Personlighet

Carl Jung (Kilde: Wikipedia)

Personlighet er for det meste ikke noe man er født med selv om nedarvede egenskaper definitivt legger føringer for den typen personlighet man vil være tilbøyelig for å utvikle, men som så mye annet her i livet som skjer sakte så er det en av de tingene man ikke tenker så mye over før den bare er der. Miljøet har selvsagt mye det skulle sagt om den saken, og uavhengig om det utelukkende var en god eller en dårlig ting så er det det livet man kjenner inntil man vender blikket utover mot verden igjen.

Vi har nok alle våre styrker og svakheter som vi trekker på for å løse eventuelle problemer som vi måtte ende opp med i livet, og det er vel kanskje når det kommer til løsningen at vi vil skille oss ut. Der en person ville foretrekke å utføre eventuelle matematiske kalkulasjoner selv så ville kanskje en annen person heller velge å bare ringe en venn med bedre kjennskap til området. Begge vil mest trolig ende opp med et svar med potensiale for å være korrekt - forskjellen er vel kanskje det at den ene av dem har noen andre enn seg selv å skylde på..

Skal man definere seg selv ut fra ens egen referanseramme så er det mulig at det hele blir enten diffust eller rett og slett bare feil - rett og slett fordi at vi til syvende og sist kun kjenner en person fra ende til annen, det vil si seg selv. De fleste gjør vel egentlig ikke det en gang, så muligens et utgangspunkt som ikke en gang har vært i nærheten av å sniffe på et objektivt synspunkt.

Kanskje like greit vi bor i en verden der de fleste store tankene allerede er blitt tenkt ut og formalisert av langt mer hardtslående kalibre enn dessert-generasjonen jeg selv er en del av - mer spesifikt i forhold til temaet så bør man sikkert trekke frem en kar med navn Carl Gustav Jung i og med at han på begynnelsen av forrige århundre brukte en god del tid på spørsmålet om hvordan man skulle definere en personlighet. I 1921 publiserte han sine første tanker om temaet, og for å gjøre en kort historie enda lenger så kom han opp med fire sett psykologiske preferanser som i grove trekk skiller oss fra hverandre.

Hvert av disse settene setter to motstående egenskaper opp mot hverandre, og våre egne preferanser i forhold til hvilke av disse vi foretrekker å bruke gir en god indikasjon på hvordan vi fungerer i praksis. Preferansen tilsier kun hva vi selv foretrekker og vil som oftest være mest trent i forhold til bruken av, men på samme måten som at de fleste av oss kan sies å være høyrehendt så er ikke det enstydig med at vi er ute av stand til å bruke den venstre hånden til noe som helst. Usikker på hvordan det hele forløper seg i forhold til den psykologiske siden, men i forhold til det å eksempelvis lære seg å skrive med begge hender så var dette lenge assosiert med forventninger om økt intelligens - i dag viser forskning heller det motsatte i og med at man trener opp begge hjernehalvdeler til å utføre de samme oppgavene fremfor å la dem spesialisere seg.

Stan S. Stanman, fra Monkey Island 2: LeChuck's Revenge

En ting som er verdt å spesielt legge merke ved er at preferansene sjeldent er så konsistent som å si at vi utelukkende er det ene på bekostning av det andre, men heller etter situasjon og omstendigheter heller vil ligge en plass mellom dem. Eksempelvis i forhold til det å være introvert kontra ekstrovert så ville en 100% introvert person være i koma mens andre siden av skalaen igjen ville tilsvart en manisk bruktbilselger på heroin, litt som Stan med andre ord.

Med andre ord er personligheten din hva enn som vokste frem mens du var opptatt med helt andre ting, og for å klare å definere noe konsist ut fra det hele må vi nesten ta en titt på hva de spesifikke kategoriene Jung kom opp med egentlig er for noe.

Uke 18

EuuuuuroPriiiiis! Hmm... Tror ikke jeg helt fikk formidlet trykket på den uttalelsen i den utstrekningen jeg ønsket, men vi kan dessverre ikke alle være like gode skuespillere som den godeste William Shatner. I og med at jeg sikkert er litt vekselvis gjerrig så nekter jeg å betale han for å spille inn denne scenen på nytt, så da får dere heller ta til takke med den opprinnelige scenen istedet.

Så hva har dette stykket med ubestridt filmatisk historie med EuroPris å gjøre? Det har noe så enkelt som å gjøre at da jeg var innom for å kapre noe billig skyllemiddel, ja er litt femi sånnsett, så snublet jeg over at de hadde skumbananer med banansmak! Ja, gjorde nok det. Innrømmer det til og med åpenlyst; gikk mildt sagt bananas uten å i det hele tatt eie en pyjamas!

Nei. Har nok vært for opptatt den siste tiden til å kunne kombinere det med tilstrekkelig nok viljestyrke til det å sulte seg selv, eller hva nå enn som er den tilsvarende norske definisjon av det å ikke fråtse i alt mellom himmel og jord. Nå som man er begynt å få oppmerksomhet fra en og annen skjønnhet så bør man kanskje finne en balanse i hverdagen. Får være et problem for fremtidens jeg, men inntil videre så satser jeg bare på en stabil profil.

Jeg er fortsatt meg selv

Med den siste tidens innlegg har jeg satt fokus på introspeksjon, det vil si å se inn i seg selv, for å lettere få en konsis oversikt over et av de mer sentrale spørsmålene i mitt liv, det vil si spørsmålet Hvem er jeg?. Det opprinnelige innlegget stilte spørsmålet om hvorvidt man fortsatt kan være den samme personen etter besvarelsen som den var før spørsmålet ble stilt, så da må man neste forsøke seg på å konkludere med et eller annet.

Konklusjonen jeg kom frem til er at jeg er den samme personen jeg har vært hele tiden, og selv om tittelen på dagens innlegg sikkert utleverte resultatet før du rakk å bygge opp noen spesifikk spenning knyttet til spørsmålet i det hele tatt så var heller ikke dette hensikten.

En ting jeg la merke til når konturene for alvor begynte å falle på plass var at jeg allerede holder på med en heidundrende mengde med ting på egen hånd, og når jeg tenker over minnene mine bakover så tror jeg nok det stemmer. Fikk inntrykket av at jeg nærmest var nødt til å hoppe over veldig mange ting jeg liker å holde med på bare for å komme i mål med innleggene som oppsummerte dem, og til tross for bruk av veldig stor mengde ord og nærmest en aversjon mot bruk av ett punktum så ble det hele veldig massivt til tross for at det likevel føltes så lite og begrenset.

Så ved å fortsatt ha beholdt mine verdier gjennom denne prosessen, og ikke nødvendigvis ha vært tvunget til å forkaste så mange av sine egne kjerneverdier utover at man kanskje ikke vil virke som verdens mest spennende person sett fra utsiden, men det er bare fordi du ikke kjenner meg slik jeg gjør. Interesser og hobbyer som eventuelt ikke fikk den plassen de fortjente i denne omgang får heller få sine egne innlegg på sikt, og da har man til og med noe man kan skrive om på et senere tidspunkt også.

Jeg er hva jeg interesserer meg for

Foreløpig siste segmentet av innlegg der jeg gjennomgår en del av de vanligste påstandene brukt når man beskriver hvem man er, og for de av dere som mistet starten så gikk startskuddet i innlegget Hvem er jeg? så start gjerne der først.

Der de tidligere påstandene for det meste enten har vært bundet opp i historikk, personlige styrker eller til og med bare vært en total skivebom så ser det ut til at vi endelig begynner å komme en vei her. Dagens innlegg omhandler ens egne interesser og jeg tror det vi bruker fritiden vår på sier gjerne veldig mye om hvem en person egentlig er. Selvsagt så er det en god del interesser som har flere avhengigheter knyttet opp til seg slik som eksempel vær, penger eller rett og slett nok energi som da gjerne kan hindre oss fra å gjøre det som står øverst på listen, og vil da herved få informert alle kvinnfolk som måtte påpeke lite brukte hobby-gjenstander stuet bort i skuffer og skap om at veldig ofte så er tanken på å gjøre noe like viktig som det å faktisk gjøre den - hold opp med å kaste leketøyene våre! Vi trenger dem.

Med det unna vei så var det kanskje på tide å si noe om mine egne hobbyer, men føler at en del av det blir vanskelig å definere ettersom at flere av dem tilsynelatende vil overlappe enten i form av tema eller utforming. Likevel så får man trå til verket med fast mot og bare starte en plass, og så heller komme tilbake til ting i større detalj ved en senere anledning.

En av mine ferskeste hobbyer er nok det som muligens noe ukorrekt kan beskrives som blogging, men tror jeg heller bare ville kalle det skriving ettersom at jeg ikke gjør for noen spesielt annen grunn enn å utfordre meg selv til å bli bedre. Uavhengig av om jeg faktisk har en håndfull lesere eller ikke så er det i grunnen litt irrelevant da den viktigste kritikeren likevel er meg selv.  Den allerede nevnte kritikeren har allerede tvunget meg til å ta et kurs i forfatterutvikling, så vi får se hvordan det forløper seg.

Skriver om ideer og ting jeg tenker på fra tid til annen, og til tross for at jeg er glad i kaker og sikkert har omtalt kaker fra tid til annen kommer jeg nok aldri til å skrive noen serie innlegg om cupcakes heller. Er heller hverken 15 eller en jente så innlegg om dagens outfit må nok utgå - ikke det at jeg går naken ut av døra om morgenen, men heller den at få sekunder påkledning så er det særdeles sjeldent at jeg kan beskrive hva jeg har på meg uten å se ned først. Store ord om livet, i bøtter og spann. Rosa, ikke i det hele tatt.

Astronomi har jeg lenge hatt en stor fascinasjon for, men nå er jeg kommet såpass langt at jeg faktisk har et teleskop og noen bøker om temaet. Fullstendig ubrukelig når det gjelder å finne frem i nattehimmelen og da selv med bruk av kart, omtrent som på jorden også med andre ord. Det er mange interessante fenomener og utvilsomt spektakulære ting som kan utforskes fra sin egen gårdsplass i løpet av vinternatten, men tror likevel det som trekker meg til temaet i utgangspunktet er mer det at alt man ser i seg selv representerer potensialet for helt utrolige undere og syn vi knapt kan drømme om.

Psykologi er noe som har interessert meg lenger enn jeg egentlig har vært kjent med navnet i seg selv. På mange måter har jeg alltid vært veldig selvstendig og har kanskje i flere sammenhenger blitt den som ble stående utenfor mange av de tradisjonelle etablerte miljøene. Dette har da gjerne reist en del spørsmål i forhold til hvorfor vi, og da mener jeg selvsagt mennesker generelt, i flere tilfeller både fungerer og tenker på veldig forskjellige måter.

Film kan være så mangt og jeg bruker sikkert mer enn min normale andel tid på å se ulike filmer og har da gjerne et vidt spekter av filmer man liker å se, alt etter humor og tid på året når jeg tenker etter. Filmer kan også ha en ren underholdningsverdi og jeg ser nok sikkert ganske mange av dem, men dersom jeg skulle peke ut et område der jeg har sterkest fokus så er det utvilsomt filmer med potensialet for å stille interessante spørsmål uten å nødvendigvis stave alt ut for oss i detalj. Liker filmer rett og slett fordi de tar kortere tid enn å lese en bok, og det er uansett den gode historien jeg i bunn og grunn er ute etter. De siste ti årene har dessverre sett en kraftig stilistisk og uttrykksmessig utvasking av film som medium og har etter hvert begynt å lese en del tegneserier i og med at disse gjerne publiseres i en betraktelig mer rå form, og dermed er mer i henhold til forfatterens, og tegnerens for den saks skyld, visjoner i forhold til historien fremfor at alt skal være skreddersydd et kraftig generalisert marked.

Kategorien Science Fiction vil nok sikkert alltid stå høyest på listen hos meg, og da mest trolig av den enkle grunnen at de mange av de beste filmene, bøkene og tegneseriene som oftest i en eller annen form et tøff nok til å stille utfordrende spørsmål samt at de ofte også trekker inn elementer fra flere av mine andre interesseområder, deriblant astronomi og psykologi.

Spiller en del spill både på konsoll og datamaskin samt et og annet fysisk brettspill. Der mange av konsoll-spillene brukes når man vil koble ut ved å holde hjernen aktivt opptatt med det som skjer så er det et utvalg gode historier og egne verdener man kan leve seg inn i. Brettspillene kommer hovedsaklig inn i forhold til min interesse for programmering ved å studere hvordan slike spill fungerer, balansegangen i dem samt også hvordan det menneskelig elementet spiller inn.

En interesse som sikkert kan komme overraskene på mange er nok det at jeg har en interesse for å tilbringe en del tid ute i naturen, rett og slett bare tilbringe tid der og kjenne tilknytningen til den. Foretrekker vel å merke å legge igjen naturen når jeg er kommet inn i hus til kvelden, men når man er der så er det noe befriende over det hele - litt Zen?

Har så vidt skrapet overflaten av de tingene jeg liker å holde på med, og for å være helt ærlig så har jeg egentlig kun nevnt en brøkdel av de tingene jeg holder på med så her er det nok mye å ta av dersom man skulle gjøre en større innsats på dette området. Alle disse er ting jeg gjør og på sine egne måter definerer de også deler av hvem jeg er, men tidene forandrer seg kjapt og det er vanlig at det blir forskyvninger i tidsbruk samt at det sikkert er flere nye ting jeg enda ikke har prøvd.

Jeg er den jeg er som person

Bilde fra Freud-Sigmund.com

Jeg fortsetter på serien av innlegg angående kanskje det største av alle navlebeskuende spørsmål, nemlig Hvem jeg er jeg?. Påstanden vi nå er kommet frem til er den om at Jeg er den jeg er som person.

Har aldri likt denne påstanden som utgangspunkt for å beskrive den man er ettersom det på en måte bare er en omformulering av det som essensielt sett er det samme spørsmålet, i verste fall kan man si at sammenhengen med dem er syklisk - med andre ord så ville de direkte svarene, hadde jeg i det hele tatt hatt dem, i så fall pekt på det andre svaret som begrunnelse i stedet for å stå på sine egne ben.

Skulle man likevel gjøre det beste ut av situasjonen, og heller se på påstanden som en ytterligere spesifisering av spørsmålet ned til mine indre kvaliteter og egenskaper kontra de andres mer eksterne fokus så er det kanskje noe å starte med likevel.

Nesten fristet til å ta en personlighetstest og heller publisere resultatene her fremfor å spekulere åpenlyst om ens egne kvaliteter her, men så er det en gang at disse gjerne vil ha en overfokusering på andre faktorer enn de vi eksempelvis selv ville ønske vektlagt. Personlig så er ikke dette av noe ønske om å skjule spesifikke faktorer - det er heller rett og slett det at ved bruk av ens egne ord lar man samtidig betydningen bli farget av de ønskene man legger til egenskapene, og noen ganger sier det til og med langt mer om hvem man egentlig er.

Med så mye tid benyttet på å bortforklare temaet i det store og det hele så var det fristende å også hoppe over de faktiske personlige detaljene om meg selv, men det ville nok samtidig betydd at denne øvelsen i seg allerede ville hatt en redusert verdi. Da er det bare å brette opp armene og se hvilke punkter som åpenbarer seg:

• Jeg er tilbøyelig til å tenke de store tankene, og nærmest som en konsekvens av det nesten alltid over-kompliserer ting som sikkert burde være enkelt isolert sett.
• Jeg er en person som elsker å lese og sette meg inn i alt som foregår mellom himmel og jord, men at den hovedsaklige lærdommen jeg har tatt fra denne egenskapen er at jo mer jeg leser og forstår, jo mer ser jeg at jeg ikke vet eventuelt forstår.
• Jeg er sjelden den mykeste eller i det hele tatt typen til å dele av mitt indre personlige liv - dette kan få meg til å fremstå som arrogant eller upersonlig til tross for at sannheten er at jeg alltid har et ønske og en intensjon om at alle rundt meg både har det bra og trives.
• Jeg foretrekker å lytte. All kommunikasjon er muligheter for å lære noe nytt, men bidrar gjerne så lenge som jeg har et innspill som enten dekker saken fra en ny side eller representerer supplerende informasjon av relevans. Mener bestemt at et blindt standpunkt i forhold til det å alltid skulle ha den korrekte løsningen sjeldent gjennomfører annet enn å utelukke egen læring.
• Jeg har lett for å se feil i andre mennesker, men til tross for at formuleringen ofte vil tilsi en negativ vridning så søker jeg heller å tolke det dithen at det er dette som gjør alle unik på sin egen måte. Mine egne arr og andre åpenbare lyter er en del av de hendelsene som har formet den jeg er - det å fornekte dem vil samtidig fornekte de positive egenskapene jeg har utviklet som et resultat.
• Jeg er en perfeksjonist, men håper å innføre mer rot i livet mitt og så lære seg til å leve med det. Bakdelen som blogger er selvsagt den at selv de små over-kompliserte tankene likevel trenger MANGE ord for å tilstrekkelig formidle de tingene jeg vil si, noe annet ville vært en forenkling.
• Jeg er en bekymret problemløser. Bekymrer meg over de tingene jeg ikke kan gjøre noe med, men prøver å slutte med det og heller fokusere på å bare løse de problemene jeg har en påvirkningskraft i forhold til.

Vet ikke hvorvidt dette danner et sterkere bilde i forhold til hvem jeg er som person, hverken for meg selv eller en eventuell leser som måtte ha forvirret seg inn på dette innlegget. Uansett så er en start nettopp det - en start. Flere detaljer om personlighet ved bruk av mer standardiserte metoder er i etterkant lagt til i form av en hel serie innlegg, se innlegget Personlighet for starten på denne serien.

Jeg er hvordan jeg kler meg

Gjennom innlegget Hvem er jeg? startet jeg opp en ny serie innlegg der fokus blir satt på introspeksjon, og jeg har innlegg for innlegg kommentert flere av de vanlige påstandene fremsatt der. Denne gangen omhandler det hvorvidt Jeg hvordan jeg kler meg.

Mitt første innfall i forhold til denne påstanden er hovedsaklig å avvise den helt blankt som lite annet enn et overfladisk standpunkt i forhold til vurderingen av et annet menneske, men realiteten er nok den at jeg er mer tilbøyelig for å frykte at påstanden litt for ofte benyttes av personer som ikke er i stand til å se under overflaten.

Det å hele tiden fokusere på de eksterne faktorene, mer eller mindre den moderne verden i dag, føler jeg reduserer oss alle sammen til utstillingsdukker - i praksis er det vanskeligere å endre måten man tenker på kontra det å bare innse at man gjør det i utgangspunktet, men når man tenker etter så er nok sistnevnte i realiteten forutsetningen for den første. Noen av den siste tidens oppslag om å kun vaske klærne sine en gang i måneden er derimot noe jeg føler er en ekstrem pervertering av det å velge utseende foran absolutt alle andre alternativer, og for å være helt ærlig så vil dette være et punkt som burde legges inn på de ulike dating-sidene som filtreringsalternativ!

Nok om den generelle innstillingen. Skulle jeg likevel vurdere min egen klesstil så vil nok punktene være positivt vridd siden det hele er fra mitt eget personlige standpunkt, men her er i det minste punktene jeg selv ville satt opp:

• Praktisk
• Personlig stil
• Respektabelt kledd

Når det er sagt så vil jeg få det sagt en gang for alle at selv om jeg sikkert kan regnes som hva enn som finnes på andre siden av skalaen i forhold til forfengelig. Ønsker å se ordentlig ut når man beveger seg blant folk flest, men hverken i forhold til meg selv eller andre så er ikke klesstilen en faktor i forhold til verdigrunnlaget. Kommer det til jenter er jeg ganske så tradisjonell ved at jeg foretrekker at du ikke har på deg noe som direkte ser ut som et dødt dyr, fornuftig påkledd når man omgås andre og minst mulig i det private. Har derimot aldri sett en attraktiv kvinne i en kosedress, men tror kanskje mer det har noe med at jeg ikke helt klarer å forestille meg en teletubby som en erotisk skapning - kombiner med en iPhone eller lignende telefon så er bildet komplett.

Vårtegn

Det ser ut til at det går mot vår, også her i Tromsø. Tegnene er kanskje litt mer subtile enn våre sørlige landsmenn nok ville vært komfortabel med, men for alle som tar seg tiden til å se bortenfor de meterhøye snø-deponiene som fortsatt preger landskapet så er de definitivt til stede.

Vet ikke hva det er som gjør sitt ytterste for å få vist seg frem før blomsterbedet mitt blir fullstendig overgrodd av ugress igjen, men grønt er det og akkurat nå så er det likevel nok for meg. Stikker man nesen utenfor husets ytterveggen mens solen er på sitt sterkeste kan man til og med få med seg lukten av vår. Selvsagt en viss fare for at nesen allerede er tettet igjen av veistøv dersom man ikke passer på vindretningen - likevel et problem som kommer til å forsvinne som morgenduggen på nevnte planters kronblader, bare man gir kommunen litt tid til å få kostet veiene etter vinteren.

På veien fra parkeringsplassen og opp til leiligheten min traff jeg på et yngre ektepar som lurte på hvordan det ble med serveringen denne sesongen, og jeg kunne trygt hilse dem om at det alltids ville være noen rester som kunne avses til de som selv manglet midlene. Derimot var de litt skeptisk i forhold til om jeg ble å følge opp på lovnadene mitt, men lovet å gjøre mitt beste - som dere kan se på bildet nedenfor så er det fortsatt noe overbevisning som skal til.

Please, sir, can we have some of your kanelbolle?