Tilfeldige ting fra galleriet...

Noen ganger finner man ting man har mistet - andre ganger ting man har, men ikke kan huske å ha sett en gang tidligere sett bort fra det faktumet at man har dem. Fant det følgende bildet på telefonen min, alt jeg vet er at 20. januar i år syntes jeg det var underfundig nok til å ta et bilde av og ta vare på - vet ikke hvem som skrev det, men jeg er takknemlig for ordene.

Kilt mellom bilder fra to små prosjekter jeg hadde puslet med, det ene å pusse opp en Atari 7800 spillkonsoll og det andre å pusse opp en Sega Master System spillkonsoll. En plass mellom det tekniske kom et stille øyeblikk av refleksjon fulgt av et kameraklikk!

Årstidene forandrer seg også her i nord, for da jeg tok bildet satt jeg sikkert på kontoret med utsikt mot mørketid og med et ønske om bedre tidene. Neste gang man tar en titt er utsikten mot stadig grønnere fjell, barn som hyler av glede på lekeplassen og fjorden som passerer utenfor.

Uten havet er jeg fortapt i en ukjent verden der retningssansen er kun hintet av en hus-flue som tidligere var ansvarlig for å finne hullene i vinduet. Vet ikke engang hvordan man seiler eller navigerer der ute, men jeg vet at det er hjem!

Commodore Amiga 286!

Når jeg ser over listen min over datamaskiner som jeg har i min besittelse, se også tidslinjen, så er det et rimelig stort hull i samlingen - jeg har ingen 286-basert PC i samlingen! Strengt tatt så har jeg mange hull, men ingen fullt så store som dette.

Likevel så er jeg inne i en periode der man har lyst på enda mere Commodore-ting, så da jeg snublet over noe kalt Vortex ATonce for Amiga 500 så begynte jeg å kaste det lille jeg hadde av midler etter de sporadiske auksjonene som dukket opp på ebay. På tredje forsøket og etter nesten et år fikk jeg tilslaget på en av dem, blottet for det meste av manualer og eventuell annen informasjon, men heldigvis fikk man med selve programvaren på disketter.

Installasjonen var rimelig enkel, selve kortet kommer med sin egen Motorola 68K-prosessor limt og loddet fast på undersiden av kortet så byttet i seg selv er ikke verre enn å nappe ut prosessoren og så presse inn på plass den nye. Måtte utvise en del forsiktighet i og med at man ikke ser pinnene på undersiden, så hvis man ikke treffer helt så ender man opp med å bare bøye dem unna for så å se dem knekke av. Utover det så får man Vortex sin egen Custom-chip med på kjøpet samt en autentisk 286-prosessor fra AMD med en hastighet på hele 8 Mhz!

Modulen ble reklamert for og var tilsynelatende ute i salg i perioden 1990/1991, dette var de årene da Commodore for alvor begynte å bli forbigått av de stadig rimeligere IBM PC-kompatible klonene - Vortex hadde posisjoner seg med en fryktelig god ide, likevel så tror jeg de rett og slett feilet på spesifikasjoner og pris. Omtalen her til lands var forholdsvis positiv, dnh nummer 6 fra 1991 hadde i sin omtale vært rimelig åpen om at den hadde sine begrensninger - selvsagt samtidig som de prøvde å selge den til sin spesialpris på 2990,-. Reklamene under er fra Amerikanske blader, datostemplet helholdsvis 1990 og 1991 - selve bildene har jeg nappet fra Amiga Hardware Database.

I praksis så var det du fikk for pengene en 286 på 7.2 Mhz, 512KB RAM (med den vanlige 512K minne-utvidelsen på plass), CGA-grafikk (EGA/VGA testet uten hell) med muligheten til å lese DOS-formaterte disketter på opptil 720KB. Dette hadde sikkert vært helt OK bare noen år tidligere siden man fikk alt dette for prisen, men ser man på de andre annonsene i bladet så fikk man samtidig en 286 på 16 Mhz, 1MB RAM, 1.44MB diskettstasjon som standard og hele 40MB harddisk for 8500,-. Ja, det er et solid stykke opp i pris, men på dette tidspunktet så kom man ikke langt uten harddisk og billigste løsning for å få en harddisk til Amiga-en hadde da en prislapp på 6590,-! MSDOS eller tilsvarende er heller ikke inkludert i pakken og måtte dermed også kjøpes, litt usikker på prisene på denne siden jeg ikke kan huske å ha sett en ekte kopi av DOS i den tiden.

Før vi går videre, så må jeg nesten si noen ord om det oppsettet jeg bruker videre; her har jeg sett meg nødt til å bruke en fysisk diskettstasjon som jeg fikset "støtte" for i forrige innlegg. Grunnen er at jeg ikke har funnet en løsning på hvordan man kan blande IBM PC-formaterte disketter med de for Amiga - underveis prøvde jeg meg på å la MSDOS innenfor Vortex-en formatere en Amiga-diskett i ADF-format, resultatet var ikke oppløftende... det kan tyde på at minnepennen fikk partisjonsblokken sin overskrevet underveis og jeg endte opp med å måtte reformatere denne for å få den til å fungere. Alt av filer selvsagt borte, så neste gang jeg prøver meg på noe lignende så blir det med en annen minnepenn!

Disketten merket System Disk er essensielt sett Workbench 1.3 med den programvaren man trenger for å starte opp emulatoren, det er denne som oversetter slik at tilgang til harddisker, diskettstasjon, tastatur og til og med selve skjermkortet fungerer - den har selvsagt sin egne fysiske prosessor, så det er kun det meste annet som emuleres eller sikkert mest korrekt oversettes mellom. Man kan starte Install-programmet for å sette opp tingene slik man vil ha dem, men uten en harddisk tilgjengelig så er det ikke så veldig mye interessant å finne der. Derimot, så vil det meste av moroa først starte når starter atonce-applikasjonen - Amiga-en vil da starte om på nytt igjen og da gå inn i PC-modus.

Det første som skjer etter omstart er at skjermen går i start, så får man noe som vil minne om en standard BIOS-boot med opplisting av det man har av tilkoblinger før man til sist får beskjed om å sette inn en passende boot-diskett. Selvsagt så ville man blitt fristet til å plugge inn disketten merket MSDOS Utilities, men den inkluderer ikke oppstart-filene så da måtte jeg ty til IBM DOS 3.30 isteden (den inkluderer kun filer for å sette opp skjerm, kopiere filer mellom Amiga og PC harddisk osv).

Jeg vet at DOS 3.30 er litt i eldste laget for denne maskinen - den var kjent som det mest stabile av alternativene på den tiden, men 4.0.1 og litt senere så kom også 5.0 ut på markedet med store forbedringer av den typen man ifølge reklamene bare var nødt til å ha. Likevel, man tar det man har og IBM DOS 3.30 er den eneste jeg har i samlingen min så da ble det den.

Det var vel omtrent så langt som jeg kom med modulen i denne omgang, jeg trenger en minneutvidelse for å kjøre det lille jeg har av spill til DOS (det meste krever 640KB som minimum). For min egen del og for å få sett på litt mer avanserte ting så trenger jeg også en harddisk jeg kan arbeide med, å bytte disketter frem og tilbake for absolutt alt blir fort gammelt og man kan trenge hastigheten.

<< Midlertidig bruk av fysiske disketter

Amiga 500 og fysiske disketter

Det er praktisk med Gotek, men når spill-hylla ser ut som en stadig voksende utgave av den til høyre så vil man fra tid til annen ha bruk for en fysisk diskettstasjon. Ikke det at man setter seg ned og klokker inn en hel haug timer på 30 år gamle versjoner av et medie som var notorisk ustabilt den gang da, men det er nok mer prinsippet av å finne ut hvorvidt nyanskaffelsen fortsatt fungerer.

Nå ville det selvsagt vært en mulighet å nappe ut  Gotek-stasjonen jeg nettopp pusset opp med høytaler og fersk Flash Floppy, men så ville det føles som en distinkt nedgradering. Du kan og jeg har allerede gått til innkjøp av en ekstern diskettstasjon, men som med så mye annet Commodore fra det tiåret så var ikke ting fullt så enkelt. Amiga 500 fikk ikke muligheten til å starte opp programvare direkte fra den eksterne diskettstasjonen før Kickstart 2.05, men for å beholde muligheten for å kjøre alt av eldre spill så må man nesten ha Kickstart 1.3.

Den ene løsningen er å installere en ROM-svitsjer, den andre er å montere et kort som lar en bytte om slik at den eksterne og den interne diskettstasjonen "bytter" plass sett fra maskinvaren. Gikk for den andre løsningen - litt fordi det virket som den mest praktiske av den, men mest fordi jeg allerede hadde den liggende. Vet ikke når, men det var sikkert en tanke bakom den en gang i tiden så da kom den likevel godt med!

Dingsen man fikk med, den nedenfor til venstre er ment å skulle plasseres mellom Even CIA - det praktisk nok si brikken plassert rett ved siden der man kobler til diskettstasjonen i utgangspunktet. Foretrekker å beholde maskinene mine så nært opp mot det originale utseendet som mulig, så den vanlige løsningen med å borre hull og montere bryteren direkte på kabinettet var fullstendig uaktuelt. Som man kan se så fant jeg en mellomting som jeg var villig til å leve med, borret et hull i RF-skjoldet og så monterte bryteren slik at jeg får tak i den fra ekspansjons-slotten.

Med alt på rett plass, så var det bare å plugge tilbake Gotek-en og teste at alt fungerer. Den tingen man ikke hadde tenkt på, eller det vil si den tingen produsenten av denne enheten hadde tenkt på var at RF-skjoldet ikke går på plass med kabelen pekende rett opp - ble nødt til å bøye alle pinnene skarpt til mot venstre for å få den klaringen som trengtes for å få på plass skjoldet.  Med den biten ute av veien så var det tilbake til å teste spillene man hadde på diskett igjen, alt som trengs er å flippe på bryteren så er man omstilt til laste som på 90-tallet, igjen!

<< Recap og oppgradering av Gotek | Vortex ATonce >>

Årlig vedlikehold av Amiga 500

Kalenderen nærmer seg september med storskritt, ikke fordi at jeg har det så fryktelig travelt med å komme i gang med høst og vintermånedene - mer fordi det betyr at det nærmer seg et helt år siden jeg gjorde noe med min Amiga 500. Strengt tatt så har jeg jo en Amiga 600 og en Amiga 1200 også, de har også monterte akselererator-kort i tillegg til harddisk så det er nok den mest manuelle av dem i bruk. Likevel, når det kommer til Amiga så er det noe med den spesielle følelsen av å møte en disk-bytte skjerm og så undre seg hva som er på den andre siden av innlastingen som hadde startet opp.

Når jeg først fikk maskinen så hadde jeg lyst til å bytte ut kondensatorene siden det visstnok er den tingen man gjør med det meste fra Commodore, men hadde ikke da erfaringene jeg har nå så dette steget ble hoppet jeg over da maskinen var ny. Eventuelt, så turte jeg ikke fikle med Amiga-en min?

Settet med kondensatorene har jeg dermed hatt liggende i omtrent et år, sånn i tilfelle jeg trengte dem og nå var tiden inne. Ikke det at maskinen har hatt noen problemer, mer det at når man først skulle skru opp lokket for å gjøre andre ting så var det bare på tide å få dette gjort. Settet kom på rundt 150 kr ferdig levert fra Polen, kjøpte fra selgeren Vintage Systems og med i pakken fikk jeg også et praktisk kart over hovedkortet slik at man enkelt kunne ta en og en type uten å glemme igjen noen.

Ikke det mest spennende av før og etter bilder, men så er ikke dette nødvendigvis i kategorien av ting der man ønsker spenning, så utover å stolt si at jeg kom meg gjennom uten å rote til hovedkortet så gikk det overraskende bra. Brukte min ZD-915 til jobben siden det er den jeg har, den eneste plassen jeg fikk problemer var rundt de største kondensatorene og prosessoren siden det er her man også finner de største jordingspunktene så man endte opp med gamle teknikker for å varme opp forsiktig rikke dem frem og tilbake til man fikk dem ut. Deretter litt opprydding med avloddingslisse. Med alt på plass igjen så fungerte ting til og med også, feiret med å spill Yo! Joe! i en times tid!

Med kondensatorene byttet ut og fra en produsent som ikke var den kjipeste på markedet for 30 år siden, så kom tiden for å se på det neste punktet på todo-listen min - oppgradering av Gotek-en!

Selve Gotek-en har ikke stort sett ikke forandret seg de siste årene, men programvaren man kjører på dem har sett en hel haug med oppdateringer. Den største av dem er at Cortex er som jeg montert i denne Amiga-en er nå fullstendig utdatert og ikke lenger anbefalt for bruk siden den har vist seg til å ha en tendens til å korruptere disketter. Siden jeg fortsatt ikke ser verdien av HxC på den originale kinesiske Gotek-en, så er det da Flash Floppy som jeg vil ha inn på plass på denne!

Har tidligere dekt hvordan man gjør de fysiske tilkoblingene for å overskrive Firmware på enheten i detalj, så den delen er grei. Innlegget sier en del om hvordan man setter opp minnepennen for bruk på en Amiga, men det har vært noen endringer der - før så måtte man nappe ut en del filer fra katalogen Next_WIP_Alpha_Firmware_And_Tools og så hente ut en del småtterier fra HxC-releasen, men nå har endelig Flash Floppy sine egne versjoner av alt man trenger.

Det man nå må gjøre er å kopiere følgende filer fra Flash Floppy-katalogen og til roten av minnepennen:

1. HxC_Compat_Mode\Amiga\AUTOBOOT.HFE
2. HxC_Compat_Mode\HXCSDE.CFG

Når jeg først fiklet med Gotek-en så ønsket jeg samtidig å montere en buzzer for å simulere lyden av diskettstasjonen - ikke den mest behagelige eller i det hele tatt autentiske av lyder, men den gjør det enklere å arbeide med maskinen siden man ikke trenger å se på lyset for å vite at noe foregår. Tidligere så måtte man gjøre sånt med montering av transistorer, resistorer og lignende på en hel haug plasser - ingenting av dette er lenger nødvendig siden Flash Floppy gjør dette ved å bare koble den på JB-pinnene på kortet.

Fant at den enkleste måten å lage disse på var å ta noen male/female jumper wire, for å ta ting på godt Norsk, og så klippe av pinnen på den mannlige delen. Deretter bare klemme den resterende delen av dupont-tilkoblingen over pinnen til buzzer-en, kast litt smeltet loddetråd over hele greia og så avslutt med et lite lag krympeplast på toppen av det hele. Verdens enkleste mod og fungerer såpass bra at jeg like godt slengte sammen en tre-fire ekstra av dem i tilfelle man ville montere dem i andre maskiner senere.

<< Montering av Gotek | Midlertidig bruk av fysiske disketter >>

Power to the 128!

Prøver å motstå fristelsen til å nevne John Lennons Power to the people, men så var det egentlig min ZX Spectrum 128 +2A som jeg skulle prøve å få gjort noe med så da har jeg ikke tid til enda flere distraksjoner. Annet enn hele den greia med å flytte hele boligen da selvsagt, pussig hvor travelt man har det med å få levert ting fra Polen bare for å ha den stående i et par måneder uten å få gjort noe med den!

Den største begrensningen var selvsagt det faktumet at maskinen ble levert uten strømforsyning, noe som i utgangspunktet hadde vært enkelt å håndtere hvis Amstrad bare hadde klart å bestemme seg for hvilken spenning de ønsket å kjøre maskinen på - isteden så valgte de alternativ 3 og gikk for alle! Nært nok i alle fall, for her må man ha 5v, 12v og -12v! Hva skjedde med den hyggelige 5v-løsningen Amstrad hadde på CPC 464?

Resultatet er at strømforsyningene er vanskelige å få fatt i, rett og slett fordi man knapt nok lager strømforsyninger med mer enn et spenningsnivå og de som lages er eksklusive og ment for veldig spesielle, dyre formål. Heldigvis så var jeg ikke den første som hadde støtt på denne problemstillingen og fant dette innlegget, her tilpasses strømforsyningen tilhørende en Cisco-router for bruk på maskinen - denne har delenummer 34-0874-01 og er fortsatt mulig å få fatt i for rundt 200kr fra ebay.

Innlegget jeg lenket til involverer å kutte av den eksisterende kabelen og sette på den vanlige DIN 6-pluggen som man trenger til Spectrum-en, men hadde mest lyst til å beholde denne slik at man kunne bruke den samme strømforsyningen til andre maskiner senere. Fant et annet innlegg som beskriver hvordan den samme strømforsyningen tilpasses for bruk til MSX-maskinen Memotech MTX 512. Visstnok er Cisco-pluggen en såkalt 6pin Molex Mini Fit Jr, men fant ikke noe tilsvarende motstykke til kabelen for bruk uten kretskort så da ble det andre løsninger isteden - takket være en over-flommende dele-kasse så fant jeg ut at midten av en standard ATX 24-pin kabel passer perfekt!

Kjønnet av ATX-kabelen er selvsagt det motsatte av det man trenger, men forlengelser til disse kablene er å finne på Ebay og sider som AliExpress for rundt 20 kroner og da får man det man skulle trenge av kabler også. Ikke helt optimalt at alle kablene man ender opp med å bruke er svarte, men når man prøver å gjøre ting billig så må man ta det man får for en billig penge! De resterende delene på sidene ble klipt bort ved bruk av tang og så ryddet opp i ved bruk av tapetkniv, selvsagt, slik at ting ikke ser fullstendig hjemmesnekret ut.

Cisco var hyggelig nok til å sette opp hva de ulike delene av kabelen lever av funksjonalitet, det meste er lettforståelig når man etter litt googling får verifisert at RTN er GND (0v), ROF benyttes for å skru strømforsyningen av og på ved å koble kabelen til jord, så jeg koblet denne til en vanlig bryter. Ellers så er det bare å koble sammen kablene og lodde på kablene i henhold til min pene lille skisse, pass på at denne er tegnet opp sett fra baksiden av DIN-pluggen...

Enklere sagt enn gjort å få alle detaljene rett siden jeg glemte å tegne inn haken på pluggen, så jeg loddet alt sammen på plass opp ned. Heldigvis så var det ingenting som skrur seg på når man ikke har jordet ROF så ingenting som sa poff, denne gangen! Ved å stikke en nål inn i sporene på forsiden av Molex-pluggen så da fikk jeg heldigvis stokket om på kablene for å få dem i rett rekkefølge, langt enklere enn å fikle på plass loddepunkter og en hel haug med krympeplast.

Det ferdige resultatet jeg endte opp med er vist i sin helhet nedenfor til venstre, til høyre ser man resultatet av alt blod og slit samt et døgn for å mote meg opp til å koble den til selve maskinen. Lønner seg å sjekke alt 2 og gjerne 3 ganger, men når det fungerer så fungerer det og da er alt helt toppers!

Pi1541 for bruk og misbruk

Pi1541, den tingen jeg har dedikert de siste månedene til - for hvem vil vel ikke ha en moderne løsning for SD-basert lagring på sin Commodore 64? Vel, glem de SD2IEC-sakene - denne fungerer langt bedre og med tanke på at det er en ting man putter på toppen av en Raspberry Pi 3B så er den også enklere å skru sammen selv. Ikke at det er så veldig kult med prototyper etter noen timer med bruk, men har laget meg noen PCB-er som jeg isteden bruker for å gjøre koblingene mellom min Commodore 64 og den allerede så berømte Pi-en.

Jeg vet at det er dårlig stil å beskrive funksjonen til et produkt ved å rakke ned på noe annet, selv om det er den borgerlige måten å gjøre ting på - så da gjør vi det! Den tingen jeg aldri fikk kontroll på ved bruken av SD2IEC-enhetene mine, var hvordan i svarte man skal få til bytte av disketter? Jeg har lest manualen, jeg fikk det til et par ganger og siden har jeg glemt hele greia - ble bare altfor for mye knoting frem og tilbake...

Pi1541 løser dette ved å gi en alt det man trenger av informasjon via andre visninger, enten via HDMI-tilkoblingen fra Raspberry Pi eller via et kompatibelt LDC-display koblet til via I2C slik de jeg har montert på mine (nedenfor til høyre). Ved bruk av flere disketter så legger man dem først til på listen før man går over til emuleringsmodus ved bruk av knappen helt til venstre, man legger til en fil ved bruk av Add-knappen lengst til høyre. Via HDMI ser man listen direkte på skjermen, på LCD-displayet vil man se noe slikt som y> der y er selve diskett-nummeret.

Når man er fornøyd med listen går man over til emuleringsmodusen, fra dette tidspunktet så vil den automatisk presentere den første disketten i listen ut til Commodore 64. Fra dette punktet så kan man bruke knappene for Back og Next for å veksle mellom hvilken diskett som skal være i selve diskettstasjonen. Begge visningene vil indikere hvilken diskett som er valgt, men foretrekker selv det eksterne LCD-panelet siden man slipper å endre input på TV-en. Bruken utover dette er som tidligere nevnt helt identisk fra Commodore 64-siden med den fysiske diskett-stasjonen, men tok noen bilder under innlasting av Test Drive fra Accolade slik at man får et litt bedre inntrykk av løsningen:

Det siste bildet var selvsagt bare for å skryte, er noen år siden jeg klarte å overleve helt frem til bensinstasjon #2 så den måtte bare inn en eller annen plass! Ikke rart det går sakte å skru sammen kortene når man insisterer på en full spille-økt for å teste hver av dem...

<< PCB revisjon B

Pi1541 PCB revisjon B

Har så smått fått skrevet inn noen små snutter om Pi1541, generelt sett en måte der man kan få en Raspberry Pi 3B eller 3B+ til å oppføre seg som om den var en helt ordinær 1541-diskettstasjon for bruk på en Commodore 64/128. Innlegget Pi1541 Emulering av diskettstasjon burde vel egentlig hete Hvetebolle rabler om noe hjemmesnekret elektronikk for å koble en Raspberry Pi til en Commodore 64, men det ble noe i det lengste laget. Resultatet; versjon A av denne PCB-en!

Den korte forklaringen hvorfor jeg rett for sommerferien laget en revisjon B av kortet, noe som tittelen allerede har grundig avslørt omhandlet orienteringen av OLED-panelet - dette ble stående 90 grader i forhold til knappene. Fungerte i praksis overraskende godt siden man da kunne orientere IEC-kablene vekk fra seg, men som den perfeksjonisten jeg er så ville jeg ha muligheten til begge deler. For å styrke opp under panelene på 128x64 så flyttet jeg samtidig 7406 IC-en slik at denne holder oppe den ene enden av skjermen.

Selv om man allerede kunne skule ut fra innlegget Pi1541 Firmware og oppgradering så ser man at den første versjonen av PCB-en ble påbegynt før programvaren støttet eksterne skjermer, derfor tok jeg også utgangspunkt i at en vanlig OLED på 128x32 sikkert skulle passe og PCB-en var lagt opp deretter. Har i mellomtiden samarbeidet med Steve White for å legge til støtten for disse, fra versjon 1.10 så er begge variantene fullt støttet så da passet det seg bra at jeg også fikk inn en ny versjon av PCB-en med støtte for begge.

Har fortsatt noen få av revisjon A liggende som jeg må få overlevert nye eiere før revisjon B loddes ferdig sammen i og med at de på den elektiske siden av ting er tilnærmet identiske, men noen prøveutgaver har det blitt likevel. En del arbeid med slikt, men det er morsom likevel og så får man et innblikk i Commodore 64-miljøet rundt om kring i Norge.

Lurer på om at siden dette er teknisk tegning, vil ikke det da si at resultatet er kunst? Hvis en profesjonell kunstner må ha solgt noe, så må jeg da være litt kunstner? Bittelitt, om man strekker ting heeeeelt ut til kanten, men så blir det mer gøy med bytte enn betaling så hender det at man ender opp med en og annen godbit i retur også. Se finn.no for annonse om du vil sponse en fattig bittelitt-kunstner med moderate håp for innlemmelse i kunstner-lauget. Finnes dem? Sikkert, men tror ikke dem slipper meg inn. Sikkert litt for mye rasjonell ingeniør-hjerne, vanligvis å finne under det jeg har igjen av hår (la oss kalle det en moderat mengde)!

Selvsagt, så innser jeg nå at teksten Pi1541 på undersiden av PCB-en sikkert skulle vært flyttet slik at den var mer synlig. Hadde sikkert sikkert sett heeelt perfekt over URL-ene nederst... må motstå fristelsen for å lage en revisjon C, ville i så fall kun vært for å godgjøre noen stadig voksende tvangstanker!

<< Programvare og konfigurasjon | Bruk av Pi1541 >>