Alle hjerters dag

I dag er det alle hjerters dag med alt som det enn måtte innebære over hele det langstrakte land, men sikkert enda mer for de som faktisk vet hva det er jeg i det hele tatt prater om. Det egentlige navnet er valentinsdagen, men høres litt for dystert ut når man vet at St. Valentin var en som ble steinet til døde for å i sin tid nekte å konvertere til Kristendommen - tradisjonen med å sende brev eller kort kommer av at han sendte et brev til kona der han uttrykte sin kjærlighet for henne samt ba henne om å ikke gjøre det han hadde gjort, det vil si å forsøke seg på å ignorere aktivt kristne med tilgang på stein.

Statistisk sett så er dette dagen 30% av menn vet om, og når denne dagen er mens 70% av alle kvinner sikkert enten har ett aktivt eller undertrykt ønske om en gave eller påskjønnelse, så det vil med andre ord si dagen der muligens noe slikt som 40% av menn ender opp med skuffede, gretne eller rett og slett sinte kvinner som så sender enkelte av tidligere nevnte menn for å sove på sofaen. Litt usikker på om matematikken min holder her, men jeg er nok fornøyd med meg selv til å ignorere en eventuell regnefeil når alternativet er å grave fram en gammel matte-bok for formålet - der går altså grensen for hva jeg er villig til å gjøre for bloggingen min.

I år hadde jeg faktisk en plan som innebar røde roser og besøk på restaurant, men i og med at man ikke alltid får det man ønsker så får man i det minste håpe på at man på sikt vil være i stand til å ta imot det man trenger. Kanskje til neste gang kan jeg vurdere å blåse litt støv av planen, men bør kanskje vurdere en stillingsannonse i avisen om noen måneder for å se hvorvidt dette ender opp med å være gjennomførbart i praksis. Hmm... ensom ung mann søker kvinnemenneske i uansett utforming og farge som inspirasjon til eventuelle videre innlegg angående livet med en representant fra det mykere kjønn ved sin side, og hvor enn ellers hun måtte føle for å være. La oss plukke opp den tråden om noen måneder, forhåpentligvis med litt større grad av emosjonell balanse og en mer kritisk tilnærming til det hele.

For det å spise sunnere ute på restaurant, se det tidligere innlegget mitt Byturer og det å spise sunt for tips om hvordan man kan smartere håndtere bestillings-prosessen. Annet enn det så er røde roser helt kalorifrie og kan potensielt lede til energiforbrennende aktiviteter, men pass på at slikt er alltid en bonus - det å forvente noe slikt kommer til å lede til en smekk over ansiktet fra de fleste med en eller flere røde sokker langt baki skapet. Konfektesken kan du eventuelt smake på, men husk på at den var til henne og alt av sjokolade som du håndforer henne vil virke romantisk uten at du legger på deg ett eneste gram.

Det ble en tvilling!

Det ser ut til at mine antakelser om at jeg ved å klare å kultivere det ene av mine tre frø så hadde to av dem allerede avgått med døden, men det ser ut til at det jeg trodde var noe rusk i midten av potten også er starten på et Bonsai-tre så da hadde jeg så langt kun ett eneste frø på samvittigheten. I og med at jeg innledet forrige innlegg med et utsnitt fra Frankenstein (1931) så er det naturlig å følge opp med å inkludere ett lite klipp fra den kritikerroste oppfølgeren, Bride of Frankenstein (1935).

Dessverre så brukte jeg intensjonelt frasen om at jeg dermed så langt kun hadde ett frø på samvittigheten. Her skulle man kanskje gått så langt som å si at jeg er for snill til å ta livet av stakkarslig tre i starten av sitt liv, men jeg skylder på min tidligere samboer. Høres kanskje litt bittert å skylde på henne for at jeg kommer til å ta livet av det stakkars forsvarsløse treet, men jeg ser ikke ut som en person med en oppriktig interesse for hager, noe jeg faktisk ikke har. Noe nærmere sannheten er nok det at jeg langt i fra føler meg komfortabel nok med ideen om å besøke plantasjen uten ett gyldig mannlig alibi for hva jeg i så fall skulle gjøre der. Ok da, maskråke - jeg tilstår. Jeg er for lat til å sette meg i bilen, kjøre dit og så spørre om å få kjøpe den minste krukken de har samt muligens spørre om å få låne en kopp jord.

Over til dagens spørsmål, og det som vi alle venter på å få uttrykt våre ytringer angående - hvilket av disse spirene er det som må dø? Svar legges inn som kommentar, men pass på å svare fort ettersom Google har begrenset lagringsplass for kommentarer og hastighet er da din eneste garanti for at også din mening skal bli hørt i dette viktigste av spørsmål, det står tross alt om liv her.

Har ikke blitt nok kjent med hver av tvillingene til å helt gjøre meg opp en konsistent mening om saken, med da det er snakk om to-frøede tvillinger så det er nok miljøet som kommer til å spille den største rollen her på sikt. På den ene siden liker jeg det lille stusselige som såvidt titter opp fra hullet i midten av jordhaugen da jeg av natur har en tendens til å holde med den svakeste parten, men jeg vet av erfaring at vokser man opp i skyggen av suksess gror man opp opp med mye negative tanker som deretter kan lede til det som så fint på lekmanns terminologi kan kalles ond tvilling-syndrom. Denne vil så sørge for forsøk på å stjele rampelyset, vannet og næringen slik at på kort sikt vil ikke noen av disse to komme til å overleve sammen. Det andre treet derimot har så langt vokst seg fint og kraftig med en fortsatt altfor myk stamme, men jeg er rund og vil ikke holde ett mykt indre mot det inntil videre - personlig så vil jeg regne det som en fordel da vi begge kan arbeide sammen for sjansen til å oppnå en mer solid midje over tid. Skal den svake dø for den sterkeste, eller må den sterkeste bruke sine krefter på å overleve i mat-avfallsdunken?

Må tenke noe over dette før jeg bestemmer meg for å ta livet av noe som helst annet enn kanskje husfluer og edderkopper, men det burde de ha skjønt og i alle fall tenkt nøye over før de i det hele tatt snuste på bygningen - den døde fluen i vinduskarmen er ikke ett tegn på dårlig renhold, det er en beskjed til resten av dem om skjebnen som de kan forvente her i huset.

Test av "Atkins Advantage Chocolate Caramel Crunch"

Advantage-serien av produkter fra Atkins er ment som en måltidserstatning til forskjell fra det tidligere testede mellommåltidet Atkins Endulge Crispy Milk Chocolate. Med ett innhold på kun 215 kcal har den samme mengden kalorier som det meste annet jeg har testet, men det er likevel smaken som teller mest i forhold til hva man ender opp med å velge i lengden - noe slikt som i at har man hadde ett eneste uhell med peppermynte-schnapps en gang så er det mulig du blir dårlig bare ved tanken, og når det kommer til måltiderstatninger ser det ut til at man er lite tjent med å kjøpe mer enn en av gangen inntil du faktisk har fått smakt på den. Med andre ord så smaker jeg på djevelskapen slik at du slipper.

Atkins Advantage Chocolate Caramel Crunch er definitivt ett produktnavn det både tar mye tid å uttale samt å skrive inn i bloggen da produsenten tydeligvis liker my detaljer i navnet, men heldigvis tok det kortere tid å gjøre seg opp en mening rundt det. Ser ut som en solid bar med små puffede riskorn inni samt et mørkere lag sjokolade på utsiden, men jeg har mine anelser da sjokoladen ikke lukter helt rett.

Smaken avslører det hele som en eller annen mandel-smakssatt protein-blanding (antar det er det varedeklarasjonen omtaler som soya-crisp). Fryktelig kvalmende med en smak av dårlig sjokolade, omtrent som en 10-kroners adventskalender en gang uti april. Bruken av kunstige søtningsstoffer trekker også ned da det må være grenser for hvor mye uhumskheter man skal få i seg på et måltid, og skal det være e-stoffer involvert så synes jeg det i det minste det burde smake skikkelig - uansett så er bruken rart da de fleste andre alternativer smaker langt bedre og klarer seg uten slike tilsetninger. Ettersmaken kan definitivt beskrives som noe uggen og det føles som om man har ett fettbelegg i munnen, og det virket ikke til å gå helt bort  selv ved å skylle ned med vann.

Denne er spiselig, men ville neppe vurdert å kjøpe en til da det er mye på markedet å velge mellom og dette er en av de verre jeg har smakt.

Vurdering:
3/10

Halvveis ut i siste halvdel!

Med den siste tidens hendelser har det vært vanskelig å holde motivasjonen oppe, og om det var noe tidspunkt for å markere de positive milepælene man måtte klare å skrape ut av situasjonen så måtte det være nå. Passerte milepælen for å ha kommet halvveis, se tidligere innlegg, 27. november 2012, en nedgang på 20 kilo siden 23. august 2012, og definerte den siste halvdelen av prosjektet som de resterende 20 kilo som man måtte kvitte seg med, men om enn man bare griper etter halmstrå så markerer jeg herved en nedgang på 30 kilo efv (etter første veiing, 23. august 2012).

Du lurer kanskje på hva bildet oppe i hjørnet har med alt dette å gjøre, og sannheten er at det har absolutt ingenting med saken å gjøre utover at tastaturet på den bærbare maskinen jeg har er begynt å irritere meg og det så ut til å være en grei maskin. Dersom man skulle snike inn en eller annen relevans så vil det kanskje være at vekttapet siden første veiing tilsvarer 12 slike maskiner av typen HP Pavillion G6.

Etter den siste tidens erfaring og hvor mye lenger tid det tok å miste de siste 10 kiloene sammenlignet med de første 20 så er det godt mulig at neste markering da bli ved dokumentert nedgang på 5 kilo til, men med tanke på splitting av midler og nesten en tredobling av faste utgifter i hjemmet så er prisen på sukker for høy til at godterier i det hele tatt kan prioriteres så det er lov å håpe at det trekker i en positiv retning.

Uke 7

Uken gikk forholdsvist normalt med tradisjonelle gjøremål, men har ikke ennå oppnådd noen form for fokus i forhold til treningen ettersom at separasjonen fortsatt stjeler det meste av energi jeg enn på et eller annet tidspunkt måtte ha hatt tilgjengelig - den største forskjellen er at det nå kanskje er mer snakk om de mer praktiske detaljene ved formulering av kontrakter, budsjetter og forhandling med banker angående potensialet for å beholde en liten flik av det livet jeg en gang hadde.

Ble likevel en mørketidstur sammen med den lokale velforeningen og selv om disse damene nå hadde en litt mer moderat hastighet så var det denne gangen i oppoverbakke, så for alle som tror at birken eller ett maraton er en utfordring å holde følge med så har du ikke erfart det å prøve seg opp mot noen som trimmer som sin primære fritidsaktivitet uten en dags-jobb til å distrahere dem. Mamma er på besøk denne uken og vi fikk prøvd uten noen Tai Chi-øvelser i lag og dette trekker nok i riktig retning, men er fullt mulig at daglig tilgang til mammas hjemmelagde middager raskt kan vise seg å true det jeg måtte ha av positiv vektutvikling.

En ny morgen med alle dens muligheter

Med nye dager kommer muligheten for å ta seg selv i nakken og forsøke på å forandre verden og sin egen opplevelse av den til det bedre, ikke alltid mulig selv om det skal sies at man gjerne har mye familiaritet og tilknytning til selv de dårligste av vanene våre. Vi sitter fast i vår egen deprimerte hverdag, men vi er ikke nødt til det - det er nettopp denne muligheten for endring som diktet New Every Morning, skrevet av Susan Coolidge, handler om.

Every day is a fresh beginning

Listen my soul to the glad refrain

And, spite of old sorrows

And older sinning,

Troubles foreasted

And possible pain,

Take heart with the day and begin again.

Du lyver!

Kanskje har du endret livsstilen din den siste tiden eller på andre måter har endt opp med det som kan oppfattes som en forbedring, og så vært heldig nok til å ha fått ett kompliment fra noen angående dette - hvordan håndterte du det?

Er du i likhet med meg, en mann med maksimalt ett til to hår-produkter tilgjengelig på badet der det ene er en sjampo, så avfeide du sikkert hele påstanden som tøv eller direkte ukorrekt da vi for det første verken ser på oss selv på den måten og hadde vi først tatt oss tiden til å granske oss selv litt nærmere i speilet hadde vi nok sett etter andre kvaliteter enn de rent estetiske - vi ser etter tegn til svakhet, og selv om det vi ser er milevis fra sannheten så kan dette sikkert slå ut både negativ og positiv retning. Jeg skal ikke si så veldig mye om hva som ville vært best dersom man sett fra ett objektivt standpunkt kunne fått lov til å velge, men kan si mye som at det ene synet gjerne tilhører er en snill og omtenksom mann mens det andre tilhører han som drar alle damene.

I det jeg skriver dette så har jeg nesten mistet 30 kilo med vekt som jeg ikke lenger å drasse med meg på ferden mellom sofaen og sengen så er fortsatt ikke selvbildet oppdatert i henhold til det som vises i speilet om morgenen, så på den fronten har ting fortsatt ikke endret seg spesielt mye siden jeg skrev om temaet i begynnelsen av desember, Speil på veggen der .... Kanskje man skulle tatt seg tid til å granske seg selv i speilet inntil man fikk tilbake noe av den familiariteten man hadde med med det ansiktet som tidligere ville tittet tilbake, men skikkelige menn benytter ikke så mye tid foran speilet med mindre man har fått en flis i nesen eller lignende på grunn av ett spektakulært uhell under kutting av ved så da må det komme på en annen måte. Kvinner der ute som måtte bry seg om de som er glad i dem på daglig basis, gjenta komplimentene for de gode endringene oss inntil vi blir klare til å tro på både deg, og speilet for den saks skyld, når du sier at vi ser bedre ut idag sammenlignet med det som for oss virket som igår.

I mitt liv er dessverre stillingen som kvalitetskontrollør med ansvar for selvbildejustering for øyeblikket ubesatt, og etter å ha forespurt meg om potensialet for å fylle tomrommet med en midlertidig vikar ble jeg følgelig bedt om å ikke ringe opp Tromsø Vikarbyrå igjen uten å ha ett behov som faller inn under deres kategorisering som et gyldige behov. Dersom noen likevel skulle føle et behov for å prøve seg i stillingen kan jeg love mye overtid og hardt arbeid uten ett eneste rødt øre å vise for det, men lover samtidig likevel å kontant avvise alle forsøk på lønnsforhandlinger.