På tynnere is foran jul

Her om dagen var jeg innom Rema 1000 på leting etter noe jeg trenger, la oss kalle alibiet deodorant da hele greia egentlig mer endte opp med å virke som ett nøye utspekulert spill for å spasere opp og ned langs bugnende butikkhyller fylt med godteri. Jeg hadde vært flink og så langt kun kjøpt to ekstra ting som jeg ikke skulle ha utover deodoranten, denne gangen en sekser med sukkerfri brus samt månedens Illustrert Vitenskap. Var på vei til kassen og ble kjapt klar over at man var kommet over på tynn is til tross for at værutsiktene egentlig ikke hadde antydet noe slikt, men nesen ledet meg over til hyllen med Kvikk Lunsj da jeg tross alt var ute og gikk tur samt at en pose Twist hørtes ut til å passe fint over med juletiden (mer om Twist i en tidligere bloggpost).

En pose Twist eller noen sjokolader av typen Kvikk Lunsj er vel kanskje ikke det verste jeg kunne kommet ut av butikken med, men det som bildet kanskje ikke spesielt godt viser frem er den spesielt store mengden butikkene legger opp til at man skal kjøpe. Realiteten er at, spesielt Twist-posen  denne sammenhengen, er utsatt for en nøye planlagt psykologisk strategi ved at den er plassert for seg selv i en uvanlig stor pakning samt at en ikke lenger har muligheten til å velge noe mindre enn den spesielle jule-pakningen med ett innhold på hele 490 gram - mao. en god del mer enn den vanlige posen på 250 gram. Grunnen til dette er at butikkene på denne måten ønsker å selge en pakke som er nesten 100% større, men med en tilhørende prislapp som er rundt 150% større og dette fungerer veldig godt i og med at i julen er det sjeldent annet enn lommeboken og bankkontoen som skal slankes (hadde den vanlige posen stått ved siden av ville du øyeblikkelig sett strategien for setting av priser grunnet nye regler for merking av prislappene gjennom det at pris per kilo eller annen logisk enhet skal være oppgitt). Kvikk Lunsj-pakken er berørt av samme fenomen uten at den er like stort berørt.

For de av oss med en del kilo for mye og ett ønske om ikke å viske ut det siste årets harde arbeid så er dette en dårlig ting for oss i og med at det blir vanskeligere å bare kjøpe litt og dermed begrense inntaket på denne måten, men isteden skal en tvinges til å enten frastå eller kjøpe langt mer enn man trenger. Da sistnevnte er alternativet jeg endte opp med kan jeg ikke annet enn håpe at pakken inneholder få av de Twist-ene jeg faktisk liker, men samtidig i det stille forbanne dem for å utsette kundene sine for slike kjipe triks (dette er ikke begrenset til Rema 1000 og vil nok anta at dette berører alle som selger produktene fra Freia, og er garantert ikke begrenset til å kunne omfatte produkter fra denne spesifikke produsenten heller).

Julekos: Juleskum

Juleskum er ikke jevnt over det sunneste man kan spise, og da spesielt i og med at det generelt sett består av sukker samt en hel mengde av E-stoffene man ble advart mot før media fant ut at flått-hysteriet var en mer inntektsbringende fryktskaper. Selve skummet er produsert av Cloetta og ser ut til å være mulig å få kjøpt hos Jula, Rema 1000 og ICA for tiden, sikkert også andre butikker jeg ikke har sett det helt store behovet for å besøke den siste tiden.

Skummet kan anbefales da det med rundt 360 kcal per hundre gram (med andre ord en hel av de små posene) jevnt over vil være å foretrekke foran eksempelvis ren sjokolade, men hovedsaklig er bakgrunnen at hver bit er relativt stor og det føles dermed som en spiser en substansiell mengde godteri uten at dette i seg selv utgjør så mye. Annet godteri i samme kategorien som også kan nevnes er Bamsemums. Planlegg derimot på forhånd nøyaktig hvor mye godteri du kan spise denne kvelden slik at ikke forbruket går helt av skaftet - uansett vil du nok bli kvalm før dietten går helt ut av vinduet.

Uke 51

Uken startet fint med mye godteri overlatt fra forrige helg da mamma var på besøk og inntaket av god mat på egen hånd eliminerte alt rom for å spise dette, og dersom dette ble liggende i skapet ville det jo gå ut på dato etter 12-24 måneder så her hastet det å bli kvitt alt. Kontret med en fornyet innsats på ergometersykkelen foran oppbygningen til slutten av tv-serien Doctor Who som jeg hadde sett på den siste tiden.

På slutten av arbeidsuken gikk mesteparten av energien med på å sitte på sofaen mens samboeren pakket kofferten min, ordnet huset og vasket det resterende av klær jeg skulle ha med meg. Sofa-sittingen tok skikkelig på, men klarte å få inn en pause der årets siste julegave ble innhyllet i passende gavepapir samt en og annen bit med teip. Turen gikk deretter til mitt barndoms hjem der julen skal tilbringes, men underveis fikk man muligheten til å plukke opp en Pizza-bit på flyplasskiosken i Bodø og denne gav meg en lettere kvalme både ved inntak samt en litt sterkere forsinket kvalme når denne skulle føres inn på vektklubbens mat-dagbok (523 kcal for en så ubetydelig snack).

I og med at jeg ikke har tilgang til min vanlige digitale vekt så måtte jeg prøve ut husstandens lokal analoge vekt som i det minste så ut til å vise vekten omtrent som forventet. Den hadde en såpass liten indikatorskive at det ikke var mulig å finne frem til noen desimaler fra avstand og alle forsøk på å bøye seg ned førte til at min manglende balanseevne fikk nålen til å hoppe helt vilt - hvis jeg lærte noe av fysikken på videregående så var det å akseptere grader av unøyaktighet som en del av tallmaterialet, så vi gjetter på 112 kilo med håp om at eventuelle falske positive resultater er ting som kan tas igjen i løpet av januar, februar eller mars om man har gått skikkelig av skaftet i løpet av "etegildet".

Test av "Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar"

Har allerede testet flere måltidserstattere i samme kategori som dette produktet, deriblant Allévo High Protein Low Calorie Bar og Noka Choco Crisp Bar, så min så langt varierende erfaring begynner nok å summeres opp i ett fint lite korstog på veien til å kunne erstatte normale måltider med sjokolade, men noen suksess i den retningen ble det nok ikke heller denne gangen med Nutrilett Hunger Control Peanut Chocolate Bar.

En direkte sammenligning med Allévo-produktene er nok nærliggende da den visuelle presentasjonen av produktene er ganske lik, det vil si at begge ser faktisk ut som en sjokolade og i alle fall overfladisk ser ut til å lukte noe som kan minne om sjokolade. Tverrsnittet viser ett fint lag sjokolade og ett gulaktig indre med en litt seig motstand.

Når det kommer til smaken, i og med at alle som føler seg tvunget til slanking (enten eksternt gjennom sine bedre halvdeler eller internt via presset fra krympende klær) mer enn gjerne bryr seg om svært lite annet, så må man nok komme med litt bakgrunnshistorie først; Jeg elsker Peanøtt kubbe fra Freia på grunn av at den har mest fyll og den uforlignelige Grandiosa-smaken. Hmm... kanaliserte visst feil reklame her og fikk inn reklamen med Vazelina Bilopphøggers isteden (juleferien kom tidlig i år).

Tilbake til Peanøtt kubben, og forhistorien min relatert til den. Jeg liker sjokoladen og ville sikkert løpt ett par kilometer for å kunne spise en slik med god samvittighet, men det ville kanskje blitt litt tungt for den første uheldige av de forbipasserende som måtte finne meg kollapset ett par hundre meter uti løypen og da måtte føle seg tvunget til å hjelpe meg hjem til sofaen igjen. God smak av sjokolade samt ett balansert forhold mot litt fete peanøtter.

Når det kommer til smak har ikke det testede produktet spesielt mye å stille opp med når en sammenligner mot en real kaloribombe. Muligens det ikke kan anbefales å oppbevare produktet i kjøleskapet da konsistensen var veldig seig, men kun avgrenset til smaken så omfatter den i hovedsak ett hint av sjokolade, litt smak av peanøtter samt en større andel av noe som generelt sett smaker mel. Sistnevnte kan jeg kun spekulere i at dette hovedsaklig ett eller annet protein-pulver tilsatt for å gi den det næringsinnholdet den er ment å skulle ha. Etter å ha spist litt mer enn halve fikk jeg ett snikende inntrykk av den også opplevdes som litt kvalmende, og av en eller annen grunn fikk jeg følelsen av at den var tilsatt mandel-essens selv om dette sikkert er noe tilsvarende basert på peanøtter (så mye rene råvarer tror jeg ikke var inkludert i den).

Prisen er overkommelig med en kostnad på rundt 30 kroner for to stykk og den er tilgjengelig på de fleste større dagligvare-kjeder, så ett bonus er da at man ikke trenger å oppsøke obskure helsebutikker eller prøve ut enda mer tvilsomme nettbutikker. Næringsinnholdet innbefatter 220 kcal energi per stykk og er med andre ord omtrent det samme som alle andre tilsvarende produkter.

Konklusjonen er uansett at den kan regnes som spiselig, men ville ikke kjøpt mer enn en av dem ved første handlerunde for å se om smaken er overkommelig, men må trekke for en snikende kvalm ettersmak kombinert med ett førsteinntrykk med smak av mel.

Vurdering:
5/10

Julekos: Klementiner

Når man var inne på ting som man må ha til julekosen og da mer spesifikt ting som er litt enklere å håndtere kalorimessig for å eventuelt klare å unngå den årlige fråtsingen i alt mellom himmel og jord som måtte komme med etiketter tilpasset høytiden, noe handelsstanden forøvrig har klart å plassere på nesten alt som ikke er direkte giftig.

Forøvrig er ikke alt forbundet med julen direkte usunnt i moderate mengder, og en av de tingene som man absolutt alltid må ha tilgjengelig i enorme mengder er utvilsomt en større mengder klementiner. En klementin kan regnes som magert på kalorier og med sine omtrent 23 kcal per stykk kan du innta nesten ett dusin av dem før du passerer energi-innholdet i en enkel plate med Kvikklunsj. En sekundæreffekt av ett overdrevet inntak av store mengder frukt, og da spesielt godt moden frukt som har stått på bordet en stund, er at dette hjelper til med fordøyelsen.

Julekos: Røkelse

Som nevnt i mitt tidligere innlegg om å gå på en julekonsert for å finne den gode julefølelsen istedenfor å kun sette sin lit til julegodteri i alskens utforminger og enorme mengder kunstige tilsetningsstoffer - uansett hvor gode de enn måtte være.kan man ikke alltid konsentrere seg om å stappe ting i munnen, hvor enn fristende det måtte høres ut.

Hjernen fungerer på en litt snål måte med tanke på at vi som folk ofte fokuserer veldig mye på ord og tekst når det kommer til hukommelse og erindring av barndomsminner, men de utvilsomt beste måtene å aksessere hukommelsen er å friske opp i følelser, smak, lukt og bilder som forbindes med det. Smak er selvsagt en viktig del av dette, men en like stor del av dette er utvilsomt lukt og minnene knyttet opp mot de gode juleminnene.

En lukt som for meg er viktig i juletiden er da spesielt røkelse, eller mer spesifikt Kongerøkelse som selv i disse dager selges på det lokale apoteket. Kombinert med ett stativ for formålet og en håndfull te-lys kan man finne mye julekos, og det uten en eneste kalori.

En dag på platekompaniet

Her om dagen var jeg innom platekompaniet, sjappa der dem har det meste av spill til PC og konsoll samt det man måtte ønske seg av musikk og film, for å se om det var noe nytt og fristende i hyllene der. Blant hyllene la jeg merke til en gutt, muligens rundt 10 eller 12 år gammel, og synet gjorde meg rett og slett trist.

Grunnen til at det gjorde meg trist var rett og slett det at han minnet meg på om hvordan livet mitt var på den alderen, og da mer spesifikt hvordan miljøet rundt, iallefall der jeg vokste opp på den tiden, behandler overvektige barn som også, da med utgangpunkt i artiklene han så på, i tillegg sikkert kan regnes som over middels intelligent. Det er en alder der man egentlig ikke har funnet ut hvem man egentlig har lyst til å være, og det eneste man har er de interressene man har klart å funnet frem til i løpet av de få årene man så langt har fått, men mer enn alt annet ville man bare passe inn. Dessverre så er det nok slik at begge de to nevnte trekkene er nærmest en garanti for at man holdes utenfor i mange sammenhenger.

I forhold til intelligens er dette nærmest noe som løser seg selv da en raskt lærer seg å late som at man er gjennomsnittlig, eller i det minste sørge for å unngå å bli lagt merke til av fremtidens sosialklienter, kriminelle eller rett og slett bare NAV-utplasserte telefonselgere. Det er synd at det skal være sånn, men velger å tro at dette rett og slett er ett resultat av skolevesenets tolkning av alle-skal-med til å bety at man kun skal bruke alle ressurser på de minst motiverte og så håpe på at de andre klarer seg selv. Hmm... hørtes nesten politisk ut det der, men som det første resultatet av reform 94' vil jeg heller kun kalle det en personlig observasjon.

Det med at gutten var fryktelig rund i denne alderen er synd, men mest ut fra at dette kommer til å skape negative opplevelser som han kommer til å trekke med seg resten av livet. Jeg var selv ett forholdsvist rotund barn, men aldri så mye at det var ett åpenbart helseproblem - bare tilstrekkelig at jeg skilte meg ut. At noen i den alderen så ut til å veie mer enn det jeg gjør for øyeblikket tror jeg ikke man kan skylde på gutten, samfunnet eller skolen for å ha forårsaket - her er det ett ansvar litt nærmere hjemmet som har sklidd litt ut.

Uansett en litt trist sak, og jeg håper det går bra med han etter hvert som årene går og ikke nødvendigvis opplever å bli singlet ut eller forskjellsbehandlet fordi størrelsen på klærne er litt større enn gjennomsnittet. Det er ikke rett, men det er det samfunnet vi lever i.