Med portrettet av bonsai-treet mitt, Elsa, ferskt i minnet så må man ikke glemme treet alt dette startet med - den stolte planten som med roten dypt plantet i jorden innenfor en periode på bare noen få uker rakk å vokse seg stor og sterk, vel i alle fall med tanke på at dens idé av en sol for tiden er tak-lyset på kjøkkenet samt at potten den står i har en diameter på hele tre centimeter.
Grunnen til at det ble hetende Frankie er rett og slett på grunn av referansen til filmen Frankenstein (1931) i det opprinnelige innlegget der det ble kunngjort for verden at frøet hadde satt rot og faktisk begynt å ligne på noe levende, se Det lever! for det opprinnelige innlegget inkluderende en høyst relevant Youtube-video for de som ikke har fått med seg selve filmen (til tross for at den sikkert har vært sendt utallige ganger siden TV-apparatet ble allemannseie). De fleste som har sett filmen vet at monstret egentlig kun blir referert til som Frankensteins monster og ikke ett monster med navn Frankenstein da dette isåfall ville hentydet på monstrets skaper, det vil si Victor Frankenstein. Hva enn man måtte mene og kverulere om saken på sine egne film-trivia aftener får være deres egne saker å gjøre dere opp om, men under mitt tak bestemmer jeg og da har jeg bestemt at treet uansett blir hetende Frankie. Vel, hvis Indiana Jones er tøff nok til å ha en stor grønn-plante kalt Chuck så må jeg få lov til det jeg vil uten å virke fullstendig virkelighetsfjern, men jeg er samtidig klar over at dersom dette virkelig var noe jeg bekymret meg for så ville jeg heller brukt noe annet enn en rollefigur fra noen av tidenes beste eventyrfilmer som karakter-referanse... Tilbake til planten i fokus.
Som allerede nevnt så var Frankie det stolte treet som først så sitt snitt til å klatre ut av frøets beskyttende skall og slå rot i den tilhørende komprimerte leire-jorden, som faktisk hadde fulgt med i den samme pakken der jeg fikk frøene. Som dere kan se av bildet ovenfor så trives han fortsatt i sin egen lille verden, men er redd for at omplantingen av søster-treet, Elsa, førte til ett aldri så lite sammenbrudd - se En av tvillingene må nok sen-aborteres for en gjennomgang av den nervepirrende operasjonen for å skille dem fra hverandre, men verst av alt var det nok at Elsa var den som brått hadde blitt revet bort for å gi Frankie hans beste mulighet til å overleve så litt nervøse røtter kan nok ikke utelukkes. Uansett så hadde han lagt seg ned på bakken for å sakte svinne hen i panikken over å bli overlatt mutters alene i den lille skålen sin, men med litt oppfølging og godsnakking over en periode på noen dager ser det ut til at han har fått tilbake litt av sin opprinnelige grønnfarge ytterst i kronbladene - dessverre ser det ut til at han har fått en permanent svai i stammen, men kan kun håpe at dette er noe vi på sikt vil huske som ett interessant karaktertrekk og ikke nødvendigvis er noe som kommer opp under obduksjonen.
Hva fremtiden kommer til å vise er jeg ikke helt sikker på, men er litt redd for at en forvridd rygg og tegn til infeksjon over sikt kan føre til at Frankie ender opp på min samvittighet i god tid fremover - la oss bare alle sammen krysse fingrene og håpe på det beste i tiden fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar