En ting man bør vite om gamle datamaskiner er at så og si alle av de som er mulig å få fatt i, er at de har et batteri montert på seg. Selvsagt gjaldt ikke dette de aller eldste av dem, men er det en IBM PC eller kompatibel maskin - helt enkelt det vi i dag kaller en PC - så har den et av disse. Hva vet vi om 25-30 år gamle batterier?
Generelt sett at de lekker. Det de lekker er ofte en svak syre som over tid etser bort kopper-tråder og det meste annet av metall som måtte være i nærheten, hvis du ser tegn til lodne eller metall som har fått grønn farge så er det mest trolig allerede for sent - i dag er det knapt mulig å oppdrive en Amiga 500 Plus som ikke har strøket med på denne måten.
Selvsagt er det flere varianter av batterier, der noen er tryggere enn andre - batterier basert på Lithium og NiMh er rimelig trygge, men med mindre du har sjekket så er det et sjansespill med dårligere odds. Uansett om de måtte klippes vekk fordi de var gift på boks eller om de bare har vært tomme de to siste tiårene, så må man erstatte dem med et eller annet for å få maskinen til å fungere skikkelig. På en Amiga mister man bare tid og dato, knapt noe tap hvis man ikke bruker den på noe annet enn spill - på en PC derimot, der trenger man også informasjon lagret om harddisker, diskettstasjoner og eventuell annen informasjon for at maskinen i det hele tatt skal kunne fungere.
Når det kommer til å bytte dem ut må man fjerne dem først og så sjekke påskriften og så finne noe med omtrent samme oppgitt spenning eventuelt identisk, men pass på at med mindre det eksplisitt står oppgitt at det eksisterende batteriet ikke kan lades opp så vil det være en risiko i å bytte dette ut med mynt-celler - kombinering av lade-kretser og ikke-ladbare batterier gir varmgang og etter hvert forbrent elektronikk. Mange 286/386/486 maskiner har også tilkobling for eksternt batteri, denne går alltid utenom en eventuell lade-krets og kan trygt brukes - min Copam 386SXM/16 en av disse og denne er dokumentert i manualen som vist nedenfor til venstre.
Mange lignende maskiner vil potensielt også ha denne plukken, selv uten å være dokumentert i tilhørende manual - noen ganger er pin 2 manglende for å hindre reversering av tilkoblingen, men den er så og si alltid plassert innenfor 3-4 cm av selve batteriet. Når det kommer til spenningen som kreves så er den, selv når den som her er oppgitt til 5 volt, kun en indikasjon - nye batterier vil alltid ha en spenning som er høyere enn det som er angitt og så falle over hele sin levetid. Personlig vil jeg anbefale å starte med lav spenning, slik som avbildet ovenfor til høyre, med en batteripakke tilsvarende 4.5v (3 * 1.5v) og så gå opp til 6v dersom man får problemer. Eksempler på problemer som kan oppstå ved for lav spenning er at klokken ikke går eller taper tid mens maskinen er slått av.
Hvis pin 1 ikke er angitt på hovedkortet, så kan man enkelt gjøre dette ved å identifisere pin 3/4 ved bruk av multimeter satt til kontinuitet - begge er jord og dermed koblet sammen. Hvis man er usikker på hvilken spenning kretsen egentlig forventer og eventuelt tåler så kan man finne ut dette ved å gjøre søk på navnene til de største av de integrerte kretsene (IC) rundt det tidligere batteriet, vanligvis må man ikke se lenger enn 5 cm unna, og så se etter noe med funksjon beskrevet som RTC (Real Time Clock).
På Copam-maskinen min så er brikken avbildet ovenfor til venstre den eneste av de større brikkene i nærheten, et raskt søk på google gir et datasheet som inneholder alt det vi trenger av informasjon. Utsnittet ovenfor til høyre viser at brikken fungerer så lenge spenningen til batteriet er mellom 0.3v og 7.0v - med andre ord så vil den tåle en batteri-pakke basert på 4 nye AA-batterier!
Batteri-pakken festes enkelt og greit på innsiden av maskinen ved bruk av dobbeltsidig tape, dersom maskinen skal settes tilbake på lager fjerner man bare batteriene fra holderen først. Endte opp med å kjøpe tilstrekkelige komponenter for å lage en haug av disse, så la ut en annonse på finn.no dersom du har behov for noe slikt.