Du kom inn i mitt liv helt plutselig som en og uten forvarsel, og det til tross for at det var forutbestemt at jeg trengte deg og du så etter et hjem som ville sette pris på deg. Du ble ærbødigst båret over dørstokken av vårt første hjem, den samme behandlingen fikk du i et andre og til og med i et tredje hjem opp gjennom årene... noen riper ble det vel etter hvert og sammenlignet med de nyere modellene var du vel egentlig litt feit over ræva som man sier.
Likevel, mot alle odds så holdt vi sammen alle våre utmålte år. Du sovnet stille inn torsdag kveld, sjokket nesten for stort til å bære. Det at undertegnede løp rundt på kjøkkengulvet skrikende ho Bessie har daua sier vel sitt om savnet som var følt, men selv om det ble noen vanskelige dager fremover knapt så var det ingen vei utenom å leve med savnet.
Brus gikk forble lunken, melken bredde seg sakte utover frokostblandingen med et kvalmende splætt og den fancy villsvinpølsa svetter hel-pepper. Så mye man tok for gitt, salat og squash råtnet i alle fall på rot i ditt fravær.
Aah, fuck it! Man er da Norsk med liten til moderat kredittverdighet, så bort med liket og med det ønsker redaksjonen Klara velkommen på sin første dag på jobb!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar