Ett av de andre spørsmålene som gjerne kommer opp etter første omgang med kutt der det gjør mest vondt, vanligvis både godteriskålen og ikke minst middagsbordet, er hvorfor en gjerne føler seg sulten til tross for at man har inntatt det utmålte antallet kalorier for den dagen? Se forøvrig bloggpost Hvor mange kcal kan jeg spise? for utregning av antallet kalorier du selv trenger, dersom du da ikke allerede har oversikten over dette.
Spørsmålet er det mange som har prøvd å besvare, men uten at jeg har gjort noen større forskning på området, også kjent som ren spekulasjon, så er det mulig å stipulere litt konsekvenser fra vår egen primitive oppbygning og den nye livsstilen vi har har lagt oss til de siste tusen årene - urmennesket Grok var lite forskjellig fra personen bakom deg forrige gang du sto i pølse-køen på Statoil. Grok hadde ikke tilgang til matvarer med ekstremt høye konsentrasjoner av energi, muligens med mindre han hadde en forkjærlighet for rent hval-spekk, og følelsen av metthet er derfor knyttet til det fysiske volumet av det han spiste.
Det dette betyr for oss er at så lenge som vi spiser produkter med høyt innhold av raffinert sukker, hvetemel og stivelse så er det fullstendig mulig å få i oss en stor mengde energi uten at vi nødvendigvis føler oss mette, og dersom vi likevel oppnår noen metthetsfølelse vil magen likevel rumle utover kvelden da den ikke har noe mer som skal prosesseres i og med at selve volumet av måltidet i seg selv var ganske lite.
Effekten av dette tror jeg at vi som overvektige gjerne forveksler kroppens manglende metthetssignaler med det at man er sulten, og så gjerne spiser til magesekken er fysisk full - noe som gjerne skjer etter inntak av en god del mer energi enn vi ville fått i oss dersom måltidet var kalorifattig mat slik som røtter, grønnsaker og en gang i blant ett eller annet dyr som beveget seg faretruende nært i ett sultent øyeblikk. Det kroppen selv ikke finner ut av må vi selv ta kontroll over!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar