Svarte seil i horisonten

Så da er vi kommet frem til den tiden igjen, tiden når alle forventer at man har gjort opp sin mening om hvilket politisk parti man vil anse ser seg som mest enig med. Valgomatene kan selvsagt gi en pekepinn selv om man aldri skal forveksle sammenfallende bruk av ord som om at man er enig, rett og slett ved at elementer som "vilje", "ærlighet" og "evne" også bør tas hensyn til.

Skal jeg være helt ærlig så har mitt tidligere forhold til politikken vært alt eller ingenting, det vil si at dersom jeg først skulle følge med på de greiene der så skulle det i det minste være kunnskap samlet opp med tanke på bruk. Nå er jeg selvsagt klar over at min nåværende så vel som historiske status som arbeidstaker tilsynelatende diskvalifiserer meg fra en politisk karriere, så da kan vi trygt stue vekk den tanken på en hylle innerst inne i boden.

Jeg er ikke en gang en gjenganger i valgbodene, mest fordi at der den ene sidens hovedsaklige appell er tradisjon uten noen spesiell følelse av at de kan representere mine direkte interesser. Andre siden av mynten er selvsagt den borgerlige koalisjonen, partiene for samfunnets elite samt de som er tilstrekkelig naiv nok til å tro at noen kortsiktige goder på noen måte kan være tegn på ting som kommer.

Nå er jeg redd for at tante Blå ikke blir jekket fullt så langt ned på listene som jeg hadde håpet, men selv om jeg ikke velger å gi en stemme direkte til den andre siden skal jeg i det minste ikke la de nyte godt av min blanke stemme dette valget. Hvorfor?

Fordi det faktisk er ett parti som både sårt trenger og vil kunne gjøre bruk av min stemme, Piratpartiet. I bunn og grunn så er de faktisk noe som i de fleste sammenhenger noe negativt vil bli omtalt som et Nei-parti, det vil si et parti som i mangel av egne ideer generelt sett ikke gjør annet enn å hindre andres ideer fra å bli gjennomført. Vanligvis ville jeg vært tilbøyelig til å si noe slikt som at de som ikke har alternativer å komme med heller burde holde kjeft og unngå å stå i veien for de folk med vilje til å få til noe, men jeg velger å støtte dem fordi vi trenger dem. Hvorfor?

Enkelt og greit fordi at når det kommer til spørsmål rundt teknologi, og tilsynelatende også av en eller annen grunn ting som grunnleggende personvern, så representerer mest trolig ikke de etablerte partiene folkets beste interesse. Grunnen er at der den ene siden ikke tør stå mot internasjonalt press så er den andre posisjonert takket være støttespillere som vil tjene på det ene utfallet utover det andre. Datalagringsdirektivet er et av disse, og i slike tilfeller trenger vi folk på rett plass og til rett tid... Om enn bare for å spørre forsamlingen om en sak plutselig står i fare for å gjennomføres på bakgrunn av inkompetanse, feighet eller rett og slett bare god gammeldags korrupsjon!

Personlig føler jeg nok for at navnet på partiet ikke akkurat gjør dem noen tjenester i forhold til å eventuelt skulle bli tatt alvorlig da assosiasjonene til ulovlig nedlasting av filer og lignende sikkert vil skaffe noen yngre stemmer på bekostning av brorparten av de øvrige velgergruppene. Likevel, tillat meg å presentere følgende scenario:

Press fra plateselskaper og lignende fører til at det innføres filtrering slik at vi Nordmenn ikke lenger kan besøke nettsteder assosiert med ulovlig kopiering av programvare.

Systemet koster noen få milliarder å innføre, men heldig som vi er så er dette hyllevare å regne ettersom disse systemer av denne typen allerede brukes i langt større skala, primært sett i frie og åpne demokratier slik som Kina, Iran og Nord-Korea for å nevne to-tre av dem. I praksis, med mindre man samtidig innfører forbud mot kryptert eller noen som helst form for anonym tilstedeværelse på nettet stoppes ingen av de som i utgangspunktet var datakyndige nok til å holde på med denne typen aktivitet i utgangspunktet, kun oss "vanlige folk".

Den virkelig skremmende tanken kommer når vi ser mulighetene av systemene vi nå har etablert, overvåkning av all trafikk og kommunikasjon over Internett er ikke lenger noe som krever innsats... 5 minutter er nok i massevis, gitt at det da selvsagt ikke allerede var aktivert fordi noen bare hadde glemt å skru det av i utgangspunktet. Hvor mange "5-minuttere" trenger før vi ved hjelp av filtrering har stoppet den vanlige manns tilgang til høyreekstremistisk propaganda, pornografi, instruksjoner for bombebygging før vi for sikkerhetens skyld også fjerner Islam-vennlige nettsider eller bare samtlige steder der sittende regjering omtales i en negativ tone?

Stem inn noen med kompetanse til å stille de rette spørsmålene, stem inn noen med vilje til å se konsekvensene, stem inn en pirat!

Rajamahvafornoe?

Taj Mahal, illustrasjon fra Civilization V.

Så... Med den tidligere planlagte ferien til Skottland utsatt for en forholdsvis grundig kansellering, hvorav at jeg konkluderte med at det var for få Nordmenn villig til å gjøre noe annet enn å drikke, drikke og kaste opp langs Spanias varme kyststripe, trengte jeg en ny ferie å se frem til. India, visstnok.

Blir garantert en fascinerende tur selv om man nok blir litt skeptisk når deler av feriebeskrivelsen blant annet nevner inklusjon av uforglemmelige lukter som en viktig del av beskrivelsen, med andre ord også noen interessante utfordringer inkludert som en del av pakken. Vel, det og selvsagt den lille detaljen om at jeg egentlig har en tendens til å veksle mellom det å mislike og en grad av skeptisisme i forhold til Indisk mat.

Angående mat, så har man selvsagt så og si uansett annen plass i verden muligheten til å velge en eller annen kulinarisk trygg matrett når man blir lei, vanligvis hamburger og litt pomme de terre. Sånn sett bort fra at dette da er India, kuene er hellig og vil nesten anta at det ikke er kulturelt akseptabelt å male opp og slenge et par av dem på grillen. 

Uansett, spennende som det er blir det nok å gå greit så lenge man klarer å unngå hva enn som måtte ha blitt etterlatt der fra koloni-tiden. Kort sagt at når det kommer til mat så er vel ikke akkurat britene heller kjent for sin kulinariske høydepunkter, og formulert på den måten så høres ikke anis-dryssede brød og raita fullt så uoverkommelig. Må bare passe på å ha en notatblokk så man vet hva man har spist, for hva enn ting er for noe så ruller neppe navnene like lett av en Norsk tunge og dermed samtidig også langt mindre sannsynlig å huske i detalj. Brunt krydret stuff med salat til er jeg redd beskriver i overkant mye av den gjennomsnittlige menyen.

Rajasthan loves å være fargerikt, utvilsomt en plass som sikkert vet å danne en skarp kontrast mellom indisk sommeren og den mørke regntunge høsten her hjemme. Så da får man bare se om de mest slående opplevelsene kommer fra Delhis storbyfølelse eventuelt hvordan man enn beskriver Agra, Dholpur, Ranthambore og Jaipur. Med Taj Mahal på programmet så får man til og med strøket et av de store verdens-undrene fra listen over plasser man nesten må besøke på et eller annet tidspunkt.

Visstnok litt tid lagt inn for de feminint orienterte delene av reisefølget, så mulig man heller prøver å få med seg et eller annet originalt Bollywood-materiale i løpet av reisen. India produserer fryktelig mye film, og med tanke på kvaliteten på noen av dem så kan det ikke bli annet enn fascinerende.

Krokvatnet

Det er lørdag, vel det var i det minste en lørdag når jeg faktisk klarte å slite meg tilstrekkelig løs fra sofaen til å starte letingen etter frisk luft. Teknisk sett så er ikke frisk luft vanskelig å finne i Tromsø da vi strengt tatt ikke har slike storby-problemer utenfor overgangen til/fra piggdekk-sesongen, men er selvsagt den saken om å forlate huset da.

Uansett, etter å ha forspist seg på europeiske spesialiteter fra det omreisende mat-markedet som plutselig hadde dukket opp her i Tromsø så måtte noe gjøres... sånn for helsen sin skyld. Da kan det være greit å plukke ut en tur fra den lokale Ti på Topp-katalogen, men med tanke på at jeg var for kjip til å betale for den så måtte jeg nesten velge en destinasjon jeg kunne finne på et kart.

Tenkte meg en tur opp til det jeg inntil lørdagen trodde het "Krokenvannet", noe som forklarte hvorfor ingen sider så seg villig til å forklare hvordan man finner det... kanskje har det bare mer med det å gjøre at de fleste som legger ut slike ting ikke er gammel nok til å kjøre dit i et motorisert kjøretøy, vel sånn er det med bloggere flest ser det ut til. Anyways, snublet over noe fungerende via nettstedet ut.no, en kilde som trygt kan anbefales alle andre som måtte være like kjip som meg selv i forhold til å bruke penger på en guidebok... Blant forslagene, Krokvatnet. Plott Jadeveien inn på GPS-en og parker når veien opphører å stemme overens med eventuelle realistiske forventninger en måtte ha til en kommunale veier.

En fin tur for alle som klarer å løfte beina høyt nok til å tre på seg et par fjellsko, timer man turen korrekt, det vil si ettermiddag på slutten av sesongen, er man også tilnærmet garantert å unngå eventuelle møter med andre fjellfolk.

Hvilke normale mennesker ville uansett ikke omfavnet muligheten til å slippe potensielt møter med en av de syke jævlene som av uforståelige grunner interesserer seg for motbakke-løp, en aktivitet som kan være litt i overkant demotiverende å observere for alle som vet å verdsette fritiden sin.

Så, praktiser sikker fjellbruk. Post på Facebook hvor man drar samt regelmessig ta et blikk over skuldrene for å følge med på at ikke noe kommer pesende ut av blind-sonen. Har man musikk på ørene er det tross alt et potensiale for sanseløs blind vold, har man da ikke med seg en liten sammenleggbar spade så mister man fort den beste delen av ettermiddagen.

For ikke å nevne lyset, du vet den glødende kula som forsvant bak fjellene for en time siden... Også det du trenger for å få gode bilder, spesielt også dersom du hverken gidder bruke penger på dyre kameraet eller, også mest relevant, å drasse det med deg oppover en fjellside. Resultatet, åpenbart preget nybegynnerfeil fikses enkelt ved å påkalle seg argumentet om at nevnte feil ble intensjonelt lagt inn for å oppnå interessante effekter. Så det så...

Krokvatnet

Småvatnan

Forbanna late jævla nordmenn!

Vel, det måtte sies... Nøyaktig hvorfor, er det egentlig litt vanskelig å forklare uten å først inkludere en liten pause for sang og det jeg, mest trolig som eneste menneske her på jorden, vil referere til som dansing. Neppe så ille tenker du forhåpentligvis. Vel, jeg så opptaket fra et kurs i Line-dancing jeg deltok i - så ut som en full albatross, muligens inni en sentrifugerende vaskemaskin på vei tvers over gulvet.

Musikalske innslag fullstendig blottet for mål, mening eller et fnugg av mental helse - er ikke det uansett normen Tv-programmer slik som Glee, So you think you can dance og annet crap, det vil si innhold laget for en målgruppe annen enn den jeg tilhører, prøver å etablere. Så hvorfor ikke...

Yesterday, all my troubles seemed so far away
Now it looks as though they're here to stay
Oh, I believe in yesterday

Må bare passe på å ikke synge for rent, eller spesielt mye mer enn det jeg allerede har satt inn ovenfor... Man må passe seg så ikke Tono hopper ut av et buskas for å rane meg neste gang jeg forlater huset for å dra på arbeid. Rane? ... Beklager, jeg mente selvsagt sørge for at artistene får inn sine 0,0001 prosent av plateinntektene de mener at de har rett til i det sekundet jeg bare tenkte på en Beatles låt. Så får det bare være at jeg ikke sa noe som helst om de 99,9999% som skal fordeles mellom plateselskap, advokat-firma og sikkert også Mephistopheles for alt jeg vet.

Hva dette har med late jævla nordmenn å gjøre? Svært lite utover at det har vært noen deprimerende dager for lommeboken; fikse bil, kjøpe enda et kamera og en mobiltelefon som til tider ser ut til å ha tatt LSD, vel å merke når den ikke prøver å innbille meg at jeg ser dobbelt eller speilvendt. Fortsatt ingenting om late nordmenn så langt, men vi er inne på en begynnende irritasjon nå ja.

Vel det ser ut til at hele den greia om at jeg skal på ferie, gikk litt til helvete. For få påmeldte, noe som da betyr at det var for få nordmenn som var villig til å spenne på seg fjellsko og slappe av på det eksotiske skotske høylandet. Derav late forbanna jævler!

Jeg som hadde planlagt en hel haug med aktiviteter for å bli klar til det hele, i Loch One kjøpte jeg kamera for vakre naturfotografier. Loch Two var ment å dokumentere mine innkjøp av dyrt utstyr slik som soft-shell jakke, dagstursekk i spesielle lettvekts-materialer samt en heidundrende mengde uteklær. Det hele skulle selvsagt avsluttes med Loched and Loaded, innlegget der jeg konstaterer med at alt nå var klart for avreise, men for å gi det hele et humoristisk innslag også inkluderer foto av meg selv iført en kilt laget av kopphånddukene mine.

Så... Utgifter, kraftig irritert og nå ikke en gang ferie?

Aah... Til helvete med hele greia, jeg gir opp. Får heller satse på å finne tilbake til mitt naturlige optimistiske selv, men med en indre opplyst tone... India here I come!

Loch One

Det begynner å nærme seg tidspunktet der fakturaen foran årets ferietur skal være betalt, og for de som ikke allerede har fått med seg at jeg skal på ferie til Skottland så er det altså dit turen går denne gang.

Skal man først dra må man i det minste sørge for at man kan komme tilbake derifra med noen skikkelige bilder i det minste, vel i alle fall sørge for at det ikke nødvendigvis kameraet som har skylden.

Hmm... En distinkt følelse av déjà vu her i gården, ikke eier jeg hverken en svart katt som liker å krysse veier eller en oppmålt gravflekk noen kan danse på så må nesten ta følelsen alvorlig. Må nesten lete litt i historikken min her.

Søke. Søke. Søke... 2 resultater funnet:

1. Loch One
2. Nakken, mosen og regningen

Med andre ord har jeg altså gjort dette en gang før, til og med samme merke, modell og farge så da var jeg vel fornøyd med det forrige kameraet da. Til og med relativt mykt å lande på som jeg fant ut en plass oppover mot Nakken, men alt i alt så har jeg vel da gleden av å ha et ekstra batteri.

Fant i det minste en sjappe som kunne selge meg det for 400 kroner mindre, så det var i det minste bra. Idiotforsikring, nope. Hva er uansett sjansen for at jeg detter ned fra et fjell en liten moseglatt stein to ganger i løpet av et år?

Tromsø, mitt Tromsø ...

Bjørnesaks, bilde fra Wikipedia.

Da var man så smått kommet seg tilbake til Tromsø igjen etter en snartur til Lofoten, litt nasjonalromantikk må man vel ha med seg på sin vei. Med Lofast på plass går turen kjappere enn man forventer, men der den korter ned reisen så gjør nok Lavangsdalen sitt for å forlenge det hele ved intelligent bruk av midlertidige lyssignaler, køkjøring samt et tilfelle av en midtstripe som uavhengig av veien tok en sving inn i et buskas.

Angående selve turen og opplevelsene underveis så er jeg fristet til å inkludere noe generell  folkeopplysning i innlegget når man først var inne på temaet, og selve meldingen er da som følger:

Dersom noen av dere kjenner eieren av en svart Volvo S60 med Xenon-lykter bosatt i området rundt Skippergata i Tromsø, så vennligst be vedkommende om å  levere inn sertifikatet ved første mulighet. Enhver industriell makuleringsmaskin bør kunne ta i mot og håndtere sertifikatet på passende måte.

Vel hjemme kunne jeg fint konkludere med at alle paranoide antakelser om invasjon av mitt lune rede så langt har vært unødvendig, hverken bjørnesaksen i gangen eller vollgraven foran ytterdøren viste tegn til å ha sluppet noen forbi.

Dersom noen legger merke til det slående fraværet av noe som helst av bilder så hadde ikke ferien en spesielt teknologi-vennlig avslutning. Kamera knust etter et litt uheldig fall fra store høyder, en halv meter eller så. Mobil som etter å ha falt i gulvet viser litt sånn tilfeldig innhold på skjermen fra tid til annen, noe som førte til at musikk-avspilleren ble stående på loop av de samme 20-talls låtene i litt for mange timer. Bilen trengte også litt tid på verksted før avreise, 5000 for å få det ene dekket til å snurre i en hastighet litt mer tilsvarende som det av de resterende 3.

Dersom uken ikke tar seg opp, så kommer jeg nesten til å trenge en ekstra uke bare for å få forbedret forholdet mitt til teknologiske og mekaniske dupeditter. Sånn som det har gått til nå så er jeg nærmest skeptisk i forhold til hva den kommende uken har i vente, men optimistisk nok så har jeg forventninger om at det i det minste blir noe interessant.

Nakken, mosen og regningen

Søndagens trimtur opp til Nakken var nok en god ide som ikke fungerte fullt så bra som man hadde forventet, noen tiår med ukontrollert vokst av gran hadde satt opp mer enn et forholdsvist naturlig hinder for oss.

Armer inn, jakken igjen og så litt lettere press for å bane seg en vei oppover. Det hele så ut til å gå bra inntil man satte foten ned på litt våt mose, sklei og dermed datt ned fra fjellet steinen jeg sto på. Skulle tatt seg ut dersom man hadde knekt nakken på veien opp til Nakken, hadde ikke akkurat vært den beste avslutningen på ferien. 

Heldigvis så tok jo kameraet av for den verste delen av smellet, dermed var det bare snakk om strek i regningen, men så var det jo nøyaktig derfor jeg aldri kjøpte noe dyrt heller. Samtlige bilder er derfor ikke tatt av meg, så eventuelle gratulasjoner om å endelig ha klart å ta et brukbart bilde kan du nok hoppe over inntil jeg selv når akkurat den milepælen.

Nakken i seg selv er ikke spesielt høyt, men har gjennom mange generasjoner vært en yndet lekeplass med muligheter for både borg, krig og alt hva man måtte finne på som barn. Det pleide også være en strålende plass for å beskue Fygle fra Luften, men som bildene tyder på så kan man se at det blir stadig vanskeligere i og med at skogen ikke akkurat har blitt noe kortere.