Som allerede nevnt så gikk jeg et par måneder tilbake til innkjøp av en Spectrum+, men selv om jeg ikke har testet denne så nøye... eventuelt egentlig ikke i det hele tatt siden jeg tenkte det måtte være bedre å fikle seg ferdig med min standard ZX Spectrum 48k først! Fikk egentlig ikke sagt så fryktelig mye om maskinen ettersom den ikke fungerte slik den skulle, jeg fikk et relativt stabilt bilde på TV-en og utover dette så fikk jeg ikke gjort stort mer med den ettersom tastaturet ikke fungerte!
Et fungerende tastatur var tross alt hele poenget med maskinen, lite man får gjort med maskinen uten det så da må man nesten finne en løsning på problemstillingen som jeg er villig til å leve med. Strengt tatt så hadde de første utgavene av disse maskinene en feilrate på rundt 30% så jeg burde nok sikkert ha forventet såpass fra en maskin som så helt ubrukt ut, men fra Youtube innslag fra hardware-helter slik som JoulesperCoulomb så har jeg plukket såpass at samtlige av maskinene fra Sinclair brukte en mylar-basert løsning på tastaturene sine!
Oversatt til en hel haug enklere forståelige Norske ord, så betyr dette at for å redusere kostnaden så brukte man noe som ser ut som flere lag tynn plast (mylar) med ledninger malt på med ledende metallisk maling - noe som holdt kostnadene nede ved å ikke trenge et stort og dyrt kretskort for dette. Maskinen registrerer tastetrykk ved at tasten presses ned mot det øverste laget av mylar, dette kommer deretter i kontakt med det underliggende laget og på den måten kan maskinen forhåpentligvis avgjøre hva man har trykket på. Dette krever selvsagt at plastikken forblir føyelig og dermed er i stand til å sprette tilbake når tasten slippes - nøkkelen her er selvsagt ordet "forblir"... Opprinnelig så var plasten behandlet med et stoff som på enklest mulig kan sammenlignes med fuktighetskrem - dette ga tastaturet en forventet levetid på 5-6 år alt etter hvordan maskinen hadde blitt oppbevart, men nå som kalenderen viser 35 år senere så er det ren lotto å finne en av dem som fortsatt fungerer!
Heldigvis så skulle det vise seg å være tilstrekkelig enkelt å produsere plast de siste årene, med konkurransen fra de kinesiske fabrikkene tatt til betraktning så er det plutselig mulig for enkeltpersoner å få gjort mye - selv i tilnærmet marginale produksjons-volumer! Selvsagt så var det meste av kjærligheten blant britene orientert rundt de første av ZX Spectrum-maskinene, de med gummitastene, så selv om disse er enkelt å finne så er det fortsatt litt vanskeligere å finne deler til en ZX Spectrum+. Grunnen er at sistnevnte har et ekstra lag mylar samt at de er vanskeligere å montere, så i overkant mange av dem har visstnok blitt feilaktig returnert uten feil i selve delene. Kjøpte min på ebay, selvsagt, fra en spanjol med brukernavn web8bits.
Et par uker senere fikk jeg min nye mylar i posten. I og med at jeg allerede var nødt til å demontere maskinen for å reparere tastaturet, så kunne jeg like godt bytte ut kondensatorene og konvertere denne til å sende video ut på kompositt istedenfor RF. I og med at en Spectrum+ kun er en marginalt nyere revisjon av min 48k så er det bare å se på innleggene her og her for beskrivelse av hvordan dette ble gjort. Kjøpte like greit et sett med alle nødvendige komponenter fra Retro Spares Shop, da får man kondensatorer som ikke vil se malplassert ut inne i maskinen. Før- og etter-bilder nedenfor!
Når det gjelder selve reparasjonen av tastaturet så har også dette tastaturet i likhet med den tidligere varianten også to "mylar-haler" som er skjøvet inn i to plugger på hovedkortet - på denne maskinen kunne jeg enkelt nappe dem ut, men det er ikke en sjeldenhet at disse rives tvert av og man vil være nødt til å fiske ut restene med dertil egnet verktøy (pinsett eller flammekaster, du får velge selv). Heldigvis så var det lite tvil om at jeg hadde gjettet rett når det kommer til grunnen for at tastaturet ikke fungerte, noe du selv kan bedømme fra bildet nedenfor til høyre - ikke mye grunnlag for kontakt her!
Som man kan se ovenfor til venstre så hadde Sinclair definitivt fått en god deal på skruer, hele 10 av dem for å fjerne metallplaten som mest trolig utgjør 50% av maskinens samlede vekt. Under denne vil man finne et lag plast eller papp, disse brukes for å gi mylaren et mykere underlag å bli presset opp mot samt forhindre kortslutning mellom de ulike delene.
Legg merke til de små plast-pinnene som benyttes for å orientere mylaren i rett posisjon samt klemmene som brukes for å presse sammen de ulike lagene av mylaren sammen slik at man har kommunikasjon gjennom alle deler av tastaturet. På den nye mylaren er det lagt på plast for å gjøre disse tykkere for bedre kontakten mellom lagene, det er disse delene som skal være under klemmene. Disse må skrus godt til, men det kan være verdt å notere seg at man skrur inn i plast så det er ikke mye makt som skal til - jeg begrenser meg som oftest til å kun skru til med to fingre! For å forsikre seg at ingenting som forskyver seg så fant jeg det enklere å skru på klemmene til sist, det vil si at jeg har lagt tilbake plast-platen og til sist metall-platen med tilhørende skruer.
Fra dette punktet så skulle det i teorien være tilstrekkelig å bare koble på tastaturet igjen som tidligere, men denne gangen fikk jeg heller ikke noen av knappene til å fungere - det så ut til at jeg bommet med plasseringen av klemmene slik at det ikke ble skikkelig kontakt. Med disse på rett plass så fikk jeg tastaturet til å fungere igjen, testet i mellomtiden med toppen av en 48k-modell for å forsikre meg at det ikke var selve maskinen... I alle fall mesteparten av knappene, resten av dem så ut til at jeg hadde skrevet med knyttnevene - alt i omkretsen av knappen ble registrert, så istedenfor å registrere et trykk på to så fikk jeg "1212111" på skjermen!
Det var på dette tidspunktet da jeg vurderte å sende hele greia i retur til spanjolen, spesielt etter å ha lest kommentarer fra andre om dårlig mylar som ikke en gang passet rundt skrufestene på selve maskinen - det eneste jeg ikke fikk til å stemme var at originalen jeg tok ut av maskinen hadde samme størrelse på hullene, så det måtte være noe annet i gjære. Underveis så demonterte jeg maskinen på nytt igjen for å bekrefte at den nye delen så fornuftig ut, ingen åpenbare produksjonsfeil å se der heller!
Halvveis gjennom en tilnærmet frådende tilbakemelding til selgeren så klarte jeg å komme meg tilbake til fornuftens forsvar igjen, det vil si å i det minste se hvorvidt det finnes noen dokumentasjon på det store vide nettet som kunne hjelpe meg. Heldig nok så fant jeg en reparasjonsguide på WorldOfSpectrum.org, denne hadde en gjennomgang av vanlige feil på denne typen tastaturer.
OBS! Den vanligste av feilene man gjør under montering av disse er å skru inn skruene som holder metall-platen inn altfor hardt! Som den perfeksjonisten jeg er så ble alle skruene skrudd til slik at ingenting kunne løsne, noe jeg selvsagt trodde var en god ting når det kom til bevegelige deler. Visstnok så må mylaren kunne bevege seg relativt fritt, det jeg trodde var slark var en viktig del av designet - sitter disse for hardt så vil store deler av mylaren presses sammen ved hvert tastetrykk!
Løsningen var dermed å løsne alle av skruene som holder metall-platen, det som anbefales er alt fra en halv omdreining av skruhjernet til en hel. Underveis så må man mer eller mindre teste alle delene av tastaturet, ved registrering av dobbelt-trykk så må man løsne enda litt mer på de nærmeste skruene.
Med disse forventede problemstillingene så ble en halvtimes kirurgisk operasjon til hovedaktiviteten for en hel kveld, men så har jeg i det minste fått en fullt fungerende ZX Spectrum+ ut av det hele!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar