En Bonsai med navn Jack?

Med så mye tidligere omtale om de to bonsai-trærne jeg hadde plantet, eller det vil vel egentlig si at jeg plantet tre frø hvorav to av dem faktisk slo rot og ble til noen grønne små saker, så slår det meg at jeg egentlig aldri har sagt noe spesielt om hvilken type tre det faktisk er snakk om her. Dersom du ikke allerede var klar over det så betyr ordet Bonsai enkelt og greit kun betyr tre i en potte, og ordet refererer dermed ikke til en spesiell type tre selv om de fleste av oss automatisk får opp ett mentalt bilde av treet benyttet i den gode gamle Karate Kid-filmen.

Så for å oppsummere så kan hva som helst være ett bonsai så lenge som det er ett tre og i alle fall en stund klarer å overleve i en potte satt av for formålet - det at ett spesifikt tre ikke er tilbøyelig for å overleve i en liten potte, er noe bonsai-hobbyistene kun ser på som en litt større utfordring enn vanlig - ikke det at noen type trær i det hele tatt var ment å skulle leve ut livet i en liten potte for den saks skyld.

De to trærne min, henholdsvis gitt navnene Elsa og Frankie, kan du se ett tidligere bilde av ovenfor. Selv om det var noe jeg mer eller mindre antydet gjennom tittelteksten så er det dessverre fortsatt inget nytt i forhold til det tredje frøet som aldri slo rot, tidlige potte-død om mak skal kunne kalle det noe, så da har jeg en del formuleringsmessig roing foran meg for å forsvare bruken av den spesifikke tittelteksten. Kanskje dersom man velger å inkludere referansen til det at man på amerikanske folkemunner kjenner til uttrykket you don't know jack, som i sin tid var ett quiz-show, så virker det ikke som jeg har tatt turen fullt så langt ut på dypt vann. Så langt har dette svært lite med trærne å gjøre, men det jeg skulle frem til før vi tok en liten velfortjent avstikker var at disse trærne faktisk er av typen Jack Pine Tree (Pinus Baksidia).

Ett tre av typen Jack Pine Tree blir vanligvis, i alle fall ifølge Wikipedia, mellom 9 og 23 meter høyt så vi får håpe at den lille potten gir den noen hint i forhold til hvilken størrelse som passer inn i stuen min. Denne typen tre vokser vanligvis kun i de kjølige områdene i eller rundt Canada og ser dermed ikke ut til å trives spesielt godt i varme strøk, så kan ikke si noe annet enn at det definitivt virker som ett tre etter min egen personlighet. Bildet nedenfor, lånt fra treetime.ca der du visstnok kan kjøpe to år gamle trær i 10-pakninger om du følte for det, viser et tre av denne typen i sitt langt mer naturlige format.

Test av "Allévo Ginger Caramel"

Dette produktet virker generelt sett som en litt endret versjon av Allévo Red Berries som jeg testet tidligere, se Test av "Allévo Red Berries" for selve testen. Samme innhold av kalorier, det vil si 210 kcal, bare at her er baren isteden halvveis dekket av melkesjokolade samt at bær-innholdet er erstattet av ingefær.

Produktet lukter ganske greit med en god søtlig lukt fra sjokoladen, men det er også en tilstedeværelse av ingefæren som produktet tydeligvis reklamerer med. Smaksmessig så må jeg nok melde meg som inhabil ettersom Ginger-biten (som når oversatt fra engelsk selvsagt vil si ingefær) av navnet mens jeg hastet gjennom butikken, mer eller mindre fordi jeg hater shopping og benytter så lite tid på dette som menneskelig mulig når selskapet mitt ikke er spesifikt ønsket. Grunnen, for å være helt ærlig er at det er få ting jeg avskyr mer enn smaken av ingefær, men når kjøleskapet likevel var skrapet så var det enten å prøve seg på denne eller å dra på butikken - den kunne umulig være så ille når det står karamell på den?

Jeg hadde problemer å skille ut smaken av karamell da ingefæren var for overdøvende forferdelig, men det er selvsagt mulig jeg hadde funnet den om jeg hadde klart å kjenne hardt nok etter. Samme fornøyelige sprø konsistens som den med bær så dersom du liker ingefær så tror jeg ikke det skulle være spesielt mye å utsette på det.

Konklusjonen er nok den at jeg fortsatt hater smaken av ingefær, og bør generelt sett holde meg langt unna alt som reklamerer med dette som smakstilsetning. Ingen peiling på karakter da jeg utvilsomt fant den forferdelig, men liker du ingefær så får du sette en karakter selv.

Vurdering:

?/10

Uke 10

Welcome to Rapture, av CyanideJack

OK! Jeg skjønner at klimaet har gått til den veien kua sparker, eller hva nå enn uttrykket egentlig er for for noe - det var i alle fall ett eller annet gårds-dyr og noe sparking involvert, men nå er det altså nok. Uken starter med at det regner så mye at overflatevannet spruter oppover frontruten på vei til arbeid, og nå har skjiten frosset til i samme posisjon. Kanskje ikke fullt ut dommedag selv om det er irriterende å ikke komme seg ut en tur for å trekke pusten.

Har fått utført litt trening på ergometersykkelen som ett alternativ, og har kompensert for dette med å spise altfor mye sjokolade... Hmm... Når jeg tenker etter så har jeg faktisk ikke spist så mye sjokolade i og med at den fortsatt ligger i kjøleskapet, så da skal man ikke påstå at lettere influensa med vondt i halsen ikke er godt for noe. Vekten går i det minste kontrollert nedover, så da risikerer jeg i det minste ikke ukontrollert og plutselig forbrenning, men er uansett en god ide å holde seg unna lettantennelige materialer.

Ti på Topp

Ett godt tips for å komme seg i bedre form samt at man kommer seg ut i den fine norske naturen er å sette seg inn i det lokale friluftstilbudet, og en av fjorårets favoritter var nok ett knippe turer fra Ti på Topp. Toppturene arrangeres årlig flere steder i landet og det selges vanligvis ett turhefte der alle turene er detaljert slik at man vet hvor det passer seg å parkere bilen, vanskelighetsgraden på selve turen samt ikke minst noe beskrivende i forhold til hvordan en faktisk skal orientere seg når en er kommet i gang. Gå til nettstedet www.gålittlenger.no for å finne dine lokale fjellturer.

For de enkleste turene kreves det vanligvis ikke noe spesielt utstyr, men for noe mer enn det så anbefales det at man kjøper inn ett par gode fjellsko for å unngå at man ikke får vondt i føttene av å gå på spisse steiner eventuelt rett og slett bare sklir i gresset - joggesko i vått gress er verken det mest komfortable eller mest praktiske en kan velge, spesielt dersom kombinasjonen fører til rask nedstigning fulgt av plutselig og brå nedbremsing som konsekvens. En god hatt eller solbriller er også å anbefale for de av oss som har allerede har tilbrakt for mye av livet sitt innendørs, og som en konsekvens av det er mer tilvent flimrende skjermer enn noe annet.

For de av oss med noen ekstra kilo på kroppen kan det være nok utfordring i å gå de enkleste og de moderate turene, men heldig for oss så er det mange som satser på å få med seg alle turene - det betyr at man vanligvis kjenner en eller annen som også har tenkt å gå de lette turene. Sammen med andre og mer sprekere folk på tur så er det lettere å presse seg selv til å yte det lille ekstra.

I følge nettstedet for Ti på Topp her i området rundt Tromsø så representerer dagen i dag det offisielle avsparket for aktivitetene, men før noen fyker ut gjennom døren på leting etter grønne planter og overflommede mengder av sollys så må jeg nesten opplyse om at bildet nedenfor ikke er tatt nå eller i det hele tatt i nærheten av mars-måned. Realiteten er at for tiden så tilsier føret fortsatt brodder fremfor marshmallow og grillspyd, men det er uansett ett godt tidspunkt å starte planleggingen.

Du kan, og jeg tror på deg.

Dersom du er innom denne bloggen så gikk du mest trolig feil på leting etter noe helt annet, men dersom du mot formodning kom innom på leting etter noe informasjon om de snåle krumspringene jeg fyller livet mitt med for tiden så har du kommet til rett plass. Jeg skriver mye om slanking samt av en eller annen grunn en god del om forsøket mitt på å få ett par Bonsai-trær til å overleve noen uker lenger enn forventet, men for å lykkes i disse tingene samt livet generelt sett så må man ha troen på at dette er noe man kan klare, og det er generelt sett der min akilleshæl i livet ser ut til å være plassert - troen på sine egne evner.

Det med troen på seg selv eller sin egen verdi er ikke noe som blir bedre helt av seg selv eller utbedres på noen enkel måte, men pass på at du ikke forveksler symptomene på en slik måte at du ender opp med å tro at dette er noe som automatisk bare forbedrer seg bare fordi man mister noen ekstra kilo - overfladiske ting kommer og går, og med mindre du tilbringer alt for mye tid foran ett speil så vil du ikke være den som ser endringene, men vil isteden alltid finne noe annet negativt å fokusere. Det finnes en metode som ser ut til å kunne fungere inntil en viss grad og det er å lese dikt om temaet.

Ja, jeg sa faktisk dikt, og til tross for at analyse av dikt var noe jeg absolutt hatet å gjøre, og til og med protesterte høylytt mot å kaste bort tiden på da jeg gikk på skolen, så ser jeg likevel nytten av å lære seg noen av dem for bruk som egne personlige mantraer. Mantraene kan man gjenta for seg selv ved behov for å samle det man trenger av mot for å angripe en utfordring man står ovenfor... Diktanalysen vil dere nok aldri få se meg skrive da jeg heller vil bli dratt hylende og skrikende av gårde til en skjelvende tannlege enn å tvinge meg gjennom noe slikt flere ganger i livet, men tilbake til det med dikt og motivasjon.

Jeg finner kanskje ikke alltid troen på meg selv i alle sammenhenger, men kom du innom meg for å se etter gode råd og tips om hvordan du skal nå slankemålene dine så skal du vite at jeg i det minste tror på deg og ønsker deg til lykke med dine mål ved å sitere diktet You Can skrevet av Sharon Hendricks.

You Can

You are a hero to me
You are someone I look up to.
You can get through this
There’s nothing you can’t do.
Know that I am beside you
And will do my part.
No one has your strength
And no one has your heart.

Frankie i søkelyset!

Med portrettet av bonsai-treet mitt, Elsa, ferskt i minnet så må man ikke glemme treet alt dette startet med - den stolte planten som med roten dypt plantet i jorden innenfor en periode på bare noen få uker rakk å vokse seg stor og sterk, vel i alle fall med tanke på at dens idé av en sol for tiden er tak-lyset på kjøkkenet samt at potten den står i har en diameter på hele tre centimeter.

Grunnen til at det ble hetende Frankie er rett og slett på grunn av referansen til filmen Frankenstein (1931) i det opprinnelige innlegget der det ble kunngjort for verden at frøet hadde satt rot og faktisk begynt å ligne på noe levende, se Det lever! for det opprinnelige innlegget inkluderende en høyst relevant Youtube-video for de som ikke har fått med seg selve filmen (til tross for at den sikkert har vært sendt utallige ganger siden TV-apparatet ble allemannseie). De fleste som har sett filmen vet at monstret egentlig kun blir referert til som Frankensteins monster og ikke ett monster med navn Frankenstein da dette isåfall ville hentydet på monstrets skaper, det vil si Victor Frankenstein. Hva enn man måtte mene og kverulere om saken på sine egne film-trivia aftener får være deres egne saker å gjøre dere opp om, men under mitt tak bestemmer jeg og da har jeg bestemt at treet uansett blir hetende Frankie. Vel, hvis Indiana Jones er tøff nok til å ha en stor grønn-plante kalt Chuck så må jeg få lov til det jeg vil uten å virke fullstendig virkelighetsfjern, men jeg er samtidig klar over at dersom dette virkelig var noe jeg bekymret meg for så ville jeg heller brukt noe annet enn en rollefigur fra noen av tidenes beste eventyrfilmer som karakter-referanse... Tilbake til planten i fokus.

Som allerede nevnt så var Frankie det stolte treet som først så sitt snitt til å klatre ut av frøets beskyttende skall og slå rot i den tilhørende komprimerte leire-jorden, som faktisk hadde fulgt med i den samme pakken der jeg fikk frøene. Som dere kan se av bildet ovenfor så trives han fortsatt i sin egen lille verden, men er redd for at omplantingen av søster-treet, Elsa, førte til ett aldri så lite sammenbrudd - se En av tvillingene må nok sen-aborteres for en gjennomgang av den nervepirrende operasjonen for å skille dem fra hverandre, men verst av alt var det nok at Elsa var den som brått hadde blitt revet bort for å gi Frankie hans beste mulighet til å overleve så litt nervøse røtter kan nok ikke utelukkes. Uansett så hadde han lagt seg ned på bakken for å sakte svinne hen i panikken over å bli overlatt mutters alene i den lille skålen sin, men med litt oppfølging og godsnakking over en periode på noen dager ser det ut til at han har fått tilbake litt av sin opprinnelige grønnfarge ytterst i kronbladene - dessverre ser det ut til at han har fått en permanent svai i stammen, men kan kun håpe at dette er noe vi på sikt vil huske som ett interessant karaktertrekk og ikke nødvendigvis er noe som kommer opp under obduksjonen.

Hva fremtiden kommer til å vise er jeg ikke helt sikker på, men er litt redd for at en forvridd rygg og tegn til infeksjon over sikt kan føre til at Frankie ender opp på min samvittighet i god tid fremover - la oss bare alle sammen krysse fingrene og håpe på det beste i tiden fremover.

Den andre veien...

Noen ganger i livet blir man utsatt for konsekvenser av valg der man selv ikke hadde noen innvirkning på, men som oftest kan man sikkert i større eller mindre grad spore resultatet tilbake en avgjørelse man selv foretok uten å se de problemene valget ville få i det lange løp. Livet er uansett det som skjer mens man planlegger den fremtiden man hadde ett ønske om, men uavhengig om man hadde luksusen av ett valg vil man uansett alltid ha valget om å reise seg fra støvet, og så gå videre med livet sitt - en erfaring rike.

The Road Not Taken,
Robert Frost

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim
Because it was grassy and wanted wear,
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I marked the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I,
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Vær bevisst på de valgene man tar i  hverdagen, hver eneste da, og til tross for at det er mange valg som foretas uten at man føler at det eksisterer noen andre reelle alternativer enn det valget man endte opp med så betyr det sjelden at man kun hadde ett eneste alternativ - det er få ting her i livet man er nødt til, og det er generelt sett behovet for å spise, sove samt muligens en tilbøyelighet for å ta vare på våre barn. Tar man seg tiden til å revurdere de valgene man hele tiden har avfeid så kan det hende at man finner ut at argumentene for å avfeie dem ikke lenger kan regnes som gyldige.

Som i diktet hender det at man velger en enkelt vei gjennom livet, men bevisst på alternativet så kan man, dersom man skulle ha behov for det, på et senere tidspunkt fortsatt komme tilbake til det samme veikrysset og så velge den andre veien. Det er få sannheter her i livet som er så dypt hamret inn i stein som man gjerne skal ha dem til å være, og selv da har man dedikerte verktøy for å arbeide med det også - Europris kan selge deg en forholdsvis brukbar slagbor til en pris tilsvarende to halvlitere på den lokale puben, så prislappen trenger heller ikke å bli så uhåndterlig som man hele tiden var redd for at den skulle bli. Kanskje vil du finne at den andre veien fortsatt er der, og kanskje til tross for blod, tårer og slit kan ende opp med å være den rette på sikt.