SD2IEC for the win!

Prøvde meg tidligere på en billig løsning, det vil mer eller mindre si et forsøk på bruk av løsning for å emulere en Commodore 64 datasette (MP32C64). Denne var ment å fungere ved å la telefon eller annen MP3-kapabel enhet spille av lydopptak av kassettene, men selv om denne fungerte noen ganger så var den ikke så veldig morsom i bruk - altfor mye fikling med volumnivåer, alternative kabelforsøk og søk etter passende lydfiler. Konkluderte raskt at jeg trengte en diskettstasjon, og en SD2IEC gjør så godt den kan for å emulere en av dem (1571)!

Det fins mange SD2IEC varianter å velge mellom ettersom den har vært kopiert opp og i mente, så hvis man tar en titt på ebay så er det bare å velge og vrake alt etter hva man vil foretrekke. Har man lyst til noe som ser ut som en liten diskettstasjon, noen av dem laget av resirkulert plast fra maskinene selv for den perfekt autentisiteten inkludert kabelkaos. De billigste lodder du inn i selve maskin og borrer hull for knapper og lignende, men selv om prisen er fristende så er det uaktuelt å borre eller å sage i et ellers perfekt kabinett. Den jeg endte opp på var en kabel-løs boks som man bare plugget inn på baksiden, og jeg synes den ser rimelig bra ut på baksiden av min Commodore 64G.

Enheten er rimelig plug and pray, for å blande inn systemer som kom ut nesten to tiår sendere. Strengt tatt så er ikke SD2IEC fullstendig kompatibel med all programvare og filer, men så lenge som filene fungerer i en emulator så vil de sikkert også fungere her selv om det ikke er alt som virker. Har prøvd en god del spill fra TOSEC-samlingen, noen fungerer og en del fungerer ikke så man må belage seg på en del tid på å finne utgaver av diskettene som fungerer - i alle fall hvis man skal spille noe utover de mest vanlige topp 10 titlene. I gamle dager så spilte jeg de spillene jeg hadde, noen var bra og andre ikke - ingen av dem kjøpt inn basert på annet enn illustrasjonen på esken i og med at jeg ikke en gang hadde lært hele alfabetet på det tidspunktet. Et pluss er selvsagt at dersom man har den fysiske diskettstasjonen og tomme disketter så er kompatibiliteten god nok til at man får kopiert over innholdet og kjørt programvaren derfra.

For å bruke enheten må man plugge i et minnekort, informasjonen på siden SD2IEC Info detaljerer det man generelt sett skulle trenge. I kortversjon så laster du ned CBM Filebrowser og legger filene fra programs katalogen rett på roten av minnekortet (skal du kun bruke den på en Commodore 64 så trenger du strengt tatt kun filen "fb" og "fb64"). Spillene legger du i en underkatalog etter ønske, men pass på at ettersom en Commodore 64 ikke akkurat er av den raskeste maskinvaren så kan det være en ide å motstå fristelsen for å legge for mye i en katalog - vil sterkt anbefale flere undermapper enn en per bokstav dersom du har noen tusen av dem.

Bruken av den emulerte diskettstasjonen er som den alltid har vært, det vil si kommandoene slik de var den gangen da. For å lese disketten som allerede står i stasjonen, mer eller mindre oppstartdisketten til SD2IEC, så gir man kommandoen LOAD "*", 8. Man kan gi kommandoen LIST for å liste ut innholdet for så å laste inn et spesifikt program, men i og med at vi allerede har satt opp CBM Filebrowser så la oss bare kjøre den direkte ved å gi kommandoen RUN.

Grensesnittet herfra lar deg bla gjennom SD-kortet frem til disketten du ønsker å montere opp, finn en PRG fil som ser ut til å kunne starte hva som jeg vil sterkt anta er et spill og ikke programvaren du en gang sverget ville hjelpe deg med leksene bare du fikk maskinen. Legg merke til at kommunikasjonen mellom diskettstasjon og maskinen er den samme hastigheten som det alltid har vært, med andre ord så kan det fint ta opptil minutter å laste inn kataloger med ekstremt mange filer og når du har funnet frem til programfilen så kan det ta et minutt til å laste det inn. Du ville ha autentisitet ved å spille på den reelle maskinvaren, ikke sant?

Hvis du ville ha ekstreme hastigheter, så hadde du kjøpt cartridge utgaven av spillet. Hvis den fantes da selvsagt, men så er det noe helt spesielt å taste inn de gode gamle kommandoene og se en og en byte av programdataene tikke inn på systemet. Langt raskere enn kassettene selvsagt, så hvis du skal ha en Commodore 64 så er dette enheten man må ha stående klar i utstyrskapet!

Flashing av Gotek

Jeg startet så godt, det skulle bare bli et kort innlegg om flashing av alternativ firmware på en Gotek-diskettstasjon. Som alt annet så endte det opp med et absurd langt innlegg om de ulike alternativene, og jeg kom aldri frem til den praktiske delen. Da er det bare å brette opp armene, lete frem loddebolten og sette i gang.

Nesten - i tillegg til en funksjonbibel loddebolt, noen header pins, litt kabling med hunn-kontakt i begge ender og en seriell adapter så skal alt være krute godt. Det meste her er enkelt, seriell adapteren kan være litt skummelt å finne ut av selv om det kan være det meste så lenge som den ikke kun er 5v av frykt for å svi av noen kretser på diskettstasjonen. Den jeg bruker heter så mye som USB 2.0 to TTL UART 6PIN CP2102 Module Serial Converter T1 og kostet rundt 15 kroner, passende tregt levert fra onkel Kina (jeg var nødt til å manuelt installere drivere for den).

For å programmere Gotek-en må man lodde på en del kontakter, det er disse som er ved siden av den hvite strømkontakten - for å komme noen vei må vi lodde på headere for disse. Når jeg først skulle forsøke meg på dette så ble jeg litt bekymret over at antallet punkter på raden nærmest strømkontakten så ut til å variere alt etter hvilken enhet jeg så på, de jeg har varierer mellom 2 og 4 mens guiden tilhørende firmware fra Cortex har 3!

Når det gjelder kobling av kabler mellom så er bilder vanskelige å finne, men har tatt noen i full fart som jeg har inkludert nedenfor - det meste skulle være overkommelig på dette stadiet, legg merke til at jeg har satt en ekstra jumper på de to pin-ene til venstre i den øverste raden samt at TX/RX er byttet om fra enhet til adapter.

Med det fysiske unna vei så er det bare å koble adapteren til PC-en, det er nå på tide å bruke programvaren Flash Loader Demo - du finner denne på hjemmesiden til produsenten (helt nederst, krever registrering). Ved oppstart vil du få et skjermbilde lik det vist nedenfor til venstre, velg rett Port Name fra listen - nummeret på denne vil variere alt etter hvor mange enheter av denne typen du tidligere har hatt tilkoblet, men på en moderne maskin så er det sannsynligvis kun det ene korrekte valget du sitter igjen med (ved ingen valg, sjekk driver). Klikk neste.

Forhåpentligvis fikk du ingen feilmeldinger, med mindre du regner det vist ovenfor til høyre. Slapp av, det betyr at alt har fungert så langt. Alt denne meldingen betyr er at firmware som er på den fra før av er kryptert og kan ikke kopieres ut, med andre ord ingen vei tilbake - ser heller ingen grunn til å gjøre det heller, så klikk Remove protection og lev lykkelig i alle dine dager!

Klikk next noen ganger til du kommer til dialogen nedenfor til venstre, sørg for at Download to device er valgt og bla deg frem til filen hex-filen du fikk som en del av nedlastingspakken til Flash Floppy, Cortex eventuelt annet du måtte ha snublet over i tiden siden jeg skrev dette innlegget. Det er en håndfull alternativer, men personlig så vil jeg anbefale Flash Floppy for førstegangsreisende, det er også den jeg kommer til å referere til videre i innlegget. Trykk neste, når du har kommet til 100% så vet du hvorvidt det hele gikk bra eller du har fått deg en ny brevvekt (slapp av, krever sikkert bare en reset av enheten)!

Akkurat nå så er jeg usikker på om det er noe mer å si egentlig - annet enn at man nå må huske å fjerne jumper... vel, med mindre man skal bruke Flash Floppy på en Amiga for det er den jeg prøvde på først. For Cortex, så trenger du bare å lese de siste avsnittene på innlegget Gotek-diskettstasjon for Amiga 500 så skiller vi lag her.

Det første du trenger å vite om Flash Floppy, HxC for den saks skyld også siden Flash Floppy kopierer mye av oppførselen  her er at den har ulike moduser. Med en Amiga som utgangspunkt og en vag kjennskap til Gotek, start med autoboot-mode og her kan du følge instruksjonene fra hjemmesiden da de sikkert er mer oppdatert enn mine.

Fortsatt her? Du trenger en USB-minnepenn, selvsagt. Du trenger essensielt sett to filer som må plasseres på roten av denne minnepennen, den ene er konfigurasjonen til Flash Floppy og det andre er et stykke programvare tilhørende maskinen diskettstasjonen skal inn i. Mest trolig vil den be deg om å laste ned filen HXCFEUSB_HFE_beta_firmware.zip, de du må kopiere til roten av minnepennen er følgende:

1. Next_WIP_Alpha_Firmware_And_Tools\File_Selector\Amiga\AUTOBOOT.HFE
2. Next_WIP_Alpha_Firmware_And_Tools\HXCSDFE_Config_Files\Autoboot_Fileselector_mode\HXCSDFE.CFG

Monter diskettstasjonen i Amiga-en, sett minnepinnen inn i diskettstasjonen (hvem ville tro det skulle bli en fornuftig ting å si) og skru på maskinen. Gitt at alt fungerer så vil den starte opp en ny programvare automatisk som lar deg velge hvilke ADF-filer som skal tilsvare de ulike numrene på diskettstasjonen.

Finn noe bra og nyt retro-følelsen, helt til du må opp av sofaen igjen for å bytte disketter! I det minste så vet du i det minste nå at alle diskettene til spillet fungerer... ingenting som å oppdage at den tre-hodede apekatten fra Monkey Island er på den manglende disketten, men nå kan du bare kopiere dem inn på plass i en fei.

Alternativ firmware for Gotek

Jeg har kjøpt noen maskiner den siste tiden, alt for mange av dem. Absurde mengder av dem. Langt flere av dem enn jeg har plass til, men i det minste så har jeg hatt det mye morsomt med dem. Skjelve over hvorvidt den kommer til å eksplodere i en storm av elektroner, røyk og andre dommedagsprofetier. For det meste så har alle av dem startet opp på første forsøk, neste steg har da vært programvare på disketter som jeg ikke har.

Den enkleste løsningen på diskett-problematikken er i dag nesten blitt en selvfølge, man må ha en Gotek - den emulerer en ekte diskettstasjon, med ekte hastighet og det hele trygt lagret på en USB-minnepenn. Selvsagt så må den være støttet i maskinen man skal hamre den på plass inn i. Teknisk sett så fungerer sikkert de man kjøper direkte fra Kina fulltstendig optimalt, til hva enn de opprinnelig ble laget for; industrielle symaskiner, spesielle keyboard og alt sånt som jeg kun har hørt om. Sikkert ikke gamle maskiner laget for lek, moro og noen ganger seriøse regneark hvis man var skikkelig heldig. WordPerfect fikk man leke med en gang i tiden, men kun på torsdager. Eller var det X-Files? Alt går litt i surr for tiden!

Uansett, for å støtte de maskinene jeg leker med for tiden, det vil si Amiga, Atari ST og gamle grå PC-er så må man erstatte programvaren i dem med noe annet, heldigvis så er vi nå såpass bortskjemt at vi har flere alternativer å velge mellom:

Original firmware

Fungerer sånn passe til datamaskiner som enten bruker 1.44 MB disketter eller 720 KB disketter, du vil få feil dersom du prøver å bruke et 720 KB image på den laget for 1.44 MB - kan ikke tro noe annet enn at Gotek gjorde dette med vilje for å kunne ta en høyere pris for 720 KB varianten. Når det kommer til gamle PC-er så er 1.44 MB varianten vanligvis veien å gå, men for Amiga og Atari ST så fungerer selvsagt ikke disse.

Har for tiden montert diskettstasjoner med denne firmware i min Copam+ 386SXM/16 og min AST Advantage! 6066d - se tidligere innlegg for hvordan den brukes i praksis!

Cortex Firmware

Dette var programvaren og tilhørende blogg som for alvor sørget for å sette Gotek på kartet, i alle fall for Vintage Computing entusiaster. Den tok utgangspunkt i den billige Gotek-diskettstasjonen, viste hvordan man flashet den om til ny og langt mer brukbar Firmware for bruk sammen med en Amiga.

Problemet med Cortex er at til tross for at den fungerer mer eller mindre perfekt for spill, så ble aldri dette prosjektet fullført og en del mangler kan føre til at skriving til diskettene ikke alltid fungerer slik det skal. Brukes maskinen til spill er det ikke sikkert man noen gang treffer på problemet, men så er det vel ikke mange som fortsatt bruker sin Amiga 500 i det daglige til noe annet.

Se tidligere innlegg for montering av Gotek i en Amiga 500. Programvare flytter selvsagt ikke på skruhullene så det fysiske er alltid likt, men denne hadde i det minste denne firmware installert på seg.

HxC

Ser ut til at de som lager firmware er veldig opptatt av å fortelle hvem som var først, HxC, Gotek, Cortex eller Flash Floppy så hvem vet utover at alle har parallelt laget de samme løsningene omtrent på det samme tidspunktet. Har det noen relevans, sikkert ikke - med mindre du selger dem, noe HxC2001 gjør. De vil selvsagt at man skal kjøpe en diskettstasjon fra dem med langt flere funksjoner enn hva som er mulig med en Gotek, men de koster fem-gangen og jeg har altfor mange mange maskiner til å vurdere det.

Man kan også flashe HxC firmware til en billig Gotek og det er der mange Ebay-selgere finner sitt levebrød, men det koster €10 for hver diskettstasjon - eventuelt hvert forsøk dersom du roter ting til underveis. HxC støtter så og si absolutt alt, så hvis man er så heldig til å ha noe obskurt så er dette veien å gå. Dersom du vil være sikker på at du vet hva du gjør før ting koster penger, prøv Cortex eller Flash Floppy først så vet du at ting fungerer og så flasher du den HxC firmware.

HxC til forskjell fra Cortex eller original firmware støtter en del kule ting slik som montering av ekstra knapp for å løse ut diskett, montering av høytaler for "ekte" lyd som noen kaller det samt bruk av skikkelige skjermer for å vise informasjon om disketten som er i stasjonen (utover tallet man vanligvis får).

Flash Floppy

På den ene siden så var jeg glad for at denne plutselig dukket opp, på den andre siden overrasket over at jeg ikke hadde hørt noe om den og så slapp jeg opp for sider. Den siste skulle være det faktumet over at denne er helt gratis og kan enkelt lastes ned fra Github.

Til dags dato støtter den langt fra like mange systemer slik som HxC, men som allerede sagt så er den fullstendig gratis og støtter allerede de viktigste slik som Atari ST, Amiga og IBM PC i ulike størrelser. Andre formater er forventet å dukke opp fortløpende så jeg vil nok satse på denne fremover for mine prosjekter.

I og med at den er Open Source og tilgjengelig fra Github så er potensialet for modifikasjon uendelig - den støtter selvsagt allerede de samme OLED-skjermene, ekstra knapper og alt annet som en HxC på samme maskinvare.

Atari 520STFM

Dette var en av de maskinene jeg strengt tatt ikke hadde hørt om, selv om tegnene selvfølgelig var der. Databladene jeg leste hadde nok et og annet notis om ST-maskinene fra Atari, men jeg i likhet med det meste av Norge på slutten av 80-tallet var fullt opptatt med Commodore 64 mens vi siklet over alt Amiga-relatert. ST-maskinene kommer nok alltid til å bli sammenlignet med Amiga-maskinen, men hvorfor?

For å gjøre en lang historie kort, så startet Jack Tramiel selskapet Commodore for så å bli tvunget ut av bedriften i løpet av 1984. Lettere irritert brukte han formuen opptjent fra suksessen så langt til å kjøpe opp Atari, gitt sjansen til å endelig igjen få fokusere på å videreutvikle teknologi så fulgte flere av de beste ingeniørene med ham - deriblant folk med erfaring fra det som skulle bli Amiga. Knappe året etterpå, seks måneder før Commodore kunne legge ut den første Amiga-en for salg, så ble de første ST-maskinene plassert i butikkhyllene. Konkurransen mellom selskapene var skitten og det hele endte opp i flere rettssaker, med forlik som resultat.

Begge maskinene hadde den samme prosessoren under panseret og den samme minne-teknologien til grunn, men der disse to maskinene fundamentalt skilte lag var valget av de andre komponentene. Der Amiga gikk for spesialutviklede kretser man i dag må saumfare søppeldyngen for å oppdrive, så gikk Atari for lett tilgjengelige komponenter man nærmest kunne kjøpe over disk. En Amiga kostet dermed tilnærmet det dobbelte, det kom til å ta to år før den langt rimeligere Amiga 500 utjevnet markedet for potensielt oppnåelige sikle-objekter. Fant den følgende oversikten på Amiga Graphics Archive.

Hva de opprinnelig kostet i Norge vet jeg ikke, dette var tross alt fortsatt den tiden der man dro til den lokale datasjappa og egentlig fikk anbefalt det de tilfeldigvis hadde stående og støve på bakrommet. Så med mindre noen tok vare på den lokale reklamekatalogen, så må jeg ta til takke med denne hendige annonsen som fra Norsk Data Magasin nummer 11 i herrens år 1990, tilgjengelig i PDF hos Stone Oakvalley Studios. Legger samtidig merke til at prisen her på Amiga 500-maskinen var noe helt annet enn den jeg fant som en del av innlegget Hva kostet en Amiga 500?, så det ville definitivt ha vært seriøse gryn å spare på en ringerunde på den tiden (til tross for tellerskrittene)!

Så med andre ord var prisforskjellene forsvunnet noen få år etter, men så var vel teknologien hele fem år gammel på det tidspunktet. Tilnærmet absurd når man tenker seg om, men så beveget ting seg så raskt at alt handlet om hva man hadde råd til fremfor hva som en Petter Smart i USA eller Japan holdt med på. Uansett, til den samme prisen så skjønner jeg godt hvorfor Atari forsvant stille og rolig uten de største bølgene, i alle fall her i Norge. I begynnelsen så var selvsagt de kuleste spillene på ST først, men etter noen år gikk de største programvarehusene over til å fokusere på Amiga som sin hovedmaskin så da var vel egentlig løpet kjørt!

Over til maskinen, så er dette selvsagt en 520ST i FM-variant, det vil si at den har innebygd diskettstasjon og TV-modulator (for de som er forstyrret nok til å prøve den i disse dager). Inntil videre så har jeg ikke en eneste diskett til maskinen, så det er lite jeg kan få gjort med den annen å koble den opp og se på hva operativsystemet bygd inn i ROM, TOS (The Operating System), har å by på.

Plugget maskinen til strømnettet, sikkert for første gang på 20 år så alltid spennende hvorvidt neste steg er glede eller brannslukking. Fikk bilde på skjermen, så SCART ser i utgangspunktet ut til å levere sakene inntil jeg innser at alt jeg får er den grå skjermen nedenfor til venstre. Rekker å ha panikk, roe meg ned og gjøre et søk på Google før plutselig det irrgrønne skrivebordet nedenfor til høyre dukker opp. Visstnok er det vanlig for maskinen å bruke rundt 20 sekunder før den starter opp fra ROM, så da er visstnok alt slik det skal være.

Vel, da fungerer den i det minste - kunne ønske det var noe mer jeg kunne klikke på her, men ser ut til at det ikke var så veldig mye de fikk plass til på 192 KB. Du kan klikke på disketten for å få feilmeldinger om at diskettene jeg ikke har ikke er satt inn, jeg har heller ingenting å stappe i søppelkurven så det var vel det. Informasjon om systemet viser ikke en gang så mye som et versjonsnummer!

Får avslutt et absurd langt innlegg med noen bilder av maskinen. Jeg vet at det har vært mye gnisninger mellom folk med en forkjærlighet for Atari og enda større ekstremister på Amiga-leiren, men jeg hadde aldri noen av dem. For meg, den dag i dag så ville jeg gjettet på at Atari maskinen hadde vært den mest påkostede av dem, den føles rett og slett gjennomført. Designet er strålende, bare se på grillen og selv om den ikke vises her så er diskettstasjonen noe av det tøffeste fra den tiden. Sett bort fra den teite plasseringen av Joystick-portene på undersiden, de er legendariske den helt feile måten.

Vendex HeadStart Plus

Snublet over denne maskinen her om dagen, det som fulgte var at jeg selvsagt helt tilfelding motvillig og med vilje klikket på knappen for å kjøpe den. Burde kanskje sjekket transportutgiftene først, men i fascinasjonen av å ha snublet over en maskin i denne standen så glemte man å sjekke med det resultat at man kjøpte en hel haug metall sendt med flyfrakt fra Topeka, Kansas, USA. De har kanskje en aggressiv seksåring til president, men de er i det minste fortsatt villig til å selge meg uimotståelige produkter jeg egentlig ikke har råd til.

Ser ut til at denne maskinen føyer seg inn i rekken maskinvare jeg har, men resten av verden har glemt eller ignorert fullstendig. Firmaet, nå mer eller mindre visket ut fra historiebøkene var opprinnelig basert ut fra Nederland, men solgte også maskiner i USA - der denne maskinen kom fra. Markedsstrategien deres baserte seg ut fra at der konkurrentene solgte maskiner som kostet det dobbelte, så passet de på å levere det absolutt minimale av tekniske egenskaper i en så brukervennlig pakke som overhodet mulig.

Helt glemt er derimot ikke den første maskinen de lanserte, Vendex Turbo-888-XT i 1987 og den brukervennlige biten kom i form av programvaren Vendex HeadStart. Maskinen jeg har er merket Vendex HeadStart Plus så ved første øyekast ville man vært fristet til å anta at dette var en rebrandet modell for å passe sammen med reklamekampanjene slik som den nedenfor gikk mer eller mindre uforandret i årene fra 1987 til 1989. Spesielt i og med at begge maskinene var XT-maskiner, men under lokket var de svært forskjellige - HeadStart Plus hadde alt integrert på hovedkortet mens Turbo-888-XT til og med hadde prosessoren på et separat ekspansjonskort!

Klarte aldri å finne spesielt mye informasjon om når denne ble produsert i og med at fra 1987 så var alt av diskusjon og reklame i tilgjengelige datablader orientert rundt Turbo-888-XT, disse var mer eller mindre uforandret frem til 1989 da HeadStart II og III plutselig dukket opp i små annonser bakerst i bladene. Med andre kan man ikke si mye annet enn at den sikkert kom ut en gang i 1988, kanskje til og med som et siste lavpris-alternativ for de som ikke hadde råd til å kjøpe en HeadStart II.

Innmaten maskinen opprinnelig hadde har jeg liten oversikt over, kanskje i og med at til 1988/1989 å være så var den ikke mye å skryte over. Dette var tiden da man ønsket å kjøpe en 286, 386-en var annonsert og ble over tid tilgjengelig for de rikeste kongene i Europa om enn ikke et alternativ for resten av oss. Kjernen i dette beistet av en maskin er en forenklet utgave av 8086, det vil si en 8088 begrenset til en 8 bit buss - med andre ord halvparten av det man ville ha. Ser ut derimot til at jeg hadde en god slump flaks ettersom den tidligere eieren hadde tatt seg råd til den tilhørende co-prosessoren, så da slapp jeg å spore opp denne på et senere tidspunkt.

Husker du den biten om at Bill Gates en gang sa at 640 KB RAM skulle være nok til det meste, vel det er alt denne maskinen har så har man i det minste muligheten for å teste det ut. Strengt tatt så sa han mest trolig ikke det, han har i alle fall brukt mye av tiden sin på å hardnakket benekte det. Han har sikkert sagt noe om at folk flest hadde tilgang på 64 KB, så da burde 640 KB sikkert være en hel haug - eller noe i den dur, vil jeg gjette. Samme greia det, men han hadde sikkert ikke forventet at man skulle fortsette å gjøre det å grave opp den døde hesten for så å piske den enda mer til en årlig affære.

Av annet snacks som var montert i maskinen, så fant jeg følgende perler hvorav det første av alle ting er en Game-port kombinert med en PS/2 kontakt for mus - tror dette kortet kom som standard med maskinen, ikke det at jeg så for meg at noen kjøpte denne for å spille spill. Det neste kortet er en harddisk-kontroller og selv om dette var en opsjon tilgjengelig på maskinen så var det ikke gitt at alle maskiner ble levert med noe slikt, noe man kan dedusere av det faktumet at maskinene fortsatt kom med to diskettstasjoner som standard - en for operativsystemet, den andre for de tingene du synes er viktig... spill og alt annet enn regneark, regneark er for gniere for folk som samler på ting som dette tør ikke beregne pengene brukt på slikt!

Ting ser definitivt lovende ut og med et par dager på å fundere på hvorvidt jeg tør skru på maskinen, så bryter jeg etter hvert sammen og samler det lille jeg har av mot... samt et brannslukningapparat! Faller meg heldigvis inn etter hvert at dette var en maskin som har tilbrakt mesteparten av livet sitt i USA, så noe må gjøres med strømmen for til tross for hvor enn mye den skryter av å støtte både 115v og 220v så stoler man nesten ikke på at den er i stand til å avgjøre sånt helt på egen hånd til tross for at det ikke er noe knapp for det på baksiden som forventet.

Plugget i ledningen og det er da man tenker på at man kanskje burde sjekket inni maskinen først, heldigvis så sto ikke kontakten i veggen så da fikk man en sjanse tell! Ser ut til at de gjemte valget for spenning på innsiden av kabinettet, overhodet ikke der man i dag hadde forventet å finne den.

Uansett, flipper bryteren og kobler til strømmen. Viften bråker noe helt for jævlig etter 20 år på ræva for å ta det på nordnorsk, men den snurrer i det minste og det faktumet at lysene på fronten lyser opp så er jeg optimistisk. Skjer ikke stort mer, men etter noen minutter flipper den totalt ut ved at diskettstasjonene plutselig vrir seg i smerte for så å stoppe igjen.

Har ikke en CGA-monitor jeg kan koble til, det gamleste alternativet jeg har innomhus, eller utomhus for den saks skyld, er en en LCD-monitor med VGA inngang så inntil videre har jeg ikke mulighet for å se stort mye. I det minste har jeg ikke startet noen nye elektriske branner!

Amiga 1200 akselerator (ACA1221ec)

Amiga 1200 er en oppgraderbar maskin med de råeste spesifikasjonene som var å oppdrive, for 25 år siden. Sammenlignet forgjengeren med Amiga 600, som jeg også har stående en plass så hadde den en nyere generasjon prosessor med et kraftig hopp i hastighet fra 7.16 Mhz til 14 Mhz!

Vel, nå må det vel kunne sies at man tross alt er nostalgisk i forhold til den merksnodig koselige følelsen å taste på dem - ikke ventetiden! Med andre ord så gikk det ikke lenge før jeg mistet tålmodigheten med Amiga 600-maskinen, akseleratoren Furia EC020 var i postkassen få uker senere. 

Når jeg da omsider fikk takk i en fungerende Amiga 1200 så var jeg, for å være helt ærlig, veldig skuffet over hastigheten. Hadde jeg tenkt meg om så burde vel ha forventet det, for min Amiga 600 (med Furia EC020) anslo SysInfo ytelsen til å være rundt 5.5 ganger raskere enn en Amiga 1200! Med andre ord så føltes den oppgraderingen jeg hadde ventet så lenge på å få fatt i som en seig klump sirup. Så da var det ikke annet å gjøre, jeg måtte veie lommeboken på kjøkkenvekten og se hva som kunne være innenfor rekkevidde.

De gode gamle akseleratorene dukker selvsagt opp fra tid til annen på ebay.com, men hvem har råd til å betale opptil flere tusenlapper for noe som man ikke vet om fungerer eller kan reparere. Strengt tatt så vet jeg ikke hvordan Furia-en kan repareres heller, men den er i det minste godt dokumentert og skaperen er fortsatt noen år unna pensjonsalderen. Tilsvarende så fant jeg ut at Individual Computers, den samme karen bak A604n, har en budsjett-akselerator for Amiga 1200; ACA1221ec.

Akseleratoren, sikkert mest på grunn av den solide EC020 prosessoren ser og føles som et solid stykke ingeniørkunst. Hadde fryktelig lyst til å bare plugge den i og har man gjort forarbeidet så skal det være mulig, mer eller mindre så må man sørge for at en håndfull kapasitatorer ikke er montert på hovedkortet - disse skulle aldri vært der i utgangspunktet, så det må vel kunne regnes som å reparere andre sine feil (André er visstnok en skikkelig jævel som skaper problemer overalt). E123C og E125C måtte fjernes fra mitt hovedkort.

Monteringen av kortet skulle i teorien være mulig å gjøre uten å åpne opp på maskinen, men det er små marginer og har du motivasjonen til å kjøpe noe sånt den da i dag så burde ikke det være noe problem. Ikke sant? IKKE SANT?

Smekk igjen lokket, smett inn strømledningen og se om maskinen fortsatt starter opp. Ingenting sa poff, ingen røyk og kun den vanlige elektronikk-lukten man husker fra 90-tallet. Strengt tatt så skulle det være alt, det er noe ekstra programvare man kan laste ned og installere selv om det ikke er noe man MÅ ha noe forhold til. Med mindre man liker å fikle med ting, da får man gjøre det helt privat uten å blande meg inn i det!

Ytelsen, den er jeg ikke helt sikker på med tanke på at den fortsatt er en god del tregere enn Furia akseleratoren. Strengt tatt så er den fortsatt 2.8x hastigheten av en normal Amiga 1200, men det er fortsatt halvparten så her må man nok vurdere hva man ønsker av maskinen. Furia vist nedenfor til venstre, ACA1221EC til høyre.

Hvis man er vant til hastigheten til en Amiga 1200 så vil ACA1221EC være et verdifullt bidrag, men som en totalpakke opp mot den langt billigere Amiga 600-maskinen kombinert med en Furia til noen hundrelapper mindre så er det et vanskelig regnestykke. Vanskelig i forhold til at man må ha en Amiga 1200 for å spille de få AGA-spesifikke spillene, med mindre man selger katta og ofrer en geit så fungerer ikke disse på en Amiga 600. Om du klarer deg uten dem, det er spørsmålet man må stille seg før man slenger pengene på disken!

<< Reparere fabrikk-feil på hovedkortet

Så skitten, så altfor skitten...

Jeg kjøpte min Commodore C64G for ikke så veldig lenge siden og den var skitnere enn bilder er i stand til å korrekt reprodusere, jepp den var så absolutt fullstendig utastbar. I alle fall etter at man hadde konkludert med at maskinen fungerte og en rengjøring dermed havnet på listen over prosjekter som det var noe poeng i å fullføre.

Du tenker kanskje at jeg ignorerte alt støv jeg måtte ha på hjernen for å teste MP32C64 Datasette Emulator, men det har så absolutt mer å gjøre med det faktumet at jeg i bunn er litt lat. Det tok bare litt tid før jeg giddet å fabrikkere enda flere tåpelige vitser om rengjøring - hadde jeg noen i utgangspunktet, du får bedømme ut fra Så gjør vi så når vi vasker vår Amiga 500. Du fant ikke noe overhodet morsomt i innlegget? Vel, da lurte jeg deg i det minste til å skumme innlegget. Ha! Ha! Ha?

Uansett, kabinettet er kun holdt sammen av 3 skruer - kabinettet er generelt sett bare hengslet i bakkant selv om min knirket som bare fankern i forsøket på å åpne den opp inntil jeg til slutt bare måtte måtte bruke en liten mengde rå makt. På bildet ovenfor til høyre er alt fjernet, men følte for å inkludere den for å illustrere nøyaktig hvor svart man ble på fingrene av å ta på noe på innsiden av den. Tror denne på et eller annet tidspunkt må ha vært oppbevart i garasjen, men så ryktes det til at luften i Oslo der den kom fra bare er sånn  - vi her nord koser oss med litt for mye kjølig vind fra fjellene, eventuelt så har vi bare høyere standard (alt etter hvem man intervjuer om saken).

Generelt sett en god ide å bare knipse noen bilder av det meste av kabler man ender opp med å nappe ut, da vet man hvor alt går. Selve RF-skjoldet, eventuelt den sølvpapir-dekte pappen de har stappet inn i maskinen var kun for syns skyld på 80-tallet. Rundt gjettet så omgir vi oss med 100 gangen mengde stråling med mobilene våre ved siden av hodeputen vår uansett, sånn i tilfelle det kommer en Facebook-notification eller en Tweet som ikke kan vente til morgenen kryper seg innpå. Jepp, ikke noe å samle på, så videre til mer viktigere saker.

Endte opp med å måtte skrubbe de verste delene av hovedkortet med Isopropanol, av en lavere prosent fordi vi bor i Norge. Her er alt sånt regulert opp og i mente i tilfelle noen skulle føle for å drikke djevelskapen, ingen som har snakket om ekstra tillegg for å gjøre Tequila enda mer udrikkelig, men på den andre siden så regulerer vel den biten seg selv ved at man til slutt kun har råd til de tingene som smaker marginalt verre/bedre (smak selv: Tequila-en selvsagt, Isopropanol eventuelt begge deler er giftig og bør unngås). Brukte en liten tannbørste for å få sakene til å vare lenger - vet ikke om det gjorde noen forskjell, men alt jeg har er en liten flaske som sikkert var feilmerket da den kom gjennom postsystemet.

Når det kommer til tastaturet vist ovenfor til venstre så har jeg en sånn dings man skal bruke for å dra ut tastene uten å knekke litt for mange av dem, men inntil jeg har så mange maskiner at jeg kan teste uten å risikere noe jeg ikke har råd til å fikse så blir det kun rengjøring der de er. For rengjøring brukte jeg lo-frie pussefiller ment for å polere biler og båter fra Biltema, nedsprayet i JIF vindusrens for å skrubbe selve tastene - på de trangeste plassen brukte jeg en butt smørkniv for å gnikke fillene godt oppetter knappene. Ellers så sprayet jeg ren undersiden med trykkluft, så får vi håpe at det skulle bli tilstrekkelig.

Maskinen ble så skrudd sammen og alt var fryd og gammen inntil jeg skrudde den på og fikk ikke lys på den. Etter å ha grått en del modige tårer koblet jeg den opp til TV-en og der fungerte alt fint, så det kunne hende jeg bare hadde drept LED-lyset. Holdt en annen LED-lampe opp mot pin-ene og ingenting. Det kom flere tårer mens jeg lette frem multimetret og, når satt til å pipe infernalskt på kontinuitet oppdaget jeg at den midterste pin-en var jord og ikke positiv som jeg antok. Når man har en 3pin kontakt og en 3pin kabel, ville det ikke være logiskt å tenke at Commodore hadde designet det slik at den fungerte i uansett posisjon så lenge man klarte å matche dem mot hverandre? Vel, nå har jeg lært leksa om å anta ting når det kommer til disse gutta. Som man ser av bildet ovenfor til høyre så må kabelen henge et hakk utenfor, noe jeg hadde visst dersom jeg hadde tatt et brukbart bilde først.

Forskjellen er slående, i alle fall psykologisk og da mener jeg ikke den mentale slitasjen av å feilkoble ting under monteringen. Får avslutte med et før- og etter-bilde, så får man gi seg selv et klapp på skuldra over at det heldigvis vises en forskjell. Skinnende rene vinduer som lovet, eventuelt også taster kan det virke som!

<< Commodore 64G