Jeg er ikke bygd for dette, gi heller meg måse-egg og en Mack-øl takk! Hmm... Hørtes mer ut som ut som Nord-Norsk country spør du meg, og nei; det vel egentlig ikke ut som meg i det hele tatt det. Ble sikkert litt gatelangs surring og litt løssluppen sang på veien, men var vel sikkert noe nærmere noe slikt:
Take my love, take my land
Take me where I cannot stand
I don't care, I'm still free
You can't take the sky from me.
Kanskje ikke spesielt Nord-Norsk av meg, men det er vel mer meg uansett hvordan man vrir og vender på det. Kjennere av kvalitets-underholdning vil kanskje til og med kjenne igjen teksten, og omtrent nå kunne jeg trengt fem minutter foran en tv-serie eller to uten dubbing. Så hvor var jeg?
I Spania av alle plasser, og det er fristende å oppsummere eventyret så langt med den velkjente Veni, Vidi, Drinkski (fullt mulig den siste der ikke er helt korrekt). Jeg kom og jeg så, deretter ble det muligens alt for mange halvlitere på byen.
Dag 7
Gudene må vite hvorfor jeg er våken rundt frokost-tider, det må være skjebnens ironi at man plutselig på ferie skal begynne å være våken helt av meg selv tidlig om morgenen.
Ramler ut av sengen og mens man sirkler frokost-buffeen innser man at man egentlig hadde prøvd seg på en rett linje. På tide med litt frisk luft!
Har blitt noen kilometer de siste dagene, joggeskoene begynner faktisk å vise merkbar slitasje. Kunne kanskje gjort som en av de andre turistene og leid meg en sånn elektrisk rullestol, men føler meg hverken invalid nok eller hip nok til å gjøre det på den ironiske måten. Føler starten på en betennelse i begge føttene, definitivt ikke bygd for dette... Likevel, er det ferie og man har tid nok så får man halte avgårde isteden da. Betyr fortsatt at jeg beveger meg raskere enn 99% av befolkningen her uansett.
Tilbake til den biten om frisk luft, hvorfor ikke prøve seg å se på om folka på den båt-tingen var kommet seg tilbake på jobb. Helt fantastisk ide om jeg skal si det selv, hvorfor ikke betale en moderat pris for å la en katamaran minne en på om at man fortsatt var fyllesjuk?
Til gjengjeld så var det en katamaran med vinduer i flottørene slik at man kunne sitte der og studere livet under havet, ganske fascinerende faktisk. Fem minutter ble vi satt i land på Benidorm-øya slik at vi kunne få brukt tid på å studere fuglereservatet de hadde der, måtte bare gå opp til toppen først... Der kunne man se all slags fascinerende fugleliv, et yrende skvalder av hvitt, sort og grått; har følelsen av at jeg kanskje har sett kombinasjonen før.Dag 8
Siste dag, må vel få unnagjort noen enkle innkjøp. Ingenting man egentlig trenger, men med tanke på allerede nevnte joggesko-slitasje kunne sikkert det være en god ide samt at man selvsagt knapt kan forlate sånne turistfeller uten å kjøpe en eller annen relativt poengløs liten suvenir.
Får starte praktisk, frisørene her koster omtrent en femtedel av det de gjør i Norge så er jo nærmest økonomisk uansvarlig å ikke få stusset litt på sveisen. Ikke det at mengden hår på hodet så langt ikke har vært et pluss, for når tak-søylene er plassert i en høyde på 1,90m rett foran nederste trappetrinn så er det definitivt et pluss med litt padding. Unngikk den heldigvis, akkurat på håret kan man faktisk si... luggen ble derimot litt flat underveis, så når man er på besøk i nasjon der gjennomsnittshøyden tilsynelatende er rundt 1,60m så kan det lønne seg å ta det rolig.
Fant heldigvis en frisør som forsto littegranne Engelsk, burde kanskje tenkt meg litt nærmere om ettersom at hun svarte "poquito" fremfor å faktisk svare på engelsk. Vi snakker om gudene må vite hva for noe, hun legger ut i det vide og det brede... på spansk.
Etter litt snip-snip endte det tydeligvis opp i en hårsveis jeg ikke har prøvd før, men av hva man kunne fange opp så var det visst en tradisjonell Beckham. Uten nødvendigvis å ha sett så nøye etter så vil jeg i det minste håpe på at var snakk om herr Beckham og ikke frøken Spice Rack. Frisøren var i alle fall boblende entusiastisk så da var det bare å tipse godt og rusle videre til neste stoppested.
Det å kjøpe seg et par joggesko var definitivt en utfordring, for om man skal si noe som helst om deres utgave av G-Sport, XXL eller hva man nå enn skulle sammenligne den spanske kjeden Base med så får de i alle fall ekspeditørene her til å virke helt ekstremt service-innstilt. Etter nesten ti minutter i en butikk ellers blottet for kunder er jeg på tur til å sjekke lagerstatusen manuelt på datamaskinen deres før noen endelig innser at de kanskje bør vurdere noe som involverer kundene deres, og etter enda mer fikling frem og tilbake innser man at i et land der man må dukke under tak-søylene så påvirker tydeligvis også det hva de tar inn av størrelser. Likevel, til litt over halvparten av den prisen man er vant til å betale så får man nesten tolerere litt ventetid.
Ellers så var vel den store lokale suveniren kuer i diverse fasonger, men bestemte meg for at til tross for at jeg egentlig ikke har innredet med bakgrunn i noen som helst form for mål eller mening så tror jeg at en sjarmerende keramikk-ku ville clashet med det meste jeg har.
Dag 9
På tide å komme seg hjem, definitivt på tide. Benidorm er nok plassen for folk som er langt eldre enn meg, eventuelt hvem enn som måtte passe inn i målgruppen for plassens strippeklubber, burlesque-show, bordeller og noe som jeg tror kun kan beskrives som et yrende transvestitt-miljø.
For folk som meg er det lett å sette stor pris på kilometer etter kilometer med tilgjengelige tur-løyper, kombinerer man det med uante mengder god mat og et lite bibliotek så er det lett å trives. Bare ikke studer alle detaljene så altfor nøye, for det er ikke alt som er sånn som man tror.
Shuttle-bussen var en liten utfordring i seg selv, hva slags selskap lister opp at de kommer til å stoppe på en av to stopp uten å kunne se begge stoppene fra samme sted? Begynte å lure på hvorvidt jeg hadde mistet bussen, men når den endelig dukket opp en halvtime forsinket uten at sjåføren viste tegn til å ha det travelt så var det ikke annet å gjøre enn å konkludere med at Italia tross alt bare er på andre siden av fjorden...
Flyturen hjemover var over et blunk, ingenting å rapportere om. Muligens sett bort fra enkelte små detaljer som at man vet samtlige flyvertinnener er Spansk når litt turbulens sender de ned i knestående for å korse seg og rope på madre de mio, oss passasjerer imellom vet at det bare er sånn det er i nærheten av Bodø!
Hjemme. Snø, is, slaps og tilnærmet mørketid... Alt man har savnet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar