Bonsai no more!

Sorrow, av Julie Fain

Det var for godt til å vare. Likevel, for alle som tidligere har erfart eller har hørt historiene om mine ferdigheter med levende planter så vil det knapt komme som noen overraskelse at Frankie og Elsa, for referanse så var det navnene jeg ga til Bonsai-trærne mine, dessverre har forlatt meg som følge av en tragisk feil-kalkulering.

Skal ikke gå så mye inn på forløpet til det som skjedde annet enn at ved en kuldeperiode her i Troms så førte det til et langvarig tilfelle av ekstremfyring, i den grad at olje-ovnen faktisk begynte å flasse av, så virket de regelmessig litt tørr ut, og som den amatøren jeg var så unngikk jeg å sjekke fuktighetsgraden inni selve jorden. For dette er jeg lei meg, og håper at mine små venner som ikke en gang fikk sjansen til å gi skygge på årets første solfylte dag. 

Til deres ære leser vi følgende dikt, skrevet av noen andre uten å etterlate ett navn (noe modifisert for formålet), før vi med våre delte opplevelser fortsatt friskt i minnet gir oss selv, og kommentarfeltet, 60 sekunders stillhet.

They are not lost our dearest love,
Nor have they travelled far,
Just stepped inside home's loveliest room
And left the door ajar.

Med disse ordene tar vi dermed ett siste farvel med våre venner, Frankie og Elsa - måtte de finne bedre grobunn i sitt neste liv, og langt unna forfatterens langt fra tilstrekkelig grønne nok fingre. Vi ser tilbake på deres liv med ett utsnitt fra deres sterkeste periode på kjøkkenbordet.

Ikke alle sår vises på utsiden

Tears of sadness

Jeg har aldri vært flink når det kommer til å formulere meg, hverken muntlig eller i skriftlig form. De fleste tenker ikke på meg som en emosjonell eller i det hele tatt som følelsesmessig åpen person, men innerst inne så er jeg det - livserfaringen har bare gang etter gang vist meg at det hos det motsatte kjønn er dette en uattraktiv egenskap, og hos mine likemenn så er det en svakhet som skal slås ned på. Vi er alle ett resultat av det livet vi har levd samt en mengde genetikk, men hvorav den siste er vanskelig for oss selv å påvirke så er den første på godt og vondt noe vi er blitt utsatt for. Den naturlige konklusjonen ble dermed at alle følelser skaper problemer i en eller annen grad, og for en periode i det minste så har kroppen innebygde forsvarsverk som sørger for at man fortsetter uten å ha dem.

Min familie ga til meg nesten alle de positive egenskapene jeg eier, mens andre igjen ønsker jeg selv å ta æren for helt på egen hånd selv om grensene for alltid vil være noe uklare. Problemer med hvordan jeg ser ut, tvil om mine egne evner og menneskelige verdi var noe jeg fikk utdelt gjennom mange produktive år innenfor i det norske skolevesenet, og selv om det aldri var en fullstendig mangel av folk med gode intensjoner som var villig til å gjøre ett forsøk på å hjelpe meg underveis så lærte jeg at man rett og slett var ment å stå alene mot mange - alt annet var noe man fikk kraftig svi for i lengden. Jeg hadde mange navn underveis, og til tross for at de fleste sårene riktignok forsvant etter litt tid så tror jeg ikke en gang de som sto på den andre siden i skolegården i det hele tatt husker meg. De tenker nok tilbake til tiden som morsomme dager i skolegården og har neppe noen anger for noe som for dem var en lek, men er likevel som så at følelser er noe man har - de trenger verken en allment akseptert grunn, at de som forårsaket dem husker det den i dag eller at noen i det hele tatt aksepterer at de er tilstede.

Noen former for smerte i denne verden går aldri helt over, og noen ganger virker det til og med  som at den bare tiltar inntil den endelig avtar tilbake til ett håndterbart nivå, men selv om ikke alle arrene vises på utsiden så er de like fullt tilstede inntil de igjen kan få sjansen til å slå ut i form av blødende sår. I den store sammenhengen var jeg aldri utsatt for de verste tingene jeg har hørt om, men det var nok til at jeg i dag sikkert er en helt annen person enn det jeg hadde potensialet for å være. Sårene er ikke hvem vi er, men de påvirker like fullt hvordan vi forholder oss til verden.

Jeg var en lubben gutt som ble til en overvektig mann fordi jeg hadde lært at jeg uansett ikke hadde noen verdi hos folk flest, så hvorfor bry seg.

Jeg var en intelligent gutt, og ettersom det også var en ting som gjorde meg annerledes så jeg lærte å ikke dele av de tingene som jeg fant en interesserte for.

Jeg verken stoler på eller har noe spesielt til over for folk flest inntil de har vist for meg at de er bedre enn de som lærte meg å ikke dele av seg selv.

Jeg blir ikke sint - jeg har kun en ulmende følelse i magen som aldri ser ut til å forsvinne, men noen ganger i kontakt med mennesker som jeg bryr meg om så forsvinner den for en periode i bakgrunnsstøyen.

Jeg er omtenksom og ønsker alltid å sørge for at alle rundt meg har det bra, og selv om dette er en svakhet i dagens samfunn så er dette noe jeg er. Uansett hvor omtenksom jeg så er mot alle jeg møter, så vet jeg at dersom jeg hadde møtt en av mine overgripere på en mørk landevei uten vitner så hadde jeg sikkert brukt noen sekunder for lenge til å tenke over hvorvidt jeg har utstyr og kunnskapen jeg trenger til å rette ut et bulkete panser, men så lenge ikke noen utfordrer meg på dette så kan jeg fortsette i troen på at dette ikke er noe jeg er i stand til i praksis. Noen ganger tenker jeg at verden disse personene skapte er den verden barna deres nå må vokse opp, men det hjelper ikke meg samt at dårlige holdninger sjeldent forbedres nevneverdig gjennom arv.

Uansett hvilke sår jeg fortsatt må slite med og måten dette påvirket meg så knekte de meg ikke, og jeg er meg selv til tross for dem. Kanskje en gang vil noen lese dette og enten tenke bedre om sin egen skjebne, eller til og med kanskje tenke over ting to ganger før de plager noen andre. Dersom dette ikke gir mening for deg så vil kanskje denne fantastiske videoen med Shane Koyczan være mer forståelig for deg, men hva enn grunn til at du leser innlegget mitt eller om du forsto budskapet så anbefaler jeg likevel at alle ser den.

Neste innlegg om dette temaet er Den kalkulerte verdien av ett menneske og stiller spørsmål ved måten vi forholder oss til hverandre på basis av utseende til tross for at vi til stadighet bedyrer det motsatte. Denne serien med innlegg startet med Mobbing, folkets nye favorittaktivitet.

Mobbing, folkets nye favorittaktivitet

Kilde: Wikipedia

Var her om dagen innom Tromsø Filmklubbs visning av filmen Ricky Gervais Live IV - Science utgitt for allmenn distribusjon i 2010, og selv om jeg aldri tidligere har tenkt nøye nok over hvorfor jeg ikke har noe til overs for han som komiker så var det noe jeg definitivt kom til bunns i underveis. Det er ikke det at han er frittalende og generelt sett føler at han kan si hva som enn gir mening for han under skriving av selve manuset, det er faktisk det at han gjennom regelrett mobbing av alle som ikke passer inn i hans mal for hvordan dagens ideal-menneske skal se ut og oppføre seg.

Realiteten er at mobbing og forskjellsbehandling ikke er noe som holdes skjult lenger, men heller er blitt ett innøvd tankemønster i forhold til hvordan vi behandler hverandre. Gervais er ikke forskjellig fra resten av oss på dette området, men der han bevisst gjør dette for å tjene penger og hva enn annen sosial kapital vi som samfunnet gir mannen som takk for denne oppførselen så er i det minste de fleste av oss ikke oppmerksom på at vi selv gjør dette, og det er en enorm forskjell.

Jeg generaliserer kanskje i brede strøk nå, og kanskje finnes det faktisk noen mennesker der ute som ikke på en eller annen måte tildeler andre mennesker en verdi basert på overfladiske verdier første gang de møtes. Jeg gjør det hele tiden, men jeg er fullstendig klar over at jeg gjør det, og som en konsekvens velger jeg bevisst å kompensere ved å likevel prøve å se etter de gode sidene som sikkert finnes hos de fleste av oss - jeg gjør et bevisst valg å gi alle en sjanse istedenfor å bevisst bruke denne egenskapen til å se etter svakhetene som jeg kan utnytte for å sette meg selv i en posisjon over andre i samfunnet.

Filmens første halvdel er generelt sett mobbing av overvektige personer med utgangspunkt i at vitenskap per definisjon er verken god eller ond, den kun er, og dermed begrunner han sin rett til å gjøre dette ved bruk av den enkle definisjonen av at det å spise mer enn man forbrenner fører til overvekt. For å referere en tradisjonell simile, det vil si en sammenligning, så bør man uansett aldri tillate kunnskap å stå i veien for sannhet, og den han presenterer for oss er at overvektige i utgangspunktet er blitt overvektige fordi vi ikke er smarte nok, kompetente nok eller tilstedeværende nok til å forstå ett så pinlig enkelt konsept som forholdet mellom kalorier inn og kalorier ut.

Illustrasjon lånt fra Eva`s lille hjørne

Kan neppe liste opp alle mulige veier som potensielt sett kan føre til overvekt, men kan si som så at jeg aldri har vært borte i noen som gjennom et bevisst valg har sett på listen over mulige måter man kan leve livet sitt på og så valgt det å være overvektig. Hvilket vel bevart individ vil frivillig velge mobbing, sosialt ubehag, ekskludering, latterliggjøring, nedverdigelse, et større knippe eventuelle mentale problemer for ikke å nevne alle direkte fysiske helseproblemer som gjerne også før eller siden dukker opp?

Dette var ikke et valg jeg tok fordi jeg ønsket meg et liv fylt med disse problemene. Kanskje var jeg for glad i mat, kanskje hadde jeg en genetisk tilbøyelighet for å lett bli overvektig eller kanskje var bare kroppen tilpasset en høyde som den ikke ennå hadde nådd? Mest av alt så tror jeg at jeg fikk høre altfor mange ganger gjennom barndommen at jeg var feit og etter hvert trodde på dem, så når jeg da begynte å legge på mye vekt så endte jeg opp på den vekten jeg hele tiden allerede trodde jeg hadde hatt. Kanskje var det rett og slett slik at jeg satte for mye pris på sjokolade og brus, og dermed fortjente å ende opp med enda større problemer enn det å måtte være omgitt av slike folk i utgangspunktet?

Hvem vet om tankene jeg nå har skrevet ned i det hele tatt henger sammen, men vi mennesker er ikke alltid rasjonelle i måten vi oppfører oss på og det er heller ikke alltid slik at vi fortjener de negative konsekvensene av alle de små ubevisste valgene. Jeg velger i det minste aktivt å ikke være en drittsekk som gjør narr av folk mens jeg selv gjemmer meg bak tynne argumenter, og mer enn noe annet så tar jeg avstand fra at vi som samfunn skal akseptere at denne oppførselen skal være en naturlig del  av vår kulturarv.

Vil nok tro Ricky Gervais ikke bryr seg om at jeg i det hele tatt har skrevet dette, og hadde han det så ville han nok tatt det som ett kompliment fordi omtale betyr mer penger i lommen slik at han kan reise med privatfly og dermed slippe å sitte ved siden av en av oss overvektige i et ordinært flysete. Skulle han mot formodning komme over denne, og ikke har tilgang til noen som kan oversette det for han å vil jeg at han i det minste skal få med seg følgende hjertefølte utsagn:

Ricky Gervais. At your best you're a condescending asshole, and at your worst you get paid to be one of our foremost examples for some of the worst qualities in our society today.

Neste innlegg om dette temaet er Ikke alle sår vises på utsiden og tar for seg mine egne opplevelser med mobbing. Noe fokus på eventuell lærdom man måtte få ut av det å bli utsatt for noe slikt, om noe i det hele tatt.

Fungerer måltidserstattere?

En stund tilbake, mer spesifikt som kommentar til innlegget Test av "Noka Caramel Confect Bar", så mottok jeg ett spørsmål angående hvorvidt de ulike måltiderstatningene jeg har testet så langt faktisk fungerer i praksis?

Spørsmålet er en god del enklere enn selve svaret, men for å starte på ett relativt logisk sted så er nok det første steget å generalisere all effektiv vektnedgang til en øvelse i å sørge for at energi forbrent overstiger antallet kalorier inntatt.  I og med at jeg har gått ned en del kilo det siste året så får man en del spørsmål om hvordan det skjedde, men kan garantere at dette svaret utover å være korrekt også vil gjøre folk lettere irritert - rett og slett fordi det ikke inkluderer noen hemmelig triks man kan benytte for å slippe de harde endringene; det vil si bevege seg mer og/eller spise mindre.

For å faktisk komme tilbake til det aktuelle spørsmålet, så vil en måltidserstatning kunne hjelpe deg på veien til en sunnere kropp ved å kutte ned inntaket av kalorier til omtrent 220 kcal per måltid. Dette er noe du fint kan oppnå på egen hånd ved å sette sammen menyen selv i henhold til det samme nivået eller å rett og slett lene deg hvilken som helst bisarr diett som måtte være i skuddet der og da, men vil da benytte sjansen til å påpeke at den største forskjellen da er at måltiderstatningene er sammensatt spesifikt for at du skal få i deg den mengden vitaminer og mineraler som kroppen din trenger hver eneste dag for å fungere slik den skal. Du kan overleve dagen uavhengig av om du spiser kun en enkel drue den dagen eller noe slikt som to kilo med sjokolade, men i lengden vil det få følger - en tilsynelatende normalvektig person kan være like feilernært som en tynn eller en overvektig person.

Betyr dette da at jeg mener at man skal benytte måltiderstatninger istedenfor å spise normal mat? Jeg kommer nok alltid til å anbefale at du gjør hva enn som skal til for å finne en permanent endring i livet som tillater en bedre balanse mellom inntak og forbrenning, og dette utelukker måltiderstatninger som noe annet enn ett midlertidig verktøy. Jeg anbefaler bruken av dem under følgende omstendigheter:

• Bruk av erstatningene for å bryte ditt nåværende livsmønster. Når automatikken i de daglige rutinene avtar så blir det lettere å vurdere nøyaktig hvor mye du spiser i løpet av ett måltid og hvorvidt mengden virker fornuftig.
• Ha dem liggende i bilen så har du noe du kan spise når du blir sulten istedenfor å kjøpe pølse i brød hos den lokale bensinstasjonen (i tillegg til hva enn annet du tilfeldigvis kjøper samtidig). Fungerer også som alternativ til frossen-pizza, og hva enn annet som virker lettvint og tilgjengelig, når du på et små-sultent øyeblikk befinner deg på kjøkkenet  på leting etter noe.
• Avveksling når du er blitt skikkelig lei av de sunnere tingene du vanligvis spiser, og det er da bedre å velge noe fra denne kategorien istedenfor å vende tilbake til dårlige matvanene du enten hadde tidligere eller står i fare for å utvikle. Klikk på etiketten Måltidserstatter for å finne en oversikt over de produktene jeg har testet, og de erfaringene jeg hadde med dem.

En relevant advarsel i forhold til produktene, som forsåvidt også er fullstendig i henhold til regelen om å holde inntaket av energi i forhold til energien forbrent, er at dersom du bytter ut en til to frokostskiver, med magert pålegg, til fordel for en måltiderstatning så vil inntaket av kalorier enten være omtrent det samme, eller til og med høyere! Bruk erstatningene av de grunnene jeg har listet opp ovenfor, men i alle andre tilfeller så anbefaler jeg heller at du starter med å akseptere at de raske og enkle løsningene rett og slett ikke eksisterer, deretter kan du starte med å sette fokus på å oppnå varige positive endringer i livsstilen din.

En Bonsai med navn Jack?

Med så mye tidligere omtale om de to bonsai-trærne jeg hadde plantet, eller det vil vel egentlig si at jeg plantet tre frø hvorav to av dem faktisk slo rot og ble til noen grønne små saker, så slår det meg at jeg egentlig aldri har sagt noe spesielt om hvilken type tre det faktisk er snakk om her. Dersom du ikke allerede var klar over det så betyr ordet Bonsai enkelt og greit kun betyr tre i en potte, og ordet refererer dermed ikke til en spesiell type tre selv om de fleste av oss automatisk får opp ett mentalt bilde av treet benyttet i den gode gamle Karate Kid-filmen.

Så for å oppsummere så kan hva som helst være ett bonsai så lenge som det er ett tre og i alle fall en stund klarer å overleve i en potte satt av for formålet - det at ett spesifikt tre ikke er tilbøyelig for å overleve i en liten potte, er noe bonsai-hobbyistene kun ser på som en litt større utfordring enn vanlig - ikke det at noen type trær i det hele tatt var ment å skulle leve ut livet i en liten potte for den saks skyld.

De to trærne min, henholdsvis gitt navnene Elsa og Frankie, kan du se ett tidligere bilde av ovenfor. Selv om det var noe jeg mer eller mindre antydet gjennom tittelteksten så er det dessverre fortsatt inget nytt i forhold til det tredje frøet som aldri slo rot, tidlige potte-død om mak skal kunne kalle det noe, så da har jeg en del formuleringsmessig roing foran meg for å forsvare bruken av den spesifikke tittelteksten. Kanskje dersom man velger å inkludere referansen til det at man på amerikanske folkemunner kjenner til uttrykket you don't know jack, som i sin tid var ett quiz-show, så virker det ikke som jeg har tatt turen fullt så langt ut på dypt vann. Så langt har dette svært lite med trærne å gjøre, men det jeg skulle frem til før vi tok en liten velfortjent avstikker var at disse trærne faktisk er av typen Jack Pine Tree (Pinus Baksidia).

Ett tre av typen Jack Pine Tree blir vanligvis, i alle fall ifølge Wikipedia, mellom 9 og 23 meter høyt så vi får håpe at den lille potten gir den noen hint i forhold til hvilken størrelse som passer inn i stuen min. Denne typen tre vokser vanligvis kun i de kjølige områdene i eller rundt Canada og ser dermed ikke ut til å trives spesielt godt i varme strøk, så kan ikke si noe annet enn at det definitivt virker som ett tre etter min egen personlighet. Bildet nedenfor, lånt fra treetime.ca der du visstnok kan kjøpe to år gamle trær i 10-pakninger om du følte for det, viser et tre av denne typen i sitt langt mer naturlige format.

Test av "Allévo Ginger Caramel"

Dette produktet virker generelt sett som en litt endret versjon av Allévo Red Berries som jeg testet tidligere, se Test av "Allévo Red Berries" for selve testen. Samme innhold av kalorier, det vil si 210 kcal, bare at her er baren isteden halvveis dekket av melkesjokolade samt at bær-innholdet er erstattet av ingefær.

Produktet lukter ganske greit med en god søtlig lukt fra sjokoladen, men det er også en tilstedeværelse av ingefæren som produktet tydeligvis reklamerer med. Smaksmessig så må jeg nok melde meg som inhabil ettersom Ginger-biten (som når oversatt fra engelsk selvsagt vil si ingefær) av navnet mens jeg hastet gjennom butikken, mer eller mindre fordi jeg hater shopping og benytter så lite tid på dette som menneskelig mulig når selskapet mitt ikke er spesifikt ønsket. Grunnen, for å være helt ærlig er at det er få ting jeg avskyr mer enn smaken av ingefær, men når kjøleskapet likevel var skrapet så var det enten å prøve seg på denne eller å dra på butikken - den kunne umulig være så ille når det står karamell på den?

Jeg hadde problemer å skille ut smaken av karamell da ingefæren var for overdøvende forferdelig, men det er selvsagt mulig jeg hadde funnet den om jeg hadde klart å kjenne hardt nok etter. Samme fornøyelige sprø konsistens som den med bær så dersom du liker ingefær så tror jeg ikke det skulle være spesielt mye å utsette på det.

Konklusjonen er nok den at jeg fortsatt hater smaken av ingefær, og bør generelt sett holde meg langt unna alt som reklamerer med dette som smakstilsetning. Ingen peiling på karakter da jeg utvilsomt fant den forferdelig, men liker du ingefær så får du sette en karakter selv.

Vurdering:

?/10

Uke 10

Welcome to Rapture, av CyanideJack

OK! Jeg skjønner at klimaet har gått til den veien kua sparker, eller hva nå enn uttrykket egentlig er for for noe - det var i alle fall ett eller annet gårds-dyr og noe sparking involvert, men nå er det altså nok. Uken starter med at det regner så mye at overflatevannet spruter oppover frontruten på vei til arbeid, og nå har skjiten frosset til i samme posisjon. Kanskje ikke fullt ut dommedag selv om det er irriterende å ikke komme seg ut en tur for å trekke pusten.

Har fått utført litt trening på ergometersykkelen som ett alternativ, og har kompensert for dette med å spise altfor mye sjokolade... Hmm... Når jeg tenker etter så har jeg faktisk ikke spist så mye sjokolade i og med at den fortsatt ligger i kjøleskapet, så da skal man ikke påstå at lettere influensa med vondt i halsen ikke er godt for noe. Vekten går i det minste kontrollert nedover, så da risikerer jeg i det minste ikke ukontrollert og plutselig forbrenning, men er uansett en god ide å holde seg unna lettantennelige materialer.