Psykometriske realiteter

Illustrasjon lånt fra 23rdlife.blogspot.no

Mange av de tingene jeg har vært innom den siste tiden har vært knyttet på en eller annen måte til teoriene til den sveitsiske psykologen Carl Jung og hans måte å definere personligheten, og etterhvert de mer praktiske metodene for å måle og kategorisere den ved bruk av tester.

Testene slik som den MBTI-saken jeg pratet om her om dagen er i realiteten det som kalles en psykometriske test. Og, nei - hadde heller ingen anelse på hva ordet betydde før jeg sjekket det opp på Wikipedia, noe som forsåvidt bare betyr at dersom definisjonen er langt unna en korrekte faglige definisjonen så er vi i det minste flere som missbruker ordet på samme måte. Ikke at det teller, men greit å ha noen å skylde på uansett... Er muligens bare at jeg er skrudd sammen på en slik måte at jeg føler for å påpeke det uten å egentlig selv ha troen på at det gjør noen forskjell i forhold til om det er korrekt eller ikke, er vel bare sånn jeg fungerer.

Betyr sjeldent noe hvorvidt man egentlig har noen faktiske lesere, et vanlig personlighetstrekk så vidt jeg forstår, så må man kanskje først som sist innse noen realiteter slik som at lesere av blogger sjeldent klarer å følge en rød tråd over flere dager så da må man nesten inkludere litt enklere oversikter over hvordan ting henger sammen. Ikke venn deg til slik luksus da det neppe blir å gjenta seg for ofte, men her er den:

• Personligheten
• Elementer av personlighet
• Kilde for energi
• En verden av informasjon
• Den som bestemmer ...
• En tråd løs?
• Styrker og svakheter
• Og hvilken type er så du?
• Helt gjennomsnittlige meg
• Psykometriske realiteter

Lærdom er en ting, men det er kanskje den innsikten man kan få inn i måten man selv fungerer som er det viktigste man kan trekke ut av slike tester. Likevel så er det forskjellige grunner til hvorfor noen tiltrekkes av dem, enten for å bekrefte eller avkrefte det de tror om seg selv. Andre igjen vil være livredd fordi testene ved siden av de sterke sidene også lister opp de svake, men dessverre så er det sikkert også en eller annen som vil benytte den for å fraskrive seg ansvar for sine egne handlinger.

Personlig tilstreber jeg å ha et åpent sinn for det meste med et snev av enten fornuft og godtar sjeldent ting utelukkende på hvem som sa det, men veier det heller opp mot mine egne kunnskaper og erfaringer for å se hvorvidt det gir noen mening for meg. Likevel så er det godt å se at flere av tingene jeg har følt at skiller meg ut i litt for mange sammenhenger likevel regnes som relativt vanlig.

Økt tiltro til mine egne styrker og kursene de hjelper meg til å stake ut for meg selv er en ting, men en økt bevissthet rundt ens egne svakheter mener jeg at alltid vil kunne føre med seg potensialet for å forbedre seg selv enten det er snakk om å arbeide rundt dem eller legge forholdene til rette for at skalaen nullstilles.

Veldig karakteristisk for en introvert person er den at jeg ikke blir spesielt skremt av tanken på å utforske mitt eget sinn, det er tross alt der jeg tilbringer veldig mye av kvalitets-tiden min. Jeg er unikt meg selv; en samling av styrker, svakheter, minner, kunnskap og en håndfull arr. Innsikt hjelper meg uansett å være den beste versjonen av meg som jeg overhodet er i stand til å være, hverken mer og forhåpentligvis bare vekselvis mindre.