Holder fortsatt på en del ting i forhold til forfatterutvikling, kurset jeg meldte meg på tidligere og tenkte jeg skulle inkludere noen små detaljer i forhold til det praktiske arbeidet underveis.
Har egentlig ikke kommet så veldig langt med selve oppgavene, men det tror jeg nok har mer med å gjøre at man leser litt fag-materiale, får en ide om noe man ønsket å skrive om og så sporer av i en helt annen retning enn oppgavenes mer håndfaste natur.
Det har naturligvis vært et svært omdiskutert tema i forhold til hvordan man kommer opp med de tingene man ønsker å skrive om, og det er naturligvis en egen ting for seg selv som nok sikkert vil avhenge en del av ens egen fantasi og eksponering ovenfor verden. Tror det var Ernest Hemingway som i sin tid kom med anbefalingen om at hvis man overhodet skulle ha noe håp om å skrive om livet, så må man først leve det!
Man kan sikkert plukke opp mange inntrykk via de mer tradisjonelle ideene som kan gi rene ideer og visuelle ideer om ting man kan velge, men likevel så er det viktig å huske på at det visuelle er kun en av våre sanser - all troverdig formidling av menneskelige relasjoner og miljø må trekke inn noe mer enn dette for å fungere. Dette vil si at man ikke kan isolere seg på et mørkt rom i noen år og så satse på at en realistisk formidling av den franske rivieraen kommer sånn helt av seg selv, man må dra dit først.
Litt i dyreste laget å starte med noe slikt i første omgang, så da kan det sikkert være en god ide å bare starte i sitt eget nærmiljø - oppsøke ulike steder til ulike tider, og bare observere hvordan folk oppfører seg, kommuniserer og eventuelt også andre relevante detaljer i forhold til følelsen i lokalet osv. Dette krever derimot at man har med seg det man trenger for å notere ned relevante detaljer, for man vet aldri når man senere vil få bruk for litt dybde ekstra dybde til en karakterene eller skal få et beskrevet lokale til å føles full av liv.
Notatbøkene avbildet ovenfor er kjøpt inn på libris her i Tromsø, og de to mest forseggjorte av dem er definitivt ingen skam å drasse rundt med seg samt at den minste passer på innerlomma av jakken. En god penn må man selvsagt også ha, og for en mer autentisk opplevelse har jeg faktisk gått såpass old-school at jeg har kjøpt inn en fyllepenn!
Så det jeg sier da er at jeg som utdannet data-ingeniør faktisk skriver for hånd med gammeldagse penner, et eneste hakk unna fjærpenn med andre ord? Ja, det gjør jeg faktisk. Grunnen er rett og slett den at når man skriver for hånd så mister man muligheten til å hele tiden reformulere det man skriver, det som kommer ut er i en betraktelig mer rå form der fokuset er utelukkende på innhold og ikke rettskrivning, ordvalg og eventuelle andre distraksjoner som en datamaskin involverer.
Det som føres inn i etterkant på en datamaskin kan da i det som nå er blitt andre steget i skriveprosessen rettskrives, reformuleres og forbedres. I tillegg så er det selvsagt de enkle nevrokirurgiske detaljene som at hjernen aktiviseres på en annen måte foran et tastatur enn med en penn, og med pennen har man en "renere" sti fra ide til papir fremfor det digitale - den korte forklaringen er at et tastatur krever to hender.
Dine erfaringer vil selvsagt variere, men det viktigste er nok det å eksperimentere inntil du finner det som fungere best for deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar