Den store båtreisen

Det nærmer seg påske og for de av oss som har vært heldig nok til å allerede nå kunne ta ferie så skjer det ting. I skrivende øyeblikk er man ombord i hurtigruteskipet M/S Midnatsol, og for de av dere som er kjent med rutetidene for båtene så vet dere allerede også at dette skipet på dette øyeblikket er på tur sørover.

Man skulle riktignok tro at trangen til å reise sørover var genetisk gitt den migreringen som foregår for tiden, men man trenger heldigvis ikke reise langt for å nyte godt av litt bedre vær uten å nødvendigvis reise så langt at svart belte i kø-kjøring blir et kriterium for å overlevelse.

Uansett skal man riktignok ikke klage fullt så mye over standarden til det som visstnok både blir solgt og spesifisert som en uspesifisert indre lugar, men klok av opplevelsene fra det å bo i kollektiv samt frittstående hybel så skal man ikke klage så lenge som at man får satt fra seg kofferten uten å nødvendigvis snuble over den hver gang man måtte føle for å peke skotuppene i en annen retning.

Derimot er det å oppholde seg 19 timer på en lugar etter å ha konstatert fraværet av en flatskjerm med tilhørende utvalg av tv-kanaler noe som kanskje ville blitt regnet som både en uvanlig og ondskapsfull straff for de fleste medlemmer av generasjon Y, men jeg er heldigvis avvent slike ting for lenge siden - betraktelig verre er nok det sammenfallende fraværet av en funksjonibel og ikke minst stabil nettverkstilkobling. Likevel så kommer jeg fra en familie av vante sjøfolk, og selv om det i mitt tilfelle begrenser seg til å ha tatt hurtigruten opptil flere ganger tidligere så kommer man forberedt til den kommende tålmodighetsprøven; Narvesen-posen som ligger på skrivepulten inkluderer et tidsskrift fylt med interessante artikler, alt er uansett interessant etter du har stirret i veggen noen timer, samt til og med en film dersom nøden etter noe mer action-fylt eventuelt skulle melde seg noen timer inn i reisen.

Måneklart

Månen (Wikipedia)

Har lenge hatt planer om å få ryddet vekk nok tid til å få prøvd ut det nye månefilteret jeg kjøpte til teleskopet mitt, men det har latt vente på seg. Lengre periode med mye forstyrrelser i atmosfæren har hindret god nok sikt, men så har det også vært en del kvelder da man rett og slett var for trøtt til å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen og se på Netflix - sistnevnte kan også i et begrenset antall sammenhenger også ha vært en konsekvens av det å sykle på en Ergometer-sykkel, og deretter ende opp med å bare skulle se ferdig resten av episoden.

I kveld var det riktignok perioder da det var stille nok til at man ikke fikk for mye uklarheter på grunn av bevegelse i luftlagene så da var det å finne frem fin-optikken, stille inn finderen og justere ting inn i synsfeltet. Førsteinntrykket av filteret er at effekten kan regnes som noe mer subtilt enn noe annet, men så skal man ikke forvente så veldig mye fra et stykke farget glass og da spesielt når man tester under dårlige omstendigheter (også kjent som fortsatt i byen med mye lysforurensning rundt meg) - ser likevel at den økte kontrasten fargefilteret legger på gjør det litt enklere å plukke ut detaljene i månelandskapet.

Før man går videre må man kanskje ta med noen enkle observasjonstips det mest sentrale er å fokusere observasjonen i området rundt terminatoren, det vil si området mellom overgangen mellom skyggesiden og den opplyste delen av månen, ettersom kontrasten her blir best. Er fortsatt litt geografisk forvirret når det kommer til det å relatere kart til det man ser ute i landskapet, men dersom jeg ikke er helt på villspor så ser det ut til at man i kveld fikk til et godt blikk på kratrene Manilius og Menelaus (to lysere rundinger i første kvadrant, også kjent som oppe til høyre, av det innfelte bildet).

For de som har lyst og interesse i forhold til observasjon av månen så anbefaler jeg å ta en titt på programvaren Google Earth som til tross for navnet også inneholder detaljer og kart over Månen samt også planeten Mars. Et skikkelig kart med korrekte navn på de tingene man ser på blir det også lettere å "lete" seg frem til plassene der blant annet Apollo-oppdragene foregikk.

Kvinnens logikk ...

... er en selvmotsigelse i seg selv. Der har jeg endelig fått det sagt høyt og med den stemmen et slikt utsagn fortjener, men uansett hvordan man enn vender og vrir på saken så er det tilsynelatende sant. En presentasjon med et glimt i øyet og et hint av humor i stemmen krever likevel at man er årvåken i forhold til flyvende kasteroller, stekepanner og lignende så la oss bare legge diskusjonens hovedtyngde på at det ser ut til å være en grunnleggende forskjell i forhold til måten vi angriper livets store spørsmål.

Tidligere innlegg har angrepet den tidlige vitenskapens forsøk på å granske forskjellene mellom oss uten å finne ut hvorvidt vi hadde noen tegn til å ha opprinnelse fra helt vidt forskjellige planeter, men bevismaterialet så definitivt ut til å argumentere for at vi likevel skulle være fra samme plassen (se innlegget Menn er fra Mars, kvinner ...). Religion, som vi glattet fort over i innlegget Kvinnens opprinnelse ..., så heller ikke ut til å forklare kvinnen på noen måte som i det hele tatt kan forklare de tingene vi menn til daglig observerer - de fleste av dem ser ut til å fokusere på kontroll, men for alle som har møtt en tilstedeværende moderne kvinne i den formen jeg har ettertraktet så tror jeg det ville vært enklere å satse på det å lære bort synkronsvømming til nabolagets katter. Ikke det at jeg kan garantere å så langt har vært innom alle mulige alternativer for å forklare, men som Arthur Conan Doyle sin ikoniske skikkelse, Sherlock Holmes, en gang velartikulert uttalte så må den gjenstående løsningen, uavhengig av sannsynlighet, uansett være den korrekte. Det siste alternativet, og sikkert den jeg uansett burde startet med i utgangspunktet, er at forskjellen ligger i miljøet under oppdragelsen.

For å reformulere alternativet i henhold til min egen fag-retorikk, som den dataingeniøren jeg er, så er vi til tross for enkelte ytre forskjeller i maskinvaren rett og slett bare programmert forskjellig. Nå mener jeg ikke at det var noen USB-minnepinner involvert i barndommen min, de ble først oppfunnet et tiår senere, så her er nok betydningen litt mer metaforisk i forhold til at jenter og gutter ofte ubevisst blir oppdratt forskjellig, og vi ender ofte opp med å identifisere oss med enten det maskuline eller det feminine i vårt eget nærmiljø, mor eller far. Generalisert i ekstremt brede trekk så er gutter forventet å være store, sterke menn som til tross for, og uansett størrelse på, skrubbsåret ikke har lov til å gråte, mens jenter skal være pene, yndige og prate om følelsene sine.

Total bullshit, ikke sant? Mest trolig er det nok et dårlig utgangspunkt for en singel mann å filosofere rundt måten kvinner tankemessig fungerer på, men tenker på det som så at når en av våre mest kjente filosofer, Jean-Jacques Rousseau, har skrevet bøker om barneoppdragelse uten å ha vært involvert i oppdragelsen av ett eneste barn så må man da vel få lov til å uttale seg om kvinner. Ender sikkert opp med å bli banket opp i storgata, men prøver å tenke så positivt som jeg bare kan... medlemmer av kvinnegruppa Ottar er utvilsomt slagkraftige, men kanskje er noen av dem single og har en villighet til å investere tiden det vil ta å fikse meg?

Når jeg da forhåpentligvis har gjort jeg kan i forhold til å unngå målrettet blind vold, og et mulig sykehusopphold jeg ikke har råd til, så tror jeg likevel vi begynner å nærme oss en mulig forklaring på hvorfor kvinnens logikk til tider virker totalt tilfeldig. De som har studert nevromedisin og dermed kan dette stoffet langt bedre enn jeg, som en gang leste på baksiden av en bok tilhørende studiet, vil forhåpentligvis være enig i den fryktelig over-generaliserte definisjonen om at vi som en følge av oppdragelsen har store variasjoner i forhold til hvor mye vekt vi legger på bruken av de to ulike hjernehalvdelene. Der vi, og de akademisk-orienterte av oss i en enda større grad, benytter oss av utstrakt bruk av den venstre halvdelens logiske og informasjonanalyserende kapasitet så vil kvinnen heller legge større vekt på den høyre halvdelens fokus på følelser.

Merchedes-Benz reklame som samtidig illustrerer forskjellen

Så det jeg nå da har kommet frem til er altså det kvinner ikke bare er tilbøyelig for, men til og med styrt av tilfeldige emosjonelle utbrudd? Det tør jeg absolutt ikke å påstå med tanke på min egen helse, for ikke å nevne respekt for min egen mor. Det jeg prøver å si er at der dere brukte barndommen på å snakke med venninnene deres om følelser og alt slikt endte opp med å i større grad trene dere selv opp til å stole på det den høyre hjernehalvdelen forteller dere av informasjon, kroppsspråk og andre tegn vi ikke er  stand til å oppfatte før det allerede er for sent, så studerte i alle fall jeg de strukturelle egenskapene til den siste Lego-kreasjonen min - logikk og slikt. Uansett, før høygaflene plukkes opp igjen, så må jeg skynde meg til å skyte inn at dere likevel fortsatt har den venstre halvdelens logikk tilgjengelig - dere er bare velsignet med muligheten til å ignorere den, og dermed for oss med en tilnærmet ensidig bruk av den venstre halvdelen så virker det hele bare totalt uforståelig i og med at alle innlærte mønstre og fakta aldri vil kunne forutse utfallet av beslutninger som for oss vil se ut til å være basert på fullstendig tilfeldige emosjonelle inntrykk.

For å avslutte denne serien innlegg mens jeg fortsatt kan passere drømmekvinnen på gaten uten frykt for å få bank så må jeg avslutte med å si at kvinnen er en fantastisk skapning med et uant potensiale for både undring og frustrasjon, men det er nok også derfor at livet uten dere virker så grått og livløst... Nevnte jeg forresten at Facebook-statusen min øyeblikket for øyeblikket er satt til singel, og er du myk, uforutsigbar og har en toleranse ovenfor dårlig humor så kan du referere til stillingsannonsen jeg la ut på søndag, se Passende pålegg ønsket! for mer informasjon.

Kvinnens opprinnelse ...

... er et spørsmål som gjerne kommer opp når man likevel har vært nødt til å akseptere at vi tross alt likevel er fra samme planet, for den fulle argumentasjonen for denne påstanden må du nesten lese innlegget mitt navngitt Menn er fra mars, kvinner ... som ble publisert så sent som i går.

En av våre fremste tenkere, artister og oppfinnere i våre historiske rekker, mer spesifikt Leonardo Da Vinci, brukte veldig lang tid på å studere menneskekroppen gjennom en signifikant tilgang til velvillige, og for deres del (u)heldigvis også døde, emner for studie av forskjellene mellom mann og kvinne så fikk vi en god del informasjon om det som skjulte seg på undersiden, men det å dobbeltsjekke hans resultater er noe jeg holder meg langt unna. Blir direkte svimmel bare av tanken på blod utenfor sitt naturlige miljø, og så har jeg allerede et tilstrekkelig dårlig rykte enn at man skal introdusere plutselige blodtrykksfall i regnestykket, så da er tilgjengelige anatomi-skisser veien å gå i forhold til de mer åpenbare tingene.

Fokusbildet oppe til høyre viser forskjellen mellom oss uten de myke bitene, og helt direkte så er det lett å observere at mens den ene har anlegg for en betraktelig mer snerten bakside (og annet) så er den andre åpenbart designet med tanke på å lettere kunne åpne selv de mest motstridigste av syltetøy-glass. En ting man derimot raskt legger merke til er at begge ser ut til å ha det samme antallet ribbein så her er det mulig at den gode boken enten pratet i metaforer, eller så er det noen detaljer og tradisjoner rundt bryllupsreisen som så langt har gått meg hus forbi. En ting jeg husker godt fra skoletimene i kristendoms-lære så var det at video fikk alt til å gå så mye fortere, men gitt at faget nå er omdøpt til religions-lære så må vi velge noe litt mer religions-agnostisk, og følgende musikkvideo ser i det minste ut til å sause sammen ting fra de fleste religioner og trosretninger på en minneverdig måte.

Initielle vitenskapelige forsøk viste ikke noen åpenbare forskjeller i konstruksjonen av mann og kvinne når de mykere bitene har blitt fjernet, men der vitenskapen kommer til kort så må utvilsomt religionene våre kunne fylle inn tomrommene med store gjennomtenkte avsløringer... ikke helt, og nå er jeg bare mer forvirret enn noensinne!

Menn er fra mars, kvinner ...

... har jeg ikke den svarteste anelse om hvor de hverken kommer fra eller hva de egentlig ønsker av oss. Dette er et spørsmål som har både forundret og frustrert menn helt siden det sluttet å være en akseptabel handling å bare røve til seg en av naboens døtre, men selv i dette øyeblikket er alle våre skarpeste sinn opptatt med saken - hvorfor tror dere ellers vi sendte en radiostyrt bil med det beste vi kunne produsere av tekniske duppeditter og optikk til planeten Mars av alle steder, om ikke enn for å se om noen hadde lagt igjen forståelig manual der? Og joda, det er kvinner involvert i prosjektet, men er kun informert i forhold til vår offisielle dekkhistorie som da utvilsomt er å dekke vår utrolige fascinasjon for stein samt det å se etter tegn til tidligere LIV!

For de som måtte bli støtt av at jeg nettopp avslørte en av våre best bevarte hemmeligheter så kan jeg ikke si annet enn at det forhåpentligvis fungerte i forhold til å vekke oppmerksomhet i en litt mer geografisk håndterbar avstand fra hulen min, og hvilken mann ville ikke før eller siden ha forsøkt på det samme dersom han fikk snitt til å motta oppmerksomhet i denne skalaen? Like fullt så er det mulig at det å lete etter meningen med livet, kjærligheten og alt sånt på Mars kanskje er en lite fruktbar måte å gå frem på, så da er det bare å konkludere med at så langt og innenfor mitt begrensede forskningsbudsjett så er nok utforskning av fremmede planeter uaktuelt - spesielt med tanke på dagens drivstoffpriser og det at vi er fortsatt omtrent 12 lysår unna nærmeste mulige beboelige planet, så forsikringspremien for den avstanden alene ville vært horribelt høy basert på min nåværende bonus.

En annen ting er utvilsomt det, at langt mer troverdig og ikke minst grafisk informasjon tyder på at kvinner kommer fra den samme plassen som oss - dette til tross for eventuelle åpenbare logiske forskjeller mellom oss så lever vi i et moderne samfunn med stor tilgang til informasjon. Internett har lært de fleste av oss om alt som sikkert ikke en gang har en naturlig plass i unnfangelse-prosessen mens kanal Fem til stadighet ser ut til å konstant vise opptak av selve fødselen, men som en singel mann uten den emosjonelle knytningen til det som foregår i sistnevnte opptakene så er det nok en del detaljer man for alltid vil febrilsk prøve å glemme at man har sett... så la oss bare konstatere at dere også hører til her, og selv om vi nesten aldri vet hvorfor så er vi utvilsomt grenseløst glad for at dere er akkurat her - noe annet ville utvilsomt vært fryktelig kjedelig.

Jeg la ut en oppfordringene i søndagens innlegg, Passende pålegg ønsket!, for å finne ut om damene var tilstrekkelig praktisk innstilt nok til å bare møte opp på eget initiativ, men det har nå gått noen dager og jeg begynner å innse at de ikke akkurat krangler om å komme fremst i køen så da må jeg nærmest fortsette på å samle inn tilstrekkelig informasjon om temaet... ikke det at min erfaring tilsier at kvinner på noen som helst måte mangler evnen til å være praktiske når det kommer til stykket - langt derifra, men det er en egenskap som kun ser ut til å manifestere seg selv når dere føler for å ha den. De fleste jentene jeg har møtt klarer helt fint å skru sammen flatpakkede møbler, men blant jenter i et forhold har jeg aldri sett det bli gjort i noe annet enn ren trass.

Hva vi i så fall har lært så langt at er kvinner hverken dukker opp på døra, eller har en unik opprinnelse utenfor vår nåværende planet så da må man nesten bare fortsette vår reise mot en høyere forståelse av livets sprudlende og livsglade innslag (vanligvis i alle fall 3 av 4 uker i løpet av måneden). Eventuelle konklusjoner får i så fall vente til man har kommet frem til noe mer håndfast enn denne magre starten.

Uke 12

Sætre Pepperkake, ikke lenger blant oss.

Alle sunne matvarer, kom til meg og flytt inn i kjøleskapet mitt - der kan dere leve lenge og trygt i den vissheten om at sjansen for å bli spist nok er forsvinnende liten. Synder begått rett etter jul kom tilbake for å hjemsøke meg, og det som i realiteten skjedde var at boksen med pepperkaker som ble kjøpt til halv pris nå hadde blitt gjenoppdaget - bare at nå hadde den nådd den perfekte konsistensen, det vil si noe slagna uten at alt av crunch er gått ut av dem. Skulle ønske at jeg kunne med hånden på hjertet si at dette blogg-innlegget ble produsert uten at det var noen som kom til skade, men på leting etter en pepperkake som fortsatt var hel så forsvant det nok en del feilproduksjoner samt at det å legge tilbake i boksen etter "bruk" ikke er noe man gjør.

Med mange måltider fortært i godt lag utenfor husets fire vegger, noe thailandsk takeout fortært innenfor husets fire vegger samt et kokkekurs der man absolutt måtte smake på litt for mye av alt så er det et lite under at man i det hele tatt gikk ned et eneste gram, men med mye angrende kjefting på trimsykkelen fulgt av en lettere snacks bestående av potetgull på tilbud så ... skrev jeg nettopp POTETGULL??? Damn... Damn... Damn... Tatt i betraktning er jo et halvt kilo ned på en uke helt fantastisk!

Enda bra man fikk avsluttet ukens status-innlegg før man gjør noe så dumt som å tilstå det å på forskudd ha samplet årets utvalg av påskegodteri... Damn... Damn... Damn... En hel halv-kilo ned... Jippi!

Test av "Allévo Dark Chocolate"

Allévo er definitivt blitt en gjenganger på siden, men selv om dette gjerne har noe med at produktene de jeg har testet så langt faktisk har vært spiselige og hatt en god smak så er det også et stort utvalg å velge mellom. Denne gangen står man ovenfor smaken Dark Chocolate, det vil si mørk sjokolade. 210 kcal, og det er vel omtrent det jeg har av energi nok til å bruke av tid på innledningen.

Sjokoladen lukter slik den skal ved at aromaen direkte avslører at det her er snakk om mørk sjokolade, så navnet er i det minste så langt fullstendig dekkende. Burde kanskje være unødvendig å nevne slike selvfølgeligheter, men av alt hva jeg har prøvd innenfor kategorien av slankeprodukter så ser det ikke ut til at alt i det hele tatt er i nærheten av hva enn de har følt for å skrive på innpakningen. Noen produsenter burde vært tvunget til å prøvesmake sine egne produkter før de ble sendt ut til butikkene, men heldigvis så ser det i det minste her ser ut til å ha vært en balanse mellom grådighet og produktutvikling.

Den umiskjennelige seige konsistensen som ser ut til å være en gjenkjennende faktor for produkttypen gjør igjen sin retur, men det ytre sjokoladetrekket har svettet noe og dermed har fått ett hvitt belegg som i utgangspunktet ikke kan regnes som et spesielt appetittlig inntrykk. Smaken er som forventet og for alle som er redd for at den skal smake like bittert som de 70% kakao-baserte sjokoladene som er så populære blant lavkarbo-folkene for tiden så er det bare å ta det helt rolig, men jevnt over vil jeg si at inkludert konsistens og smak så virker det hele som en seig sjokoladekake-røre med litt ekstra kakao.

Vurdering:
8/10