onsdag 13. februar 2013

Det ble en tvilling!

Det ser ut til at mine antakelser om at jeg ved å klare å kultivere det ene av mine tre frø så hadde to av dem allerede avgått med døden, men det ser ut til at det jeg trodde var noe rusk i midten av potten også er starten på et Bonsai-tre så da hadde jeg så langt kun ett eneste frø på samvittigheten. I og med at jeg innledet forrige innlegg med et utsnitt fra Frankenstein (1931) så er det naturlig å følge opp med å inkludere ett lite klipp fra den kritikerroste oppfølgeren, Bride of Frankenstein (1935).


Dessverre så brukte jeg intensjonelt frasen om at jeg dermed så langt kun hadde ett frø på samvittigheten. Her skulle man kanskje gått så langt som å si at jeg er for snill til å ta livet av stakkarslig tre i starten av sitt liv, men jeg skylder på min tidligere samboer. Høres kanskje litt bittert å skylde på henne for at jeg kommer til å ta livet av det stakkars forsvarsløse treet, men jeg ser ikke ut som en person med en oppriktig interesse for hager, noe jeg faktisk ikke har. Noe nærmere sannheten er nok det at jeg langt i fra føler meg komfortabel nok med ideen om å besøke plantasjen uten ett gyldig mannlig alibi for hva jeg i så fall skulle gjøre der. Ok da, maskråke - jeg tilstår. Jeg er for lat til å sette meg i bilen, kjøre dit og så spørre om å få kjøpe den minste krukken de har samt muligens spørre om å få låne en kopp jord.

Over til dagens spørsmål, og det som vi alle venter på å få uttrykt våre ytringer angående - hvilket av disse spirene er det som må dø? Svar legges inn som kommentar, men pass på å svare fort ettersom Google har begrenset lagringsplass for kommentarer og hastighet er da din eneste garanti for at også din mening skal bli hørt i dette viktigste av spørsmål, det står tross alt om liv her.



Har ikke blitt nok kjent med hver av tvillingene til å helt gjøre meg opp en konsistent mening om saken, med da det er snakk om to-frøede tvillinger så det er nok miljøet som kommer til å spille den største rollen her på sikt. På den ene siden liker jeg det lille stusselige som såvidt titter opp fra hullet i midten av jordhaugen da jeg av natur har en tendens til å holde med den svakeste parten, men jeg vet av erfaring at vokser man opp i skyggen av suksess gror man opp opp med mye negative tanker som deretter kan lede til det som så fint på lekmanns terminologi kan kalles ond tvilling-syndrom. Denne vil så sørge for forsøk på å stjele rampelyset, vannet og næringen slik at på kort sikt vil ikke noen av disse to komme til å overleve sammen. Det andre treet derimot har så langt vokst seg fint og kraftig med en fortsatt altfor myk stamme, men jeg er rund og vil ikke holde ett mykt indre mot det inntil videre - personlig så vil jeg regne det som en fordel da vi begge kan arbeide sammen for sjansen til å oppnå en mer solid midje over tid. Skal den svake dø for den sterkeste, eller må den sterkeste bruke sine krefter på å overleve i mat-avfallsdunken?

Må tenke noe over dette før jeg bestemmer meg for å ta livet av noe som helst annet enn kanskje husfluer og edderkopper, men det burde de ha skjønt og i alle fall tenkt nøye over før de i det hele tatt snuste på bygningen - den døde fluen i vinduskarmen er ikke ett tegn på dårlig renhold, det er en beskjed til resten av dem om skjebnen som de kan forvente her i huset.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar