Med en ZX Spectrum på boden, så var det i overkant fristende å også gå til innkjøp av en ZX Spectrum+ når en av dem dukket opp på ebay til en ikke altfor overdrevet pris. Den så pen ut på bildene, den var innpakket i original eske med en hel haug programvare jeg ikke allerede hadde.
Ikke bare var det snakk om den opprinnelige esken til maskinen, her snakket man også om den opprinnelige pappesken på utsiden også - tilsynelatende hadde alt vært en del av en Spectrum Plus Starter Pack! Ikke peiling hvorfor jeg blir så opprørt at et stykke papp, tror det er nærmere faktumet å komme så nært noe så skjørt som papp og likevel har overlevd i mer enn 30 år!
Hva man i så fall opprinnelig fant oppi esken vet jeg ikke stort mye om ettersom jeg ikke kunne finne spesielt mye informasjon om pakken, men det kan tyde på at det hadde vært snakk om selve maskinen, kassettspiller, en joystick og et joystick-interface. Min kom i alle fall med en Matsui SR-7C som tilsynelatende aldri hadde forlatt esken, en Quickshot I i original eske som også ser ubrukt ut, et Joystick-interface fra RAM (tilsynelatende navnet på en produsent fra tiden, ikke noe minne på innsiden av denne) og selvsagt selve maskinen! Som man kan se av bildene så ser det meste helt urørt ut, mulig denne hadde blitt plukket opp på billigsalg uten å ha blitt brukt!
Den ser fantastisk ut i dag gitt alderen, i likhet med selve emballasjen jeg har rablet så mye over så langt. Hvorvidt det var en god maskin? Det kommer vel an på hvordan man vurderer, for skulle man sammenligne denne opp mot den opprinnelige ZX Spectrum-en med 48k minne så ville man raskt finne ut at denne maskinen var tilnærmet identisk med den, hovedkortet i denne var stemplet revisjon 4B mot revisjon 4A i min ZX Spectrum 48k - tatt i betraktning at denne først kom ut i salg i Norge først i 1984, nesten to år etter den opprinnelige maskinen så hadde nok sikkert kjøperne forventet noe langt mer spenstigere enn det de fikk!
I praksis så fikk du et nytt tastatur tilsvarende forretnings-maskinen QL fra samme tidsperiode, en kraftig forbedring fra originalen som strengt tatt må kunne beskrives å ha litt for mange likhetstrekk med å beføle en rå kyllingfilet. Jepp, en helt ny verden av nye opplevelse. For mange var det nok også fint å kunne slippe å hacke til en reset-knapp for maskinen da maskinen endelig fikk en slik, noe som må kunne sies å definitivt ha vært på tide - alternativet så langt hadde vært å nappe ut kabelen og sette den inn igjen, noe man sikkert endte opp med å gjøre 10-20 ganger i løpet av en ettermiddag.
Prisen her i Norge var strengt tatt akseptabel og det er enkelt å se av annonsen ovenfor at man her rettet seg mot den profesjonelle hvermansen med behov for å gjøre vanlige kontor-ting, og det til den samme prisen man året før hadde måtte betale for den vanlige 48K-varianten. Blar man gjennom de samme bladene fra 1984 så ser man raskt at konkurrentene allerede ruller ut 64K varianter av maskinene sine til enten samme pris (Atari 800XL) eventuelt en liten slump mer (Commodore 64), men med tanke på at biblioteket over tilgjengelig programvare for maskinen da lå på rundt 10 000 titler så er det ikke vanskelig å se på maskinen som attraktiv å ha på ethvert skrivebord.
Så, skulle man si noe mer om maskinen som ikke allerede var sagt? Eksempelvis hvorvidt den fungerer? Nei, det gjør den dessverre ikke. Jeg får et pent og stabilt bilde på TV-skjermen til tross for bruk av RF-kabelen, men så skulle man knapt forvente noe annet nå som alle analoge TV-signaler er skrudd av også her i Norge! Tastaturet må kunne sies å være en helt ny og relativt unik opplevelse, noe som kun Sinclair selv klarer mer enn en gang - dessverre så skjer det absolutt ingenting på skjermen uansett hva jeg trykker på, så det var vel sikkert en grunn til at jeg endte opp med en såpass god deal på maskinen.
Kunne sikkert avslutte med et pent bilde av den blanke oppstartskjermen, men uten fungerende tastatur så er det lite spennende - får heller avslutte med en av maskinens reklamer fra 1983!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar