Uken startet fint med mye godteri overlatt fra forrige helg da mamma var på besøk og inntaket av god mat på egen hånd eliminerte alt rom for å spise dette, og dersom dette ble liggende i skapet ville det jo gå ut på dato etter 12-24 måneder så her hastet det å bli kvitt alt. Kontret med en fornyet innsats på ergometersykkelen foran oppbygningen til slutten av tv-serien Doctor Who som jeg hadde sett på den siste tiden.
På slutten av arbeidsuken gikk mesteparten av energien med på å sitte på sofaen mens samboeren pakket kofferten min, ordnet huset og vasket det resterende av klær jeg skulle ha med meg. Sofa-sittingen tok skikkelig på, men klarte å få inn en pause der årets siste julegave ble innhyllet i passende gavepapir samt en og annen bit med teip. Turen gikk deretter til mitt barndoms hjem der julen skal tilbringes, men underveis fikk man muligheten til å plukke opp en Pizza-bit på flyplasskiosken i Bodø og denne gav meg en lettere kvalme både ved inntak samt en litt sterkere forsinket kvalme når denne skulle føres inn på vektklubbens mat-dagbok (523 kcal for en så ubetydelig snack).
I og med at jeg ikke har tilgang til min vanlige digitale vekt så måtte jeg prøve ut husstandens lokal analoge vekt som i det minste så ut til å vise vekten omtrent som forventet. Den hadde en såpass liten indikatorskive at det ikke var mulig å finne frem til noen desimaler fra avstand og alle forsøk på å bøye seg ned førte til at min manglende balanseevne fikk nålen til å hoppe helt vilt - hvis jeg lærte noe av fysikken på videregående så var det å akseptere grader av unøyaktighet som en del av tallmaterialet, så vi gjetter på 112 kilo med håp om at eventuelle falske positive resultater er ting som kan tas igjen i løpet av januar, februar eller mars om man har gått skikkelig av skaftet i løpet av "etegildet".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar