100 innlegg!

Med dette innlegget så har jeg publisert mitt hundrede innlegg på denne bloggen, og kan bare håpe at det i det minste er kommet noe som helst fornuftig ut av det hele. Per dags dato har jeg egentlig ikke passert ett høyere antall besøkende enn antall innlegg publisert så det er nok relativt klart for meg at dette er noe jeg for det meste gjør for meg selv, og det er sikkert greit så lenge som man ikke tenker for hardt over at dette sikkert kan regnes som en modernisert utgave av det å sitte hjemme alene og prate med seg selv.

På den andre siden må man jo forsøke å ha ett positivt sinn til verden, og i det minste med ett fravær av lesere så er sjansen for at noen avdekker den uhorvelige mengden illustrasjoner jeg skamløst har stjålet og republisert uten eksplisitt tillatelse. Forhåpentlig tolkes det som en hyllest til illustratøren når jeg låner ting til min hemmelige offentlige dagbok.

Det lever!

Det er levende! Det lever! Hehehe... kankje langt fra like fengende på norsk når mesteparten av poenget ligger i uttalen og stemningen bakom, men se gjerne følgende videosnutt fra den opprinnelige Frankenstein-filmen fra 1931 for inspirasjon og videre stemning for artikkelen (til tross for alderen er det faktisk en fryktelig bra film, og i den tiden visste dem å kutte når de hadde fortalt historien).

Poenget er uansett at Bonsai-treet mitt ser faktisk ut til å ha overlevd de første fjorten dager underlagt mitt beste forsøk på grønne fingre samt en smule tendens til overvanning så det hele kan ikke omtales som noe annet enn livets vidunder i en liten potte. Slipper i det minste å tenke at jeg hadde drept planten mens den enda var ett lite frø, og for å holde på den positive tanken glatter vi fint over at det var to frø til oppi der som mest trolig har vandret heden. Uansett, som det ikke rent så lite overeksponerte bildet under viser så vokser treet på kjøkkenbordet og kanskje om noen år kan man trå i gang med kutting og trimming for å finne treets indre personlighet, eller hva nå enn brosjyren kalte dyret.

For de av dere som ikke allerede har fått med deg de forgående bloggpostene på dette temaet vil dere finne disse enten ved å slå opp på etiketten Bonsai i menyen til høyre eller ved å klikke her. Hold deg uansett fast for her går det fort og selv om det er mer sannsynlig at det kommer til å forgå før det i det hele tatt får sjansen til å få ett eneste blad, og kom på besøk jevnlig for å følge med å på om det kommer en oppdatering i løpet av det nærmeste året eller noe slikt - med mindre samboeren da selvsagt ender opp med omsorgsretten i separasjonen, noe som da sikkert ville økt treets overlevelsessjanser betraktelig.

Test av "Allévo Blueberry, Raspberry & Almond bar"

Dette er nok et produkt fra Allévo som jeg faktisk har sett frem til å innta etter å hatt den liggende en god stund i kjøleskapet, men med mine matvaner så har jeg problemer nok med å forholde meg til de tradisjonelle måltidene i løpet av dagen enn at jeg skal ha tid til å spise noe mellom disse i tillegg. Tiden mellom måltidene er tross alt da jeg spiser alt det usunne som jeg til nå burde ha stoppe med fullstendig, men her er det tross alt produktene innenfor kategorien mellommåltider kommer inn og skal da være en sunnere erstatning for tradisjonell godteri når man trenger noe å tygge på eller er litt småsulten. Innholdet i form av energi er utregnet til å være 160 kcal, eller det vil si omtrent det samme som en av de små sjokoladene fra Nidar eller Freia så her er konkurransen hard.

Pakningen lover en herlig miks av frukt, bær og sprø mandler og skal dermed være ett nyttig og godt mellommåltid. Vi åpner pakningen og blir møtt av en lett fruktig odør som minner mest om svisker enn noe annet, men vi tar en titt på produktet for å vurdere hvorvidt dette faktisk er spiselig.

Den dårlige nyheten i forhold til mine initielle vurderinger er at hadde jeg ikke lagt merke til den distinkt rektangulære formen så hadde jeg sverget på at dette var noe som kom ut av en hund med blødende magesår. Den gode nyheten er at det virker som om at hunden spiser veldig mye bær, men selv om jeg er usikker hvorvidt hunder egentlig har noe godt av å spise frukt og bær i utgangspunktet så konstaterer jeg kjapt om at dette ikke er noe for meg - det hele smaker av overmodne bær og frukter, og ikke på en god måte slik som rosiner så den andre halvparten av denne går rett i søpla.

Hvis jeg skulle konkludere med noe fra mitt ikke rent så lite subjektive standpunkt så måtte det være å hoppe over kjøpet av denne og heller gå for noe som både smaker bedre og ikke har et fullt så skremmende førsteinntrykk. Kan ikke tenke meg noe annet enn at Allévo generelt sett burde kuttet ned på ett eller annet i ingredienslisten og heller dekket den med sjokolade, og så på den måten fått dette til å virke mer appetittlig, men de har laget en del andre produkter som smaker godt så inntil videre regner jeg denne som noe som ble godkjent mens avdelingen for kvalitetssikring var på ferie.

Vurdering:

1/10

Test av "Allévo Red Berries"

En litt annerledes måltiderstatning fra Allévo ved at denne til forskjell fra de andre ikke er overtrukket i enten sjokolade eller lignende smakstilsetninger, og har en presentasjon nærmere en bar enn de andre. 210 kcal, og er dermed gjennomsnittlig innenfor produktkategorien.

Som nevnt tidligere så har denne en konsistens som minner mest om en bar kontra en sjokolade med smak så denne kan nok være litt vanskeligere å venne seg til dersom du er avhengig av selvbedrag angående hva du putter i munnen. Den lukter friskt og fruktig slik som eksempelvis den tidligere testede Allévo Blueberry, men noe av dette kan ha med at den er halvveis dekket av den samme hvite yoghurt-blandingen.

Konsistensen av den soya-crispen de benytter istedenfor de nøttene og puffede risen du sikkert ville blitt møtt med i ett lignende produkt utenfor slanke-kategorien er forsåvidt overkommelig selv om den er mer knasende seig enn forventet. Smaken av bær er sterkere enn forventet da det viser seg at de røde bærene ikke er bringebær eller jordbær slik vi vanligvis ville forventet her i Norge, men heller tranebær så smaken kan sikkert være uvanlig for mange norske kjøpere. En kraftig ettersmak av havre gjør at selv om denne gikk lett ned så ville jeg foretrukket den med blåbær.

Vurdering:

8/10

Uke 6

Etter sorgen kommer det noe så grusomt som en helt vanlig dag, og det er da man man se seg rundt og tenke hvorvidt det hele var den mest fantastiske drøm der man lærte at livet var bedre med noen å dele det med og så kom slutten der det hele utviklet seg til marerittet over å plutselig måtte gå videre alene.

Det ble noen små turer denne uken og selv om det ikke på langt nær kunne regnes som ett signifikant steg i retningen av noe som kan kalles et aktivt liv, men med et brukket hjerte som handikap hjelper det likevel å komme ut i frostrøyken og kjøle ned en overaktiv hjerne med fokus på litt for mange problemer uten løsning. Grafen viser at det hele var på langt nær tilstrekkelig for å sørge for noen nedgang, men uten noen signifikant oppgang fra forrige oppdatering så er det kanskje på sin plass å trøste seg med at overgangen tilbake det til å spise mat på daglig basis ikke førte til noen enorme tilbakeskritt. Kanskje i neste uke går det enda litt bedre?

Veni, Vidi, Redeo

Det er søndag og dersom det stemmer at ryktene om oss nordmenn stemmer så er det dagen da vi alle som en skal ut av vårt varme hi for å gå oss en turer over skog og hei. Etter år 1000 og opptil omtrent 1960 inneholdt nok den setningen en definisjon om at turen gikk til nærmeste kirke, og som det var så vanlig i de gode gamle dager da man visste hvordan man holdt en skikkelig krangel mellom bygdene gående uten spesielt mye koordinert innsats så ble kirkene plassert mellom bygdene kirkesognet skulle dekke - dermed måtte alle gå like langt. En interessant bit informasjon der som jeg fabrikkerte helt og holdent selv uten å sjekke en eneste faktakilde, men ville forklart hvor trangen til å gå tur på søndager kommer fra.

Uansett gikk dagens tur til skihytta her i Tromsø og selv om været var noe friskt med et hint av jeg fryser nesa av meg-tendenser så var det en fin tur. Ettersom at blitzen på mobiltelefonen nekter å fungere når det er kaldt ute måtte jeg foreta min egen lyssetting for å klare å ta noen bilder i det hele tatt, men selv om inntrykket av store mengder snøkrystaller som glinser mot deg så ble det likevel ett ganske så interessant bilde uansett. En potensiell morsom detalj er at da jeg skulle ta fokusbildet av skiltet ovenfor så hadde jeg lommelykten i munnen, men fiklet for lenge med fokuset på kameraet og måtte skyndte meg å ta lykta ut av munnen i og med at den var begynt å fryse fast i leppene mine.

Etter å ha tatt en rute som ikke akkurat kan kalles direkte endte jeg opp ved målet mitt for kvelden, og hele turen tok med andre ord rundt 45 minutter hver vei inkludert fotografering av diverse skilt og frosne trær så det hele var en grei tur. Prøvde å ta ett bilde av hytta for å dokumentere turen, men klok av skade hoppet jeg over trikset med lommelykten denne gangen så det ble et heller mørkt bilde.

Selve hytten var forlatt til tross for at klokken ikke en gang var åtte, men selv om skifolkene kan være noen arrogante drittsekker som alltid tror at de har en større rett til bruk av frilufts-løypene enn resten av oss så er de i det minste konsistente - kan kun konkludere med at det mest trolig er noen som står på ski på en av de riksdekkende TV-kanalene, eller gud forby at noen har gitt Petter Northug flere muligheter til å fremstå som ett godt forbilde for hvordan våre kommende generasjoner av sportsfanatikere skal oppføre seg i det offentlige rom.

Jeg hadde kommet frem, jeg hadde sett hytta og så dro jeg hjem igjen - eller som en person i en av verdens tidligste avanserte kulturer ville sagt det:

Veni, Vidi, Redeo

Det sosiale nettverket

Fant nettopp ut at det fantes sosiale nettsteder og slikt, så jeg meldte meg inn i ett av dem. Noen av dere har kanskje spekulert i at jeg var litt treg å melde meg inn, og sannheten var at jeg gjemte meg fra kreditorer, gamle klassekamerater og stadige oppdateringer om statusen angående din siste ervervede ku i Farmville - vel, iallefall to av alternativene er korrekt så da får du velge selv hvilke av dem du ønsker å tro på.

Facebook har også kommet på plass på denne siden så da får vi se hvorvidt noen har satt pris på ett eneste av innleggene mine så langt eller om jeg må teste selv hvorvidt det fungerer. Uansett trenger man ikke lesere for å skrive og i noen tilfeller er det til og med enklere siden ingen oppdager grammatikk-feilene som utvilsomt dukker opp etter at publiserings-knappen er blitt brukt, men nå var i det minste den teoretiske muligheten for å like enten forsiden eller et spesifikt innlegg (klikk på innleggets overskrift først og så på Like-knappen) kommet på plass så bruk den så mye dere makter - det ligger mye god kjefting bak plassering og integrering av den så forhåpentligvis vil den på sikt tjene et formål.