Vipassanā

Vipassanā, ett ord vanligvis benyttet som synonym på teknikken for meditasjon assosiert med vipassanā, en buddhistisk bevegelse. Jeg er ikke buddhist, men som en rund person selv så synes jeg det virker forfriskende at de har ett forbilde med rund mage og et stort smil. 

Selve meditasjonen fokuserer hovedsaklig på på pusten og gjennom den indre roen dette gir samtidig oppnå innsikten til å observere verden, og dermed deg også, slik den virkelig er uten at den "fargelegges" av dine egne følelser.

Måten dette vanligvis oppnås på er guidet meditasjon 12 timer om dagen over en lengre periode, men med mindre dette var livsstilsendringen du faktisk var ute etter så er ikke dette noe for oss som faktisk må forholde oss til det moderne samfunnet på en jevnlig basis. Heldigvis for oss så er det ikke alltid nødvendig å mestre teknikkene for å få utbytte av lærdommen en kan ta fra dette uten å investere nevneverdig mye tid på det, alt som skal til er at man finner fem minutter i løpet av dagen.

Første steg er å finne ett ryddig område av huset der du kan sitte helt avslappet, eller ligge dersom du ønsker det - tradisjonelt sett sitter man i Lotus-posisjonen, slik som vist i illustrasjonen til venstre, men det er strengt tatt ikke nødvendig så lenge som du kan senke skuldrene og sitte uten ubehag. Slips og grønn lue er opp til deg selv da det selvsagt ikke har noe som helst med teknikken å gjøre, men vil anbefale å ta på deg en ekstra jakke da meditasjon senker kroppstemperaturen samt at du legger et pledd på gulvet for ikke at det skal bli for hardt for deg. Ett tips er gjerne å sitte slik at du ikke ser undersiden av kjøkkenbenken eller sofaen da du sikkert har nok å tenke på for tiden.

Finn den posisjonen du er mest komfortabel med og sjekk at den er behagelig for deg. Lukk øynene og slapp av. Start øverst i kroppen og konsentrer deg om å slappe av i nakkemuskulaturen, senk skuldrene, slapp av i ryggen og så videre nedover inntil du kjenner at kroppen hele kroppen slapper av og etter hvert vil du føle at du nærmer deg en indre ro. Konsentrer deg om pusten din, pust dypt langt nede i magen. 

Pust inn. 

Pust ut.

Pust inn. 

Pust ut.

Pust inn. 

Pust ut.

Dersom en tanke kommer inn i hodet ditt, la den smelte vekk mens du konsentrerer deg om pusten. Kjenn at alle bekymringer og indre uro du har båret med deg i løpet av dagen smelter vekk som nysnøen i juni, vel for alle oss nordlendinger i alle fall - dere sørfra må klare dere uten dette, så om nødvendig tenk på følelsen av å sitte ned ved hyttekaia og lytt til sjøen klukke stille mens det klirrer i ølboksene slengt ut av de bortskjemte drittungene lenger opp i skjærgården. Erm... nok om det... la tankene smelte vekk og tenk på lange dype puste-drag.

Pust inn. 

Pust ut.

Pust inn. 

Pust ut.

Pust inn. 

Pust ut.

Finner du ut at du fortsatt ikke klarer å enten gi slipp på tanker som siger inn i hodet når du lukker øynene og konsentrerer deg om pustingen, og visualiseringen av en rolig avslappende idyll ikke fungerer så kan det hende at det må sterkere lut til. Personlig kommer alt av frykt, uro og bekymringer rasende mot meg i det sekundet jeg lukker øynene og forsøker på å slappe av, og da fungerer det nok sikkert bedre med den mest tradisjonelt brukte teknikken, noe som vil si å plassere et tent te-lys i hodehøyde og så bare observere flammen (kjøp skikkelige lys da 50 stykk pakken fra Europris flakker for mye til å regnes som tilstrekkelig avslappende). Har du nettopp blitt forlatt av den du elsker så ikke la bildet av personen stå innenfor synsvidden din samtidig som lyset da du før eller siden vil finne på å kombinere de to, bildet og flammen altså, og det er en tanke som kan være vanskeligere å legge fra seg samt potensielt sett føre til sotede flater innendørs.

Gjøres en gang om dagen, og forhåpentligvis vil ikke dette jorde deg bedre fast i det som skjer nå kontra til å stå fast i gammel historikk du ikke kan endre eller fremtidige oppgaver som fortsatt er for udefinert til at det har noen hensikt å forbruke energi for å bekymre seg over dem. Dette frigir energi og kan gi deg den høyere graden av fokus som kreves for å lykkes med det du holder på med, enten det er slanking, trening eller noe helt annet som du ønsker eller har behov for å bruke tid på.

Alene i mørket

Hva gjør man på en fredag når skittentøys-kurven er full, alle tallerkener er skitne og stua ser fullstendig bombet ut? I og med at jeg plutselig mot min vilje er tvunget ut i livet som ungkar igjen så er svaret absolutt ingenting, og så utsettes det problemet til i morgen - har uansett ingen planer om å mase spesielt mye på meg selv over dette så da er det ikke noe å klage på. Valget faller da på å finne nærmeste fjelltopp for å sitte der og fundere over vendingene livet tok, men for ikke å virke som en ensom person sittende alene i mørket tok jeg med meg stjernekikkerten.

Kvelden er forholdsvis stjerneklar og med litt rask gange når jeg toppen av Varden, og der satt jeg og kontemplert meningen med universet, livet og det hele. Under den mørke stjernehimmelen er man uansett liten og da virker samtidig problemene enda mindre, og takket være at jeg kledde meg godt og tok med meg min håndholdte stjernekikkert fikk man et forholdsvist tydelig syn av Orion-tåken før noen litt mer jordnære skyer satt en stopper for moroa. Bildet til høyre er selvsagt skamløst stjålet fra Wikipedia da kameraet på mobilen er omtrent 100-ganger for lite lyssensitiv til å i det hele tatt plukke opp en eneste stjerne, men for interesserte er selve tåken den runde ballen nedenfor de tre stjerne i beltet av stjernebildet Orion.

Til tross for at ruten er ofte benyttet blant trimmere var det sent på kvelden og temperaturen var noe lav, til Tromsø å være i det minste, og jeg var alende på toppen - noe som forsåvidt kan være greit da ikke alle er like god til å håndtere sjokket over å plutselig snuble over en person liggende i snøen. Uansett en fin tur og så fikk man kombinert to fritidsaktiviteter på en gang.

På tide å komme i gang

Nå er februar kommet og du er enda ikke kommet i gang med nyttårsforsettene dine, eller venter du fortsatt på det passende tidspunktet en gang i fremtiden der du antar at du skal ha mer energi og innsatsvilje enn det du har hatt så langt i det nye året?

Skriv ned hvilke endringer i livet ditt du ønsker å få gjennomført gjennom året og heng arket på kjøleskapet, publiser det på nett og fortell vennene dine - det hele føles mer forpliktende når alle vet om dem, og du kan se dine egne løfter til deg selv på jevnlig basis. Jeg skrev ned mine planer for året i  nyttårsposten min, og da er da kanskje på tide at jeg også kommer i gang med noe.

Det går mot lysere tider

Dersom jeg hadde hatt ett speilreflekskamera så kunne jeg sikkert tatt ett enda mer motiverende bilde enn dette, men da måtte jeg sikkert omdisponert noen midler som i dag går til andre fritidsaktiviteter og annet tull (sikter da spesielt på NRK-skatten som nettopp dumpet ned i postkassen til alles glede og fryd).

Bildet over viser mobilkameraets sterkeste forsøk på å gjengi dagslyset som i disse tider sakte, men sikkert beveger seg gradvis nordover mot vår forfrosne utpost - er sikkert verre i Finnmark, men de fleste med vettet i behold har uansett allerede flyttet hit til Tromsø. Som dere ser holder fortsatt borettslaget på oppussing av takene og med den siste tidens fremgang på den fronten så er sikkert ikke dette arbeidet fremme før neste vinters snø også faller.

Godt nyttår!

Med dette ønskes alle, lesere så vel som tilfeldige forbipasserende, ett riktig så godt nytt år!

Med dette er 2012 en saga blott, og starten av 2013 med alle mulighetene dette bringer med seg. Mulighetene er vid åpne selv om en del av kortene allerede ligger på bordet; de første månedene kommer til å inkludere mye korrespondanse med feil årstall samt at man deretter kommer så langt som å legge merke til og deretter aktivt kjempe mot trangen til å skreve 2012 på alt.

Nyttårsforsettene skal visstnok fornyes nå, tradisjonelt sett i det minste. Selvutnevnte eksperter verden over går til sitt ytterste for å komme med sine velmenende råd i forhold til forsetter samt at en håndfull også kommer til å be folk om å utsette dette og heller overlate etableringen av forsettene til ett mindre alkohol-utsatt tidspunkt. Sistnevnte kan sikkert omtales som feiginger, men på den andre siden får man mindre dårlig samvittigheten av løfter gitt i tidsperioder man ikke har noen hukommelse av. Forsetter har uansett liten verdi med mindre man har motivasjonen til å sette de til verks innenfor den ønskede tidsrammen, så da vil jeg heller sette opp noen håp for det kommende året og så sette min lit til høyere krefter til å gi meg styrken til å i det minste arbeide mot å oppnå en eller flere av dem:

• Komme under 100 kg, og holde seg der den resterende delen av året
• Være i mer fysisk aktivitet i løpet av uken, minimum 4 timer per uke
• Spise sunnere og lære å tilberede disse tingene fra bunnen av

Kan med andre ord ikke gjøre annet enn å ønske alle godt nytt nyttårsforsett!

Ikke slutten likevel?

Det ser ut til at himmelen ikke falt ned i går likevel så hva skal man si. På den ene siden så satte man dietten til side for vill fråtsing i matskapet fulgt av mer enn ett nøye og spesifikt utvalg av Twist, men selvsagt så ville det selvsagt være litt synd med tanke på det siste halvårets moderate arbeid for å komme i bedre form - for ikke nevne alt annet som sikkert er langt viktigere i en bokstavelig talt litt mindre navlebeskuende synsvinkel.

Uansett så må vel sikkert huslånet betales også i neste måned samt at veiedagen uansett kommer på mandag, noe som da betyr at veiingen da inkluderer den offisielle lille-julaften kalkunen som sikkert kommer til å påføre ett par kilo ekstra på vekten. Når da pinnekjøttet og ribben havner på neste veiing så kommer nok grafen over vektutviklingen til å inkludere en seksjon merket å faen.

Når sulten likevel kommer sigende

Ett av de andre spørsmålene som gjerne kommer opp etter første omgang med kutt der det gjør mest vondt, vanligvis både godteriskålen og ikke minst middagsbordet, er hvorfor en gjerne føler seg sulten til tross for at man har inntatt det utmålte antallet kalorier for den dagen? Se forøvrig bloggpost Hvor mange kcal kan jeg spise? for utregning av antallet kalorier du selv trenger, dersom du da ikke allerede har oversikten over dette.

Spørsmålet er det mange som har prøvd å besvare, men uten at jeg har gjort noen større forskning på området, også kjent som ren spekulasjon, så er det mulig å stipulere litt konsekvenser fra vår egen primitive oppbygning og den nye livsstilen vi har har lagt oss til de siste tusen årene - urmennesket Grok var lite forskjellig fra personen bakom deg forrige gang du sto i pølse-køen på Statoil. Grok hadde ikke tilgang til matvarer med ekstremt høye konsentrasjoner av energi, muligens med mindre han hadde en forkjærlighet for rent hval-spekk, og følelsen av metthet er derfor knyttet til det fysiske volumet av det han spiste.

Det dette betyr for oss er at så lenge som vi spiser produkter med høyt innhold av raffinert sukker, hvetemel og stivelse så er det fullstendig mulig å få i oss en stor mengde energi uten at vi nødvendigvis føler oss mette, og dersom vi likevel oppnår noen metthetsfølelse vil magen likevel rumle utover kvelden da den ikke har noe mer som skal prosesseres i og med at selve volumet av måltidet i seg selv var ganske lite.

Effekten av dette tror jeg at vi som overvektige gjerne forveksler kroppens manglende metthetssignaler med det at man er sulten, og så gjerne spiser til magesekken er fysisk full - noe som gjerne skjer etter inntak av en god del mer energi enn vi ville fått i oss dersom måltidet var kalorifattig mat slik som røtter, grønnsaker og en gang i blant ett eller annet dyr som beveget seg faretruende nært i ett sultent øyeblikk. Det kroppen selv ikke finner ut av må vi selv ta kontroll over!

Urmennesket Grok

I mine febrilske, for ikke å nevne forvirrede, forsøk på å miste noen ekstra tideler av et metrisk tonn så var det mange spørsmål som naturligvis boblet opp til overflaten, og det i en hjerne som fra før av gjerne flommer over av spørsmål som ikke er lett å finne svar på. Det de datakyndige av oss gjerne tyr til er nærmeste datamaskin, mobiltelefon eventuelt nettbrett for så å søke dette opp på nettet, men som en som allerede har prøvd så kan jeg bare så det som så at det er ikke mangel på verken spørsmål eller svar der ute, det er heller en prøvelse i å filtrere ut hva som er troverdig, brukbart eller rett og slett bare fullstendig latterlig blant dem - ikke en lett jobb da selv de latterligste ideene gjerne har massevis av penger å bruke på gode reklamefolk.

Nå lurer du sikkert på hva i guds navn dette skulle ha med Grok å gjøre, og sannheten er da det at jeg snublet over han på min leting etter noe helt annet som jeg ikke helt husker hva var, men har på følelsen at det involverte en oppskrift av en eller annen type. Uansett så er Grok assosiert med bloggen og helsebøkene tilhørende en amerikansk atlet med navn Mark Sisson og benyttes som oftest for å illustrere det at selv om vi gjerne velger å se på oss selv som moderne og velutviklede mennesker så er måten vi er skrudd sammen på nesten uforandret siden Grok vandret rundt omkring på leting etter mat.

Ett av de opprinnelige spørsmålene som jeg startet med var selvsagt hvorfor vi som moderne mennesker legger på oss på denne måten, burde vi ikke allerede være tilpasset miljøet vi lever i? Det beste svaret jeg kunne sy sammen fra nevnte blogg samt diverse Wikipedia-artikler kan utledes av at den kroppen vi er gitt er fullstendig anatomisk identisk med den mennesker for 200 000 år siden hadde. For omtrent 10 000 år siden endret livene våres fra å være basert på å grave etter røtter, spise bark samt noe enkle former for jakt og til det å faktiske dyrke jorden. Livet var fortsatt hardt og alt etter hvor man bodde i verden så var det noen variasjoner på hvor rask man kom så langt som å leve behagelig, men vil tro at det tok omtrent 9 900 år selv om de siste generasjonene også underveis har fått det gradvis bedre over tid. Gitt at kan ta flere hundre generasjoner med prøving og feiling før vi skaper ett barn som er bedre tilpasset miljøet enn det Grok var så sier det seg selv at dette er ikke noe vi har hatt tid til siden den industrielle revolusjonen.

Hva kan man så lære av dette? Ett av de primære lærdommene å plukke opp fra alt dette er utvilsomt det at vi ikke er ment å skulle spise Grandiosa med ekstra ost for så å skylle dette ned med Cola, og kroppen er ikke laget for dette. Grok hadde ikke tilgang til prosesserte matvarer og spiste alle sine måltider i en form nært opp mot den formen en finner dem ute i naturen, og da kun i naturlige kvanta i forhold til området han vokste opp i. Det som var tilgjengelig var grønnsaker, nøtter, bær samt en naturlig begrenset tilgang på ting som kjøtt. Ett av stikkordene for det moderne menneskets vinkling på denne måten å leve på et uansett å tenke på hvorvidt du ville spist en ting dersom du fant den eller bestanddelene direkte ute i naturen?

Ett liv uten pizza, sjokolade og en rikelig mengde tilsetningsstoffer vil fjerne for mye av poenget med livet mitt i utgangspunktet så for meg er dette fullstendig uaktuelt, men underveis lærte man kanskje noe om hvordan kroppen er skrudd sammen (og deretter overlatt til eget velbefinnende uten tilstrekkelig revisjon).

Det å utelukkende  holde seg til naturlige produkter samt å begrense seg til de ingrediensene som Grok eventuelt ville hatt tilgang til, ikke minst også i de korrekte mengdene, er det som kalles et paleo-kosthold eventuelt også et steinalderkosthold.

En dag på platekompaniet

Her om dagen var jeg innom platekompaniet, sjappa der dem har det meste av spill til PC og konsoll samt det man måtte ønske seg av musikk og film, for å se om det var noe nytt og fristende i hyllene der. Blant hyllene la jeg merke til en gutt, muligens rundt 10 eller 12 år gammel, og synet gjorde meg rett og slett trist.

Grunnen til at det gjorde meg trist var rett og slett det at han minnet meg på om hvordan livet mitt var på den alderen, og da mer spesifikt hvordan miljøet rundt, iallefall der jeg vokste opp på den tiden, behandler overvektige barn som også, da med utgangpunkt i artiklene han så på, i tillegg sikkert kan regnes som over middels intelligent. Det er en alder der man egentlig ikke har funnet ut hvem man egentlig har lyst til å være, og det eneste man har er de interressene man har klart å funnet frem til i løpet av de få årene man så langt har fått, men mer enn alt annet ville man bare passe inn. Dessverre så er det nok slik at begge de to nevnte trekkene er nærmest en garanti for at man holdes utenfor i mange sammenhenger.

I forhold til intelligens er dette nærmest noe som løser seg selv da en raskt lærer seg å late som at man er gjennomsnittlig, eller i det minste sørge for å unngå å bli lagt merke til av fremtidens sosialklienter, kriminelle eller rett og slett bare NAV-utplasserte telefonselgere. Det er synd at det skal være sånn, men velger å tro at dette rett og slett er ett resultat av skolevesenets tolkning av alle-skal-med til å bety at man kun skal bruke alle ressurser på de minst motiverte og så håpe på at de andre klarer seg selv. Hmm... hørtes nesten politisk ut det der, men som det første resultatet av reform 94' vil jeg heller kun kalle det en personlig observasjon.

Det med at gutten var fryktelig rund i denne alderen er synd, men mest ut fra at dette kommer til å skape negative opplevelser som han kommer til å trekke med seg resten av livet. Jeg var selv ett forholdsvist rotund barn, men aldri så mye at det var ett åpenbart helseproblem - bare tilstrekkelig at jeg skilte meg ut. At noen i den alderen så ut til å veie mer enn det jeg gjør for øyeblikket tror jeg ikke man kan skylde på gutten, samfunnet eller skolen for å ha forårsaket - her er det ett ansvar litt nærmere hjemmet som har sklidd litt ut.

Uansett en litt trist sak, og jeg håper det går bra med han etter hvert som årene går og ikke nødvendigvis opplever å bli singlet ut eller forskjellsbehandlet fordi størrelsen på klærne er litt større enn gjennomsnittet. Det er ikke rett, men det er det samfunnet vi lever i.

Speil på veggen der ...

... hvem er personen du presenterer for meg her? Sjokket var stort, for hvem var den personen der? Jeg vet selvsagt at det er meg selv, og speilet som står der på vasken (selv om jeg mente å lime det opp på veggen for omtrent fire år siden, men limet jeg kjøpte gikk faktisk ut på dato og da kom jeg ikke lenger) viser ikke helt den store forskjellen såvidt jeg kan se.

Har fått enkelte kommentarer på jobb fra enkelte om at jeg ser annerledes ut, men det er vanskelig å se slikt når forskjellen er så gradvis som den er, og da gjerne over en periode på flere måneder. Jeg er som person ikke en spesielt fokusert på utseende, verken mitt eget eller andres, så det kan faktisk ta en del uker mellom hver gang jeg faktisk tenker over at jeg benytter meg av ett speil og selv da er ikke forskjellen spesielt stor.

Så, over til selve poenget jeg egentlig skulle frem til før jeg startet på dette svært selvsentrerte innlegget, og det var da hvorfor dette plutselig er ett gyldig emne for en samtale? Jeg var større tidligere og hadde aldri noen problemer med det, men mer til poenget var at folk iallefall ikke kommenterte noe på det - så hvorfor synes folk at det plutselig er greit å diskutere utseendet mitt når det med noen yderst små skritt går i retningen av samfunnets idealmenneske (selv om dette selvsagt ville inkludert noen millioner i plastisk kirurgi samt muligens en lobotomi)?

Ingen anelse hvorfor det er slik, men muligens fordi virkelighetsoppfatningen slår sprekker ved at de mentale bildene av personen foran begynner å skurre litt i forhold til det man ser. For ti år siden var jeg en god del tynnere, fortsatt det som kan kalles "kraftig", selv om mitt mentale bilde av meg selv også da var av en fysisk rundere person. For fem år siden var jeg noe rundere, men trivdes mye bedre med meg selv da jeg fysisk stemte mye bedre overens med det jeg så for meg at jeg faktisk så ut. For en stund tilbake endret alt dette seg, og da mer spesifikt ved at jeg så de første tegnene til helsemessige problemer knyttet til min egen vekt.

Betyr alt dette at jeg kun har innsett min egen dødelighet, eller Memento Mori som det så mye penere sies på latinsk? Jeg er gammel nok til å ha fått med meg slutten av den kalde krigen, den første gangen en av Bush-familien invaderte Irak så den forståelsen kom nok tidlig gjennom nyhetssendingene på NRK. Jeg tror, og håper at det ikke kun er noe jeg forteller meg selv, at hele bakgrunnen er at jeg ikke ønsker at helsen min skal være en begrensende faktor for måten jeg velger å leve livet mitt.

Neste stopp julekos!

Det er den første desember og tiden foran oss er fylt med kos, hygge og vanligvis en fryktelig stor mengde kalorier. Med andre ord måneden der de siste motstridige nyttårsforsettene får sitt endelikt før måneden avsluttes med at en fornyer de samme løftene til seg selv, og enkelte ganger til og med signerer nye økonomisk forpliktende støttemedlemskaper i det lokale overfylte treningssenteret.

Som det synges i den norske julevisa så varer gjerne jula helt til påske, men det er ikke alle tolkningene av sangteksten som kommer deg til gode:

• Ett skap som fortsatt er overfylt med kaker, godteri og den siste motstridige sekseren med juleøl er nok kalorier du også legger på deg utover både januar og februar dersom panikken over to dager butikkstengt slo til for fullt den siste gangen du hadde muligheten til å stikke innom butikken.
• Dersom du går tilbake til å spise normalt i januar betyr fortsatt ikke dette at de ekstra julekiloene forsvinner, og du ender opp med å bære kiloene på magen frem til de første fjellturene i påsken.
• Desember er alltid en avslappende måned, iallefall innenfor mitt yrke, der ting gjerne avsluttes uten at det nødvendigvis startes på noe nytt - dette fører til at arbeidet og stresset tårner seg opp ved starten av det nye året og energien tidligere benytt for å trene forsvinner.

 Hva skal man isåfall gjøre? Man kunne spørre noen som absolutt ikke har peiling på emnet i det hele tatt, det vil si meg, da julen iallefall historisk sett har vært tiden der jeg iallefall minst en gang om dagen spiser meg skikkelig kvalm på en eller annen fet matrett, godterier eventuelt bare finner den dårlige nøtten i pakken. Sistnevnte påvirker ikke dietten, men er vanligvis kjipt likevel. Her er iallefall noen forslag jeg har plukket opp her og der som man i det minste kan prøve:

• En trenger ikke drikke juleøl, sukkerholdig brus eller juice hele tiden. Vann fungerer helt fint til så og si alle måltider og som ren tørsteslukker så får man drikke disse når man tenker tanken på at nå hadde det vært godt med den spesifikke drikken. Ett alternativ som veldig mange vil foreslå er en god julete.
• Det trenger ikke å stå godterier og kaker tilgjengelig på bordene hele tiden for å få julefølelsen til å sitte i kroppen, men heller ta dem frem når man samles til felles hygge. I mellomtiden vil mandariner og nøtter være utmerkede erstatninger. Dermed hindrer du også at godteri fortæres i store mengder når du egentlig er sulten.
• Italiensk salat og lignende inneholder forbausende mye kalorier, men dersom du erstatter denne med litt paprika og agurk smaker fortsatt lammerullen helt fortreffelig.
• Jul betyr at de fleste har litt ekstra tid til overs så det blir sikkert tid for en liten spasertur om morgen eller kveld, ikke sant?
• Det viktigste du sikkert kan gjøre gjennom julen for å begrense inntaket av ting du kanskje egentlig ikke burde spist er å tenke nøye over hva du spiser og hvorfor. Pass på autonomien i det slik at du ikke spiser ting uten å tenke over det - i hyggelig lag er det fryktelig enkelt å spise langt mer enn man har behov for. Tenk på inntaket som ett regnestykke med kalorier tilgode så vil du raskt finne de tingene du selv ville prioritert først dersom alt annet ble tatt av bordet når grensen ble nådd.