Spectrum+ tastatur = sant

Som allerede nevnt så gikk jeg et par måneder tilbake til innkjøp av en Spectrum+, men selv om jeg ikke har testet denne så nøye... eventuelt egentlig ikke i det hele tatt siden jeg tenkte det måtte være bedre å fikle seg ferdig med min standard ZX Spectrum 48k først! Fikk egentlig ikke sagt så fryktelig mye om maskinen ettersom den ikke fungerte slik den skulle, jeg fikk et relativt stabilt bilde på TV-en og utover dette så fikk jeg ikke gjort stort mer med den ettersom tastaturet ikke fungerte!

Et fungerende tastatur var tross alt hele poenget med maskinen, lite man får gjort med maskinen uten det så da må man nesten finne en løsning på problemstillingen som jeg er villig til å leve med. Strengt tatt så hadde de første utgavene av disse maskinene en feilrate på rundt 30% så jeg burde nok sikkert ha forventet såpass fra en maskin som så helt ubrukt ut, men fra Youtube innslag fra hardware-helter slik som JoulesperCoulomb så har jeg plukket såpass at samtlige av maskinene fra Sinclair brukte en mylar-basert løsning på tastaturene sine!

Oversatt til en hel haug enklere forståelige Norske ord, så betyr dette at for å redusere kostnaden så brukte man noe som ser ut som flere lag tynn plast (mylar) med ledninger malt på med ledende metallisk maling - noe som holdt kostnadene nede ved å ikke trenge et stort og dyrt kretskort for dette. Maskinen registrerer tastetrykk ved at tasten presses ned mot det øverste laget av mylar, dette kommer deretter i kontakt med det underliggende laget og på den måten kan maskinen forhåpentligvis avgjøre hva man har trykket på. Dette krever selvsagt at plastikken forblir føyelig og dermed er i stand til å sprette tilbake når tasten slippes - nøkkelen her er selvsagt ordet "forblir"... Opprinnelig så var plasten behandlet med et stoff som på enklest mulig kan sammenlignes med fuktighetskrem - dette ga tastaturet en forventet levetid på 5-6 år alt etter hvordan maskinen hadde blitt oppbevart, men nå som kalenderen viser 35 år senere så er det ren lotto å finne en av dem som fortsatt fungerer!

Heldigvis så skulle det vise seg å være tilstrekkelig enkelt å produsere plast de siste årene, med konkurransen fra de kinesiske fabrikkene tatt til betraktning så er det plutselig mulig for enkeltpersoner å få gjort mye - selv i tilnærmet marginale produksjons-volumer! Selvsagt så var det meste av kjærligheten blant britene orientert rundt de første av ZX Spectrum-maskinene, de med gummitastene, så selv om disse er enkelt å finne så er det fortsatt litt vanskeligere å finne deler til en ZX Spectrum+. Grunnen er at sistnevnte har et ekstra lag mylar samt at de er vanskeligere å montere, så i overkant mange av dem har visstnok blitt feilaktig returnert uten feil i selve delene. Kjøpte min på ebay, selvsagt, fra en spanjol med brukernavn web8bits.

Et par uker senere fikk jeg min nye mylar i posten. I og med at jeg allerede var nødt til å demontere maskinen for å reparere tastaturet, så kunne jeg like godt bytte ut kondensatorene og konvertere denne til å sende video ut på kompositt istedenfor RF. I og med at en Spectrum+ kun er en marginalt nyere revisjon av min 48k så er det bare å se på innleggene her og her for beskrivelse av hvordan dette ble gjort. Kjøpte like greit et sett med alle nødvendige komponenter fra Retro Spares Shop, da får man kondensatorer som ikke vil se malplassert ut inne i maskinen. Før- og etter-bilder nedenfor!

Når det gjelder selve reparasjonen av tastaturet så har også dette tastaturet i likhet med den tidligere varianten også to "mylar-haler" som er skjøvet inn i to plugger på hovedkortet - på denne maskinen kunne jeg enkelt nappe dem ut, men det er ikke en sjeldenhet at disse rives tvert av og man vil være nødt til å fiske ut restene med dertil egnet verktøy (pinsett eller flammekaster, du får velge selv). Heldigvis så var det lite tvil om at jeg hadde gjettet rett når det kommer til grunnen for at tastaturet ikke fungerte, noe du selv kan bedømme fra bildet nedenfor til høyre - ikke mye grunnlag for kontakt her!

Som man kan se ovenfor til venstre så hadde Sinclair definitivt fått en god deal på skruer, hele 10 av dem for å fjerne metallplaten som mest trolig utgjør 50% av maskinens samlede vekt. Under denne vil man finne et lag plast eller papp, disse brukes for å gi mylaren et mykere underlag å bli presset opp mot samt forhindre kortslutning mellom de ulike delene.

Legg merke til de små plast-pinnene som benyttes for å orientere mylaren i rett posisjon samt klemmene som brukes for å presse sammen de ulike lagene av mylaren sammen slik at man har kommunikasjon gjennom alle deler av tastaturet. På den nye mylaren er det lagt på plast for å gjøre disse tykkere for bedre kontakten mellom lagene, det er disse delene som skal være under klemmene. Disse må skrus godt til, men det kan være verdt å notere seg at man skrur inn i plast så det er ikke mye makt som skal til - jeg begrenser meg som oftest til å kun skru til med to fingre! For å forsikre seg at ingenting som forskyver seg så fant jeg det enklere å skru på klemmene til sist, det vil si at jeg har lagt tilbake plast-platen og til sist metall-platen med tilhørende skruer.

Fra dette punktet så skulle det i teorien være tilstrekkelig å bare koble på tastaturet igjen som tidligere, men denne gangen fikk jeg heller ikke noen av knappene til å fungere - det så ut til at jeg bommet med plasseringen av klemmene slik at det ikke ble skikkelig kontakt. Med disse på rett plass så fikk jeg tastaturet til å fungere igjen, testet i mellomtiden med toppen av en 48k-modell for å forsikre meg at det ikke var selve maskinen... I alle fall mesteparten av knappene, resten av dem så ut til at jeg hadde skrevet med knyttnevene - alt i omkretsen av knappen ble registrert, så istedenfor å registrere et trykk på to så fikk jeg "1212111" på skjermen!

Det var på dette tidspunktet da jeg vurderte å sende hele greia i retur til spanjolen, spesielt etter å ha lest kommentarer fra andre om dårlig mylar som ikke en gang passet rundt skrufestene på selve maskinen - det eneste jeg ikke fikk til å stemme var at originalen jeg tok ut av maskinen hadde samme størrelse på hullene, så det måtte være noe annet i gjære. Underveis så demonterte jeg maskinen på nytt igjen for å bekrefte at den nye delen så fornuftig ut, ingen åpenbare produksjonsfeil å se der heller!

Halvveis gjennom en tilnærmet frådende tilbakemelding til selgeren så klarte jeg å komme meg tilbake til fornuftens forsvar igjen, det vil si å i det minste se hvorvidt det finnes noen dokumentasjon på det store vide nettet som kunne hjelpe meg. Heldig nok så fant jeg en reparasjonsguide på WorldOfSpectrum.org, denne hadde en gjennomgang av vanlige feil på denne typen tastaturer.

OBS! Den vanligste av feilene man gjør under montering av disse er å skru inn skruene som holder metall-platen inn altfor hardt! Som den perfeksjonisten jeg er så ble alle skruene skrudd til slik at ingenting kunne løsne, noe jeg selvsagt trodde var en god ting når det kom til bevegelige deler. Visstnok så må mylaren kunne bevege seg relativt fritt, det jeg trodde var slark var en viktig del av designet - sitter disse for hardt så vil store deler av mylaren presses sammen ved hvert tastetrykk!

Løsningen var dermed å løsne alle av skruene som holder metall-platen, det som anbefales er alt fra en halv omdreining av skruhjernet til en hel. Underveis så må man mer eller mindre teste alle delene av tastaturet, ved registrering av dobbelt-trykk så må man løsne enda litt mer på de nærmeste skruene.

Andre feil jeg har lest om, men så langt ikke erfart er problemer med at lederne på innsiden av maskinen gnisser inntil andre deler av metall og dermed kortsluttes - hvis man ser nøye på bildet nedenfor så kan man se rester av to skumgummi-puter på kjøleribben og modulatoren, disse er der for å unngå nettopp dette!

Med disse forventede problemstillingene så ble en halvtimes kirurgisk operasjon til hovedaktiviteten for en hel kveld, men så har jeg i det minste fått en fullt fungerende ZX Spectrum+ ut av det hele!

<< ZX Spectrum+

Litt mer, men ikke mye pluss!

Med en ZX Spectrum på boden, så var det i overkant fristende å også gå til innkjøp av en ZX Spectrum+ når en av dem dukket opp på ebay til en ikke altfor overdrevet pris. Den så pen ut på bildene, den var innpakket i original eske med en hel haug programvare jeg ikke allerede hadde.

Ikke bare var det snakk om den opprinnelige esken til maskinen, her snakket man også om den opprinnelige pappesken på utsiden også - tilsynelatende hadde alt vært en del av en Spectrum Plus Starter Pack! Ikke peiling hvorfor jeg blir så opprørt at et stykke papp, tror det er nærmere faktumet å komme så nært noe så skjørt som papp og likevel har overlevd i mer enn 30 år!

Hva man i så fall opprinnelig fant oppi esken vet jeg ikke stort mye om ettersom jeg ikke kunne finne spesielt mye informasjon om pakken, men det kan tyde på at det hadde vært snakk om selve maskinen, kassettspiller, en joystick og et joystick-interface. Min kom i alle fall med en Matsui SR-7C som tilsynelatende aldri hadde forlatt esken, en Quickshot I i original eske som også ser ubrukt ut, et Joystick-interface fra RAM (tilsynelatende navnet på en produsent fra tiden, ikke noe minne på innsiden av denne) og selvsagt selve maskinen! Som man kan se av bildene så ser det meste helt urørt ut, mulig denne hadde blitt plukket opp på billigsalg uten å ha blitt brukt!

Den ser fantastisk ut i dag gitt alderen, i likhet med selve emballasjen jeg har rablet så mye over så langt. Hvorvidt det var en god maskin? Det kommer vel an på hvordan man vurderer, for skulle man sammenligne denne opp mot den opprinnelige ZX Spectrum-en med 48k minne så ville man raskt finne ut at denne maskinen var tilnærmet identisk med den, hovedkortet i denne var stemplet revisjon 4B mot revisjon 4A i min ZX Spectrum 48k - tatt i betraktning at denne først kom ut i salg i Norge først i 1984, nesten to år etter den opprinnelige maskinen så hadde nok sikkert kjøperne forventet noe langt mer spenstigere enn det de fikk!

I praksis så fikk du et nytt tastatur tilsvarende forretnings-maskinen QL fra samme tidsperiode, en kraftig forbedring fra originalen som strengt tatt må kunne beskrives å ha litt for mange likhetstrekk med å beføle en rå kyllingfilet. Jepp, en helt ny verden av nye opplevelse. For mange var det nok også fint å kunne slippe å hacke til en reset-knapp for maskinen da maskinen endelig fikk en slik, noe som må kunne sies å definitivt ha vært på tide - alternativet så langt hadde vært å nappe ut kabelen og sette den inn igjen, noe man sikkert endte opp med å gjøre 10-20 ganger i løpet av en ettermiddag.

Prisen her i Norge var strengt tatt akseptabel og det er enkelt å se av annonsen ovenfor at man her rettet seg mot den profesjonelle hvermansen med behov for å gjøre vanlige kontor-ting, og det til den samme prisen man året før hadde måtte betale for den vanlige 48K-varianten. Blar man gjennom de samme bladene fra 1984 så ser man raskt at konkurrentene allerede ruller ut 64K varianter av maskinene sine til enten samme pris (Atari 800XL) eventuelt en liten slump mer (Commodore 64), men med tanke på at biblioteket over tilgjengelig programvare for maskinen da lå på rundt 10 000 titler så er det ikke vanskelig å se på maskinen som attraktiv å ha på ethvert skrivebord.

Så, skulle man si noe mer om maskinen som ikke allerede var sagt? Eksempelvis hvorvidt den fungerer? Nei, det gjør den dessverre ikke. Jeg får et pent og stabilt bilde på TV-skjermen til tross for bruk av RF-kabelen, men så skulle man knapt forvente noe annet nå som alle analoge TV-signaler er skrudd av også her i Norge! Tastaturet må kunne sies å være en helt ny og relativt unik opplevelse, noe som kun Sinclair selv klarer mer enn en gang - dessverre så skjer det absolutt ingenting på skjermen uansett hva jeg trykker på, så det var vel sikkert en grunn til at jeg endte opp med en såpass god deal på maskinen.

Kunne sikkert avslutte med et pent bilde av den blanke oppstartskjermen, men uten fungerende tastatur så er det lite spennende - får heller avslutte med en av maskinens reklamer fra 1983!

Reparasjon av tastatur >>

Commodore 128 + 1

Hadde opprinnelig tenkt meg at jeg skulle samle på maskiner av forskjellig type, men ikke flere av de samme selvsagt - veien er kort mellom maskin nummer to og et skap fullt av dem. Bakdelen med denne tankegangen er at når man først har fått feil på en av dem så har man veldig lite å sammenligne opp mot, vær så god å fikle i håp om at noe man tar i skulle vise seg å den rette tingen. Så da min første Commodore 128 endte opp med en svart skjerm av ukjent årsak, så var alle gode råd dyre!

Bestilte selvsagt det jeg kunne finne av rimelige deler, men for å ha noe å sammenligne med så endte jeg opp med å legge inn bud på en tysk utgave av maskinen som hadde ligget en god stund på ebay uten kjøpere - sannsynligvis på grunn av at den har tysk tastatur samt at en av knappene manglet helt.

Sammenlignet opp mot Commodore 64 som tilsynelatende alle samler på for tiden så fikk ikke 128-utgaven spesielt mye kjærlighet, og det vises. Hvis man ser på Facebook og YouTube så finner man ikke stort mye om den, grunnen var vel egentlig helt enkel; maskinen var en real flopp - til tross for noen få millioner produsert så er det en reell mulighet for at en hel haug av dem aldri fant en kjøper. I 1985 da maskinen endelig ble lansert så hadde allerede markedet for en av dens fremste fordeler, muligheten for å kjøre CP/M, forsvunnet helt. Det profesjonelle markedet så på Apple II og IBM PC som de mest fornuftige valgene, hjemmemarkedet brukte i stor grad maskinene til spill så maskinen ble bare sett på som en unødvendig dyrere versjon av Commodore 64.

Maskinen i seg selv ser pen ut til tross for den manglende tasten, men har ikke fått SD2IEC til å fungere på den - det første problemet jeg selvsagt traff på var at jeg hadde den kabelløse varianten, for det viser seg at Commodore har flyttet på portene så da var den ikke et alternativ lenger.

Uansett, da har jeg to Commodore 128-maskiner - av den enkle grunnen at jeg trengte enda en maskin for å reparere den jeg allerede hadde. Har en følelse av at en av CIA-brikkene ikke fungerer slik de skal siden jeg ikke fikk maskinen til å lese fra diskettstasjonen, får sette det på listen over gjenstående oppgaver på denne: bytte av alle kondensatorer, skaffe en ny F1/F2 tast for å erstatte den som mangler. Dead test indikerer selvsagt den vanlige haugen med feil, men ikke noe som ikke var å forvente uten testkablene man var ment å skulle kjøpe for bruk sammen med den.

RIP C128?

Her om dagen mottok jeg en av de nye Final Cartridge III som en kar i Nederland har brukt mye tid på å skru sammen, stolt som jeg var over min Commodore 128 så var det denne jeg først hentet ut av lagret. Har blitt vant med hastighetene som assosieres med JiffyDOS som jeg monterte i min Commodore 64G, så det var her Final Cartridge kom inn i bildet - forbedrede rutiner uten å måtte lodding og slikt!

Det var vel omtrent på første boot at jeg oppdaget at ting ikke var slik det skulle - den startet opp med hovedskjermen, men ingenting ville fungere. Ifølge manualen skulle man være i stand til å flytte på musepekeren, enten ved bruk av musen jeg ikke har eller en helt vanlig joystick i port 2 - den så til være låst fast der, overhodet ingen livstegn utover det første bildet!

Første innfall var å skylde på hva enn nytt man har koblet til, så da var det bare å fjerne cartridge-en og se hva som skjer. Maskinen startet opp som normalt igjen, men med tilsynelatende manglende minne - gjentar en to tre ganger og ser at minnet teller fort ned inntil maskinen nekter å starte - da med meldingen Out of memory! Neste steg var å pakke maskinen pent inn igjen og så gjemme den innerst i skapet, i mellomtiden har jeg bestilt en Commodore 128 Dead Test Cartridge. I og med at jeg mistet tålmodigheten underveis bestilte jeg også en ny MMU siden det var det eneste jeg kunne tenke meg kunne gjøre noe slikt, så da hadde man i det minste noe man kunne bytte mellom - etter hvert bestilte jeg også en ekstra Commodore 128 fra Tyskland, rett og slett for å ha noe å sammenligne med.

Et par måneder senere var alt ankommet korrekt adresse, så da var det bare å rigge seg til for feilsøking igjen! Det jeg derimot ikke hadde forventet er at alt man nå fikk ut av maskinen var en svart skjerm, med andre ord så kjører maskinen såpass at et tomt TV-signalet sendes ut selv om det kan se ut til at ingenting annet fungerer. Plugget i Dead Test, men fortsatt ingen respons så vil tyde på at ingenting av kode ser ut til å eksekveres av prosessoren - også kjent som stein dau!

Neste steg var å demontere maskinen for å finne ut hva som egentlig foregår på innsiden, for ideelt så kunne det selvsagt være noe så enkelt som en kondensator eller lignende som hadde røket. Uansett, 5 skruer på baksiden, opp med venstresiden for å få koblet av LED-lampen og så skyv hele toppen til venstre for å få tak på jordledningen mellom topp og bunn skrudd ut samt å dra ut kabelen til tastaturet. Skjoldet hadde en håndfull skruer for å feste dette til kabinettet, i og med at maskinen tidligere har vært åpnet så var det ingen haker av metall som måtte bøyes for å komme nærmere innpå maskinvaren.

Har fått fjernet hovedkortet fra kabinettet slik at man skulle kunne ta noen målinger av spenningsnivåene som kommer ut av strømforsyningen, og etter noen minutters famling i blinde på leting etter fornuftige målepunkter måtte jeg ty til å skru på maskinen. I teorien skulle jeg kunne måle noe på pluggene, men det min begrensede forståelse av elektronikk så langt ikke hadde avslørt var at en switching strømforsyning slik som disse ikke kan måles uten belastning. Skrur på maskinen, og den starter opp som om ingenting hadde vært i veien! WTF?

Dette er det stadiet der man ikke forstår noe som helst, men den sannsynlige forklaringen er at en av IC-ene har vært løs og under demontering har jeg lagt press på den slik at den igjen fikk kontakt. Likevel så er det å løsne på og dytte IC-ene tilbake på plass det første steget man bør gjøre på gammel maskinvare der ikke alt er loddet fast. For sikkerhets skyld løsnet jeg på alle av dem, sprayet elektrorens nedi alle socket-ene før de ble dyttet på plass igjen. Sjekker også spenningen på de ulike kursene, denne maskinen har både 5v og 12v på hovedkortet - den enkleste plassen å måle disse ser ut til å være R45 (12v) og R35 (5v) på punktene mot høyre på bildet nedenfor (negativ pol på RF-modulatoren eller tilsvarende). Maskinen fungerer fortsatt etter å ha håndtert alle av de sensitive komponentene, så da er vel alt fryd og gammen? Må vel sjekke først, det er det man har en Dead Test for.

Dead Test viser som vanlig et langt mer skremmende bilde enn hva som reelt sett er tilfelle, grunnen er rett og slett at disse ble laget for å ha ledninger fra Cartridge og til alt av utganger på maskinen - uten disse får man bare beskjed om at disse komponentene har feilet. Sammenlignet skjermbildet opp mot den tyske C128-maskinen jeg har stående, og det er de samme detaljene som markeres som BAD på denne. Derimot, når den kommer til det siste punktet - Sound Test - så starter problemene. Alt jeg får av lyd er spraking, men hvis jeg skrur volumet på maksimum så kan jeg høre antydning til lyd. Plugger i den eneste Cartridge-en jeg eide de første 30 årene, Robocop 2 - musikken på tittelskjermen starter med den samme sprakingen og et hint av musikk langt langt borte selv på maksimum volum.

Fordi det virket som tingen å gjøre når man allerede hadde hovedkortet ute av kabinettet, så byttet jeg like greit ut alle kondensatorene. Kjøpte disse som et ferdig kit fra Retro Spares Shop, og med tilhørende liste over hvor alt skulle så var jobben gjort på en liten halvtime. Kan ikke se at det gjorde noen forskjell, men så er det greit å bare ha det gjort - så slipper man å bekymre seg over disse tingene i fremtiden.

Over til feilen på lyden igjen, tilsynelatende så er det enklere sagt enn gjort å få fatt i tegninger som viser hvordan disse delene er koblet sammen. Service-manualen antyder bare at man som første steg bare bør bytte ut 6581-brikken og se om det gjør en forskjell, ikke det at jeg overhodet har noe sånt liggende. Den eneste listingen jeg kunne finne på ebay lå på rundt 800 kroner med porto tatt i betraktning, sikkert import-avgifter i tillegg så dette er omtrent den dyreste delen som kunne ryke - synd at det også ofte er den første som ryker!

Når det er snakk om så dyre brikker så må man være sikker på at det er selve brikken som har røket og ikke signal-forsterken (Q2) eller deler av resistor-trappen man finner ved siden av. Likevel, kan ikke se noen åpenbar skade på noen av dem så da er neste steg å plugge brikken inn i en maskin man vet fungerer, så opp med den tyske utgaven av maskinen igjen. Legg merke til at det er en grunn på rekkefølgen her; man plasserer en dårlig brikke i den gode maskinen for å se at feilen flytter seg dit, grunnen er at du ikke har lyst til å flytte en god brikke inn i en maskin der man ikke vet nøyaktig hva som var feilen - hvis feilen sitter en annen plass risikerer du å drepe også den gode brikken.

Dessverre så viser det seg at med 6581 flyttet over i den andre maskinen så blir også den taus, bytter tilbake til sin egen brikke igjen og lyden er klar og fin igjen. Med andre ord så vet jeg nå at det er den svinaktig dyre brikken som har feilet. Interessant nok så viser også den tyske maskinen den fungerende 6581-brikken som BAD i Dead Test til tross for at den fungerer, håper i det minste at det kun betyr at testen ikke er 100% oppegående. Har ingen intensjon om å betale  de summene for en ny/gammel 6581, så da har jeg heller satt meg på ventelisten for å kjøpe en Swinsid Ultimate.

<< Commodore 128

ZX Spectrum og overgangen til kompositt

Husker du den gamle antenne-kabelen man måtte plugge inn i TV-en, den som egentlig ble brukt til antennen? Du vet, den man måtte nappe ut for å bruke Commodore-en (kabelen til venstre i bildet)? Vel, den var og er rimelig forferdelig i bruk i og med at alt av støy plukkes opp og forstyrrer stabiliteten av bildet - spesielt på relativt moderne TV-er som strengt tatt ikke er laget med analoge signaler som noe annet enn en ettertanke. Vet ikke om deg, men har liten tro på at min neste TV i det hele tatt kommer til å ha noe slikt ettersom de siste TV-sendingene forsvant for omtrent et år tilbake.

Løsningen for ZX Spectrum-maskinen min er å gå over til kompositt, det vil si den vanlige gule saken til høyre på bildet. Fortsatt analogt selvsagt, men det er i det minste et langt renere signal som man forhåpentligvis også noen år fremover skal kunne koble til TV-en. Hvis ikke så må jeg se på muligheten for en Analog til Digital konverter slik som Framemeister eller noe tilsvarende, men først må Kineserne komme på banen og lage meg et alternativ jeg har råd til - har lite lyst til å måtte ta opp lån for å koble noe til TV-en!

Første steg, som alt annet er selvsagt å åpne opp maskinen - RF-modulatoren er den metalliske firkanten øverst til venstre på hovedkortet. Man kan selvsagt velge å fjerne alt av innmaten på denne, men foretrekker å gjøre innhoggene så små som mulig. Lokket på denne er det bare å røske av, forsiktig selvsagt! Legges så til side.

Det eneste man trenger av komponenter for å gjennomføre endringen er en enkelt 100uF kapasitatorer med en spenningstoleranse på 16v eller over, har man ikke noe slikt så kan man potensielt kunne komme seg unna med en enkelt ledning. Har ikke testet denne modifikasjonen uten kapasitatoren, men fraværet av den skal visstnok skape problemer med å få et stabilt signal på nyere TV-skjermer så sikkert en god ting å gjøre det da!

Uansett, tilbake til modifikasjonen... På siden av RF-modulatoren har man tre punkter man kan tre kabler gjennom, den som er nærmest pluggen har ikke vært benyttet før og det er denne vi skal bruke videre. Ledningen i midten er lederen for kompositt video som går inn i regulatoren - denne skal klippes av og bøyes unna for å unngå eventuelle kortslutninger, men noter deg hvor denne kom fra på PCB-en siden det er på dette punktet vi skal lodde på den positive siden av kapasitatoren.

Den nederste lederen kobler 5v inn i modulatoren, men i og med at denne ikke skal benyttes mer så klippes denne ledningen vekk. Bøyes også eventuelt unna slik at denne ikke kommer i kontakt med noe senere.

Øverst til venstre i selve modulatoren kan man se en resistor montert stående, lederen til denne er koblet på senter PIN-en for pluggen. Klipp av koblingen mellom disse to, bøy resistoren bort slik at denne eventuelt ikke lenger er i stand til å komme i nærheten av pluggen.

Vi har allerede indikert hvor pluss-siden av kapasitatoren skal gå, så da må vi finne ut hvor den negative siden skal gå (den siden som har stripen). Denne bøyes til slik at den negative lederen går gjennom det øverste hullet i modulatoren, deretter tres den gjennom hullet i senter PIN-en av pluggen og loddes fast der. Ikke det helt enkleste å forklare, men burde gå greit hvis man sammenligner opp mot bildene nedenfor. Med ledningene på plass så er det bare å sette på lokket igjen, muligens med en lapp slik at man husker på at maskinen nå har et video-signal basert på kompositt og ikke RF som tidligere.

Nå som endringen er utført så er det bare å arkivere den gamle RF-kabelen, den kommer du ikke til å ha noe behov for lenger. Resultatet er fortsatt ikke helt perfekt, men med tanke på at Sinclair Research gjorde alt de kunne for å holde kostnadene minimale så tror jeg dette er så langt som man egentlig er i stand til å komme uten å eventuelt prøve å restaurere en antikk CRT-TV. Som man kan se fra innlastingen av Starbike, så er bildet helt dønn solid - til tross for 10-kroners kabelen jeg har koblet til SCART-adapteren jeg fant bakerst i en roteskuff!

<< Bytte av kondensatorer | Ny strømregulator >>

ZX Spectrum med filter!

I elektronikkens verden benyttes kapasitatorer (kondensatorer, på godt norsk) til to ting; filtrering av signaler og stabilisering av strøm. Om det er den korrekte definisjonen har jeg ingen peiling på, men dersom korrektheten i dette er viktig for deg så burde du kanskje spurt noen som kan noe om disse tingene - vanligvis kobler jeg bare sammen ting for så skru på strømmen fra trygg avstand!

I en ZX Spectrum finner man en hel haug av dem, det er de blå på bildet til høyre. Disse er såkalt elektrolyttiske, noe som betyr at man bør tenke på dem som batterier - 35 år gamle batterier, som når de feiler ofte lekker og dermed ødelegger PCB-en (kretskort) under dem samt at filtreringen av strømmen blir ikke-eksisterende. Sistnevnte kan høres ut som det minste av de to forgående skrekk-scenariene, men når de gjør dette så vil man ofte oppleve at store deler av minne-brikkene til maskinen også vandrer heden (hvis man er så heldig, mye annet dyrt som også er i fare)! Dette er ofte grunnen til at gamle maskiner ikke fungerer ved mottak, men gjorde det da selgeren testet dem.

De vanligste kapasitatorene man får i 100-pakninger fra Kina for en tier er radiale, begge lederne fra disse er på den ene siden der minussiden er angitt av en strek på enheten (ofte med en avbildet null). De såkalt aksiale, disse har en leder i hver ende med en pil som går fra pluss-siden til negativ side. Man kan komme trikse ting til med radiale, men for de av oss som liker at ting ser normalt ut også inni maskinen så kreves det litt mer arbeid å spore opp slike - grunnen til dette er at de ikke produseres lenger, så alle eksemplarer må som oftest også manuelt testes med spesial-verktøy for å evaluere hvorvidt de fortsatt kan benyttes. Jeg har hatt stor suksess med settene fra Retro Spares Shop, da får man enkelt alt som trengs for jobben.

Som batterier så har elektrolytter polaritet, med mindre man selvsagt kjøper de svinaktig dyre versjonene man vanligvis benyttes for lydkretser - tror ikke disse vil fungere heller. I likhet med batterier så har de en lei tendens til å koke over og eventuelt eksplodere som en kinaputt dersom man monterer denne feil vei, dette kan også bli resultatet dersom man bruker en kapasitato med lavere spenningstoleranse (alt ovenfor er bare et pluss).

Prosessen med å bytte dem ut er enkelt så lenge man tar ting steg for steg de første gangene man gjør dette, ta gjerne gode bilder av alt som fjernes slik at man senere kan referere til disse for å forsikre seg at kapasitet og polaritet blir korrekt - jeg tar gjerne 20-30 bilder underveis med smarttelefonen min. Billig forsikring dersom man får problemer, alt det koster er litt midlertidig lagringsplass - senere kan man lagre dem på en blogg slik som denne... eller bare slette dem. Personlig så klipper jeg dem løst først, da blir det enklere å fjerne de gjenstående delene og eventuelt resterende tinnrester ved bruk av loddelisse.

Legg spesielt merke til hvor hver av lederne til kapasitatorene kom fra, VIA-ene på mine maskiner er ganske store så man kan fint stikke lederen gjennom kortet på feil plass (VIA er hull i kortet som kobler sammen signal-ledere mellom de ulike sidene/lagene av PCB-en). Fordelen med manuelle verktøy er at man sjeldent får dem tilstrekkelig rene til at disse kan forveksles, fordel eller ikke? PCB-en har indikasjoner for hvor pluss-siden skal plasseres, men legg merke til at hovedkort av versjon 2 visstnok har feil merking på en av dem (mitt er av versjon 4A så jeg slipper det). 

Tok meg omtrent en time å bytte ut alle kapasitatorene, første gangen og alt det der. Skal vel sikkert også nevnes at dette ble gjort i overgangen til vintermørke, så utover manglende naturlig lys og mental kapasitet så kunne prosessen vært gjort langt mer effektivt. Se nedenfor for før- og etter-bilder!

Da var det gjort, så da kan jeg fortsette å bruke maskinen vel vitende om at jeg har gjort det man kan for å holde liv i den også i fremtiden. En av de distinkte fordelene med dette er at man med fungerende filtrering på signalene også ender opp med et langt mer stabilt bilde, selv om det fortsatt er snakk om RF. Strengt tatt poengløst å inkludere bildene nedenfor i og med at kameraet ikke fanger opp så mye av disse detaljene, men heller er mer interessert i interferensen - forskjellen er langt større i person selv om man likevel kan se stor forskjell i de vertikale linjene.

<< Reparere minnefeil | Kompositt-modifikasjon >>

ZX Spectrum med dårlig hukommelse...

Min ZX Spectrum 48K husker ikke så godt som den pleide, faktisk i den grad at alt av de øvre 32K av minnet er ubrukelig - den tar utgangspunkt i at de er der og fungerer, men alt som forsøker seg på å bruke minnet fungerer selvsagt ikke. Gjorde det meste av feilsøkingen som en del av innlegget ZX Spectrum... hvor har du vondt?, for å gjøre en lang historie kort så antyder minnetesten at IC19 ikke lenger fungerer.

Som jeg antydet i det innlegget så var egentlig planen å vente til jeg mottar den bestilte ZD-915 avloddingsstasjonen fra Polen, men så viste det seg at tollen i Norge nektet å godta forsendelsen uten en hel haug med papirer for å bevise at denne var like blyfri som antydet på pakken. Teite folk som ikke har fått med seg det at blyfritt når det kommer til loddeutstyr kun betyr at de er i stand til å håndtere temperaturene som kreves for å håndtere blyfritt loddetinn, noe som betyr at for å slippe håndtering av bly-baserte produkter så kan man heller velge noe som er blandet med langt mer giftige kjemikalier. Miljøtiltak uten logisk tankegang, sånt som skjer i land med mer penger enn vett. Med andre ord, så måtte jeg gjøre dette på gamlemåten... med manuell tinnsuger, loddebolt og avloddingslisse!

Maskinen åpnes enkelt ved å fjerne fem skruer fra baksiden av maskinen, legg merke til at den femte gjerne er under et klistremerke på midten mot bakkanten av maskinen. Tastaturet plugges ut ved å gripe mylar-koblingene og så dra dem rett ut, viktig å gjøre dette på en måte slik at kraften fordeles på hele kabelen for å unngå at den revner. Hvis den revner, så må man kjøpe en ny - noe man vanligvis må uansett ettersom disse er rundt 30 år over forventet levealder. Selve hovedkortet er kun festet til undersiden av kabinettet ved bruk av en enkelt skrue.

Ser ut til at hovedkortet i denne maskinen er fra 1983, merket med versjon 4A. Dette er dermed en relativt tidlig utgave av maskinen, men med utbedringer for de fleste av feilene som påvirket de tidligere utgavene - i denne sammenhengen betyr det at maskinen er enklere å reparere siden de ikke er utført noen rare krysskoblinger (løse transistorer, kapasitatorer loddet fast på andre komponenter osv). I henhold til diagrammet er IC19 øverst til høyre av IC-ene av type 4164, nedenfor prosessoren (merket rødt) og ved siden av den vertikalt monterte kapasitatoren.

I og med at jeg vet at IC19 er dårlig samt at jeg kun har tilgang på manuelle verktøy for fjerning av en IC, så er prioriteringene mine definitivt på å bevare PCB-en på bekostning av å ødelegge brikken. Bruker derfor en avbiter egnet for presisjon for å klippe av alle pin-ene til IC-en fra oversiden, klipper lengst mulig unna selve PCB-en for å redusere belastningen på denne. Det er mye energi i disse ved bruk, det er ikke uten grunn at det anbefales bruk av vernebriller! De jeg har er avbildet nedenfor til høyre, koster rundt 30kr fra AliExpress eller selvsagt, ebay - ikke de mest varige av verktøy jeg har hatt, men til den prisen har du råd til å jevnlig bytte dem ut.

Med kroppen av IC-en fjernet så skal det være rimelig enkelt å fjerne de gjenstående delene av PIN-ene, bare å varme med loddebolten og dra forsiktig ut ved bruk av tang eller pinsett. Gjenstående loddetinn fjernes så ved bruk av avloddingslisser, som man kan se av bildet ovenfor til høyre så ser det ut til at PCB-en har overlevd operasjonen uten skader (bildet er tatt ved å holde det opp mot en vanlig lampe, så ingenting fancy involvert her). Etter man er ferdig med å inspisert PCB-en for skader, så er det bare å lodde på plass en 16-pin socket, de er billige og like godt å gjøre det i tilfelle det nye minnet heller ikke fungerer (tross alt snakk om å bytte ut 35+ år gammel hardware med 35+ år gammel hardware som har stått på et lager en plass).

Det øvre minnet på en ZX Spectrum besto i utgangspunktet av 8 brikker der hver av dem opprinnelig hadde 64K ganger 1 bit minne, og for de av oss som kan regne så er dette omtrent det dobbelte av de 32K maskinen egentlig har. Årsaken er at Clive Sinclair kjøpte billige minne-brikker med kjente feil, disse ble testet og man koblet opp maskinen slik at man kun benyttet den halvparten av minne-brikkene man fant ut fungerte! Min maskin hadde brikker av typen TMS4532-20, denne kan byttes ut med en generell 4164 DRAM med en tilgangstid på 200 nano-sekunder eller raskere. Med oversikten på minuszerodegrees.net så var det rimelig enkelt å finne ekvivalente alternativer, de jeg brukte var av typen MB8264A-15 som jeg opprinnelig hadde kjøpt for å ha noen ekstra i reserve for Commodore 64-maskinene min. I og med at disse har 64K fungerende bits, så kan man fint ignorere innstillingene på maskinen som antyder hvilken halvdel av brikken som fungerer (alt fungerer, så litt mindre å tenke på).

Alt som gjenstår nå er å koble på strømmen igjen, mer eller mindre for å sjekke at man ikke har gjort problemene sine verre eventuelt faktisk har klart å utbedre den. Som man kan se av bildene nedenfor så starter maskinen opp slik den skal og ved kjøring av ZX Spectrum Diagnostics så viser det seg at maskinen kan friskmeldes (se bort fra oljemønstrene, dette er RF-tilkoblingen i kombinasjon med kameraet på mobilen som skaper disse). Anbefaler alltid å la disse kjøre en stund, lot min gå i omtrent en time før jeg følte meg helt overbevist om at operasjonen var 100% suksessfull!

<< Feilsøking minnefeil | Bytte av kondensatorer >>