Test av "Atkins Endulge Crispy Milk Chocolate"

Produktserien Endulge fra Atkins er til forskjell fra de fleste andre produktene jeg har testet ikke ment å erstatte komplette måltider, men er heller ment som ett sunnere alternativ når du føler for å innta søtsaker - det er uansett lørdag og i og med at jeg ikke arbeider innenfor handelsstanden så er det dette dagen benyttes til. Personlig vil jeg nok starte med å kommentere på at det ikke akkurat høyner forventningene ved at de har feilstavet ordet Indulge i tittelen, men noen kameler må man sikkert svelge når man leter i denne seksjonen av dagligvarebutikken. Skal visstnok også være bedre for blodsukkeret enn vanlige søtsaker.

Med ett innhold på 160 kcal per 30 gram så er produktet alt annet enn særskilt lett, og når man da leser på pakningen at det inneholder omtrent like mye dårlig fett som vanlig sjokolade i kombinasjon med kunstige søtningsstoffer så burde dette ringe noen varsellamper ett sted. Sammenlignet med en Kvikk Lunsj Mini som er omtrent i samme størrelse så inneholder denne faktisk mindre kalorier, og med det vil jeg karakterisere dette som ett horribelt valg til nesten det dobbelte av prisen.

Når det kommer til konsistens så minner den mye om Ritter Sport, det vil si solid sjokolade med ett magert utvalg sprø kjekskuler inni. Smaken er vanskeligere å sammenligne for alle som ikke har smakt diabet-sjokolade, men kan gjerne oppsummeres som litt kakao, mye fett og en kvalmende ettersmak av kunstig sukker. Vil nok tro at kun en hardbarket lavkarbo-fantast vil kunne synes at denne smaker godt.

Dersom jeg skal oppsummere så må det være at til dobbel pris, mer kalorier og kvalmende ettersmak så er det vanskelig å anbefale denne for noen med sans for sjokolade. Ett pluss er at jeg iallefall klarte å stoppe etter å ha spist en enkel plate, men det kan ha mer med kvalmen å gjøre enn at denne dekte behovet for sjokolade.

Vurdering:
1/10

Vinteren kommer

... eller det vil vel mer korrekt si at den allerede har vært her en stund allerede, men for forsøket mitt på å kultivere ett bonsai-tre fra en håndfull med frø så er ikke vinteren helt kommet inn stuen. Som allerede nevnt i bloggposten Bonsai! så startet frøenes høst med ett døgn i en skål med vann, og neste årstid på kalenderen er da vinteren. Sistnevnte simuleres med at frøene pakkes inn i vått kjøkkenpapir, forsegles i lufttett beholder og slenges inn i kjøleskapet for så å ligge der inntil neste gang jeg husker på at dette var noe jeg holdt på med - ifølge instruksjonsboken skal den ligge der i alt fra en til to uker.

Bildet ovenfor viser frøenes nye hjem for de kommende ukene, og var tatt noen sekunder før hele boksen havnet i kjøleskapet. Da var det bare å passe på at ikke husstandens selv-utnevnte rydde-spesialist ikke bestemmer seg for å rydde i kjøleskapet de kommende ukene. Neste oppdatering når jeg kommer på at jeg hadde noe liggende i kjøleskapet.

Moderat risiko

Med månedens oppdaterte målinger med målebåndet gravd ut av verktøyskrinet på boden min er det nå dokumentert en ny milepæl i det store slankeprosjektet mitt, nemlig noe så underholdende som at risikovurderingen i henhold til hjerte- og kar-sykdommer basert på forholdet mellom hofte og midjen nå er nedgradert fra høy risiko og til medium risiko.

Kalkulasjonen for hvordan dette regnes ut gikk jeg gjennom i den tidligere bloggposten Frem med målebåndet! og ble oppnådd ved at forholdet nå er 1.0, men i og med at alt over 0.9 fortsatt anses som ett problem så feires milepælen med kake istedenfor ett rent sukker (her gjelder det å ha prioriteringene i orden).

Test av "Introduction to Tai Chi"

Har alltid hatt en fasinasjon for østlig kultur og følgelig har jeg også hatt ett ønske om å reise dit på ferie, men dette har så langt verken vært økonomisk eller praktisk gjennomførbart. I flere hundre år har det kinesiske folket startet dagen med Tai Chi selv om det da som oftest idag er snakk om avarten Tai Chi Qi Gung, en form ment for bevegelighetstrening og ikke kampsport. Treningsformen egner seg for alle aldersgrupper med mulighet for å stå oppreist på egen hånd uavhengig av ferdighetsnivå og stivhet (går så langt som en klarer uten at det gjør vondt).

For å teste ut treningsformen gikk jeg til innkjøp av DVD-platen Introduction to Tai Chi fra cdon.no, men vært obs på at de har valgt å kalle produktet Tai Chi: Introduktion da svensker ikke har mage til å tåle DVD-utgivelser med de originale titlene. I og med at jeg tester ut treningen samtidig som at jeg ser på selve platen er det viktig å holde disse to tingene adskilt, og jeg skal gjøre mitt beste for ikke å rote ting til.

Platen viser treningsformen Tai Chi Qui Gung og det er da disse øvelsene jeg har fått prøvd ut, og mitt inntrykk er at selv om dette ikke er en spesielt fysisk utfordrende treningsform merker man raskt at den har positiv effekt på bevegelighet og stivhet - noe man raskt hører etter å ha utført ett par øvelser, da mer spesifikt på grunn av knekke-lyder fra alt av ledd underveis. For å inkludere alle som ønsker å delta går en gjerne kun så langt som en er fysisk i stand til i de ulike bevegelsene, og det understrekes at man alltid skal stoppe dersom en bevegelse virker smertefull. Etter noen forsøk og ett ønske om en mer intensiv trening fant jeg ut at en gjerne kan kombinere de fleste øvelsene med lette vekter for økt forbrenning. Treningen passer fint inn i ett travelt hverdagsprogram da det er korte og konsise øvelser uten spesielle behov for utstyr.

Gir ett innblikk i historikk og bakgrunnen for treningsformen, retningslinjer for oppvarming, selve treningsøvelsene samt enkel meditasjon. Platen inkluderer norsk tale så her er det ikke behov for å lese undertekstene eller forsøke seg på ad-hoc oversettelser fra engelsk mens man utfører øvelsene, og det er ett pluss. Selve platen blander sammen historikk og bakgrunnen for treningsformen sammen med selve treningsøktene, og selv om dette er informasjon som er greit å få med seg den første gangen så er dette en irriterende pause den tiende gangen du skal bruke den under trening - og det må dermed en del spoling frem og tilbake for å finne selve treningsprogrammet. Like skuffende er at DVD-platen ikke gir valg for å hoppe mellom de relevante seksjonene, men har kun en inndeling i ett sett kapitler som ikke nødvendigvis gir mening.

Dersom man skulle konkludere om noe så måtte det være at som treningsform så er Tai Chi Qi Gung en veldig god avveksling til tradisjonell trening, men velger å tro at det bør finnes mer egnede DVD-utgivelser for aktiv og repetiv bruk - utvalget er dog noe spartant så det er mulig at platen er mest velegnet som en introduksjon på hjemmebasis de første gangene og så melde seg inn i en lokal treningsgruppe som øver seg med Tai Chi (Qi Gung).

Vurdering:
5/10

Uke 3

Den gode nyheten med uken som gikk var at jeg spiste en god del mindre enn normalt samt at flere av middagene var lettere supper, men den dårlige nyheten var da at dette kom på grunn av en ekstrem bankende tannverk som etter en akutt-time hos tannlegen, kostende svimlende 2000 spenn, resulterte i ett kostnadsoverslag på videre behandling på rundt 10000 kroner. Kvalmen og svimmelheten dette påførte holdt meg unna tanken på å innta det meste med mer enn noen få kalorier da næringsrike måltider utvilsomt koster mer enn jeg føler for å betale for.

Utover tannpinen så er fortsatt hosten tilstede så det ble ikke spesielt mye trening denne uken utover at jeg prøvde meg på ett introduksjonsprogram i Tai Chi, på DVD da tanken på å utsette andre for opplevelsen av å lytte til at det knekker i halvparten av ryggvirvlene mine fortsatt er ett stykke unna - likevel så beviser det at øvelsene kan benyttes av så og si alle, uansett tannverk og ett uvanlig høyt antall venstre-føtter. Mer om Tai Chi-øvelsene i morgendagens bloggpost.

Skal uansett ikke se bort fra at 800 gram forsvunnet er fortsatt vekt som en slipper å drasse med seg når man går rundt i byen og leter etter ett eller annet bisarr krydder som fruen vil ha til en oppskrift funnet på nett. Vektmessig omtrent det samme som forsvant da jeg byttet ut den første mobiltelefonen min, men forhåpentligvis denne gangen er vekten i utgangspunktet bedre fordelt og dermed ikke får jakken til å henge skjevt over nakken.

Jeg ser rødt!

Som en beboer i det forblåste nord, også kjent som den glemte halvdelen av Norge (kjør mot Trondheim og fortsett derifra mens kompasset står i nærheten av "N" dersom du trenger beviser for dets eksistens), er vi så langt uti året fortsatt ikke utsatt for den helt store mengden naturlig lys - det er mørkt ute både på vei ut om morgenen og det er blitt mørkt igjen før man kommer hjem igjen. Dette gir med andre ord noen utfordringer i forhold til navigasjon og ikke minst sikker ferdsel utenfor definerte løyper, og da jeg nylig tok meg en tur opp til Varden ble det straks åpenbart at man måtte belage seg på å ta med egen belysning.

For å ha hendene fri for å dempe ett eventuelt fall utenfor eventuelle klippekanter som måtte snike seg innpå meg spente jeg på meg hodelykten og satte avgårde oppover i løypen, og det ble da straks klart at det ikke alle som har forstått hvorfor slike lykter kommer med mer enn en innstilling. Det fornuftige alternativet for ett snøkledd og ulendt terreng er bruk av rødt lys da dette gjør det lettere å se konturene på bakken samt at du ikke ødelegger ditt eget nattsyn og dermed unngår problemer som måtte befinne seg utenfor den begrensede kjeglen fra det tradisjonelle blå/hvite lyset.

Som tittelen også gjerne antyder så er jeg ikke spesielt glad i at XXL og lignende kjeder har solgt kraftige hodelykter til alle og enhver uten å gi dem ett fnugg av opplæring i bruken, ikke det at målgruppen er blant de mest mottaksvillige i forhold til slikt da alt som gjerne teller er lysstyrke og at den overgår kompisens tidligere innkjøp. Det dette betyr for meg på min ferd gjennom trafikkerte stier er at jeg får ørten slike lys i øynene og det som skulle vært en forfriskende kveldstur resulterer kun i en hodepine av annet opphav, men setter min lit til at vinden forsvinner snart slik at jeg igjen kan gå med en stilfull (red: forfatterens egen stil, og representerer nødvendigvis ikke synet til noen av leserne) og ikke minst lys-blokkerende hatt. Får håpe at innlegget fungerer i positiv retning da alt annet er en stemme for alternativ 2 på vindfulle dager, og det er rett og slett å ha den aller kraftigste lykten i løypen for gjengjeldelsens skyld.

Bonsai!

Og nå over på noe helt annet, og dermed ikke har noe som helst med verken slanking eller trim å gjøre selv om det muligens kan regnes som en sjekk hvorvidt den positive livsstilsendringen har påvirket evnen til å holde liv i en plante uten feminin innblanding. Har hatt lyst på ett ekte Bonsai-tre siden jeg så den første Karate Kid-filmen og så langt har det virket som veldig mye arbeid for å skaffe alle tingene man trenger for å få det til å fungere, men da jeg så ett enkelt starter-kit, se forøvrig Mini Bonsai Kit, for dette på en bokhandel for hundrelappen var kjøpet i boks.

Pakken inneholder frø og for å få dette til å bli ett ekte bonsai-tre trenger man ifølge manualen kun å følge noen enkle instruksjoner over en periode på en del dager samt påfølgende vedlikehold over omtrent 20 år så pakken egner seg med andre ord ikke for folk med begrenset tålmodighet.

Frøene som følger med vil ikke være i stand til å spire inntil man har simulert de naturlige årstidenes effekter, og først ut er en regnfull høst. Start med å helle frøene oppi ett glass vann og la dette stå i minimum 24 timer før man kan vurdere å fikle med noen av de neste stegene, og den største problemstillingen ved dette steget er å unngå at skålen blir vasket og ryddet på plass av en tredjepart så her er utvilsomt kommunikasjon ett stikkord.