Helt gjennomsnittlige meg

Jeg er ikke gal, du er bare ordinær!

Med all snakk om personlighet på bloggen min, mumling om det å finne sine styrker og svakheter samt til og med direkte spørsmål om hvem du som leser er så må man nesten stille opp med en gjennomgang av sine egne trekk. Må man, så må man.

Hvem jeg er når det kommer til slike personlighetstester avhenger av hvordan man skulle velge å tolke resultatet. Når det kommer til min egen kategorisering er jeg i utgangspunktet faktisk skuffende gjennomsnittlig, men skiller meg nok ut ved å aktivt arbeide med min svakheter. Sammenlignet med verden forøvrig så er det kanskje ikke så rart at jeg sjelden passer helt inn da vi kun utgjør 1-2% av samfunnet, og de fleste av oss har for lenge siden lært å fremstå som noen DU er i stand til å forstå!

Skal ikke benytte så mye tid på å gjennomgå alle aspekter av hva det vil si å være en gjennomsnittlig INTJ, men tar like gjerne utgangspunkt i en del ting som jeg ofte føler at folk ikke forstår eller direkte frykter når det kommer til meg selv.

Jeg elsker ideer, verdsetter kunnskap over det meste og søker fremfor alt det å forstå verden rundt meg med utgangspunkt i rasjonelle observasjoner. Du vil kanskje synes at jeg til tider virker kald siden mitt ytre ofte vil fremstå som en avslappet og til tider arrogant drittsekk, men det er bare fordi du ikke kjenner meg eventuelt forventer at jeg skal være enig når du åpenbart tar feil. Vi viser sjeldent følelser med mindre det er absolutt nødvendig, og da kun ovenfor personer vi stoler på absolutt.

De meningene jeg har er nesten utelukkende basert på rasjonell tankegang på basis av kunnskapen jeg har tilegnet meg, og som en følge av dette har jeg aldri noe problem med å endre standpunkt så lenge som du enten kan komme med informasjon som i så fall vil tippe skalaen i en annen retning. Mitt mest frustrerende trekk er kanskje den at jeg ofte kan argumentere det motsatte standpunktet av det jeg selv mener for å teste de som tilsynelatende er enig med meg, delvis fordi jeg vil ønsker hvorfor du tenker slik du gjør og delvis fordi vi ikke assosierer respekt med det å tilfeldigvis sitte med rett svar. Vi kommer aldri til å respektere deg med utgangspunkt i din tittel, bil eller omgangskrets så lenge du ikke spesifikt gjør noe som viser meg at du fortjener den.

Jeg bygger systemer ut fra observasjoner der folk flest kun ser kaos, men det er en egenskap som sliter oss ut i lengden dersom vi kun omgis av ren støy - vi lever for den lille biten innsikt, eller i det minste noe brukbar kunnskap. Mitt moralske kompass forhindrer meg i å utnytte meg av sladder for å oppnå mine mål og som sådan utgjør den kun slitsomt støy. I og med at vi lever i en verden som lever på sladder, så tenker jeg stadig oftere at hadde jeg endt opp som Robinson Crusoe ville jeg neppe brukt mye tid på å signalisere passerende skip.

(Kilde: inkandstardust)

En naturlig leder gjennom personlige egenskaper, men mangler interessen med mindre inkompetanse hos den som til ethvert tidspunkt sitter med ansvaret tvinger meg bort fra mitt. Bryr meg sjelden om de små avgjørelsene så lenge som jeg kan holde på med de tingene som fenger meg, og i mine personlige forhold betyr det at jeg er fullstendig komfortabel med å la andre ta styringen så lenge som de vet at jeg likevel har en stemme når det kommer til de viktige tingene.

I et romantisk forhold vil du finne at jeg elsker deg på grunn av forskjellene våre, til og med eventuelle arr du ellers måtte føle for å skjule. Rett og slett fordi det er de tingene som gjør deg unik, og det er de tingene som i utgangspunktet gjorde deg interessant. Har ingen problemer med å legge deg bakom meg dersom vi på sikt skulle skille lag, men i etterkant vil du aldri igjen møte noen som er så dedikert til at du skal ha det bra - trenger derimot at du er i stand til å kommunisere til meg nøyaktig hva det er du trenger.

Fremfor alt er jeg selvstendig, og i de fleste sammenhenger trenger jeg ikke en gang folk rundt meg. I noen tilfeller vi du kanskje tro at jeg står fast mot min vilje, men det du ser er kun en respektabel mengde tålmodighet som inntil videre forsinker iverksettelse av plan B eller C - disse eksisterer alltid, og jeg hadde ikke vært der uten dem.

Jeg er introvert. Dette betyr at det å hele tiden omgås andre folk før eller siden tapper meg for krefter, og før eller siden trenger jeg noen stille øyeblikk for meg selv der jeg kan lade batteriene. Når en ytterliggående ekstrovert begynner å snakke om morsomme "leker", så føler jeg heller for å besøke sykehus for å se om det ikke er noen som er villig til å hoste på meg.

Derimot er jeg IKKE anti-sosial! Jeg liker å tilbringe tid sammen med folk dersom det gir rom for meningsfull samtale eller interaksjon. Jeg har ingen problemer med å samtidig delta i aktiviteter som i utgangspunktet ikke interesserer meg så lenge som selskapet gjør det. En relevant huskeregel er nok den at når jeg tilbringer tid sammen med andre så krever jeg en litt høyere kvalitet på tiden benyttet.

Hvor skulle man med alt dette? Jo, nå husker jeg hvor det var. Som den ydmyke personen jeg innerst inne egentlig og faktisk i virkeligheten også er så strider det litt mot meg å si det på den måten at jeg er noe annet enn fullstendig gjennomsnittlig. Sjansen er bare at du sikkert ikke har møtt eller kjent tilstrekkelig mange nok som meg til å se mønstret.