Et øyeblikk av mindfulness

Forhenværende druer, på boks.

Med gårsdagens innlegg lovte jeg nesten å inkludere noen tips om det å praktisere mindfulness, men før man skal løpe så må man først lære seg hvilken ende av kroppen som det er mest praktisk å plante i bakken, så og si i all fall.

Meditasjon er derimot ikke noe som passer for alle og det å gjøre det er faktisk ekstremt vanskelig, både det å faktisk utføre det og det å sette av tid til å egentlig ikke aktivt gjøre noe som helst annet enn å konsentrere seg om følelsen av en kropp som puster, pumper blod osv... Tror vi starter med noe langt lettere først.

Der meditasjon er trening for å lære seg å bli mer mindful så er veldig mye av poenget å lære seg å være mindful i alt man gjør i løpet av den våkne tiden av døgnet, det vil si å være bevisst alt man holder på med og for hver gang tankene driver mot fremtid eller fortid bare forsiktig hente fokus tilbake til det man holder på med. Praktiseringen, selv for en nybegynner uten kjennskap til annet enn selve ordet skal derimot likevel være i stand til å prøve seg på mindfulness i forhold til det å spise noe, en enkelt drue vil passe formålet godt selv om det meste annet mykt, lite og smakfullt vil tjene formålet like godt.

Start med å eliminere alle distraksjoner fra rommet du oppholder deg i, eventuelt finn deg et annet rom. Slå av alt TV, Radio og kast samtidig ut alt av masende ektefeller og bråkende barn, samtlige har sikkert godt av noen minutters avkobling uansett. Sett deg godt til rette og gjør deg klar til dagens mest intense opplevelse, så lenge som du da faktisk utfører den i praksis uten å jukse - i selvutvikling er det kun en person du narrer uansett, så her er det ingen snarveier.

Følg disse stegene når du er klar for å begynne:

• Bruk et minutt til å bare holde rosinen mellom fingrene dine, føl overflaten av rosinen mot fingrene dine.
• Bruk et minutt på å studere rosinen nøye, legg merke til alle rynker og folder i skallet. Fargenyansene. Alle detaljer.
• Lukk øynene og løft rosinen opp til nesen, kjenn på duften. Kjenn på hvordan duften først er svak og så blir sterkere litt etter litt.
• Plasser rosinen mellom leppene, kjenn hvordan musklene i kroppen nærmest tar tak i den og drar den inn i munnen din uten at du egentlig aktivt gjorde noe aktivt selv.
• Bruk tungen til å utforske følelsen rosinen i noen sekunder.
• Tygg såvidt i rosinen, kjenn på den myke motstanden og ikke minst hvordan smaken brer seg utover i munnen din. Bare av en enkelt rosin.
• Når du føler deg klar for det kan du svelge rosinen sakte mens du selv prøver å følge med på alle aspekter av denne følelsen mens rosinen beveger seg ned langs spiserøret.
• Kjenn på smaken som fortsatt ligger igjen, selv om rosinen allerede er spist.
• Åpne øynene igjen mens du reflekterer over hvor mye dybde som finnes i verden til tross for at vi selv aldri hverken er tilstede eller våken nok i vår egen tilværelse til å legge merke til det.

Alle disse tingene er kanskje banalt enkelt, men i og med at de fleste av oss egentlig aldri bruker så mye tid på slike enkle handlinger så får man sjeldent eller mest trolig aldri med seg den rike opplevelsen av å bare spise noe som smaker godt.

Ønsker du å kutte ut smågodt og annet slikkeri med mye kunstige tilsetningsstoffer så er faktisk dette en passende teknikk, fordi da får du med deg alle detaljene ved det å spise det og kanskje dermed til og med oppdager at det meste av det er såpass søtt at det egentlig ikke er spesielt godt en gang. Det at vi spiser slikt er nok nesten utelukkende for den psykologiske effekten, men litt opprør må man gjøre en gang i blant. Bad to the bone, baby!

Mindfulness

Mindfulness av S-Que

Det har vært veldig mye prat om mindfulness i populær media de siste årene, og selv om jeg nok er den siste til å i det hele tatt bry meg om hva som er det siste eller kuleste på markedet så er nok interessen min langt eldre, da koblet opp mot meditasjon og østlig filosofi.

Selve ordet Mindful kommer egentlig fra en oversettelse av det indiske ordet Sati, noe som i seg selv betyr noe slikt som tilstedeværelse, bevissthet og minne. I praksis så kan man si at det er praktisering av meditasjon for å lære seg selv å forbli oppmerksom fra sitt eget synspunkt fremfor å la sinnet spinne av gårde på egen hånd, noe det faktisk gjør... ofte.

Meditasjon vil kanskje av noen bli sett på som en metodikk som fokuserer veldig mye innad på seg selv og kan kanskje til og med virke som en veldig selv-sentrert aktivitet å holde på med, men i så fall har de neppe oversikten over hvor feil det faktisk går an å ta. Sinnet har en tendens at når det farer av gårde på egen hånd så graviterer det enten mot fortid eller fremtid, det jeg også tidligere har omtalt som psykisk tid, fremfor å være tilstede akkurat her og nå - noen som praktiserer Mindfulness med en viss marginal suksess vil faktisk være mer tilstede i samtaler med en annen person enn så og si alle andre, ikke for å skryte her selvsagt - det ville krevd at jeg først kvalifiserte til betegnelsen marginal suksess når det kom til praktiseringen av det hele.

Mye av det med å være mer tilstede er å lære sitt eget sinn slik at man er klar over hvilke følelser man har samt at man lærer seg å gjenkjenne når man ser verden gjennom en linse farget av våre egen historie og eventuelle ønsker. På noen så kan det kanskje høres litt kaldt ut, men for det meste så vil det si å alltid ha hjertet og bevisstheten sin med i alt man gjør - det japanske tegnet oppe i til høyre er faktisk tegnet på mindfulness, og det er igjen sammensatt av tegnene for bevissthet og hjerte. Mindfulness er bevissthet fra hjertet.

Som jeg også nevnte i innledningen så er ikke Mindfulness den siste mote-tingen som bare plutselig har dukket opp, det er snakk om teknikker som har vært dokumentert praktisert for over 2500 år siden. Grunnen til at vi nå hører om det er at teknikkene er litt og litt kommet inn i det vestlige samfunnets oppmerksomhet etter at teknikkene er blitt dokumentert som ekstremt virkningsfulle når det kommer til håndtering av ting som stress, hindre tilbakefall av depresjon og generelt sett det meste knyttet til mental helse, og dermed implisitt alt av fysiske plager som måtte bli påvirket av dette. Teknikkene stammer fra Buddhisme, som er derfor jeg i utgangspunktet hadde en interesse for det - det vi kjenner som Mindfulness er teknikkene uten ritualene knyttet til religionen i seg selv.

Hva vil det egentlig si å se verden slik som den er? Det er vanskelig å forklare for noen som ikke har erfart det på egen hånd, men såvidt jeg har forstått så er et av eksemplene noe alle foreldre har erfart når de først fikk møte sitt første barn. Et kort øyeblikk av ren bevissthet og tilstedeværelse der man kun er tilstede sammen med barnet der alle bekymringer for fremtiden og eventuelle tanker om fortiden har smeltet bort. Rene inntrykk uten å vurdere, dømme eller å redusere betydningen av noe ved å sette merkelapper på dem.

Får komme tilbake med en kort introduksjon til hvordan man kan få et innblikk i hva dette vil si i praksis, men for nå får det bli med introduksjonen og så tror jeg det er på sin plass å avslutte det hele med et egnet sitat:

“Peace comes from within.  Do not seek it without.”
― Gautama Buddha

Ikke logisk?

Blade Runner (1982)

Så hvis man da så vidt har konkludert med at vi mennesker ikke er nevneverdig styrt av logikk, hva er vi isåfall da?

Egentlig et mektig ledende spørsmål som for det første allerede ble besvart i det forrige innlegget, og for det andre egentlig feil i og med at vi ikke er direkte emosjonelle heller. Saken er den at vi mennesker sjeldent er 100% forutsigbare - hverken i forhold til fokus på logikk eller følelser, bare tenk på hvordan søsken vokst opp med de samme foreldrene innenfor samme hovedsaklige økonomiske forutsetninger og miljø faktisk kan ende opp med å være nesten helt forskjellig fra hverandre.

Grunnen til dette er at sammenlignet med det øvrige dyrerikets arter slik som eksempelvis firfirsler, mer om dem i et tidligere innlegg, så er vi ikke utelukkende styrt av våre mer grunnleggende instinkter på basis av følelsesmessige inntrykk, men vi har samtidig valget om å overstyre dem dersom vi selv ønsker det.

Instinkter er selvsagt en viss form for logikk i seg selv da det tross alt bare er mønstre på oppførsel som aktiveres på bakgrunn av sanseinntrykkene våre, men så vil vi kanskje ikke når observert utenfra bli regnet som fullstendig logisk når vi plutselig bestemmer oss for å gjøre noe helt annet eller når mønstrene rett og slett ikke stemmer overens lenger med den verden vi lever i og det mentale bildet vi har av oss selv.

Fortelles en vits du vanligvis ville ledd av, men du ikke liker personen så vil du nok ende opp med å trekke på smilebåndet før tankene får mint deg på om at du syntes personen var teit og du ikke vil la dem se at du ble underholdt av det. Eventuelt noe så brutalt som å bestemme at man ikke skal være  glad i noen fordi de enten står i veien eller er i stand til å levere ønskede materialistiske gleder, med andre ord det velkjente gullgraver-syndromet.

Sannheten er vel egentlig den at når alt kommer til at så er de fleste av oss knapt til stede i løpet av dagen, vi bruker tiden på å gjenoppleve fortiden eventuelt bekymre oss om fremtiden. Har referert til dette som psykisk tid. En annen modus jeg knapt så langt har omtalt som instinkter er våre innlærte handlingsmønstre som altfor ofte er det som kontrollerer oss når vi ikke selv har kontrollen, med det resultat at når vi for eksempelvis kjører til jobb om morgenen så husker vi ikke engang turen noen minutter etterpå - alt vi vet er som oftest at vi tydeligvis bare har kommet frem. Vi har gått på autopilot.

Det å gå på autopilot er for det meste en av kroppens mekanismer for å spare på ressursene sine ved å skru av de delene som den anser som å være tilnærmet unødvendig, deriblant din egen bevissthet i øyeblikket. Tilbringer man samtidig arbeidsdagen i total automasjon, ettermiddagen foran TV-en mens man venter på neste ferie der alt handler om å drikke mest mulig før man må dra hjem igjen så er det kanskje ikke så rart at årene forsvinner som morgendugg på varme sommerdager.

Mønstrene som programmeres inn i oss vil hjelpe oss å fungere optimalt til enhver tid, men selv om vi alle sikkert hadde hatt et langt mer fullverdig liv med en litt mer mindful livsstil, det vil si å forgå automatisering og heller fokusere på å sette pris på hvert unike øyeblikk for hva det er, det eneste øyeblikket som teller akkurat nå. Er vi i tillegg fullstendig ubevisst i forhold til hva vi er programmert til å gjøre, svare og reagere så kan vi raskt rote oss inn i problemstillinger det kan være vanskelig å forsvare.

Et slikt øyeblikk så og si alle opplever fra tid til annen, men ingen er villig til å innrømme er motviljen til å omgås med de "skumle utlendingene" som for tiden ser ut til å ha "invadert" landet vårt. Beskrivelsen er kodet inn i oss gjennom utallige timer foran dagsrevyen uten å aktivt tenke så nøye over det vi ser, og da kan vi raskt ende opp som ubevisste rasister. Bevisst er vi selvsagt ikke rasister, men ubevisst så hender det kanskje for ofte at vi føler for å plassere en søknad med et utenlands-lydende litt lenger ned i bunken enn den burde når man ser på utdanning og erfaring alene. Når vi ubevisst ser på noe vi ikke kjenner så liker vi det aldri, og er vi derimot foret opp på volds-statistikkene fra Oslo-området, Bergen, Trondheim eller andre litt større steder så ender det selvsagt opp med å tippe skalaen enda lenger mot de andre kandidatene.

For det meste vil jeg si at vi er mer eller mindre styrt i henhold til våre innlærte mønstre der disse aktiveres av de følelsesmessige impulsene vi plukker opp, men ivaretar likevel muligheten til å bevisst overstyre det meste - dersom vi i det hele tatt er interessert i å involvere oss i våre egne liv fullt ut. Logikken kommer inn når vi trenger den, for det meste kun for å rasjonalisere i etterkant at det vi har gjort betyr at vi hverken er gullgravere, roboter eller rasister.

Hyggelig ikke sant?

NB! Dersom du ikke forsto referansen til filmen Blade Runner, så er det helt enkelt det at filmen håndterer tanken på det å sette pris på de unike øyeblikkene [samt når kunstig liv blir ekte nok til å være liv i seg selv]. Ironisk nok ved at den kunstige Roy etter hvert ser ut til å verdsette livet mer enn de fleste menneskene.

Forfatterutviklng: Egnede verktøy

Holder fortsatt på en del ting i forhold til forfatterutvikling, kurset jeg meldte meg på tidligere og tenkte jeg skulle inkludere noen små detaljer i forhold til det praktiske arbeidet underveis.

Har egentlig ikke kommet så veldig langt med selve oppgavene, men det tror jeg nok har mer med å gjøre at man leser litt fag-materiale, får en ide om noe man ønsket å skrive om og så sporer av i en helt annen retning enn oppgavenes mer håndfaste natur.

Det har naturligvis vært et svært omdiskutert tema i forhold til hvordan man kommer opp med de tingene man ønsker å skrive om, og det er naturligvis en egen ting for seg selv som nok sikkert vil avhenge en del av ens egen fantasi og eksponering ovenfor verden. Tror det var Ernest Hemingway som i sin tid kom med anbefalingen om at hvis man overhodet skulle ha noe håp om å skrive om livet, så må man først leve det!

Man kan sikkert plukke opp mange inntrykk via de mer tradisjonelle ideene som kan gi rene ideer og visuelle ideer om ting man kan velge, men likevel så er det viktig å huske på at det visuelle er kun en av våre sanser - all troverdig formidling av menneskelige relasjoner og miljø må trekke inn noe mer enn dette for å fungere. Dette vil si at man ikke kan isolere seg på et mørkt rom i noen år og så satse på at en realistisk formidling av den franske rivieraen kommer sånn helt av seg selv, man må dra dit først.

Litt i dyreste laget å starte med noe slikt i første omgang, så da kan det sikkert være en god ide å bare starte i sitt eget nærmiljø - oppsøke ulike steder til ulike tider, og bare observere hvordan folk oppfører seg, kommuniserer og eventuelt også andre relevante detaljer i forhold til følelsen i lokalet osv. Dette krever derimot at man har med seg det man trenger for å notere ned relevante detaljer, for man vet aldri når man senere vil få bruk for litt dybde ekstra dybde til en karakterene eller skal få et beskrevet lokale til å føles full av liv.

Notatbøkene avbildet ovenfor er kjøpt inn på libris her i Tromsø, og de to mest forseggjorte av dem er definitivt ingen skam å drasse rundt med seg samt at den minste passer på innerlomma av jakken. En god penn må man selvsagt også ha, og for en mer autentisk opplevelse har jeg faktisk gått såpass old-school at jeg har kjøpt inn en fyllepenn!

Så det jeg sier da er at jeg som utdannet data-ingeniør faktisk skriver for hånd med gammeldagse penner, et eneste hakk unna fjærpenn med andre ord? Ja, det gjør jeg faktisk. Grunnen er rett og slett den at når man skriver for hånd så mister man muligheten til å hele tiden reformulere det man skriver, det som kommer ut er i en betraktelig mer rå form der fokuset er utelukkende på innhold og ikke rettskrivning, ordvalg og eventuelle andre distraksjoner som en datamaskin involverer.

Det som føres inn i etterkant på en datamaskin kan da i det som nå er blitt andre steget i skriveprosessen rettskrives, reformuleres og forbedres. I tillegg så er det selvsagt de enkle nevrokirurgiske detaljene som at hjernen aktiviseres på en annen måte foran et tastatur enn med en penn, og med pennen har man en "renere" sti fra ide til papir fremfor det digitale - den korte forklaringen er at et tastatur krever to hender.

Dine erfaringer vil selvsagt variere, men det viktigste er nok det å eksperimentere inntil du finner det som fungere best for deg.

Sertifisert ESP 1

Ser ut til at jeg endte opp med å gi hele den greia om å slutte å klage, men heller begynne å leve en real sjanse til å overbevise meg fullt ut, og det er med andre ord det jeg egentlig har holdt på med denne helgen... Dersom dere om så har lagt merke til en markant nedgang i antallet ord publisert her, så er altså dette grunnen.

For de av dere som ikke følte for å lese innlegget lenket inn ovenfor så var det da kommentarene mine rundt gratis-seminaret assosiert med Unique Mind ESP, og litt om hva jeg da syntes om det hele. Tror jeg konkluderte da at det var verdt et forsøk, det har jeg altså nå gjort - ta bare en titt på bildet til venstre, så kan dere se at jeg til og med fulgte med underveis.

For å være helt ærlig sovnet jeg sikkert av mer enn en gang underveis, men i følge kursholderen så var det som forventet av elever som prøver på dette første gangen! I den store sammenhengen så var vi derimot veldig til stede underveis, og det var ingen som datt helt av stolene så må nok kunne kalle det en signifikant suksess.

Vent litt nå her... Jeg sa sovnet av underveis, og det var ikke en forferdelig ting?

Store deler av kurset går ut på å lære seg opp til å stole på ens egen magefølelse, det vil si den intelligensen vi besitter utenfor våre egne bevisste tanker. Der tankene, i en litt forenklet modell, har sitt hovedsete i hjernens venstre halvdel med fokus på kald hjerteløs logikk så sitter magefølelsen i den høyre hjernehalvdelens fokus på det kreative, følelser og generelt alt som ikke er forutsigbart for tankene. For de som synes noe av dette med denne dualiteten så er det fordi jeg tidligere har skrevet en del om det i forhold til en litt humoristisk kommentar på kvinnens logikk, sett fra det mannlige perspektivet selvsagt.

Den høyre halvdelen snakker på sett og vis til oss gjennom drømmenes språk og dersom man ikke allerede er sensitivt nok til å fange opp disse i hverdagen, så må man trene opp denne evnen gjennom å først finne tilbake til den i våken tilstand uten unødvendige distraksjoner. Dette vil si meditasjon og for et utrent sinn så kan dette føre til enten urolighet ved å konfrontere seg selv i stillhet, noe som definitivt ikke er noe problem for meg, eller å rett og slett sovne av i forsøket - det er derimot en av mine fremste problemer med metodikken underveis. Gikk heldigvis stadig bedre underveis og tror jeg fant nok kontroll til å kunne fortsette på egen hånd. En ting jeg derimot fant ut når jeg kom hjem var at øvelsene ikke er noe man bør utføre i en uhyre behagelig stol, la-la-land er altfor nært da.

Så hva er hele denne ESP-greia egentlig for noe da? Vel, akkurat det er vel egentlig et definisjonsspørsmål som vil variere alt etter hvilken del av det alternative, uhm, fagfeltet man måtte bevege seg innenfor. Noen, som i dette kurset, vil omtale det som den sjette sans mens andre igjen vil se på at det for det meste er snakk om å lytte til våre egne underliggende instinkter. I sin simpleste sans kan dette si å lytte til hva kroppen forteller deg om kroppsspråket til personen du snakker med fremfor å utelukkende fokusere på ordene i seg selv, noe de fleste av oss er fullstendig i stand til å gjøre uten å tenke over det. Strekker man disse evnene litt lenger så kan man utvikle en høyere grad av sensitivitet og dermed få tilgang til mer enn kun dette, eksempel ved å bli mer empatisk i forhold til verden forøvrig.

Kursets andre fokuspunkt er målrettet selvutvikling og her er fokus satt på det å bli mer bevisst sine egne tanker og følelser til hverdagen vår, og da spesielt hvordan disse tingene er blitt farget gjennom vår egen historikk og erfaringer, vår emosjonelle ballast. Ved bruk av meditasjon og en fokus på å skrive av seg dagens smerter, irritasjoner og rett frem faenskap når det kommer til dagen man hadde og så visualisere en ny dag uten disse tingene kan man lære å se fremover mot en bedre hverdag. Det meste harmoniserer ganske godt med moderne psykologi og virker fornuftig selv for en naturlig kritisk tenker, i alle fall for meg da.

Vel å merke så er ikke alt dette så enkelt å oppnå ved å bare møte opp på kurset og flere av disse tingene vil ta måneder å oppnå, men heldigvis tar det kun noen få minutters arbeid før man legger seg om kvelden å utføre disse tingene og du sover uansett sikkert bedre som et resultat. I og med at selve kurset er på sammenlagt 20 timer over to dager så må jeg si at uansett hvor strukturert og målrettet man er på egen hånd så kan jeg love at det å delta på selve kurset er en langt mer realistisk måte å faktisk få lagt ned dette antallet timer i egenutvikling, i hverdagen har vi alle for mange distraksjoner.

De andre deltakerne på kurset var folk i alle aldersgrupper og livssituasjoner med bakgrunner fra det helt forferdelige og til folk som rett og slett bare hadde en interesse i det hele, men hvordan man enn vender og vrir på kurset så skal det vanskelig gjøres å finne en gjeng fylt med mer positivitet og et oppriktig ønske om å forbedre livene sine, uavhengig av hvor mye som oppleves som manglende i dag.

Endte man ikke opp med å få noe ut av kurset fordi man sov gjennom for mange av øvelsene så er uansett det å bare være en del av miljøet en positiv påvirkningskraft i seg selv, og ønsker man å få med seg resten på et senere tidspunkt kan man alltids møte på et repetisjonskurs til en kraftig redusert pris. Du vil faktisk finne at de fleste andre på kurset er der for å repetere, så det er nok også et positivt trekk da det naturlig blir et forum for å diskutere erfaringer og eventuelle opplevde problemstillinger.

Alt i alt kan kurset anbefales for alle som ønsker en forandring i livet sitt, et positivt ladet puff eller rett og slett lære noe om meditasjon eller det alternative.

Gjestehuset

Et dikt som ofte kommer opp i forhold til meditasjon og ikke minst Mindfulness er The Guest House, eller det vil da si Gjestehuset dersom man skulle videre oversatt det til norsk. Fant en utgave som også er blitt oversatt til norsk dersom det ville være enklere å forstå da ordene i diktning som oftest ikke er av de mest brukt dagligdagse alternativene, men personlig så foretrekker jeg flyten i den "originale" engelske oversatte versjonen.

Errante Guest House i Chile (Kilde: Beauty addict)

Selve diktet i seg selv ble skrevet av en dikter og teolog født i det som i dag er Afganistan, men levde ut livet sitt i det området vi i dag kjenner som Tyrkia. Med andre ord diktning forfattet i det gamle Persia for omtrent 800 år siden.

The Guest House
Jelaluddin Rumi, translation by Coleman Barks

This being human is a guest house.
Every morning a new arrival.

A joy, a depression, a meanness,
some momentary awareness comes
as an unexpected visitor.

Welcome and entertain them all!
Even if they are a crowd of sorrows,
who violently sweep your house
empty of its furniture,

still, treat each guest honorably.
He may be clearing you out
for some new delight.

The dark thought, the shame, the malice.
meet them at the door laughing and invite them in.

Be grateful for whatever comes.
because each has been sent
as a guide from beyond.

Essensen her er generelt det at man skal være åpen og aksepterende i forhold til de følelsene man har, de gode som de dårlige fremfor å ignorere eller generelt sett behandle dem dårlig. Hver av dem bærer et budskap og selv om man en gang i blant får gjester man føler for å sette mindre pris på, så kan det hende de kun er innom for å i lengden forberede deg til et bedre liv.

Føler vi oss fislete i dag?

Sandfirfisle (kilde: Wikipedia)

Med gårsdagens innlegg om hvorvidt vi i det hele tatt kan regnes som logiske tror jeg konklusjonen ble noe sånn som at vi egentlig har mer til felles med en gjennomsnittlig firfisle enn en den logiske datamaskinen. Så hva skjedde?

Vent nå et lite øyeblikk her... Det sto da vitterlig ingenting om firfisler i gårsdagens innlegg! Joda, bare sjekk på nytt igjen! Fortsatt ingenting der om firfisler! Javel, får gå noen skritt tilbake først da...

Den firfisle-biten kommer inn på den måten at det aldri var sånn at en Tyrannosaurus Rex plutselig en dag la et hønse-egg og så hadde vi plutselig den moderne verpehøna, gitt at vi samtidig klarer å holde alle religiøse teorier rundt alt dette på strak et lite øyeblikk så er det forholdsvist logisk at evolusjonen var litt mer gradvis enn som så. Dersom man samtidig går så langt som å innrømme at alle stadiene ikke ble konstruert fra grunnen av, men var gradvise forbedringer [samt en og annen degradering] av utgangspunktet - med andre ord så kom endringene som oftest i form av tilpasninger i det som allerede var der.

Den mest populistiske måten å illustrere dette på er at hjernen vår hovedsaklig er en firfisle-hjerne som så er blitt utbygd med funksjonalitet til å bli en pattedyrhjerne for så å derfra igjen bli utvidet til å bli dagens menneske-hjerne. Hvorfor man ikke bare gikk hele veien og sammenlignet den første delen med en fisk tror jeg sikkert bare er fordi folk ville bli forvirret ettersom disse hovedsaklig foretrekker å oppholde seg i vann mens vi som kjent, vel... fra tid til annet ser ut til å drukne i badekar, for ikke å nevne litt større ansamlinger av flytende væske.

Firfisle-delen av oss er for det meste opphavet av følelser som sult, aggresjon og generelt alt annet av det jeg vil kalle fislete ting, også kalt basale følelser. Denne delen er der fortsatt og denne delen er generelt sett god til å fortelle hånden din om å plukke opp mer potetgull og stappe det i munnen mens du selv er opptatt med noe helt annet - dette gjør den rett og slett bare fordi at for å overleve i ødemarken så må man ha litt reserver å gå på, nøyaktig hvor mye som er for mye bryr den seg lite om.

Oppgraderingen til pattedyr-hjernen lærte oss at det å spise våre egne barn ikke var akseptabel oppførsel, og med det så var kjærlighet plutselig også en mulighet. Ikke nødvendigvis kjærlighet til så mye mer enn våre egne barn, men det var i alle fall et trekk som dro oss i en retning av noe litt større enn oss selv. Lojalitet med våre egne ga oss muligheten til å legge til sider våre egne interne stridigheter for å banke opp hvem enn som tok et skritt innenfor eiendomsgrensen vår.

Neste oppgradering ga oss igjen muligheten til så mye mer enn det vi tidligere hadde hatt tilgang til. Nå fikk vi muligheten til å konspirere, forråde, myrde og generelt sett veldig mye annet morsomt, rett og slett ved å sette til side enkelte instinkter og generelt sett gjøre akkurat det vi selv ønsker ved å bare rasjonalisere det for oss selv. Riktignok fikk også en avansert sans for logikk, kunst samt evnen til å forutse mulige fremtidige scenarioer.

Firfirslen i oss kan hinte til at man er våryr og hoppe på hva enn som måtte være tilgjengelig, pattedyrhjernen blir dypt skuffet man velger feil person dersom man samtidig er gift og menneskehjernen gjør sitt beste for å rasjonalisere at det hele bare var sånn det burde være: Vi er tross alt ikke annet enn primitive dyr... Sånn sett bort fra at primitive dyr bare er det de er uten å føle et behov for å overbevise seg selv om akkurat det. Vi er i alle fall god til å isolere oss selv fra følelsen av å ha tatt et valg med konsekvenser vi ikke ønsker å ta ansvar for.

Terminator Salvation (2009)

En datamaskin er utelukkende logisk helt ned til det nederste nivået av dem - til og med selv om vi ber en datamaskin om å generere en tilfeldig rekke med tall så er det fortsatt basert på relativt forutsigbar informasjon, men blir heller satt sammen på spesifikke måter slik at det ser tilstrekkelig tilfeldig ut for oss. Vi har enda ikke oppfunnet en maskin som kan føle en følelse - det nærmeste er maskiner som gitt tilstrekkelig informasjon kan statistisk anslå hva den resulterende responsen burde være.

Med andre og med litt mindre antall ord: En datamaskin bruker logikk fordi det er alt den kan mens vi kun bruker logikk når vi absolutt må, eller når alt allerede har gått til helvete; som en måte å rasjonalisere noe vi allerede har gjort, om enn bare for oss selv.