du holder på med, enten det er slanking, trening eller noe helt annet som du ønsker eller har behov for å bruke tid på.

fredag 8. februar 2013

Test av "AKCD Easy Diet Tomato Soup"


For de av dere som har fulgt med i timen så husker dere sikkert (red: mest trolig ikke) at jeg for en god stund tilbake plukket opp en håndfull suppeposer merket AKCD Easy Diet, og da mer enn noe annet for det formålet å ha noen enkle tilgjengelige middagsalternativer som kunne inntas på dager der middagen må nytes alene uten at dette nødvendigvis måtte være Stabburets Grandiosa eller gud forby, takeout fra Dolly Dimples eller lignende overvekts-aksellerasjonsprodukter. Dette resulterte i en test av suppeposen merket AKCD Easy Diet TexMex der høydepunktene inkluderte fysisk og psykisk ubehag som følge av å tvinge suppen ned samt det påfølgende strevet med å holde den nede, men dette kan dere sikkert lese mer om i den originale bloggposten navngitt Test av "AKCD Easy Diet TexMex" da fokusen denne gangen er å se hvorvidt den samme produsentens tomatsuppe muligens kan overgå de allerede etablerte forventningene jeg har den.


Suppens tilberedning foregår på samme måte som den tidligere testede suppen så det hopper jeg glatt over, og velger heller på å fokusere på det som skiller mellom disse - nemlig smakstilsetningene. Innholdsfortegnelsen er ikke så veldig forskjellig fra den gjengitt på TexMex-suppen selv om det er noen forskjeller, men må si at jeg vet ikke hvorvidt det er kromkloriden (tilfeldig ingrediens fra innholdsfortegnelsen) som er den mest definerende for smaken, men det smaker iallefall ikke noe jeg ville sammenlignet med tomatsuppe. Lukten og fargen hinter litt om tomat, men også denne gangen minte smaken om en kombinasjon mellom proteinpulver og ettersmaken fra en natt med overdrevent missbruk av alkohol.

Kanskje ikke en helt vitenskapelig test av produktet, men bildet viser faktisk suppetallerkenen etter at jeg har inntatt så mye som jeg var i stand til så kan ikke si annet enn at jeg var glad jeg hadde unnet meg en god mengde godt brød slik at det i det minste ble inntatt noe som kunne gi kroppen næring inntil jeg får samlet nok energi til å lage en ny middag. Karaktervurderingen er relativt grei å sette da TexMex-grytens vurdering til karakteren 2 av 10 gir rom for at denne faktisk kan plasseres på hakket nedenfor - hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg vært tvunget til å sette TexMex-gryta opp en karakter, og det ville vært fullstendig ufortjent. Anbefaler at alle holder seg langt unna dette produktet og eventuelle personer som måtte påstå noe annet da det utvilsomt må være snakk om folk med nedsatt vurderingsevne og/eller smaksregister.

Vurdering:
1/10

torsdag 7. februar 2013

100 innlegg!

Med dette innlegget så har jeg publisert mitt hundrede innlegg på denne bloggen, og kan bare håpe at det i det minste er kommet noe som helst fornuftig ut av det hele. Per dags dato har jeg egentlig ikke passert ett høyere antall besøkende enn antall innlegg publisert så det er nok relativt klart for meg at dette er noe jeg for det meste gjør for meg selv, og det er sikkert greit så lenge som man ikke tenker for hardt over at dette sikkert kan regnes som en modernisert utgave av det å sitte hjemme alene og prate med seg selv.


På den andre siden må man jo forsøke å ha ett positivt sinn til verden, og i det minste med ett fravær av lesere så er sjansen for at noen avdekker den uhorvelige mengden illustrasjoner jeg skamløst har stjålet og republisert uten eksplisitt tillatelse. Forhåpentlig tolkes det som en hyllest til illustratøren når jeg låner ting til min hemmelige offentlige dagbok.

onsdag 6. februar 2013

Det lever!

Det er levende! Det lever! Hehehe... kankje langt fra like fengende på norsk når mesteparten av poenget ligger i uttalen og stemningen bakom, men se gjerne følgende videosnutt fra den opprinnelige Frankenstein-filmen fra 1931 for inspirasjon og videre stemning for artikkelen (til tross for alderen er det faktisk en fryktelig bra film, og i den tiden visste dem å kutte når de hadde fortalt historien).


Poenget er uansett at Bonsai-treet mitt ser faktisk ut til å ha overlevd de første fjorten dager underlagt mitt beste forsøk på grønne fingre samt en smule tendens til overvanning så det hele kan ikke omtales som noe annet enn livets vidunder i en liten potte. Slipper i det minste å tenke at jeg hadde drept planten mens den enda var ett lite frø, og for å holde på den positive tanken glatter vi fint over at det var to frø til oppi der som mest trolig har vandret heden. Uansett, som det ikke rent så lite overeksponerte bildet under viser så vokser treet på kjøkkenbordet og kanskje om noen år kan man trå i gang med kutting og trimming for å finne treets indre personlighet, eller hva nå enn brosjyren kalte dyret.


For de av dere som ikke allerede har fått med deg de forgående bloggpostene på dette temaet vil dere finne disse enten ved å slå opp på etiketten Bonsai i menyen til høyre eller ved å klikke her. Hold deg uansett fast for her går det fort og selv om det er mer sannsynlig at det kommer til å forgå før det i det hele tatt får sjansen til å få ett eneste blad, og kom på besøk jevnlig for å følge med å på om det kommer en oppdatering i løpet av det nærmeste året eller noe slikt - med mindre samboeren da selvsagt ender opp med omsorgsretten i separasjonen, noe som da sikkert ville økt treets overlevelsessjanser betraktelig.

tirsdag 5. februar 2013

Test av "Allévo Blueberry, Raspberry & Almond bar"

Dette er nok et produkt fra Allévo som jeg faktisk har sett frem til å innta etter å hatt den liggende en god stund i kjøleskapet, men med mine matvaner så har jeg problemer nok med å forholde meg til de tradisjonelle måltidene i løpet av dagen enn at jeg skal ha tid til å spise noe mellom disse i tillegg. Tiden mellom måltidene er tross alt da jeg spiser alt det usunne som jeg til nå burde ha stoppe med fullstendig, men her er det tross alt produktene innenfor kategorien mellommåltider kommer inn og skal da være en sunnere erstatning for tradisjonell godteri når man trenger noe å tygge på eller er litt småsulten. Innholdet i form av energi er utregnet til å være 160 kcal, eller det vil si omtrent det samme som en av de små sjokoladene fra Nidar eller Freia så her er konkurransen hard.

Pakningen lover en herlig miks av frukt, bær og sprø mandler og skal dermed være ett nyttig og godt mellommåltid. Vi åpner pakningen og blir møtt av en lett fruktig odør som minner mest om svisker enn noe annet, men vi tar en titt på produktet for å vurdere hvorvidt dette faktisk er spiselig.


Den dårlige nyheten i forhold til mine initielle vurderinger er at hadde jeg ikke lagt merke til den distinkt rektangulære formen så hadde jeg sverget på at dette var noe som kom ut av en hund med blødende magesår. Den gode nyheten er at det virker som om at hunden spiser veldig mye bær, men selv om jeg er usikker hvorvidt hunder egentlig har noe godt av å spise frukt og bær i utgangspunktet så konstaterer jeg kjapt om at dette ikke er noe for meg - det hele smaker av overmodne bær og frukter, og ikke på en god måte slik som rosiner så den andre halvparten av denne går rett i søpla.

Hvis jeg skulle konkludere med noe fra mitt ikke rent så lite subjektive standpunkt så måtte det være å hoppe over kjøpet av denne og heller gå for noe som både smaker bedre og ikke har et fullt så skremmende førsteinntrykk. Kan ikke tenke meg noe annet enn at Allévo generelt sett burde kuttet ned på ett eller annet i ingredienslisten og heller dekket den med sjokolade, og så på den måten fått dette til å virke mer appetittlig, men de har laget en del andre produkter som smaker godt så inntil videre regner jeg denne som noe som ble godkjent mens avdelingen for kvalitetssikring var på ferie.

Vurdering:
1/10

mandag 4. februar 2013

Test av "Allévo Red Berries"

En litt annerledes måltiderstatning fra Allévo ved at denne til forskjell fra de andre ikke er overtrukket i enten sjokolade eller lignende smakstilsetninger, og har en presentasjon nærmere en bar enn de andre. 210 kcal, og er dermed gjennomsnittlig innenfor produktkategorien.

Som nevnt tidligere så har denne en konsistens som minner mest om en bar kontra en sjokolade med smak så denne kan nok være litt vanskeligere å venne seg til dersom du er avhengig av selvbedrag angående hva du putter i munnen. Den lukter friskt og fruktig slik som eksempelvis den tidligere testede Allévo Blueberry, men noe av dette kan ha med at den er halvveis dekket av den samme hvite yoghurt-blandingen.


Konsistensen av den soya-crispen de benytter istedenfor de nøttene og puffede risen du sikkert ville blitt møtt med i ett lignende produkt utenfor slanke-kategorien er forsåvidt overkommelig selv om den er mer knasende seig enn forventet. Smaken av bær er sterkere enn forventet da det viser seg at de røde bærene ikke er bringebær eller jordbær slik vi vanligvis ville forventet her i Norge, men heller tranebær så smaken kan sikkert være uvanlig for mange norske kjøpere. En kraftig ettersmak av havre gjør at selv om denne gikk lett ned så ville jeg foretrukket den med blåbær.

Vurdering:
8/10