Du lyver!

Kanskje har du endret livsstilen din den siste tiden eller på andre måter har endt opp med det som kan oppfattes som en forbedring, og så vært heldig nok til å ha fått ett kompliment fra noen angående dette - hvordan håndterte du det?

Er du i likhet med meg, en mann med maksimalt ett til to hår-produkter tilgjengelig på badet der det ene er en sjampo, så avfeide du sikkert hele påstanden som tøv eller direkte ukorrekt da vi for det første verken ser på oss selv på den måten og hadde vi først tatt oss tiden til å granske oss selv litt nærmere i speilet hadde vi nok sett etter andre kvaliteter enn de rent estetiske - vi ser etter tegn til svakhet, og selv om det vi ser er milevis fra sannheten så kan dette sikkert slå ut både negativ og positiv retning. Jeg skal ikke si så veldig mye om hva som ville vært best dersom man sett fra ett objektivt standpunkt kunne fått lov til å velge, men kan si mye som at det ene synet gjerne tilhører er en snill og omtenksom mann mens det andre tilhører han som drar alle damene.

I det jeg skriver dette så har jeg nesten mistet 30 kilo med vekt som jeg ikke lenger å drasse med meg på ferden mellom sofaen og sengen så er fortsatt ikke selvbildet oppdatert i henhold til det som vises i speilet om morgenen, så på den fronten har ting fortsatt ikke endret seg spesielt mye siden jeg skrev om temaet i begynnelsen av desember, Speil på veggen der .... Kanskje man skulle tatt seg tid til å granske seg selv i speilet inntil man fikk tilbake noe av den familiariteten man hadde med med det ansiktet som tidligere ville tittet tilbake, men skikkelige menn benytter ikke så mye tid foran speilet med mindre man har fått en flis i nesen eller lignende på grunn av ett spektakulært uhell under kutting av ved så da må det komme på en annen måte. Kvinner der ute som måtte bry seg om de som er glad i dem på daglig basis, gjenta komplimentene for de gode endringene oss inntil vi blir klare til å tro på både deg, og speilet for den saks skyld, når du sier at vi ser bedre ut idag sammenlignet med det som for oss virket som igår.

I mitt liv er dessverre stillingen som kvalitetskontrollør med ansvar for selvbildejustering for øyeblikket ubesatt, og etter å ha forespurt meg om potensialet for å fylle tomrommet med en midlertidig vikar ble jeg følgelig bedt om å ikke ringe opp Tromsø Vikarbyrå igjen uten å ha ett behov som faller inn under deres kategorisering som et gyldige behov. Dersom noen likevel skulle føle et behov for å prøve seg i stillingen kan jeg love mye overtid og hardt arbeid uten ett eneste rødt øre å vise for det, men lover samtidig likevel å kontant avvise alle forsøk på lønnsforhandlinger.