Påskedag

Som dagen etter påskeaften er dagen ofte også kalt første påskedag, men det er nok her at kjernen i høytiden ligger ved at man feirer oppstandelsen fra de døde, og i henhold til liturgien så er dette starten på en tid for høytidelig fest helt til neste søndag. Merk at man her snakker om fest i henhold til den Kirkelige definisjonen, noe som da vil si at hver av de kommende åtte dagene regnes som søndag - dessverre eller heldigvis, alt etter om man er en vanlig borger eller ansvarlig for det Norske statsbudsjettet, så er nok ikke alle disse dagene røde for de av oss med et sted vi vanligvis er forventet å være mellom 08:00 og 16:00.

Kvinnene ved graven, av Fra Angeliko (Kilde: Wikipedia)

Den bibelske historien er da at Jesus sto opp fra de døde, og de første som møtte ham var da kvinnene som først hadde møtt opp ved graven. Maria Magdalena hadde et møte i en hage, mens de mannlige disiplene der ikke alle egentlig hverken hadde forstått eller hadde det like lett for å møte opp for å bekrefte sin tro eller uro møtte ikke opp før senere. Uansett er det oppstandelsen som er det viktigste elementet i vår kristne tro.

Hvorfor evangeliene egentlig aldri ser ut til å bli enige i forhold til detaljene kommer vel an til hvilket syn man fester til bøkenes nøyaktighet, og er man en av de som definerer bokens bokstavelige tekst som diktert direkte fra Gud så vil man nok samtidig være påkrevd å ha litt dårlig hukommelse mellom lesningen av de ulike synsvinklene. Et mer moderert syn i forhold til materialet vil nok iallefall innebære det å innse at innholdet ofte er nedskrevet fra de ulike personenes muntlige formidlinger, ofte en del år etter deres død, samt at innholdet har flere ganger i historien vært overført og oversatt mellom ulike språk der en del av nyansene mellom språkene kan ha ført til forskjeller i den naturlige tolkningen av dem.

En av de mest interessante forskjellene i forhold til oversettelsene og hvordan dette gjerne kan utarte seg finner vi mellom den protestantiske og den katolske kristendommen, og selv om det sikkert er mange flere store forskjeller så finner vi et godt eksempel ved å se på hvordan vi forholder oss til Jesu Kristi mor, Maria. Tar man navnet og beskrivelsen Jomfru Maria slik vi er kjent med henne tilbake gjennom den britiske oversettelsen, den hebraiske og bakover i forhold til det man har av tilgjengelige kilder vil man finne at det spesifikke ordet vi over tid har oversatt til å bety Jomfru gjerne kan ha ført til to helt ulike betydninger. Hos oss er Jesus satt i sentrum ved at det er han ble født uten å ha bli unnfanget, mens tolkningen som heller legges til grunn innenfor katolisismen er den at Maria er sentral ved å være den som ble født uten skyld.

Påskedagen der vi feirer Kristus oppstandelse fra de dødes rekker er sentral i kristendommen vår, og selv om det ikke er alle kilder som er helt enige om hvordan ting egentlig henger sammen under de mest bokstavelige tolkningene, men som med Kristendommen og hvilken som helst annen trosretning så tror jeg uansett det viktigste er å fokusere på budskap fremfor semantikk.

Påskeaften

Her skulle man skrevet veldig mye sammenlignet med de forgående innleggene angående påskens betydning, med i realiteten er påskeaften kun dagen før den dagen som egentlig er ansett som å ha et spesielt innhold. Feires med måtehold, faste og meditasjon så her er det bare å putte konjakken tilbake i skapet samt å eventuelt finne frem til et skyldig uttrykk dersom posen med påskegodterier allerede er tømt.

Påskevigilien er etterhvert også havnet på denne dagen på grunn av den gamle måten å regne døgn på ved at markeringen da var mellom en solnedgang og den neste. Hva en vigilie egentlig er for noe ser det ikke en gang ut til at Wikipedia har noen eksisterende beskrivelse av, men jeg vil anta at det er en spesialisert form for gudstjeneste. Startes med tenning av et påskelys, i og med at Jesus også har hatt tilnavnet Verdens Lys, samt at for de som kom seg tidsnok ned fra fjellet og har satt foten innenfor en kirke på dette tidspunktet så vil man til forskjell fra de forgående delene av påskemarkeringen med en mer dempet stemning så vris den nå over til å være mer oppløftende i forhold ti tiden fremover - den tunge tiden er over, og man ser frem til oppstandelsen.

Med fokus på solnedgangen så blir det heldigvis for mørkt her i nord, så dersom man tilpasser tiden rett så rekker kan man til og med strekke seg så langt til å finne frem påskegodteriet etter en sen middag, med andre ord akkurat tidsnok til avsluttende del av påskekrimmen på TV2.

Langfredag

Langfredag er dagen som er satt av til minne om Jesu død. Selve korsfestelsen som valg av metode for henrettelse var selv da anerkjent som en lite human måte å møte sitt endelikt på, og derfor var det også metoden vanligvis benyttet ved henrettelse av kriminelle som ikke var Romere selv om det ved enkelte tilfeller likevel kunne gis dispensasjon fra denne regelen der borgeren hadde begått spesielt alvorlige typer kriminalitet.

Freske fra Dominikanerklosteret San Marco i Firenze (Kilde: Wikipedia)

Bildet over av en freske fra San Marco-klosteret i Firenze som jeg har lånt fra Wikipedia, og viser den siste delen av hendelsene som utspant seg, men det er antatt at det er en del av tekniske feil i maleriet da naglene som oftest ble hamret gjennom håndleddene for å unngå at personen bare blødde raskt i hjel ettersom at håndflaten i seg selv ville revnet under denne påkjenningen - ofte ville en også plassert en stokk under føttene for å unngå at personen ble bevisstløs som følge av at en person hengende på denne måten ville ikke vært i stand til å puste. En ting skal man si om Romerne og det er at i det meste de foretok seg så var det lite tilfeldigheter involvert i selv de grusomste av handlinger.

Vanligvis overlevde ofret en god stund etter korsfestelsen, men det var vanlig at soldatene knekte beina på ofret etter en stund for å fremskynde døden ved at pusteproblematikken nevnt ovenfor kombinert med smerten skulle raskere føre til død. Det er nærliggende til å tro at i alt dette så var dette en barmhjertig handling oppi alt dette, men fra Romernes standpunkt så var det mest trolig snakk om at signaleffekten ved avstraffelsesmetoden allerede var oppnådd og ikke lenger hadde stor praktisk betydning. Ettersom at Jesus allerede var antatt å være død ble han heller stukket med et spyd for å forsikre seg at han faktisk var død før man kunne ta han ned fra korset.

Selve spydet er blitt omtalt som skjebnens spyd, oversatt fra det engelske Spear of Destiny, og er i enkelte gamle kilder også blitt omtalt å være holdt av en romer med navn Longinus. Et av spydets mer offisielle navn er Den Hellige Lanse, og selv om man i dag anser dette spydet som en av de viktigste kristne relikviene i historien så er man usikker på hvilket spyd det faktisk var snakk om da det eksisterer en håndfull spyd som alle er sagt å ha hatt en referanse og med en passende alder. Et av de mer interessante alternativene er kjent som Hofburg-spydet, og er oppbevart i et hvelv i Østerrike og selv om mange av detaljene ikke stemmer helt overens så er en av delene, en nagl av jern, datert tilbake til å stemme med det første århundret.

Måten vi feirer selve dagen på er ved å fokusere på bot og faste, det vil for det meste si å holde seg unna ting knyttet til underholdning, nytelse eller fest. Katolikkene har også begrensninger i forhold til hvor ofte, hvilke mengder og også hva som skal spises så er mulig vi slipper noe lettere unna.

Skjærtorsdag

Feires siste torsdag før påskedagen, en dag som vi allerede gjorde noen funderinger rundt plasseringen av i innlegget Palmesøndag, og er den dagen da vi kristne feirer Jesu Kristi siste måltid sammen med disiplene. Instruksjonene gitt underveis under måltidet ble til det ritualet vi i dag kaller nattverd.

La Última cena av Leonardo da Vinci (Kilde: Wikipedia)

Bildet over ble nok ikke malt med den største nøyaktighet i forhold til hvordan de ulike personene faktisk så ut, og det av den enkle grunnen at selve bildet ble malt nesten 1500 år etterpå av en person som til tross for sitt talent likevel ikke hadde en fungerende tidsmaskin tilgjengelig. Selve scenen er satt til sekundene etter at Jesus har fortalt disiplene sine om skjebnen som venter ham, og det er derfor mulig å se hele spektret av forferdelsen i ansiktene til de ulike disiplene etter å ha fått utlevert disse nyhetene... Bortsett fra Judas da, som for det meste er malt inn i skyggen med et godt grep rundt en liten pose med hva som er blitt antatt å inneholde 13 sølvmynter.

Signifikansen av tallet 13 er et snålt ett når man tenker over det, men som med så mye annet kommer betydningen vi legger til grunn for dem fra et utall religioner og inspirasjonskilder selv om det da her er mest trolig snakk om utgangspunktet  for tallet 12 som fra den jødiske kulturen er kjent som det perfekte tallet, og som i så mange sammenhenger som også understrekes her så er ofte 13 ett hakk for mye.

Med numerologien tilbakelagt så går man over til den gode gamle metoden ved å telle på fingrene, og konkluderer med at det var 13 personer tilstede under det siste måltidet. I henhold til hvordan den offisielle historien går, så var det med andre ord en disippel for mye tilstede - forræderen Judas. Derimot dersom man inkluderer innholdet i Judas-evangeliet, en del som ble utelatt fra de offisielle utvalgte kapitlene, skrevet rundt det tredje århundret så finner man at Judas istedenfor er portrettert som den trofaste disippelen som ble gitt den vanskelige oppgaven ved å måtte tre inn i rollen som forræder.

Antioksidanter som dreper

Egentlig en gammel nyheter som nå er kommet opp igjen i form av en artikkel jeg leste i Scientific American, men det er nok en av nyhetene som ikke helt noensinne fikk den store mediedekningen sammenlignet med den som i utgangspunktet etablerte sannheten om at tilskuddene i seg selv var sunne å innta på vanlig basis. I dag er det fortsatt mange som daglig tar slike tilskudd i håp om forbedret helse, men dersom man ikke er forsiktig så kan dette faktisk ende opp med å skade oss i lengden.

Bruken var i utgangspunktet anbefalt fordi at den gjeldende teorien var at de såkalte frie radikalene i kroppen forårsaket skader i arvematerialet vårt og dermed fremskyndet blant annet aldringsprosessene i kroppen, og svaret var da at man burde spise antioksidanter for å motvirke de frie radikalenes effekt på kroppen. Forskning utført den siste tiden har vist som tidligere at de frie radikalene forårsaker en nedbrytende effekt på arvematerialet, men det som er nytt er at tilstedeværelsen av disse i en moderat mengde sørger for å stimulere kroppens eget forsvar mot denne typen skade. Vet å kansellere denne effekten risikerer man å deaktivere våre egne forsvar mot enkelte problemer, og resultatet kan potensielt sett ende opp med å være at et kunstig inntak av antioksidanter øker sjansen for alvorlige lungesykdommer hos personer med historikk for tung tobakksbruk og/eller eksponering for asbest.

Anbefalingen som nå er blitt gjeldende er å hoppe over de kunstige tilskuddene, men heller la kroppen ta opp de stoffene, deriblant antioksidanter, den selv trenger fra naturlige kilder slik som frukt og bær. Tankemåten i forhold til det å oppnå en frisk og solid kropp ved å nærmest selektivt plukke ut stoffer fra den periodiske tabellen er for alvor i ferd med å slå sprekker, så da er det bare å innse en gang for alle at man må heller isteden må flytte fokus over på det å bare spise balansert fremfor å kunstig dekke over manglene.

Uke 13

Det begynner å ane meg et tilbakevendende tema i forhold til disse status-oppdateringene at jeg ikke har hatt helt noen signifikant fokus på det å oppnå målene mine, men det får være et problem som får vente til etter påskeferie.

Uken startet så bra med gode intensjoner, men når det kom til det med å handle inn sunne måltider så tenkte man mens man kjørte forbi den lokale ICA-butikken at jeg generelt sett holdt på å dø av sult, og plutselig oppdaget jeg det 12 kvadrat store reklameskiltet de hadde satt opp om at man fikk en stor pizza for 99 kroner. Jeg burde sikkert allerede da vært klar over at slaget var tapt, men halvveis ute i den tanken duppet man mentalt av for så å våkne i sofaen hjemme en knapp time senere. Sporene på kjøkkenet gjorde det lett å dedusere det at omtrent en halv pizza allerede var forsvunnet sporløst, men selv ikke det å gjemme resten i fryseren kunne gi meg den tilgivelsen jeg sårt tenkte. Likevel så var det bare å innse at med den sentrale rollen jeg spiller i mitt eget liv for tiden så var The Silent Treatment (TM) litt for vanskelig i praksis da samtalene i utgangspunktet endte opp i spesielt signifikante nyheter jeg ikke allerede visste om.

Fordi jeg ikke har kapasitet til å gå rundt og huske insignifikante detaljer slik som hva man til enhver tid hadde spist til middagen, så oppdaget man på torsdag at ICA-butikken var begynt å selge pizza for 99 kroner. Det var flaks tenkte jeg fordi det betyr lite oppvask når man skal reise hjem på påskeferie og så kan man hive resten i en boks slik at man også kan spise pizza til middag også dagen etter, dagen som uansett skulle tilbringes ombord på hurtigruten (se En ny dag begynner... for en skildring av livet mitt ombord). Det var lurt tenkte jeg og humret over å ha spart de pengene, og etter å ved tidligere anledninger ha sett hvordan de til tider tilbereder en generisk hamburger ombord så kjenner jeg meg godt nok til at jeg sikkert hadde bestilt en pizza ombord, men de hadde sikkert kommet til å frityrstekt den også så da var kanskje ikke kalt pizza så ille like vel.

Rundt halvveis ute i reisen ble jeg så kvalm og vurderte å ringe hjem til foreldrene for å klage min arme nød, men som de garvede sjøfolkene de er, begge både arbeidet etterhvert møttes ombord på hurtigruten, så visste jeg at det ikke var mye sympati å høste der. Spesielt når kvalmen var selvforskyldt etter man hadde observert påskekampanjen på smågodt hos Rema 1000, og jeg vet ikke hvorvidt det kan regnes som et faretruende trekk i forhold til det å rive opp posen med tennene for å raskere komme til godsakene, men er i det minste et godt stykke forbi det som kan kalles en sunn besettelse.

Vel hjemme er man blitt foret opp på hjemmelaget mat samt litt ekstra smågodt fra Rema 1000 siden det tross alt var lørdag, men man begrenset seg heldigvis litt mer denne gangen - skålen er fortsatt i en bit. Min egen digitale vekt ligger igjen hjemme så når det kommer til statusen for uken så var ikke forventningene store, og som man nå enn oppdager med disse gammeldagse analoge vektene så er det ikke enkelt å plukke ut noen desimaler her heller så vi satser på at vi ender opp på omtrent samme plass. Prøvde å trekke inn magen og hoppe litt bare for å se vekten vise noe lavere, men alt som går opp må likevel komme ned så det hverken snakker vi om eller gjør igjen.

Forfatterutvikling

Norsk forfatterutvikling.no

Har til nå arbeidet noen måneder med denne bloggen og selv om det ikke har vært den helt store tilbakemeldingen fra potensielle lesere så har vel egentlig det aldri vært et mål, heller det å dokumentere en del av de tingene man holder med på til sin egen fortjeneste. Etter hvert har det også blitt enklere å flytte begrensningene i forhold til sin egen intim-sone ved å skrive om ting man både interesserer seg for, har sterke meninger om og ikke minst redusere tendenser å sensurere seg selv med det formål å bedre passe inn i samfunnets uttalte forventinger om å finne seg selv innenfor gjennomsnittlighetens veldefinerte rammer.

Jeg vet ikke om det å skrive mer omfattende tekster er veien der jeg til syvende og sist kommer til å ende opp med å utfolde mine mer kreative tilbøyeligheter, men inntil videre og så lenge som man har noe interessant å formidle så er det en vei som jeg føler kan være verdt å utforske videre. Utvikling av selve det skrivetekniske er vanskelig å forbedre uten faglige tilbakemeldinger eller vurdering så jeg har brukt noe tid på å utforske den heller smale tilgjengeligheten av nettbaserte kurs, men kom over en kampanje der Norsk forfatterutvikling.no tilbyr kursmateriale og veiledning myntet på forfatterutvikling så da har man i det minste satt listen langt over min egen hodehøyde.

I disse dager kom også selvangivelsen med den glade beskjeden om at man fikk noen få kroner igjen, og som singel så er jeg nærmest forpliktet til å investere disse tilbake i meg selv så da har jeg meldt meg på i håp om at det på sikt skal lede til en ny og bedre skrivestil. Hvem vet hvor dette i så fall vil lede? Kanskje blir mine fremtidige tanker formidlet ved bruk av et mer lettfattelig valg av setningsoppbygning, eller noe så ekstremt som at en av de kommende testene av en eller annen måltiderstatning blir skrevet i form av neste års påskekrim... Skremmende tanker, men den som følger nøye med vil kanskje ende opp med å få se.