3D printere og alt det der om mulige fremtidige bruksområder, fra gutterommet til verdensrommet. Jeg vet ikke hva jeg skal bruke den til, men nå har jeg altså kjøpt inn en Geeetech i3 Pro B. Da har jeg den altså, og som en klokke som bare viser korrekt tid to ganger i døgnet så har jeg hoppet på hobbytrenden - sånn bare i tilfelle de skulle vise seg å være fremtiden.
Jeg har fått herligheten skrudd sammen, men som alt annet der man estimerer tid så trodde jeg at mekanikken var det enkle og elektronikken den vanskelige - sånn var det ikke, men som med alt annet så bryter alt sammen når man fikler for mye i den ene eller den andre retningen. Når det kommer til selve utskriften så fikk jeg mye rart, den ovenfor til høyre er ikke akkurat et godt utgangspunkt og det var heller ikke den første. Her er de jeg har skrevet ut, fra eldst til siste tapre forsøk, på malerteip og uten, med termostaten på full "grillings" og behagelig sydentemperatur. Hastighet er selvsagt også en faktor - til sammenligning klarer de fleste av oss å male en låvedør, men å gjøre det hengende ut av bilen med gassen i bånn begynner å nærme seg David Copperfield-nivå av magi!
Den første av disse som fullførte kjentes ut som om den i et tidligere liv hadde vært en rosa makron, mykt som nystekt og sprø etter avkjøling. Sikkert en god ting når det kommer til makroner, altfor søtt for min så jeg er ingen stor kjenner, men tilbake til produksjonen så var denne et stykke utenfor kategorien brukbar. På nummer to ble det en del fikling frem og tilbake der det så ut til at materialene fløt noe bedre selv om det så ut til at man hadde en del separering mellom lagene. På den siste fiklet jeg med flow-instillingen og reduserte hastigheten i håp om bedre tider, tilsynelatende var solen på vei opp... inntil skrivehodet kolliderte med det den hadde skrevet ut før og så hoppet plutselig den ene motorreimen over et hakk!
Første steg er justering av utskriftsflaten, deretter justering enda en gang og til sist den aller siste gangen før man skriver ut. Fått det med deg? OK, javel da. Fremgangsmåten er å skru på maskinen, trykke autohome og så deaktivering av motorene via menyen slik at man kan justere denne slik at utskriftshodet nærmer seg glassplaten. Juster på skruen til høyre for å få den nogenlunde korrekt, legg et vanlig utskriftsark mellom hodet og glassplaten for å sjekke at man får litt motstand ved å bevege på arket - det skal ikke gå fritt, men heller ikke være så trangt at hodet graver seg inn i papiret. Dette gjøres på alle 4 hjørner, etterpå gjentar du prosedyren for å sjekke at ingen av de andre hjørnene har forskjøvet seg.
Prosessen virker omstendelig den første gangen, men når man får treningen på plass så går det kjapt å få dette gjort skikkelig - bedre å bruke 5 minutter for å slippe å kaste resultatet av se en timeslang utskrift. Noen sier man må gjøre dette hver gang og selv om dette høres ekstremt ut så tilsier min erfaring fra bygging av radiostyrte biler at dette fort kan bli et problem, metall mot metall kombinert med vibrasjon fører for til at ting begynner å skli ut. Dette kan man enkelt løse med locktite når den dag kommer at man blitt noe mer fortrolig med oppsettet av maskinen, inntil da så ender man opp med at justeringsskruene for reimer og utskriftsflate vil bevege seg over noen timer med aktivitet.
Med balansen på plass så skal man slippe kollisjoner som den jeg fikk, så da må man bare håndtere problemet med at utskriften ser ut til å ha separasjon mellom materialene - litt som om man har brukt altfor lite materiale. Prøvde først å endre på temperaturene, sånt som man potensielt gjør om man ikke har peiling på hva man driver med - funket uansett ikke selv om strømmen av materiale var noe mer stabil på 200 fremfor 180 grader for den PLA-en som fulgte med i esken (sikkert rosa fordi det er den de ikke har fått solgt så mye av). Jeg fant en god artikkel som detaljerte hvordan man kan justere mengden materiale benyttet, det man gjør er å bruke en linjal for markere henholdsvis 100mm og 120mm materiale. Man kan så sjekke hva maskinens produserer ved å be den om å spytte ut 100mm ved bruk av menyvalget Prepare → Move axis → Extruder.
Nå skulle du sikkert ha fått en pen trådvase under skrivehodet, for å sjekke om man har en tilstrekkelig stor haug så sammenligner du igjen med linjalen for å se om den eventuelt har benyttet for mye eller for lite materiale og på den måten får man noe å justere ut fra. Forholdstallet mellom materiale brukt og ønsket ganges opp med verdien Esteps/mm, denne finner du og eventuelt endrer du under menyen Control → Motion → Esteps/mm. Jeg hadde fra tidligere en verdi på denne satt til 93.0 mens det som kom ut av maskinen var 78 mm, så da var regnestykket som følger:
(ønsket mm)/(produsert mm) * (esteps/mm) = (ny esteps/mm)
100 / 78 * 93,0 = 119,2
100 / 78 * 93,0 = 119,2
Jeg gjentok en gang til for å være sikker på at ting ble helt korrekt, forskjellen var i alle fall ganske kraftig. Materiale produsert i andre omgang var 101 så 100/101*119,2 resulterte i en ny verdi på 118,0. Tross alt så var vi nå mye nærmere de reelle verdiene så da var tiden for å prøve seg på en ny utskrift igjen, denne gangen tok jeg en ofte brukt kalibreringsmodell som skrives ut for å evaluere hvordan tilstanden blir. Jeg startet veldig tregt på rundt 40% hastighet, men mistet tålmodigheten underveis og endte opp på 80% med det resultat at det hele tok litt i overkant av en time.
Nå begynner man altså å snakke om resultater, sikkert et resultat som mange ville fnyst over der de sitter med utstyret til 10-gangen av mitt mens jeg bare fryder meg over at den ligner på en kube! Maskinen fungerer som den skal og med kalibreringen ute av veien så er det bare å be den printe ut enda flere dippedutter, for å bruke fagspråket, og jeg var i gang med å gå i gang da jeg innser at det jeg har igjen er rundt 20 cm av det rosa filamentet som fulgte med maskinen. Crap!
Vedder stort på at den nye fine rullen med hvitt filament, også denne fra Geeetech, skal fungere omtrent likt på maskinen så er er det bare å printe i vei. Slik gikk det ikke, for denne gangen fikk jeg 45mm av 100 og justerte opp nesten så langt som den går for å få 88mm, justerer på nytt og endte opp på 120mm så alt jeg målte varierte både opp og ned uten å treffe. Følelsen var at den greia jeg hadde lest kvelden før når det kom til tips om å sjekke extruderen tar skikkelig er å legge ekstra press på den og se om det går bedre, senere virket det som om flyten av materiale var ujevnt selv når man manuelt ba den om å fortløpende produsere en gitt mengde.
Hyggelig å vite at man har muligheten til å gjøre denne feilen sånn omtrent en gang til før reservedelene ankommer med hestekjerre fra Kina, men så lenge alt fungerer igjen så skal man være fornøyd. Ser til at man i forsøket kan ha funnet enda et nytt svart hull i økonomien min, litt til høyre for det tilhørende de gamle datamaskinene mine så får man se om disse en dag i kombinasjon kan bli som... Uhm, biffsnadder? Godt hver for seg, helt snadder sammen!
Med nye justeringer etter nyere fikling inntil det renner hvitt fint og stabilt, det må kunne kalles en underdrivelse å si at korrekt kalibrering av utskriftsplate, materialflyt og kvalitet på råvarene utgjør en signifikant forskjell. Får la bildene si det som sies kan (justert utskriftshastighet til 60%), først er en ting som skal la Z-aksen bevege seg fritt og ikke låse seg som tidligere mens den siste er en holder for en vifte som skal kjøle ned delen underveis, dette skal visstnok hindre at plasten trekker seg sammen så mye som man kanskje ser på "basen" nede til høyre. Langt bedre enn jeg hadde forventet å kunne lage på denne skriveren, så da er det bare å vente og se hva morgendagen vil bringe av forbedringer og tweaks!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar