lørdag 14. oktober 2017

Lagring til besvær... og en løsning!

Tok for ikke så lenge siden for meg arbeidet med å oppgradere lagringsløsningen i min AST Advatage! 6066d, kortversjonen der var at til tross for tilsynelatende øyeblikkelig suksess så gikk man bare på smell etter smell inntil man tilfeldigvis snublet over en løsning som fungerte!

Av tingene jeg prøvde på AST-maskinen var hele tre (!) ulike varianter av Compact Flash til IDE-adaptere, der en av dem var en såkalt Compact Flash til Disk On Module (DOM) adapter. Prøvde to ulike Compact Flash kort av ulik størrelser samt en 4 GB Hitachi Microdrive av den typen som ofte anbefales for eldre maskiner. 

Hva dette i så fall har med min Copam+ 386SXM/16 å gjøre, og hvorfor gå gjennom alt dette? AST-historien koker ned til at når dette var opplevelsen av å gjøre dette på en "moderne" maskin med mulighet til å automatisk detektere enhetene, hva kommer man til å erfare på den langt eldre og fullstendig manuelle 386-en? Hvorfor er enkelt; harddiskene fra den tiden hadde man kun et vagt håp om at skulle fungere feilfritt etter 3-4 år - denne er mer enn 25 år gammel, med andre ord litt som å vinne i Lotto uten den økonomiske friheten!


Mitt første forsøk var bruk av et identisk Compact Flash kort og adapter som de som fungerte på 486-en, men fungerte ikke i det hele tatt. Byttet om plasseringen slik at adapteren sto på midten av kabelen, da fikk jeg i det minste maskinen til å se at noe var plugget inn. Kan tyde på at maskinen ikke har sterk nok signalering til å fungere ytterst på kabelen, men gleden var kortvarig ettersom jeg fikk feil ved skriving til kortet etter en kort stund så ikke helt optimalt!

Tenkte først at dette kunne ha noe med det faktumet at jeg ikke visste hvordan jeg skulle sette opp kortet i BIOS-en, denne bruker en type betegnelse som i bunn og grunn angir en del fysiske egenskaper for harddisken - Cylinder/Head/Sectors. Trikset litt rundt med ulike typer fra typer tilsvarende 40 MB og helt opp til det maksimale 127 MB. Prøvde også å angi verdiene direkte fra manualen til Compact Flash kortet for å være sikker på at disse ble korrekt. Ingen forandring, bare grader av fungerer dårligere eller ikke i det hele tatt.

Over til noe annet. Bytter ut selve kabelen med noe nytt fremfor bruk av den eldgamle kabelen som sto i maskinen, med andre ord oppgradering til en av de standard UDMA-33 kablene (fortsatt 40 linjer, ikke 80 som på de senere). Klarer nå å få formatert og nesten installert DOS 5.0 fra diskett, ser ut til installasjonen feiler på 99% med meldingen om at COMMAND.COM ikke kunne kopieres til harddisk. Med andre ord kunne den ikke skrive filene som trengs for oppstart av maskinen.

OK, la oss prøve det på nytt igjen ved å boote fra installasjonsdiskettene og bare avslutte installasjonen for å slippe å kopiere alt av filer igjen. Prøver meg på å flytte over systemfilene "manuelt" ved å gi kommandoen "SYS C:", maskinen blir hengende uten å i det hele tatt gi meg noe tilbakemelding. Crap!

Kaster Compact Flash kortene bakerst i skammens skuff, motstår med andre fristelsen for å kaste dem rett i søpla. Graver frem en gammel Disk On Module (DOM) på 2GB jeg en gang i tiden hadde planer om å bruke på en ITX-maskin 10 år tilbake, men latskap kom først på agendaen. Vel, det og en voksende visshet om at MS Windows XP var noe i overkant grådig når det kom til diskplass.


DOS 5.0 installerte direkte, bisart nok så plukket den opp hele kapasiteten på 2GB til tross for at BIOS-en kun er i stand til å angi en harddisk-størrelse på opptil 127 MB, noe som var grunnen til at jeg ville bruke et 128 MB Compact Flash kort i utgangspunktet. Strengt tatt føles det feil å ha 2 GB diskplass på en 386, de med råd til en harddisk hadde 40 MB mens de fem rikeste kongene i Europa sikkert hadde 80 eller 120!

Gleden ble riktignok kortvarig, DOS 5.0 starter i alle fall ikke opp - alt jeg kan se er at den tilsynelatende låser seg ved første forsøk på å lese fra harddisken. Elefanten i rommet var den biten om manglende BIOS-støtte, så da må man utvide problemstillingen til å komme rundt begrensningene i den. Løsningen er den samme jeg brukte da jeg måtte håndtere det samme problemet på en Pentium-maskin som ikke støttet noe større enn 540 MB, bruk av programvare for å effektivt sett ignorere BIOS-ens forståelse av hva som foregår. Her er det flere alternativer, men av de populære finner man EZ-Drive og Ontrack Disk Manager, som var den jeg brukte.


Start opp fra en passende oppstart-diskett, sett inn disketten tilhørende Ontrack og start installasjonen. Har man kun planer om bruk av en enkelt stor partisjon så er det bare å velge Easy installasjon og la den velge selv hvordan partisjoneringen skal foregå. Underveis vil den be deg om å sette inn en systemdiskett, systemfilene fra denne vil bli kopiert til harddisken slik at disken er klar for installasjon av DOS-versjonen tilsvarende denne disketten.

En av de tingene som man følge med på er at Ontrack alltid må være aktiv for å unngå korrupsjon av harddisken, det vil si at man ikke lenger kan boote direkte fra diskett. Man må la maskinen gå gjennom første fase av å starte fra harddisken - underveis vil man få muligheten til å trykke en tast for å starte fra diskett isteden! Ikke si at du ikke ble advart!

Uansett, lar bare maskinen starte fra harddisken og det man får beskjed om er at operativsystemet ikke er installert og man må sette inn første diskett. Dette er det man ønsker, grovt omformulert betyr det at man kan boote fra harddisk og ting fungerer slik de skal... så sett inn første diskett og installer som vanlig. Som man kan se nedenfor så fungerte alt slik det skulle og jeg har endelig et fungerende DOS 5.0 system igjen!


Etter å ha tatt seiersrunden til kjøkkenet på leting etter kokesjokoladen jeg trodde jeg hadde og, kortvarige nedturer til tross, så tenkte jeg at jeg nå hadde løsningen på alle mine problemer. Dro ut DOM-enheten og satte tilbake Compact Flash modulene etter å ha gravd dem frem igjen, installerte Ontrack der også. Fungerte ikke. So sad!

Tilbake til DOM-enheten igjen, for den fungerer i det minste til tross for at tilgjengelig plass virker helt bisart, XTree Gold har ikke en gang satt av plass på skjermen til å vise den komplette størrelsen. Da blir det som det ble, men mulig jeg senere må endre versjonen av installert DOS 5.0 i og med at jeg i ren ekstase over å finne en spesiell AST-utgave av DOS så glemte jeg av at denne ikke skulle installeres på AST-maskinen!

Jeg tror lærdommen av forrige forsøk på å oppgradere en 486, og nå forsøket med en 386 er at det er ingen løsning som virker i alle maskiner. Det kan se at for å komme noen vei må man ha en haug med alternativer liggende og så håpe på at man lykkes med en av dem. Får avslutte med et før- og etter-bilde, og man får nesten følelsen av at kabinettet ble fryktelig tomt som et resultat av oppgraderingen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar