Atari 520STFM

Dette var en av de maskinene jeg strengt tatt ikke hadde hørt om, selv om tegnene selvfølgelig var der. Databladene jeg leste hadde nok et og annet notis om ST-maskinene fra Atari, men jeg i likhet med det meste av Norge på slutten av 80-tallet var fullt opptatt med Commodore 64 mens vi siklet over alt Amiga-relatert. ST-maskinene kommer nok alltid til å bli sammenlignet med Amiga-maskinen, men hvorfor?

For å gjøre en lang historie kort, så startet Jack Tramiel selskapet Commodore for så å bli tvunget ut av bedriften i løpet av 1984. Lettere irritert brukte han formuen opptjent fra suksessen så langt til å kjøpe opp Atari, gitt sjansen til å endelig igjen få fokusere på å videreutvikle teknologi så fulgte flere av de beste ingeniørene med ham - deriblant folk med erfaring fra det som skulle bli Amiga. Knappe året etterpå, seks måneder før Commodore kunne legge ut den første Amiga-en for salg, så ble de første ST-maskinene plassert i butikkhyllene. Konkurransen mellom selskapene var skitten og det hele endte opp i flere rettssaker, med forlik som resultat.

Begge maskinene hadde den samme prosessoren under panseret og den samme minne-teknologien til grunn, men der disse to maskinene fundamentalt skilte lag var valget av de andre komponentene. Der Amiga gikk for spesialutviklede kretser man i dag må saumfare søppeldyngen for å oppdrive, så gikk Atari for lett tilgjengelige komponenter man nærmest kunne kjøpe over disk. En Amiga kostet dermed tilnærmet det dobbelte, det kom til å ta to år før den langt rimeligere Amiga 500 utjevnet markedet for potensielt oppnåelige sikle-objekter. Fant den følgende oversikten på Amiga Graphics Archive.

Hva de opprinnelig kostet i Norge vet jeg ikke, dette var tross alt fortsatt den tiden der man dro til den lokale datasjappa og egentlig fikk anbefalt det de tilfeldigvis hadde stående og støve på bakrommet. Så med mindre noen tok vare på den lokale reklamekatalogen, så må jeg ta til takke med denne hendige annonsen som fra Norsk Data Magasin nummer 11 i herrens år 1990, tilgjengelig i PDF hos Stone Oakvalley Studios. Legger samtidig merke til at prisen her på Amiga 500-maskinen var noe helt annet enn den jeg fant som en del av innlegget Hva kostet en Amiga 500?, så det ville definitivt ha vært seriøse gryn å spare på en ringerunde på den tiden (til tross for tellerskrittene)!

Så med andre ord var prisforskjellene forsvunnet noen få år etter, men så var vel teknologien hele fem år gammel på det tidspunktet. Tilnærmet absurd når man tenker seg om, men så beveget ting seg så raskt at alt handlet om hva man hadde råd til fremfor hva som en Petter Smart i USA eller Japan holdt med på. Uansett, til den samme prisen så skjønner jeg godt hvorfor Atari forsvant stille og rolig uten de største bølgene, i alle fall her i Norge. I begynnelsen så var selvsagt de kuleste spillene på ST først, men etter noen år gikk de største programvarehusene over til å fokusere på Amiga som sin hovedmaskin så da var vel egentlig løpet kjørt!

Over til maskinen, så er dette selvsagt en 520ST i FM-variant, det vil si at den har innebygd diskettstasjon og TV-modulator (for de som er forstyrret nok til å prøve den i disse dager). Inntil videre så har jeg ikke en eneste diskett til maskinen, så det er lite jeg kan få gjort med den annen å koble den opp og se på hva operativsystemet bygd inn i ROM, TOS (The Operating System), har å by på.

Plugget maskinen til strømnettet, sikkert for første gang på 20 år så alltid spennende hvorvidt neste steg er glede eller brannslukking. Fikk bilde på skjermen, så SCART ser i utgangspunktet ut til å levere sakene inntil jeg innser at alt jeg får er den grå skjermen nedenfor til venstre. Rekker å ha panikk, roe meg ned og gjøre et søk på Google før plutselig det irrgrønne skrivebordet nedenfor til høyre dukker opp. Visstnok er det vanlig for maskinen å bruke rundt 20 sekunder før den starter opp fra ROM, så da er visstnok alt slik det skal være.

Vel, da fungerer den i det minste - kunne ønske det var noe mer jeg kunne klikke på her, men ser ut til at det ikke var så veldig mye de fikk plass til på 192 KB. Du kan klikke på disketten for å få feilmeldinger om at diskettene jeg ikke har ikke er satt inn, jeg har heller ingenting å stappe i søppelkurven så det var vel det. Informasjon om systemet viser ikke en gang så mye som et versjonsnummer!

Får avslutt et absurd langt innlegg med noen bilder av maskinen. Jeg vet at det har vært mye gnisninger mellom folk med en forkjærlighet for Atari og enda større ekstremister på Amiga-leiren, men jeg hadde aldri noen av dem. For meg, den dag i dag så ville jeg gjettet på at Atari maskinen hadde vært den mest påkostede av dem, den føles rett og slett gjennomført. Designet er strålende, bare se på grillen og selv om den ikke vises her så er diskettstasjonen noe av det tøffeste fra den tiden. Sett bort fra den teite plasseringen av Joystick-portene på undersiden, de er legendariske den helt feile måten.