torsdag 21. mars 2013

Kvinnens logikk ...

... er en selvmotsigelse i seg selv. Der har jeg endelig fått det sagt høyt og med den stemmen et slikt utsagn fortjener, men uansett hvordan man enn vender og vrir på saken så er det tilsynelatende sant. En presentasjon med et glimt i øyet og et hint av humor i stemmen krever likevel at man er årvåken i forhold til flyvende kasteroller, stekepanner og lignende så la oss bare legge diskusjonens hovedtyngde på at det ser ut til å være en grunnleggende forskjell i forhold til måten vi angriper livets store spørsmål.

Tidligere innlegg har angrepet den tidlige vitenskapens forsøk på å granske forskjellene mellom oss uten å finne ut hvorvidt vi hadde noen tegn til å ha opprinnelse fra helt vidt forskjellige planeter, men bevismaterialet så definitivt ut til å argumentere for at vi likevel skulle være fra samme plassen (se innlegget Menn er fra Mars, kvinner ...). Religion, som vi glattet fort over i innlegget Kvinnens opprinnelse ..., så heller ikke ut til å forklare kvinnen på noen måte som i det hele tatt kan forklare de tingene vi menn til daglig observerer - de fleste av dem ser ut til å fokusere på kontroll, men for alle som har møtt en tilstedeværende moderne kvinne i den formen jeg har ettertraktet så tror jeg det ville vært enklere å satse på det å lære bort synkronsvømming til nabolagets katter. Ikke det at jeg kan garantere å så langt har vært innom alle mulige alternativer for å forklare, men som Arthur Conan Doyle sin ikoniske skikkelse, Sherlock Holmes, en gang velartikulert uttalte så må den gjenstående løsningen, uavhengig av sannsynlighet, uansett være den korrekte. Det siste alternativet, og sikkert den jeg uansett burde startet med i utgangspunktet, er at forskjellen ligger i miljøet under oppdragelsen.

For å reformulere alternativet i henhold til min egen fag-retorikk, som den dataingeniøren jeg er, så er vi til tross for enkelte ytre forskjeller i maskinvaren rett og slett bare programmert forskjellig. Nå mener jeg ikke at det var noen USB-minnepinner involvert i barndommen min, de ble først oppfunnet et tiår senere, så her er nok betydningen litt mer metaforisk i forhold til at jenter og gutter ofte ubevisst blir oppdratt forskjellig, og vi ender ofte opp med å identifisere oss med enten det maskuline eller det feminine i vårt eget nærmiljø, mor eller far. Generalisert i ekstremt brede trekk så er gutter forventet å være store, sterke menn som til tross for, og uansett størrelse på, skrubbsåret ikke har lov til å gråte, mens jenter skal være pene, yndige og prate om følelsene sine.

Total bullshit, ikke sant? Mest trolig er det nok et dårlig utgangspunkt for en singel mann å filosofere rundt måten kvinner tankemessig fungerer på, men tenker på det som så at når en av våre mest kjente filosofer, Jean-Jacques Rousseau, har skrevet bøker om barneoppdragelse uten å ha vært involvert i oppdragelsen av ett eneste barn så må man da vel få lov til å uttale seg om kvinner. Ender sikkert opp med å bli banket opp i storgata, men prøver å tenke så positivt som jeg bare kan... medlemmer av kvinnegruppa Ottar er utvilsomt slagkraftige, men kanskje er noen av dem single og har en villighet til å investere tiden det vil ta å fikse meg?

Når jeg da forhåpentligvis har gjort jeg kan i forhold til å unngå målrettet blind vold, og et mulig sykehusopphold jeg ikke har råd til, så tror jeg likevel vi begynner å nærme oss en mulig forklaring på hvorfor kvinnens logikk til tider virker totalt tilfeldig. De som har studert nevromedisin og dermed kan dette stoffet langt bedre enn jeg, som en gang leste på baksiden av en bok tilhørende studiet, vil forhåpentligvis være enig i den fryktelig over-generaliserte definisjonen om at vi som en følge av oppdragelsen har store variasjoner i forhold til hvor mye vekt vi legger på bruken av de to ulike hjernehalvdelene. Der vi, og de akademisk-orienterte av oss i en enda større grad, benytter oss av utstrakt bruk av den venstre halvdelens logiske og informasjonanalyserende kapasitet så vil kvinnen heller legge større vekt på den høyre halvdelens fokus på følelser.

Merchedes-Benz reklame som samtidig illustrerer forskjellen

Så det jeg nå da har kommet frem til er altså det kvinner ikke bare er tilbøyelig for, men til og med styrt av tilfeldige emosjonelle utbrudd? Det tør jeg absolutt ikke å påstå med tanke på min egen helse, for ikke å nevne respekt for min egen mor. Det jeg prøver å si er at der dere brukte barndommen på å snakke med venninnene deres om følelser og alt slikt endte opp med å i større grad trene dere selv opp til å stole på det den høyre hjernehalvdelen forteller dere av informasjon, kroppsspråk og andre tegn vi ikke er  stand til å oppfatte før det allerede er for sent, så studerte i alle fall jeg de strukturelle egenskapene til den siste Lego-kreasjonen min - logikk og slikt. Uansett, før høygaflene plukkes opp igjen, så må jeg skynde meg til å skyte inn at dere likevel fortsatt har den venstre halvdelens logikk tilgjengelig - dere er bare velsignet med muligheten til å ignorere den, og dermed for oss med en tilnærmet ensidig bruk av den venstre halvdelen så virker det hele bare totalt uforståelig i og med at alle innlærte mønstre og fakta aldri vil kunne forutse utfallet av beslutninger som for oss vil se ut til å være basert på fullstendig tilfeldige emosjonelle inntrykk.

For å avslutte denne serien innlegg mens jeg fortsatt kan passere drømmekvinnen på gaten uten frykt for å få bank så må jeg avslutte med å si at kvinnen er en fantastisk skapning med et uant potensiale for både undring og frustrasjon, men det er nok også derfor at livet uten dere virker så grått og livløst... Nevnte jeg forresten at Facebook-statusen min øyeblikket for øyeblikket er satt til singel, og er du myk, uforutsigbar og har en toleranse ovenfor dårlig humor så kan du referere til stillingsannonsen jeg la ut på søndag, se Passende pålegg ønsket! for mer informasjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar