Julekos: Konsert

Ikke alt i jula trenger å handle om mat, og da indirekte om utregning av kalorier inntatt - det er mye som kan skape den rette stemningen selv om godbitene selvfølgelig har sin naturlige plass, om enn med noe moderasjon for ikke å viske ut ett års halv-hjertet arbeid for å oppnå min nåværende myke konsistens.

Ett av tilbudene i de fleste nærmiljøene av en litt større størrelse er tilgjengeligheten av band, kor og eventuelle andre artister som er villige til å gjøre sitt ytterste for å få råd til det kommende årets forbruk av vann, brød og muligens ett tak over hodet. Tilbrakte en del av lørdagen med å lytte til konserten holdt av koret Aurora Borealis i ishavskatedralen, da også med tidligere MGP-deltaker Didrik Solli-Tangen som solist.

Konserten var selvsagt utmerket og for alle som leter etter den gode gamle julefølelsen så klarte de å grave frem ett snev av den, og det uten at det var nødvendig å kalkulere innholdet av kalorier i en halv tårnkake, ett par kokosmakroner og en halv boks peppernøtter.

Julekos: Twist

Noe av det tradisjonelle julesnopet kan utvilsomt regnes som bedre for slankekuren enn andre potensielt større sukkerbomber, om enn kun av psykologiske og smaksmessige årsaker enn hva ingrediensoversikten og GDA-tabellen skulle tilsi. En av disse godbitene, eller bør man kanskje heller kalle det en samling av godbiter, er den tradisjonelle Twist-posen fra Freia og har vært tilgjengelig for kjøp helt siden 1957 med varierende innhold.

Hmm... I og med at bloggen handler om en bedre livsstil burde jeg kanskje skynde meg å komme frem til poenget, og muligens noe begrunnelse underveis, før en av mine 2-3 lesere føler for å legge inn en ondsinnet kommentar om at jeg hensynsløst har gått til verket med en anbefaling om inntak av sjokolade. Grunnet er rett og slett gitt i reklamene for produktet, og den er rett og slett at alle har sine egne favoritt-biter med den naturlige konsekvens at de fleste har også en del biter de rett og slett ikke liker.

Jeg elsker banan-biten og går alltid etter disse først, deretter fulgt av den gode Nøtti-sjokoladen (sjokoladetrekt hasselnøtt med karamell) mens aprikos, kokos og marsipan kan godt bli liggende igjen i skålen for min del. Samboeren min liker også Nøtti-en, men kun så lenge som hun kan overbevise seg selv om at den har vært tilstrekkelig isolert fra banan-sjokoladen til at verken smak eller aroma kan ha smittet over og dermed forpestet den med sitt nærvær.

Twist er med andre ord ett svært godt valg av godterier ettersom at posen til tross for sine opptil 500 gram sjeldent inneholder det helt overlegne antallet med den Twist-sjokoladen man virkelig vil ha samt en hel mengde Twist man med en begrenset mengde viljestyrke klarer å unngå. Det er lov å kose seg med sjokolade en gang i blant, og jula kommer per definisjon kun en gang i året (med mindre du er rik nok til å være eksentrisk).

Uke 50

En ny mandag, og denne var heldigvis litt mindre blå enn forrige ukes resultat. Med en vektnedgang på hele 1,7 kg så tok jeg igjen noe av den manglende fremgangen over den siste tiden, men er samtidig  fullstendig klar over at julen nærmer seg med stormskritt og når det kommer til julekaker og pinnekjøtt så er ikke moderasjon en gang på forhandlingsbordet så all fremgang i forkant vil nok komme godt med. Det offisielle BMI-tallet er nå kommet under 35, og i henhold til skalaen så er jeg gått fra "kommer garantert til å dø av vektrelaterte skader" og til "kommer mest trolig til å dø av vektrelaterte skader" - en utvilsomt høyst motiverende fremgang.

Uken har vært preget av fråtsing i hveteboller, kanelboller og de beste kakene byen har å by på kombinert med en noe moderat innsats på ergometersykkelen. Heldigvis for meg så var uken preget av en forsonende karakter og det var uten tvil fryktelig mange timer med spankulering innenfor byens diverse handelssentre på leting etter de perfekte julegavene, eller i det minste så nært man kan komme til betegnelsen "perfekt". Mulig at det ikke akkurat kan regnes med som det mest effektive av trening, men jeg følte i allefall at lommeboken ble betydelig lettere.

Du kan ikke spise bare en!

Reklamene for godteriet Smash! er sikkert godt kjent hos alle med en gyldig TV-lisens, samt sikkert også hos en del som ikke offisielt sett har ett TV-apperat tilgjengelig (ofte referert til som studenter). Nok om det... slagordet til produktet er likevel "Du kan ikke bare spise èn!". Dette stemmer faktisk ganske godt opp mot min egen erfaring med produktet samt også en del andre former for godteri så for å kunne bekjempe det største forbruket av godteri kan det være en tanke å ta ett oppgjør med seg selv og finne ut hva som er ens eget mønster i forhold til de ulike produktene.

For å ta ett eksempel så vil man kanskje kjøpe og spise en enkelt Troika-sjokolade, men kjøper du Smash! eller M så forsvinner gjerne hele posen på en kveld. Vil kanskje ikke gå så langt som å anbefale Troika-en som ett slankemiddel, men med å være klar over ens eget forhold til ting så vil kanskje det totale inntaket være lavere og du vil fortsatt være fornøyd med den ene sjokoladen. Kontrollerer du innkjøpene kan en kontrollmekanisme foran jul være å kjøpe mindre av de tingene du spiser store mengder av og så kanskje heller kjøpe ting du ikke er så begeistret for, men som husstanden ellers er glad i.

Ved å fokusere på den ene tingen du er glad i, og da i en begrenset kontrollert mengde, så vil du samtidig få en mye bedre kontroll over spising som foregår uten at du tenker over det, men heller lærer deg til å tenke på at til det spesifikke TV-programmet i kveld skal jeg kose meg med en Troika-sjokolade.

Frem med målebåndet!

Målebåndet har nok sikkert ikke vært brukt til svært mye i vår (red: menn generelt) sammenheng, og de fleste av oss er nok sikkert mer komfortabel med en skikkelig tommestokk som verktøy. Når det kommer til måling av ens egen kropp og eventuell fremgang i forhold til trening så er det ikke i alle sammenhenger at det kun er lengde som skal måles, men heller omkretsen rundt - i disse tilfellene må man nok finne frem alternative verktøy. Har man litt omkrets rundt magen så hjelper nok ikke konas målebånd fra syskrinn da disse blir litt for korte for de fleste av oss, og da må en ut i garasjen, boden eller hvor enn vårt mannlige gods har blitt forvist siden kona, samboeren eller kjæresten flyttet inn (gud forby du er dum nok til å kombinere flere av disse under ett tak).

Hvorfor skal en egentlig bry seg om å måle ting, utover den ene tingen alle forventer at vi måler da, og så holde en oversikt over tallene over tid? Den enkle grunnen er at muskler veier mer enn fett så ved mye intensiv trening kombinert med økt inntak av energi så vil det kunne se ut som vekten står stille når det i realiteten er dette som har skjedd - ved å måle omtrent en gang i måneden vil du finne ut nøyaktig hvor mye, og så lenge enten vekten eller måltallene beveger seg i den ene eller den andre retningen så har du stagnert fullstendig.

Det som skal måles, iallefall i henhold til anbefalingene fra vektklubb.no, ser ut til å være midjen (strekk målbandet rundt magen, omtrent ved navlen), hoften (under magen der beltet egentlig skal gå), overarmen (går fort ned og blir stående inntil vekttrening øker denne igjen) samt øverste delen av låret. I starten hadde jeg litt problemer med å finne ut nøyaktig hvor og hvordan man skal måle disse tingene, men det har absolutt ingen betydning så lenge som at du gjør det samme fra gang til gang.

I mange år, og spesielt for de som har tenkt over at de ulike kroppsbygningene folk har, har det vært diskutert rundt at BMI er en fryktelig dårlig måte å vurdere ens helseprofil i forhold til overvekt. Nyere forskning har derimot vist en direkte og langt mer tydelig korrelasjon mellom forholdet på midjemålet i forhold til omkretsen rundt hoften så dersom du er ekstremt feit over baken så er ikke dette fullt så usunnt likevel, men dersom du i likhet med meg ikke er fullt så heldig så er det fortsatt dårlig nytt i forhold til å fortsette på en livsstil fokusert rundt usunne matvaner. Del midjemålet ditt på hoftemålet og se hvor nært du kommer ned mot 0,9 (0,7 hos kvinner), det vil si den magiske grensen for ett sunt forholdstall - alt over er ikke bra.

Uke 49

Ikke helt den store fremgangen denne uken, men man må ta det lille man får uten å klage på det - alle monner drar selv om den oppsparte buffersonen i forhold til fremdriftsplanen er i ferd med å svinne hen. 0,7 kg ned er fortsatt vekt man slipper å drasse på.

Uken som gikk var min samboer bortreist i jobbøyemed og da blir det gjerne så som så når det kommer til å spise regelmessig og balansert samt noen helt unødvendige kakestykker på kafè, men dem føres under posten psykisk-helse. Dette ettersom enkelte av middagsforsøkene kan regnes som traumatiserende, se Test av "AKCD EasyDiet TexMex" for detaljer. Uken ble avsluttet i ett godt lag med mye god mat, og med det fikk man for alvor innviet julens store maraton i overspising og dermed sikkert halverte ukens fremgang på ett eneste måltid, men det var verdt det.

Speil på veggen der ...

... hvem er personen du presenterer for meg her? Sjokket var stort, for hvem var den personen der? Jeg vet selvsagt at det er meg selv, og speilet som står der på vasken (selv om jeg mente å lime det opp på veggen for omtrent fire år siden, men limet jeg kjøpte gikk faktisk ut på dato og da kom jeg ikke lenger) viser ikke helt den store forskjellen såvidt jeg kan se.

Har fått enkelte kommentarer på jobb fra enkelte om at jeg ser annerledes ut, men det er vanskelig å se slikt når forskjellen er så gradvis som den er, og da gjerne over en periode på flere måneder. Jeg er som person ikke en spesielt fokusert på utseende, verken mitt eget eller andres, så det kan faktisk ta en del uker mellom hver gang jeg faktisk tenker over at jeg benytter meg av ett speil og selv da er ikke forskjellen spesielt stor.

Så, over til selve poenget jeg egentlig skulle frem til før jeg startet på dette svært selvsentrerte innlegget, og det var da hvorfor dette plutselig er ett gyldig emne for en samtale? Jeg var større tidligere og hadde aldri noen problemer med det, men mer til poenget var at folk iallefall ikke kommenterte noe på det - så hvorfor synes folk at det plutselig er greit å diskutere utseendet mitt når det med noen yderst små skritt går i retningen av samfunnets idealmenneske (selv om dette selvsagt ville inkludert noen millioner i plastisk kirurgi samt muligens en lobotomi)?

Ingen anelse hvorfor det er slik, men muligens fordi virkelighetsoppfatningen slår sprekker ved at de mentale bildene av personen foran begynner å skurre litt i forhold til det man ser. For ti år siden var jeg en god del tynnere, fortsatt det som kan kalles "kraftig", selv om mitt mentale bilde av meg selv også da var av en fysisk rundere person. For fem år siden var jeg noe rundere, men trivdes mye bedre med meg selv da jeg fysisk stemte mye bedre overens med det jeg så for meg at jeg faktisk så ut. For en stund tilbake endret alt dette seg, og da mer spesifikt ved at jeg så de første tegnene til helsemessige problemer knyttet til min egen vekt.

Betyr alt dette at jeg kun har innsett min egen dødelighet, eller Memento Mori som det så mye penere sies på latinsk? Jeg er gammel nok til å ha fått med meg slutten av den kalde krigen, den første gangen en av Bush-familien invaderte Irak så den forståelsen kom nok tidlig gjennom nyhetssendingene på NRK. Jeg tror, og håper at det ikke kun er noe jeg forteller meg selv, at hele bakgrunnen er at jeg ikke ønsker at helsen min skal være en begrensende faktor for måten jeg velger å leve livet mitt.