Ti på Topp

Ett godt tips for å komme seg i bedre form samt at man kommer seg ut i den fine norske naturen er å sette seg inn i det lokale friluftstilbudet, og en av fjorårets favoritter var nok ett knippe turer fra Ti på Topp. Toppturene arrangeres årlig flere steder i landet og det selges vanligvis ett turhefte der alle turene er detaljert slik at man vet hvor det passer seg å parkere bilen, vanskelighetsgraden på selve turen samt ikke minst noe beskrivende i forhold til hvordan en faktisk skal orientere seg når en er kommet i gang. Gå til nettstedet www.gålittlenger.no for å finne dine lokale fjellturer.

For de enkleste turene kreves det vanligvis ikke noe spesielt utstyr, men for noe mer enn det så anbefales det at man kjøper inn ett par gode fjellsko for å unngå at man ikke får vondt i føttene av å gå på spisse steiner eventuelt rett og slett bare sklir i gresset - joggesko i vått gress er verken det mest komfortable eller mest praktiske en kan velge, spesielt dersom kombinasjonen fører til rask nedstigning fulgt av plutselig og brå nedbremsing som konsekvens. En god hatt eller solbriller er også å anbefale for de av oss som har allerede har tilbrakt for mye av livet sitt innendørs, og som en konsekvens av det er mer tilvent flimrende skjermer enn noe annet.

For de av oss med noen ekstra kilo på kroppen kan det være nok utfordring i å gå de enkleste og de moderate turene, men heldig for oss så er det mange som satser på å få med seg alle turene - det betyr at man vanligvis kjenner en eller annen som også har tenkt å gå de lette turene. Sammen med andre og mer sprekere folk på tur så er det lettere å presse seg selv til å yte det lille ekstra.

I følge nettstedet for Ti på Topp her i området rundt Tromsø så representerer dagen i dag det offisielle avsparket for aktivitetene, men før noen fyker ut gjennom døren på leting etter grønne planter og overflommede mengder av sollys så må jeg nesten opplyse om at bildet nedenfor ikke er tatt nå eller i det hele tatt i nærheten av mars-måned. Realiteten er at for tiden så tilsier føret fortsatt brodder fremfor marshmallow og grillspyd, men det er uansett ett godt tidspunkt å starte planleggingen.

Du kan, og jeg tror på deg.

Dersom du er innom denne bloggen så gikk du mest trolig feil på leting etter noe helt annet, men dersom du mot formodning kom innom på leting etter noe informasjon om de snåle krumspringene jeg fyller livet mitt med for tiden så har du kommet til rett plass. Jeg skriver mye om slanking samt av en eller annen grunn en god del om forsøket mitt på å få ett par Bonsai-trær til å overleve noen uker lenger enn forventet, men for å lykkes i disse tingene samt livet generelt sett så må man ha troen på at dette er noe man kan klare, og det er generelt sett der min akilleshæl i livet ser ut til å være plassert - troen på sine egne evner.

Det med troen på seg selv eller sin egen verdi er ikke noe som blir bedre helt av seg selv eller utbedres på noen enkel måte, men pass på at du ikke forveksler symptomene på en slik måte at du ender opp med å tro at dette er noe som automatisk bare forbedrer seg bare fordi man mister noen ekstra kilo - overfladiske ting kommer og går, og med mindre du tilbringer alt for mye tid foran ett speil så vil du ikke være den som ser endringene, men vil isteden alltid finne noe annet negativt å fokusere. Det finnes en metode som ser ut til å kunne fungere inntil en viss grad og det er å lese dikt om temaet.

Ja, jeg sa faktisk dikt, og til tross for at analyse av dikt var noe jeg absolutt hatet å gjøre, og til og med protesterte høylytt mot å kaste bort tiden på da jeg gikk på skolen, så ser jeg likevel nytten av å lære seg noen av dem for bruk som egne personlige mantraer. Mantraene kan man gjenta for seg selv ved behov for å samle det man trenger av mot for å angripe en utfordring man står ovenfor... Diktanalysen vil dere nok aldri få se meg skrive da jeg heller vil bli dratt hylende og skrikende av gårde til en skjelvende tannlege enn å tvinge meg gjennom noe slikt flere ganger i livet, men tilbake til det med dikt og motivasjon.

Jeg finner kanskje ikke alltid troen på meg selv i alle sammenhenger, men kom du innom meg for å se etter gode råd og tips om hvordan du skal nå slankemålene dine så skal du vite at jeg i det minste tror på deg og ønsker deg til lykke med dine mål ved å sitere diktet You Can skrevet av Sharon Hendricks.

You Can

You are a hero to me
You are someone I look up to.
You can get through this
There’s nothing you can’t do.
Know that I am beside you
And will do my part.
No one has your strength
And no one has your heart.

Frankie i søkelyset!

Med portrettet av bonsai-treet mitt, Elsa, ferskt i minnet så må man ikke glemme treet alt dette startet med - den stolte planten som med roten dypt plantet i jorden innenfor en periode på bare noen få uker rakk å vokse seg stor og sterk, vel i alle fall med tanke på at dens idé av en sol for tiden er tak-lyset på kjøkkenet samt at potten den står i har en diameter på hele tre centimeter.

Grunnen til at det ble hetende Frankie er rett og slett på grunn av referansen til filmen Frankenstein (1931) i det opprinnelige innlegget der det ble kunngjort for verden at frøet hadde satt rot og faktisk begynt å ligne på noe levende, se Det lever! for det opprinnelige innlegget inkluderende en høyst relevant Youtube-video for de som ikke har fått med seg selve filmen (til tross for at den sikkert har vært sendt utallige ganger siden TV-apparatet ble allemannseie). De fleste som har sett filmen vet at monstret egentlig kun blir referert til som Frankensteins monster og ikke ett monster med navn Frankenstein da dette isåfall ville hentydet på monstrets skaper, det vil si Victor Frankenstein. Hva enn man måtte mene og kverulere om saken på sine egne film-trivia aftener får være deres egne saker å gjøre dere opp om, men under mitt tak bestemmer jeg og da har jeg bestemt at treet uansett blir hetende Frankie. Vel, hvis Indiana Jones er tøff nok til å ha en stor grønn-plante kalt Chuck så må jeg få lov til det jeg vil uten å virke fullstendig virkelighetsfjern, men jeg er samtidig klar over at dersom dette virkelig var noe jeg bekymret meg for så ville jeg heller brukt noe annet enn en rollefigur fra noen av tidenes beste eventyrfilmer som karakter-referanse... Tilbake til planten i fokus.

Som allerede nevnt så var Frankie det stolte treet som først så sitt snitt til å klatre ut av frøets beskyttende skall og slå rot i den tilhørende komprimerte leire-jorden, som faktisk hadde fulgt med i den samme pakken der jeg fikk frøene. Som dere kan se av bildet ovenfor så trives han fortsatt i sin egen lille verden, men er redd for at omplantingen av søster-treet, Elsa, førte til ett aldri så lite sammenbrudd - se En av tvillingene må nok sen-aborteres for en gjennomgang av den nervepirrende operasjonen for å skille dem fra hverandre, men verst av alt var det nok at Elsa var den som brått hadde blitt revet bort for å gi Frankie hans beste mulighet til å overleve så litt nervøse røtter kan nok ikke utelukkes. Uansett så hadde han lagt seg ned på bakken for å sakte svinne hen i panikken over å bli overlatt mutters alene i den lille skålen sin, men med litt oppfølging og godsnakking over en periode på noen dager ser det ut til at han har fått tilbake litt av sin opprinnelige grønnfarge ytterst i kronbladene - dessverre ser det ut til at han har fått en permanent svai i stammen, men kan kun håpe at dette er noe vi på sikt vil huske som ett interessant karaktertrekk og ikke nødvendigvis er noe som kommer opp under obduksjonen.

Hva fremtiden kommer til å vise er jeg ikke helt sikker på, men er litt redd for at en forvridd rygg og tegn til infeksjon over sikt kan føre til at Frankie ender opp på min samvittighet i god tid fremover - la oss bare alle sammen krysse fingrene og håpe på det beste i tiden fremover.

Den andre veien...

Noen ganger i livet blir man utsatt for konsekvenser av valg der man selv ikke hadde noen innvirkning på, men som oftest kan man sikkert i større eller mindre grad spore resultatet tilbake en avgjørelse man selv foretok uten å se de problemene valget ville få i det lange løp. Livet er uansett det som skjer mens man planlegger den fremtiden man hadde ett ønske om, men uavhengig om man hadde luksusen av ett valg vil man uansett alltid ha valget om å reise seg fra støvet, og så gå videre med livet sitt - en erfaring rike.

The Road Not Taken,
Robert Frost

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim
Because it was grassy and wanted wear,
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I marked the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I,
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Vær bevisst på de valgene man tar i  hverdagen, hver eneste da, og til tross for at det er mange valg som foretas uten at man føler at det eksisterer noen andre reelle alternativer enn det valget man endte opp med så betyr det sjelden at man kun hadde ett eneste alternativ - det er få ting her i livet man er nødt til, og det er generelt sett behovet for å spise, sove samt muligens en tilbøyelighet for å ta vare på våre barn. Tar man seg tiden til å revurdere de valgene man hele tiden har avfeid så kan det hende at man finner ut at argumentene for å avfeie dem ikke lenger kan regnes som gyldige.

Som i diktet hender det at man velger en enkelt vei gjennom livet, men bevisst på alternativet så kan man, dersom man skulle ha behov for det, på et senere tidspunkt fortsatt komme tilbake til det samme veikrysset og så velge den andre veien. Det er få sannheter her i livet som er så dypt hamret inn i stein som man gjerne skal ha dem til å være, og selv da har man dedikerte verktøy for å arbeide med det også - Europris kan selge deg en forholdsvis brukbar slagbor til en pris tilsvarende to halvlitere på den lokale puben, så prislappen trenger heller ikke å bli så uhåndterlig som man hele tiden var redd for at den skulle bli. Kanskje vil du finne at den andre veien fortsatt er der, og kanskje til tross for blod, tårer og slit kan ende opp med å være den rette på sikt.

Test av "Noka Banana Confect Bar"

Nok ett produkt fra Noka, også denne gangen en Confect Bar slik som karamell-varianten jeg testet på tirsdag, se Test av "Nola Caramel Confect Bar", med ett begrenset spektakulært resultat. Med sine 211 kcal og med en reklamert smak av banan så bør det da være duket for en smakfull affære med referanse til banosen man vokste opp med samt også banansjokolade fra et utall produsenter opp gjennom årene.

Konsistensen er myk og som sådan omtrent som forventet. Ved åpning av emballasjen blir man møtt av en god duft som med en gang gir assosiasjoner til sjokoladebananer slik som posene laget av Minde så forventningene går øyeblikket i taket, men som hør og bør man vente med å gi en dom før man har tatt den første biten.

Den første biten fortæres, og må nok formidle den skuffende rapporten om at den ikke sto i forhold til forventningene. Smaken var noe melete med et svakt hint av banan, omtrent som en 5 minutter gammel bugg. Ettersmaken føltes noe kunstig, og må si at etterhvert som jeg spiste mer av den så føltes det som om at den bygde seg opp i munnen inntil det hele endte opp som en rimelig kvalmende affære. Personlig så tror jeg det er en grunn til at de fleste godteri-kombinasjonene involverende banan som smak er dekket i et tykt lag mørk sjokolade, og det at den bitre smaken av kakao balanserer ut den lett kvalmende følelsen av banan-essensen, eller hva enn man skal kalle den kjemiske blandingen de har tilsatt.

Konklusjonen fra min pseudo-vitenskapelige test uten noen form for statistisk grunnforståelse er at det utvalgte panelet, det vil vel egentlig si kun meg selv, fant produktet spiselig om enn faretruende kvalmende.Kanskje kunne den fungert som avveksling når man ble lei av alt annet, men inntil da så er det greit å gå for noe annet.

Vurdering:
4/10

Møt min nye venn, Elsa.

For de som husker, og da i utgangspunktet en eller annen grunn fant det for likt å lese det, mitt tidligere innlegg navngitt Det ble en tvilling! så husker dere sikkert den stakkarslige planten som kom opp fra skyggen skyggen i midten av plantejorden. Jeg postulerte da at det da var en viss sannsynlighet for at dette svakere treet etter hvert utvilsomt kom til å lide av ond tvilling-syndromet og dermed på sikt var nødt til å fjernes, men med erfaring fra det moderne samfunnet der jeg som ett av de litt mer utsatte individene i det norske samfunnet, det vil si noen som i forhold til mental kapasitet og fysisk størrelse skilte seg ut i den gjennomsnittlige grå folkemassen, hadde jeg ikke hjerte til å gjennomføre aborten så det endte med at tvillingene heller ble skilt fra hverandre - jeg mener bestemt at alle må få muligheten til å oppnå potensialet sitt til det fulle, og som dere kan se av bildet nedenfor så er hun definitivt på god vei mot dette målet.

Dersom du mot formodning skulle lure på hvordan jeg kan kan konkludere med at treet i det hele tatt er en hun, så er svaret at jeg har absolutt ingen peiling - er ikke en gang sikker på hvorvidt hverken teknikkene eller kunnskapene innenfor RNA-katalogisering er tilstrekkelig for å i det hele tatt sjekke dette, så forenklet sett så er det statistisk sett er rundt 33,33 prosent sjanse for at jeg har rett. Vent nå littegranne her... gitt de to vanligste alternativene for kjønn, han eller hun, så burde det i det minste si en sjanse på 50% for korrekt kjønn, eller burde det ikke det? Vel, kjære lese... sett deg nå ned her så skal jeg fortelle deg en liten nødvendig sannhet angående dette regnestykket, og sannheten er da at jeg, istedenfor å faktisk sjekke, trakk fra 33,33 prosent for muligheten om at denne typen tre ikke engang har ett kjønn - noen gjør det og andre ikke.

Men... Men... Du sa jo ingenting om hvorfor det i det hele tatt skulle være en hun? Vel, det avsporingen inni statistikkens verden var ment å påpeke var nettopp det at jeg tok en vill gjetning, og det at jeg allerede hadde hatt hentydninger til treets opprinnelse med en snutt fra The Bride of Frankenstein (1935), gjennom det allerede refererte innlegget Det ble en tvilling! så da ble det en hun - omplantingen dokumentert gjennom innlegget En av tvillingene må nok sen-abortereres var også hårreisende nok til å nok én gang begrunne referansen.

Eksperter på film-trivia vet nok utmerket godt at hverken bruden, eller det opprinnelige monstret for den saks skyld, aldri ble gitt ett navn, og jeg valgte derfor å kalle treet "Elsa" etter skuespillerinnen som hadde rollen i filmen - måtte hun avstå fra å rulle rundt i graven til min fortjeneste.

Likevel, tilbake til det å prate om Elsa igjen. Kjenner du igjen den fortsatt så stusselige "krukken" fra det tidligere bildet, også gjengitt nedenfor, så ser du at hun både trives og ser ut til å slå ut i full... erm blomst(?). Litt resirkulert og essensielt stjålet jord samt de begrensede omgivelsene ser ikke ut til å påvirke henne noe i det hele tatt, muligens så var hun bare smart nok til å skjønne at hun må ta ansvar for sin egen overlevelse istedenfor å stole på mine ikke fullt så grønne fingre.

Test av "Noka Caramel Confect Bar"

Har tidligere testet flere produkter i serien fra Noka og selv om dette er en måltidserstatter og en såkalt slankebar så er Confect Bar-serien mer lik de vanlige sjokoladelignende produktene fra Allévo og Nutrilett enn den tidligere testede Noka Choco Crisp Bar. Med sine 216 kcal så er den midt på treet, men i forhold til det viktigste elementet, hvorvidt den faktisk metter, så er den hverken bedre eller dårligere enn alternativene.

Produktets konsistens er myk og en del seig så referansene til karamell er definitivt til stede  på en god måte, men føler samtidig at den kan virke litt tørr og i overkant for melete i forhold til min smak. Når man likevel var innom temaet med smak så er ikke akkurat følelsen av å spise karameller spesielt tilstedeværende her, i hvert alle fall ikke ved første første inntrykk. Smaken av karamell gjør seg nok gjeldende etter hvert, men da mer som en ettersmak enn noe annet.

Dersom man skulle konkludere med noe så er det at produktet i seg selv er greit nok uten at det i henhold til konkurrerende produkter kan nevnes som noe annet enn gjennomsnittlig - ingenting galt med det, men ingenting å skryte av heller. Fikk ikke helt med meg den nøyaktige prisen jeg betalte, men husker at jeg reagerte litt på at den var noe høyere enn hva jeg vanligvis ville forventet.

Vurdering:
6/10