Personlighet

Carl Jung (Kilde: Wikipedia)

Personlighet er for det meste ikke noe man er født med selv om nedarvede egenskaper definitivt legger føringer for den typen personlighet man vil være tilbøyelig for å utvikle, men som så mye annet her i livet som skjer sakte så er det en av de tingene man ikke tenker så mye over før den bare er der. Miljøet har selvsagt mye det skulle sagt om den saken, og uavhengig om det utelukkende var en god eller en dårlig ting så er det det livet man kjenner inntil man vender blikket utover mot verden igjen.

Vi har nok alle våre styrker og svakheter som vi trekker på for å løse eventuelle problemer som vi måtte ende opp med i livet, og det er vel kanskje når det kommer til løsningen at vi vil skille oss ut. Der en person ville foretrekke å utføre eventuelle matematiske kalkulasjoner selv så ville kanskje en annen person heller velge å bare ringe en venn med bedre kjennskap til området. Begge vil mest trolig ende opp med et svar med potensiale for å være korrekt - forskjellen er vel kanskje det at den ene av dem har noen andre enn seg selv å skylde på..

Skal man definere seg selv ut fra ens egen referanseramme så er det mulig at det hele blir enten diffust eller rett og slett bare feil - rett og slett fordi at vi til syvende og sist kun kjenner en person fra ende til annen, det vil si seg selv. De fleste gjør vel egentlig ikke det en gang, så muligens et utgangspunkt som ikke en gang har vært i nærheten av å sniffe på et objektivt synspunkt.

Kanskje like greit vi bor i en verden der de fleste store tankene allerede er blitt tenkt ut og formalisert av langt mer hardtslående kalibre enn dessert-generasjonen jeg selv er en del av - mer spesifikt i forhold til temaet så bør man sikkert trekke frem en kar med navn Carl Gustav Jung i og med at han på begynnelsen av forrige århundre brukte en god del tid på spørsmålet om hvordan man skulle definere en personlighet. I 1921 publiserte han sine første tanker om temaet, og for å gjøre en kort historie enda lenger så kom han opp med fire sett psykologiske preferanser som i grove trekk skiller oss fra hverandre.

Hvert av disse settene setter to motstående egenskaper opp mot hverandre, og våre egne preferanser i forhold til hvilke av disse vi foretrekker å bruke gir en god indikasjon på hvordan vi fungerer i praksis. Preferansen tilsier kun hva vi selv foretrekker og vil som oftest være mest trent i forhold til bruken av, men på samme måten som at de fleste av oss kan sies å være høyrehendt så er ikke det enstydig med at vi er ute av stand til å bruke den venstre hånden til noe som helst. Usikker på hvordan det hele forløper seg i forhold til den psykologiske siden, men i forhold til det å eksempelvis lære seg å skrive med begge hender så var dette lenge assosiert med forventninger om økt intelligens - i dag viser forskning heller det motsatte i og med at man trener opp begge hjernehalvdeler til å utføre de samme oppgavene fremfor å la dem spesialisere seg.

Stan S. Stanman, fra Monkey Island 2: LeChuck's Revenge

En ting som er verdt å spesielt legge merke ved er at preferansene sjeldent er så konsistent som å si at vi utelukkende er det ene på bekostning av det andre, men heller etter situasjon og omstendigheter heller vil ligge en plass mellom dem. Eksempelvis i forhold til det å være introvert kontra ekstrovert så ville en 100% introvert person være i koma mens andre siden av skalaen igjen ville tilsvart en manisk bruktbilselger på heroin, litt som Stan med andre ord.

Med andre ord er personligheten din hva enn som vokste frem mens du var opptatt med helt andre ting, og for å klare å definere noe konsist ut fra det hele må vi nesten ta en titt på hva de spesifikke kategoriene Jung kom opp med egentlig er for noe.