onsdag 20. september 2017

Eksternt CMOS-batteri for PC

En ting man bør vite om gamle datamaskiner er at så og si alle av de som er mulig å få fatt i, er at de har et batteri montert på seg. Selvsagt gjaldt ikke dette de aller eldste av dem, men er det en IBM PC eller kompatibel maskin - helt enkelt det vi i dag kaller en PC - så har den et av disse. Hva vet vi om 25-30 år gamle batterier?

Generelt sett at de lekker. Det de lekker er ofte en svak syre som over tid etser bort kopper-tråder og det meste annet av metall som måtte være i nærheten, hvis du ser tegn til lodne eller metall som har fått grønn farge så er det mest trolig allerede for sent - i dag er det knapt mulig å oppdrive en Amiga 500 Plus som ikke har strøket med på denne måten.

Selvsagt er det flere varianter av batterier, der noen er tryggere enn andre - batterier basert på Lithium og NiMh er rimelig trygge, men med mindre du har sjekket så er det et sjansespill med dårligere odds. Uansett om de måtte klippes vekk fordi de var gift på boks eller om de bare har vært tomme de to siste tiårene, så må man erstatte dem med et eller annet for å få maskinen til å fungere skikkelig. På en Amiga mister man bare tid og dato, knapt noe tap hvis man ikke bruker den på noe annet enn spill - på en PC derimot, der trenger man også informasjon lagret om harddisker, diskettstasjoner og eventuell annen informasjon for at maskinen i det hele tatt skal kunne fungere.

Når det kommer til å bytte dem ut må man fjerne dem først og så sjekke påskriften og så finne noe med omtrent samme oppgitt spenning eventuelt identisk, men pass på at med mindre det eksplisitt står oppgitt at det eksisterende batteriet ikke kan lades opp så vil det være en risiko i å bytte dette ut med mynt-celler - kombinering av lade-kretser og ikke-ladbare batterier gir varmgang og etter hvert forbrent elektronikk. Mange 286/386/486 maskiner har også tilkobling for eksternt batteri, denne går alltid utenom en eventuell lade-krets og kan trygt brukes - min Copam 386SXM/16 en av disse og denne er dokumentert i manualen som vist nedenfor til venstre.


Mange lignende maskiner vil potensielt også ha denne plukken, selv uten å være dokumentert i tilhørende manual - noen ganger er pin 2 manglende for å hindre reversering av tilkoblingen, men den er så og si alltid plassert innenfor 3-4 cm av selve batteriet. Når det kommer til spenningen som kreves så er den, selv når den som her er oppgitt til 5 volt, kun en indikasjon - nye batterier vil alltid ha en spenning som er høyere enn det som er angitt og så falle over hele sin levetid. Personlig vil jeg anbefale å starte med lav spenning, slik som avbildet ovenfor til høyre, med en batteripakke tilsvarende 4.5v (3 * 1.5v) og så gå opp til 6v dersom man får problemer. Eksempler på problemer som kan oppstå ved for lav spenning er at klokken ikke går eller taper tid mens maskinen er slått av.

Hvis pin 1 ikke er angitt på hovedkortet, så kan man enkelt gjøre dette ved å identifisere pin 3/4 ved bruk av multimeter satt til kontinuitet - begge er jord og dermed koblet sammen. Hvis man er usikker på hvilken spenning kretsen egentlig forventer og eventuelt tåler så kan man finne ut dette ved å gjøre søk på navnene til de største av de integrerte kretsene (IC) rundt det tidligere batteriet, vanligvis må man ikke se lenger enn 5 cm unna, og så se etter noe med funksjon beskrevet som RTC (Real Time Clock).


På Copam-maskinen min så er brikken avbildet ovenfor til venstre den eneste av de større brikkene i nærheten, et raskt søk på google gir et datasheet som inneholder alt det vi trenger av informasjon. Utsnittet ovenfor til høyre viser at brikken fungerer så lenge spenningen til batteriet er mellom 0.3v og 7.0v - med andre ord så vil den tåle en batteri-pakke basert på 4 nye AA-batterier!

Batteri-pakken festes enkelt og greit på innsiden av maskinen ved bruk av dobbeltsidig tape, dersom maskinen skal settes tilbake på lager fjerner man bare batteriene fra holderen først. Endte opp med å kjøpe tilstrekkelige komponenter for å lage en haug av disse, så la ut en annonse på finn.no dersom du har behov for noe slikt.

tirsdag 19. september 2017

Pretec 2MB SRAM for Amiga 600

Husker du den biten jeg sikkert har sagt en gang om Amiga-ens produktivitet rett ut av esken? Har sikkert ikke sagt det, høres mer ut som en reklame fra 1992 fremfor noe jeg ville sagt. Med mindre noen hadde betalt meg. Har alt for mange dyre uvaner til å si nei.

Uansett, det trenger en hel haug med greier for å fungere - i alle fall slik jeg vil at den skal, det vil si spille spill fra harddisk. Installerte Compact Flash-kort som substitutt for harddisk, trengte så en Chip RAM-utvidelse for å i det hele tatt kunne starte opp Workbench og det var det. Nope, fortsatt ikke nok minne til å starte selv de mest simpleste av titler. Vel, da måtte man se etter en utvidelse i form av Fast RAM, og uten krav til bruk av loddebolt så måtte det vel være et PCMCIA-kort.

PCMCIA-kortene som støttes av Amiga 600 er de som kom ut på markedet noen år før resten av verden oppdaget PCMCIA, når verden omsider kom etter så var det med en nyere revisjon av standarden med det resultat at de nye kortene ikke fungerte med de gamle maskinene. Good going Commodore, banebrytende og utdatert omtrent neste dag. I det minste har du det samme problemet på Amiga 1200.

Måtte tråle de mørkeste hjørnene av Internett for å finne et fungerende kort, ser ut til at SRAM-kortene laget for mange laptop-er generelt sett bare ser ut som PCMCIA-kort - selv om de tilsynelatende er ment å skulle fungere. Fant ut at de kortene som fungerer kommer med batteri, så bisart nok er det stikkordet for å finne dem - vil anta at den opprinnelige tanken var å bruke dem som en semi-permanent RAM-disk. Eventuelt, som det heter i Amiga-verdenen - Fast RAM. Hvorfor, Commodore, hvorfor? Var standard Chip RAM så treg at disse virket rask, og hva er da Slow RAM - informasjonsutveksling via brevdue?

Uansett, kortet jeg fikk tak i fungerer - referer til skrytebildet nedenfor til venstre hvis du har en mistenkelig statistikk-fetisj. Neste steg? Spill, selvsagt. Da blir det Mega Lo Mania!


Strengt tatt så er ikke 2 MB Fast RAM tilstrekkelig for å spille hele katalogen av titler tilgjengelig, men med en del triks for å unngå minne-lekkasjer så skal det være mulig å spille en signifikant andel av dem - ved å deaktivere WHDLoad preload så skal det gå fint for enda flere av dem. Strengt tatt fikk jeg kaffen i vranghalsen når jeg så spillene blinke svart fra tid til annen, men dette er normalt ved brukt av WHDLoad - det er bare kortvarige skjermer med beskjed om å bytte diskett.

For eventuelle spill som fortsatt ikke fungerer, så har man fortsatt Gotek-diskettstasjonen som et alternativ. Man kan selvsagt se etter 4 MB variantene, men man må ofre en geit til ære for Donald Trump for å ha råd til dem så hvorfor ikke være fornøyd med det man har?

A604n Chip RAM-utvidelse for Amiga 600

Monterte tidligere et CF-kort (Compact Flash) i min Amiga 600 for bruk av programvare og spill uten å måtte bytte disketter absolutt hele tiden, men det gikk ikke så bra. Ser ut til at til tross for at Amiga 600 allerede kommer med 1 MB Chip RAM integrert, sammenlignet med 512 KB på Amiga 500, så var det likevel ikke en gang nok til å starte Workbench fra CF (eller harddisk for den saks skyld).

Amiga 600 kan utvides på to måter, Chip RAM via trap-door eller PCMCIA Fast RAM. Selve maskinen var strengt tatt ikke noen spesielt stor suksess, så selv om en Chip RAM utvidelse fra Commodore sikkert har eksistert så har jeg aldri sett noen av dem i salg (ikke det at jeg har eid en Amiga i mer enn noen måneder, så hvem vet) - det finnes derimot et antall fra tredjeparts-leverandører. PCMCIA standarden hadde på det tidspunktet ikke slått an på andre fronter, så den revisjonen av PCMCIA som støttes av Amiga 600 er så gammel at det nesten ikke fantes kort produsert med utgangspunkt i den og dermed enda færre av dem tilgjengelig 25 år senere.

Så, dersom man ikke kan få tak i en original Chip RAM utvidelse fra Commodore, så får det bli noe helt nytt isteden. Individual Computers er en respektert leverandør av utvidelser og aksellerator-kort til det meste Commodore, og de har utvidelsen A604n for utvidelse av Chip RAM på en Amiga 600. Kortet leveres også i en av de kulere eskene jeg har fått levert hardware i, bare se på den (øverst til høyre)!

A604n kobles pent inn i trap-door porten på Amiga 600, men som så mye annet her i verden så er det umulig å få den til å passe fra undersiden - igjen må man av med lokket for å koble den til. Modulen kommer med et slags riser-kort som skrus fast på samme plass som diskettstasjonen, se nedenfor til venstre.


Selve luken som skal være under hadde jeg en del problemer med, for uansett så små loddepunktene på undersiden måtte være så er marginene enda mindre, Med andre ord må man bare godta at kabinettet har et anstrengt forhold til kortet.

Med kortet på plass så starter maskinen opp fra CF-kortet slik den var ment å gjøre, så var vel strengt tatt ikke nødvendig å kjøre SysInfo for å visse detaljene - inkluderte den likevel ovenfor til høyre, bare for at ingen skal kunne si jeg ikke gjorde det (sånn som man lærer med større brødre i familien).

Så da har man 2 MB Chip RAM å leke seg med, hva nå da? Spill spill selvsagt, og da via WHDLoad slik at man slipper alskens diskett-bytter. Funket det? Ikke i det hele tatt. Hvorfor? Fordi 2 MB Chip RAM er fortsatt ikke nok. Aaargh!

1 MB ekstra Chip RAM er selvsagt ikke den eneste grunnen til å kjøpe en A604n, ikke det at jeg får brukt den til stort så langt vel å merke, er at den har tilkoblings-muligheter for andre ting produsert av Individual Computers:
  • RTC-brikke med batteri, i tilfelle man ønsker at maskinen skal kunne holde styr på klokke og dato - en fordel ved bruk av programvare.
  • Clockport for tilkobling av Amiga 1200 utvidelser, interessant selv om jeg ikke vet om noen jeg trenger utover enda mer minne som den ikke tilbyr. Eventuelt modul med støtte for USB-tastatur og muligens modul
  • Tilkobling av Indivision ECS (FlickerFixer), et kort til rundt tusenlappen for å kunne koble Amiga-en til en moderne skjerm via VGA - her i Norge bruker vi PAL-standarden og kan dermed bruke fine SCART-kabler (bilde av dem her) fremfor å kjøpe disse, heldigvis!
Reklamen tilsier at de ved å droppe funksjonalitet fra den tidligere A604-modulen så er A604n langt billigere, men man må vel sette pris på det faktumet at alt dette er tilgjengelig uten å måtte bytte ut hele greia neste gang man får lyst på noe.

Gotek-diskettstasjon for PC

Kjøpte tidligere en Gotek-diskettstasjon modifisert for bruk med en Amiga, og jeg er så fornøyd med den at tanken på å håndtere disketter på vanlig måte virker rett og slett arkaisk. Og, ja, jeg er klar over selvmotsigelsen i å klage på arkaiske løsninger for bruk på datamaskiner som er over 20 år gamle.

Fordelen med å bruke en Gotek-diskettstasjon, den spesifikke modellen jeg har kjøpt inn for bruk på datamaskinene mine (Copam+ 386SXM/16 og AST Advantage! 6066d) er SFR1M44-U100, er mulighet for å utveksle data mellom en ny datamaskin og denne uten bruk av annen eksotisk maskinvare.

Ikke det at jeg ikke allerede har en diskettstasjon som kan tilkobles nye maskiner via USB, for disse finnes både ute i salg på nettbutikker med gamle lagre samt selvsagt på boden min - utover den som ligger på boden min, så kan det hende at en av dem til og med fungerer! Grunnen til den biten om "fungerende" er at de disse stasjonene kom fra en tid da absolutt billigst mulig var det store mantraet, siden da har disse ligget på et lager i 15-20 år! Diskettene ble produsert frem til midten av 2000-tallet, men som de fleste dessverre husker så var produksjons-kvaliteten de siste årene tilnærmet søppel og storparten av disse har råtnet vekk i mellomtiden.


Monteringen av stasjonen kunne ikke vært enklere, her er det bare å eventuelt fjerne den gamle diskettstasjonen og så sette inn denne isteden. I og med at den er laget for å erstatte en ordinær diskettstasjon så kommer ikke maskinen til å se forskjell på dem, fra utsiden så må jeg si at den ser forunderlig futuristisk ut på en veldig gammeldags måte. De røde 7-segment displayene har eksistert siden 80-tallet så helt feil blir det uansett ikke, men så var man ikke vant til å se dem andre steder enn på vekkerklokken.

Programvaren er i en helt annen verden fra det man er vant til på Amiga-varianten, og ikke på en god måte. Den som følger med er absolutt forferdelig, men heldigvis har tyske ipcas laget et brukbart alternativ. En ting å merke seg er at minnepennen kan ikke brukes til noe annet, den må formateres med et spesifikt filsystem spesielt for formålet (trykk Ctrl + F, bilde nedenfor til venstre) - med tanke på at standardversjonen kun støtter 100 virtuelle disketter så får man maksimalt utnyttet 144 MB av pennen så her lønner det seg å finne noe billig.


Man kan skrive filer til de virtuelle diskettene ved å dobbeltklikke på dem (se ovenfor til høyre), kopiere filene inn i mappen som åpnes og så man høyreklikke på disketten og velge SAVE. Plagdes med å få denne funksjonen til å fungere skikkelig på min maskin uten å starte programmet som administrator, mulig man hadde sluppet billigere unna ved å sette "upload file root" til noe innenfor min egen hjemmekatalog (trykk Ctrl + Q).

Erfarte derimot en del problemer med bruk av diskettstasjonen, det første var at minnepennen ikke fungerte på den og da må man finne noe annet - hvis du sammenligner de to øverste bildene kan du se at punktumene under segment-displayet vil vises når minnepennen enten ikke er tilstede eller ikke kan benyttes.

Det siste og mest problematiske problemet var tilsynelatende korrupsjon av data lagret dersom man skriver IMG-filer til de virtuelle diskettene, noe potensielt sett kan være en dealbreaker - denne feilen ser ut til å oppstå dersom man skriver et image basert på annen diskett-størrelse enn 1.44 MB, og vil vise seg ved at denne og alle andre virtuelle disketter ikke lenger kan leses, Endte opp med å hente filene ut fra IMG-filene og så kopiere disse over på den virtuelle disketten ved bruk av metoden skrevet over.

Personlig så har jeg en mistanke til at feilen er spesifikt lagt inn leverandøren, dette ettersom de leverer en separat 720 KB diskettstasjon til en merkbart høyere pris til tross for at maskinvaren i seg selv er identisk. Et alternativ, dersom man etter hvert får problemer man ikke kan leve med er å bytte til HxC-firmware (10€ per installasjon).

mandag 18. september 2017

Compact Flash for Amiga 600

Som jeg nevnte tidligere så har jeg gjort relativt lite med min Amiga 600 til tross for at jeg hadde det fryktelig travelt med å få den inn i huset, selv om det nok hadde mer med min Amiga 500 å gjøre. Sammenhengen mellom de to virker sikkert flyktig utover modell-nummeret, men strengt tatt så bestilte jeg en annonsert fungerende Amiga 600 fordi jeg ikke hadde noen forventninger til at sistnevnte skulle fungere - noe den gjorde, så da trengte jeg den strengt tatt ikke.

Det tok sin tid, men til tross for at Gotek diskett-stasjonen gjør ting fryktelig enkelt sammenlignet med å fysisk håndtere hvor enn mange disketter spillet måtte føle for å komme på, så blir det raskt gammelt å reise seg fra sofaen annenhvert minutt - Monkey Island 2 kommer på 12 frickin disketter!

Alternativet da er å starte spillene fra harddisk, og i og med at vi nå vet at harddisker er bråkete saker som hele tiden bryter sammen så er det like greit å gå for Compact Flash (CF) isteden. Det man trenger er en 44-pin IDE-kabel dersom denne ikke fulgte med, 44-pin CF-adapter samt CF-kortet i seg selv.

De to førstnenvte får man billig via ebay.com eller aliexpress.com for under femtilappen, men CF-kortene kan være en utfordring. Det burde ikke være vanskelig, men med tanke på mengden falske kort (SD-kort også for den saks skyld) som enten rett frem ikke fungerer eller er produsert såpass utenfor spesifikasjonen at de fører til utallige feil så er det vanskeligere sagt enn gjort. Har kjøpt en håndfull kort og tilnærmet samtlige av dem har vært ubrukelige, så i dette tilfellet så vil jeg anbefale å bare kjøpe en pakke med adapter og kort fra en av selgerne på ebay (kjøpte mitt fra denne karen). Bedre å legge på en femtilapp og få noe som fungerer, i alle fall i dette tilfellet.


Hvis man har fundert ut hvordan man får opp dekslet på maskinen uten å klippe av eller banke opp noe med hammer, så er det enkelt å montere kort, kabel og adapter i maskinen - referer til bildet ovenfor til venstre for orientering. Legg merke til at pin-ene på hovedkortet er tynne og uforholdsmessig skjøre, så dobbelt-sjekk orienteringen så ikke noen blir bøyd eller hengende på utsiden av tilkoblingen.

Fungerte det? Nei, ikke i det hele tatt - dette til tross for at kortet kom forhånds-installert med Workbench 2.05 fra selgeren. Teknisk sett burde det fungere i og med at maskinen kommer med Kickstart 2.05 i ROM, men til tross for at jeg jukset ting til med å prøve Kickstart 3.1 først for å se om det fungerer uten at det gjorde noen forskjell den ene veien eller den andre - alt jeg fikk er det grå skjermen vist ovenfor til høyre.

Fordelen med CF-kort er at man kan plugge dem inn i en vanlig PC, og med emulatoren WinUAE så kan man emulere en Amiga 600 med det fysiske CF-kortet satt opp som harddisk. Du kan også bruke Win32DiskImager for å lage et image av kortet, konfigurere dette som en hardfile i i WinUAE, reparere eventuelle feil og så skrive filen tilbake på kortet. Det jeg fant ut er at en stock Amiga 600, uavhengig av Kickstart så lenge har støtte for harddisker, har det samme feil-symptomet.

Legger man derimot til litt ekstra Chip-RAM så fungerer alt som det skal, med andre ord så må jeg bruke enda mer penger for å få denne greie til å gjøre noe som helst utover det en Amiga 500 kan gjøre. Vel, fuck - er vel ordet som best beskriver situasjonen!

Solgte skattene mine på finn.no

Hva gjør man når man ikke har plass til ENDA mer ting, det er tross alt begrenset med kvadrat man har tilgjengelig i et hus ved sjøen? Det første er vel å innrømme at man bor i en liten leilighet, ikke en gang et lite hus ved sjøen - har i det minste utsikt nok til å se havet, så skal ikke klage. Uansett, for å ikke spore totalt av, allerede i ingressen så er det snakk om å rydde og så kvitte seg med ting.

Med andre ord - fight club, bare at deltakerne er dine egne vellagrede skatter! For de som var født etter 2000, eller bare rett og slett har en uvanlig dårlig smak når det kommer til film - Hunger Games! Alle ting må delta, men kun en håndfull av dem vil være igjen til slutt.

Tror noen kyniske personer jeg en gang kjente oppsummerte hele prosessen som fryktelig enkel og uten tårer; det du ikke bruker pakker du bort, det du ikke har hentet ut igjen i løpet av det siste året kan du bare kaste eller donere til Fretex. Tror sistnevnte for det meste kun tar i mot klær og snåle tallerkener (så lenge du ikke har mer enn en av hvert design), så er du mann så involverer dette kun å få noen andre til å kaste tingene for deg.

Vel, jeg selger tingene mine billig så lenge jeg kan plukke opp en antydning til at dette er noen som vil sette pris på dem. Ville med andre ord vært en fryktelig dårlig selger, så det er kanskje bare bra at jeg foretrekker å skape ting isteden. Da hadde jeg kanskje respektert selgere som søker å kjøpe opp ting til småpenger for så å selge ting videre med en høyere prislapp - det er kanskje den kapitalistiske modellen, men jeg nekter å applaudere folk som kunstig blåser opp prisene på alt. Fant en kopi av et spill jeg så etter til rundt tusenlappen, den jeg kjøpte via finn.no kostet meg 75kr - det at en asshole™ følte for å ta 1000 kroner for noe, betyr ikke at det er verdt 1000 kr!

En av de mest slitsomme tingene ved å bestille og motta ting i posten, dette selvsagt bare rundt 1% siden de resterende 99% er ren glede ved å motta noe, er hva man skal gjøre med de fordømrade eskene man akkumulerer. Boden flyter over av esker, alt som skal til er å ignorere den i 2 sekunder så er det allerede fullt. Bor man i hus så er det bare å pakke i sekker, men bor du i leilighet med kildesortering så må du klippe dem opp, hoppe på dem, pakke dem i bittesmå poser og så sparke dem inn døra på ultra-små avfallsluker!

Så la oss kombinere problemstillingen, fordi alt blir bedre med en perfekt storm - i midten er det stille! Vet ikke om det overhodet gir mening, men det jeg mener er å utnytte postens insistering på å ha en pris på pakker opp til 10 kg - selg noe småtteri, pakk alt det du måtte ha liggende av emballasje rundt og la jævelskapen være noen andre sitt problem. Mottaker kan ikke akkurat klage på tilstrekkelig innpakking!

lørdag 16. september 2017

AST Advantage! 6066d

Jepp, har et problem. Har sagt det hele tiden. Jeg kjøper for mye gammelt skrot, men jeg elsker å styre med gamle datamaskiner. Det er mye nostalgi knyttet til maskinene man eide for 25 år siden, for å ikke nevne alle de maskinene man hadde lyst på og egentlig aldri kunne kjøpe - fordi, penger! Det samt det faktumet at man ikke trengte en ny maskin, den jeg hadde fungerte helt utmerket og så lenge spillene startet og viste meg minimum ett bilde i sekundet så var jeg glad og lykkelig (lav standard, jeg vet).

Uansett, så skulle jeg ikke kjøpe noen flere maskiner. Helt til jeg surfet over på finn.no og søkte etter en, sånn som man selvsagt gjør på en sen lørdags kveld. Damen som solgte den visste ikke hva det var, bare at den var gammel og ønsket at den skulle bli hentet så fort som mulig - bare rundt 20 timer kjøring en vei, la oss trå til og se om Focus-en overlever turen! Særlig, ble mye overtaling for å få henne til å orke og pakke den ned for så å sende. Sånn som man vanligvis gjør på en søndags formiddag.

Vel, maskinen kom og den er fantastisk og starter til og med. Utrolig nok med tanke på at den ser ut til å ha vært brukt som familiens datamaskin i en år-rekke, selvsagt kombinert med at dette er en All-in-one desktop og de var kjent for å være konstruert av de billigste komponentene de kunne skrape ut av bunnen i reste-kassen. Den originale harddisken står til og med i den, noe som vises ved at til tross for at maskinen har Windows 95 installert så ligger det igjen AST-programvaren som fulgte med for å lage installasjons-disketter for MS Dos 6.22 og Windows 3.10 - the good stuff!

Utrolig nok fant jeg referanser til maskinen i en digital kopi av en artikkel fra ComputerWorld Norge fra 28. april 1995 med en indikert pris på 9995,-. Dette er den samme modellen som jeg har, med andre ord så er det en 486DX2 66 Mhz i bordmodell med 4 MB integrert minne (og da mener jeg loddet fast i hovedkortet). Denne maskinen har blitt oppgradert med 16 MB ekstra minne, med andre ord 20 MB totalt!

Kjøperen hadde tydeligvis ikke gått for noen multimedia-oppgraderinger, for til tross for at den mest brukte programvaren på systemet ser ut til å være spillet 4D Sports Driving - eller stunts som vi kjente det som. Samt noen av barnas stiler skrevet på videregående og ikke et eneste pikant bilde, sånn var det før man fikk Internett. En håndfull spill og generelt så morsomt som man kunne ha det med en tekstbehandler. Ooh, se på den ClipArt-en - så rød og firkantete!

Trodde jeg skulle få med et par relevante manualer, men til tross for at de har maskinens navn på forsiden viser disse kun hvordan man dobbeltklikker på ting i Windows og sånt - den siste var manualen til en Canon blekkskriver som jeg håper noen har knust og begravd for lenge siden. Vil ikke se en sånn sak igjen, det får være måte på nostalgi! Utrolig nok fant jeg de mest prekære detaljene på Internett, ikke verst for en maskin solgt noen år før folk i det hele tatt hadde hørt om Internett!


Som man kan se bruker den mer eller mindre spreke 1:30 på å starte Windows 95, noe som den til tross for å ha vært forberedt for Windows 95 tross alt egentlig ikke var ment å skulle gjøre i praksis. Det videoen ikke viser er at muse-pekeren hakker hvis jeg beveger musen for fort og den får spader ved oppstart av MS Word 97, men så har jeg alle planer om å få programvaren satt tilbake til den opprinnelige Windows 3.10.