Her om dagen var jeg innom den lokale Coop-en og heldig som jeg var så snublet jeg over denne sexy mørke skjønnheten, en Compaq Presario SR2009SC for de som ikke allerede har sporet av i samtalen. Strengt tatt har jeg ikke kjøpt den, den har sikkert ikke vært i salg siden 2006 så denne ble stjålet fra resirkuleringsboksen i håp om å få nappet ut noen brukbare komponenter fra den.
Jeg bærte den hjem, i tre etapper for denne var tung som f***! Vet ikke hva Compaq bygde maskinene av, men vekten skulle nesten tilsi at det skal være brukt en del stål i konstruksjonen så dette er i så fall en av få velbygde kabinetter fra 2000-tallet. Har en fancy Lian Li kopi fra samme periode som sikkert veier halvparten, men på den andre siden så blir kabinettet skjevt så snart man snur ryggen til det.
Som nevnt, så var hensikten med etappen å "redde" ut komponenter før den skulle gå tilbake på dynga, men for artighet koblet jeg den opp og tror du ikke den fungerte feilfritt. Windows XP Media Center Edition inkludert SP2 starter opp som om den ikke hadde en formening om hvor nært den var døden, vel å merke en del tregere enn jeg kunne huske. Strengt tatt så har jeg få erfaringer med Intel-baserte produkter i perioden 1996 - 2010 siden jeg strengt tatt ikke hadde råd til dem, eller hvilken som helst forhåndsbygd maskin for den saks skyld så det var en periode dominert av AMD. Hastigheten på denne maskinen har nok mye med den Intel Celeron D prosessoren brukt, i forhold til ytelsessammenligninger skal disse visstnok være mer tilsvarende en Intel Pentium IV og dermed er sikkert noe underskalert for Windows XP.
Strengt tatt så er kabinettet og maskinen i så fin stand at det virket synd å kaste den tilbake i søpla, her er det ikke en eneste ripe i sikte - noen av klistremerkene på fronten, av den typen man var forventet å fjerne ettersom de kun var ment for bruk ved utstilling i butikken var fortsatt på plass. Man kunne være fristet til å tro at maskinen ble kjøpt inn og så kjapt stuet inn på en romslig bod, men selv om det sikkert ikke vises så godt på bildet ovenfor til venstre så har disse slitasje jeg kun har sett på maskinen som har blitt rutinemessig vasket. Innsiden derimot var dekt av et passende fint teppe av støvkaniner, uansett hvor bra enn renholdet er så vil denne alltid uansett fange opp hva enn som sirkulerer rundt i omgivelsene.
Mulig det er jeg som begynner å bli gammel for å tenke i de banene, men har en forkjærlighet for de tingene som egentlig aldri fikk noen kjærlighet i utgangspunktet og dermed neppe ble godt tatt vare på. Disse maskinene var laget som et tilbud til de som ikke hadde tid eller kunnskap til å bygge sin egen maskin, og med en en lavere pris enn vanlig fulgte også en tendens til at de havnet først i søpla. Om 25 år kommer ingen til å huske denne maskinen, i alle fall ikke slik som vi i dag husker og vedlikeholder våre Commodore 64-maskiner eller Amiga-er, men kanskje og med håp om at jeg fortsatt har noe å si om saken når vi kommer så langt så er dette sikkert den eneste som er igjen.
Med spesifikasjonene i form av relatict kjip Intel Celeron D på 3.2 Ghz fra en tid da flere kjerner var en drøm, og en enkelt brikke på 512 MB PC2-4200 DDR2 RAM var forventet å være nok for de fleste. Maskinen kom med sin opprinnelige SATA-150 harddisk på 200 GB, men byttet den ut med en gammel Intel SSD på 40 GB jeg hadde liggende - den vil ikke få opplevelsen til å suse i en heidundrende fart, men det er en jeg fortsatt har forventninger om at fortsatt skal spinne opp når jeg en dag finner den nedgravd innerst i et skap en plass.
Litt pussig å gå gjennom førstegangs-oppsettet på maskin over 10 år etter det var ment å skulle bli kjørt, men vet ikke om det sier mer om dagens maskiner ettersom denne virket både mer forseggjort og moderne enn de jeg har sett de siste årene. Bare se på den de fine linjene, og for å ikke nevne den forholdsmessig ryddige startmenyen. Virker sikkert som en del, men HP-en min kom med langt mer udiskutabelt søppel sammenlignet med dette.
Vel, det var det. Skrotnissen har lagt til enda en maskin i samlingen som sikkert ingen noensinne vil forstå hensikten av, men må alt ha en hensikt for å sette pris på dem? Vil være kraftig overdrevent å sammenligne en Compaq med et kunnskap, men for legge saken død om at jeg tar vare på den fordi den en gang var høyt verdsatt og jeg tror ingen andre vil fortsette å gjøre det om ikke jeg overtar stafett-pinnen inntil denne blir retro.
Mulig det er jeg som begynner å bli gammel for å tenke i de banene, men har en forkjærlighet for de tingene som egentlig aldri fikk noen kjærlighet i utgangspunktet og dermed neppe ble godt tatt vare på. Disse maskinene var laget som et tilbud til de som ikke hadde tid eller kunnskap til å bygge sin egen maskin, og med en en lavere pris enn vanlig fulgte også en tendens til at de havnet først i søpla. Om 25 år kommer ingen til å huske denne maskinen, i alle fall ikke slik som vi i dag husker og vedlikeholder våre Commodore 64-maskiner eller Amiga-er, men kanskje og med håp om at jeg fortsatt har noe å si om saken når vi kommer så langt så er dette sikkert den eneste som er igjen.
Med spesifikasjonene i form av relatict kjip Intel Celeron D på 3.2 Ghz fra en tid da flere kjerner var en drøm, og en enkelt brikke på 512 MB PC2-4200 DDR2 RAM var forventet å være nok for de fleste. Maskinen kom med sin opprinnelige SATA-150 harddisk på 200 GB, men byttet den ut med en gammel Intel SSD på 40 GB jeg hadde liggende - den vil ikke få opplevelsen til å suse i en heidundrende fart, men det er en jeg fortsatt har forventninger om at fortsatt skal spinne opp når jeg en dag finner den nedgravd innerst i et skap en plass.
Litt pussig å gå gjennom førstegangs-oppsettet på maskin over 10 år etter det var ment å skulle bli kjørt, men vet ikke om det sier mer om dagens maskiner ettersom denne virket både mer forseggjort og moderne enn de jeg har sett de siste årene. Bare se på den de fine linjene, og for å ikke nevne den forholdsmessig ryddige startmenyen. Virker sikkert som en del, men HP-en min kom med langt mer udiskutabelt søppel sammenlignet med dette.
Vel, det var det. Skrotnissen har lagt til enda en maskin i samlingen som sikkert ingen noensinne vil forstå hensikten av, men må alt ha en hensikt for å sette pris på dem? Vil være kraftig overdrevent å sammenligne en Compaq med et kunnskap, men for legge saken død om at jeg tar vare på den fordi den en gang var høyt verdsatt og jeg tror ingen andre vil fortsette å gjøre det om ikke jeg overtar stafett-pinnen inntil denne blir retro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar