torsdag 25. april 2013

Jeg er hva jeg ønsker

Wish, av radittz
Gjennom innlegget Hvem er jeg? startet jeg opp en ny serie innlegg der fokus blir satt på introspeksjon, og satte der opp en del tradisjonelle påstander som jeg har søkt å vurdere i forhold til meg selv. Denne gangen omhandler det hvorvidt Jeg er hva jeg ønsker.

Ønsker er makt, og de har en utstrekning som ikke bare er begrenset til deg selv ettersom at ved å bare prate om dem så vil de spre seg - rett og slett ved å spre fascinasjon, og ikke minst en følelse man måtte ha i forhold til noe eller noen. Skribenten Shane Koyczan definerte nylig konseptet av hva et ønske egentlig er for noe på en langt mer slagferdig måte:

A wish is sincerity in its most aggressive form.

En direkte oversettelse til vårt eget morsmål ville utvilsomt ført til at noe av innholdet ville gått tapt på veien, men kjernen i betydningen er den at et ønske representerer ærlighet i sin mest aggressive form ved at det direkte sier noe om hvem vi er som person. På godt og vondt.

Før jeg sier noe om mine direkte ønsker så burde jeg kanskje si at jeg ikke inkluderer de basale behovene vi alle mennesker har. I korte trekk så er det implisitt at vi alle ønsker oss helse for oss selv og våre i tillegg til mat, bolig og ikke minst den grunnleggende følelsen av å ha en plass i samfunnet vårt. Dette er rett og slett de tingene vi trenger for å overleve. Skulle jeg likevel fokusere på de ønskene som direkte eller til og med i noen tilfeller utelukkende vil være et positivt innslag i mitt liv så ville jeg trekke frem følgende unummererte og mest trolig ukomplette liste:
  • Jeg ønsker å bli bedre til å akseptere verden slik den er. Ikke fordi den mangler potensiale for positiv og ikke minst varig endring, men fordi jeg tror det er det første essensielle steget av det å gjenkjenne de tingene man faktisk kan endre.
  • Jeg ønsker å utvikle en bedre harmoni med verden for øvrig. Leve for idag, ønske for morgendagen og la fortiden være historie.
  • Jeg ønsker å gå på en walkabout, på tvers av The Appalachian Trail, det skotske høylandet, Tibet eller den opprinnelige australske versjonen.
  • Jeg ønsker å bli en bedre forfatter, og dermed kanskje til tross for mine tendenser til bruk av en uhyggelig stor mengde ord likevel fenge minst en leser fra start til slutt, om enn kun den mest kritiske av dem - meg selv.
  • Jeg ønsker å finne noen som finner glede i å lytte til og eventuelt diskutere mine tanker angående livet, universet og alt som er å finne mellom dem.
  • Jeg ønsker å stifte min egen familie, men da med forutsetning om et stabilt og sunt forhold.
Det er blitt sagt at det å befeste sin egen tro starter med å først innse at man har dem, kommunisere dem til verden og så arbeide for å virkeliggjøre dem. Flere av disse har jeg nok sikkert arbeidet lenge med - det er likevel noe mer håndfast å se dem konkretisert og i listeform, og jeg tror at bare ved å lese dem vil folk muligens kunne få en dypere forståelse av hvem jeg faktisk er.

Hva er dine ønsker?

onsdag 24. april 2013

Jeg er hva jeg eier

Jeg fortsetter arbeidet med å svare på flere av de tradisjonelle påstandene fremsatt via innlegget Hvem er jeg?, og denne gangen er turen kommet til synspunktet i forhold til at man er det man eier.

I forhold til det å definere seg ut fra det man eier så vil jeg heller lene mot den østlige filosofiens standpunkt om at dersom man eier mer enn 7 ting så er det tingene som eier deg, men selv om jeg nødvendigvis er et godt stykke fra å ta det så langt så anser jeg ting som nettopp ting, og vil ikke definere meg selv ut fra dem. Ting i livet mitt vil kun ha verdi så lenge som de faller innenfor kategoriene praktisk nytte, sentimental eller til og med er av en ren estetisk verdi.

Jeg har en leilighet med flekkvis dårlig tapet, en bil med enkelte rustflekker og langt fra den flateste flatskjermen som er på markedet, men de er mer enn gode nok til mitt formål. Det at de oppfyller sitt formål er det som gir dem en verdi i livet mitt. Isolert sett fester jeg heller ingen respekt til det å eie fysiske gjenstander. På samme måte forventer jeg heller ingen respekt i retur.

Du må gjerne ha en annen innstilling enn meg og i så fall skal jeg gjøre mitt beste for å respektere den, men DET er faktisk noe jeg forventer i retur.

tirsdag 23. april 2013

Jeg er hva jeg gjør

Gjennom innlegget Hvem er jeg? startet jeg opp en ny serie innlegg der fokus blir satt på introspeksjon, det vil si å ta ett nøye blikk på seg selv og den man er. Konseptet vil kanskje virke skremmende på en del, men personligheten er kanskje litt som ute-boden - en gang i blant bør man kanskje ta en nøye kikk på det man tar med seg videre i livet, og så vurdere hvorvidt det er noe man fortsatt har bruk for og dermed har en videre praktisk verdi.

Det første punktet på en litt tilfeldig usortert liste fokuserer på hva jeg gjør. Ettersom interesser har fått sitt eget dedikerte punkt så hopper vi fint over disse delene i denne omgangen, og isteden utelukkende konsentrerer meg på den vanligste betydningen av spørsmålet; hva mitt utvalgte yrke er.

Selv om historien om mitt liv og veien frem til det yrket jeg er i nå ikke nødvendigvis representerer en konsistent rød tråd så er vel poenget med innlegget det å se tilbake på seg selv, og det gjør man sjelden ved å hoppe over tilsynelatende urelaterte ting som likevel har formet den man er.

Fra jeg var liten har jeg hatt et særskilt øye for detaljer, en egenskap som kanskje er vanskelig å vurdere i forhold til om den er en bi-effekt av eller direkte på grunn av en underliggende sterk interesse for å vite hvordan ting fungerer. Pappa inkluderte meg også i mye av det arbeidet som foregikk i og rundt huset - hadde eget snekkerforkle og hammer, og jeg kunne bruke dem til flere ting enn ugagn. Brukte spikerpistol mens jeg gikk på barneskolen og selv om det kanskje høres farlig ut så var det alltid under tett overvåkning samt at jeg selvsagt var lett tilgjengelig arbeidskraft når den store mengden panel i husets underetasje skulle monteres. Kanskje ikke rart at jeg raskt utviklet egenskaper i forhold til det å praktisk kunne arbeide med hendene.

Jeg hadde mye Lego som barn og for de som husker tilbake til den tiden så var det for det meste generelle Lego-biter i den tiden, i alle fall de jeg hadde, og som dermed aldri hadde en forhåndsdefinert måte de var ment å skulle settes sammen. Gårsdagens lasteskip ble med litt fantasi bygd om til dagens slott - en viss sjanse for at slottet ble blått med en rød stripe, men det var de delene man hadde tilgjengelig. Etter få år fikk jeg mitt første sett av teknikk-Lego og på en tid da mange av mine jevnaldrende slet med å sette hjul på vanlige Lego bygde jeg biler med fungerende ratt og etterhvert anleggs-kjøretøy med pneumatiske detaljer, for ikke å nevne batteridrevne motorer. Vel å merke var disse sette ekstremt dyre for tiden og jeg hadde ikke så veldig mange av dem, men kommer alltid til å være evig takknemlig for at jeg fikk dem - noen ekstra deler ble til og med bestilt direkte på postordre fra Lego for å supplere manglende deler og utslitte tannhjul, og kan kun tenke meg at de som åpnet brevene hos Lego syntes det hele bare var morsomt i og med at delene dukket opp uten at jeg kan huske at det var noen regninger inne i bildet (derimot mulig jeg blir stoppet og innkrevd dersom jeg noensinne ender opp med å besøk Lego-land).

Husker at når jeg var veldig liten så hadde min bror vært borti at noen av vennene hans hadde tilgang til en spillmaskin i form av en Commodore 64 og klarte så etter hvert å overtale meg om at dette var noe vi ønsket oss i julegave det året - vet ikke hva maskinen kostet, men vi fikk den til tross for at den var en god del dyrere enn det vi egentlig hadde råd. Mulig mamma og pappa hadde blitt overbevist av argumentene om at dette var en fullt brukbar personlig datamaskin og dermed også kunne brukes til mer seriøse ting enn kun spill - eller om sjansen for å få litt stillhet i huset rett og slett ville være verdt forsøket. Min bror mistet kjapt tålmodigheten og den ble raskt i sin helhet overlatt til lillebror som til tross for at det var vanskelig å forstå alle kommandoene som måtte skrives inn for å starte spillene så fikk jeg det til etter hvert - husker ikke nøyaktig når dette var, men vet at det var litt problematisk i og med at jeg enda ikke hadde startet på førskolen, og dermed trengte en jukselapp der alle knappene var tegnet inn slik at jeg skulle finne dem igjen på maskinen!

Noen år inn i barneskolen hadde allerede pappa holdt på med teknisk tegning komplett med store ark, linjaler og det hele og han vurderte å bytte om til digitale CAD-tegninger på datamaskin, og innenfor kort tid ble det tatt opp lån for å kjøpe vår første datamaskin. En 386 dx med 40 mb harddisk, DOS 5.0 og MS Windows 3.0 samt selvsagt en tidlig utgave av AutoCAD, det var en tid da tegningen ble tegnet i grønne streker på svart bakgrunn. En av eksempeltegningene som fulgte med programvare var av romfergen Columbia og tror ikke det var en enkeltstående foreteelse at jeg var innom kontoret for å studere detaljene og diskutere de ulike elementene ved den, det var tross alt et fly som kunne reise ut i verdensrommet.

Det tok nok ikke lange tiden før jeg tok til meg også denne maskinen - Commodore 64 hadde riktignok en uhorvelig mengde morsomme spill, men de som kom til denne maskinen var langt mer avansert og hadde til og med historier som man bare måtte komme til slutten av. Civilization lærte meg hvordan man gjennom å spille taktisk og ikke minst målrettet kan legge verden under sine føtter og bøye den til etter min egen vilje, men selv om det nok var en artig øvelse. Det mest lærerike jeg tok meg med videre i forhold til arbeid med datamaskiner generelt var at til tross for at alt fungerte både logisk og konsistent så var det alltid en eller flere utfordringer som like fullt i de fleste sammenhenger kunne overvinne.

Vi hadde ikke Internett i de dagene så hadde man ikke noen i nærheten som kunne hjelpe med det spesifikke problemet så måtte man nærmest grave seg ned i manualer og lignende for å finne ut av det selv. En av de beste kildene til informasjon var de engelske databladene som var å få kjøpt på Narvesen - problemet var kanskje mest det at nivået av undervisningen på de skoletrinnene kun hadde forberedt meg på var å introdusere meg selv samt fortelle detaljer om at eplet ligger på bordet og så videre, men med mye innsats, lange kvelder og en engelsk/norsk-ordbok så kom man likevel utrolig langt. Innen kort tid sluttet jeg å lese på gloseprøvene mine i Engelsk, og satset heller på at en av de to-tre synonymene jeg oppgav var ett av de man var ment å oppgi.

Illustrasjon, James Croft
Setter man sammen alt dette så får man et kanskje et treningsprogram i det å trene opp praktiske evner i forhold til det å sette sammen ting som er ment å fungere sammen i litt mer omfattende sammenhenger, kombiner så dette med datamaskiner og en god evne til å lære seg nye ting så er det man får ut i andre enden det vi i dag vil kalle en dataingeniør. I praksis er det mange typer slike ingeniører alt etter hvilke områder man jobber med, og jeg er nå en programmerer - dette vil i generelle trekk si det å designe og så sette sammen programvare-komponenter for å løse allerede gitte problemer eller behov - teoretisk arbeid og håndverk hånd i hånd.

Fra mamma fikk jeg den egenskapen å alltid bry meg om alle rundt meg, og fremfor å bruke mine evner innenfor det private markedet og dermed samtidig også innkassert en mer attraktiv lønnsslipp så har jeg alltid søkt å være i en posisjon der man kan være med å bygge opp det samfunnet vi lever i. Derfor er jeg en programmerer innenfor et statlig eid foretak som har sitt hovedvirke å støtte helsesektoren, og selv om jeg ikke akkurat er med å aktivt redde liv så håper jeg i det minste at på sikt så vil noe av arbeidet jeg gjør i noen grad sørge for at de som faktisk gjør det lettere får tilgang til de tingene de trenger uten å krangle med utdaterte systemer som ikke snakker sammen. Fortsatt veldig mye igjen å ta av!

Uke 17

Reflection of Sorrow, av WicaQ
I denne ukens status-rapport hadde jeg egentlig forberedt meg på å ytre lange rekker med bannskapsord mens man essensielt sett fraskrev seg alt av ansvar i forhold til innkjøp av påskegodteri som den siste tiden har vært altfor billig. Er det noe som aldri bør kombineres så er det utvilsomt en godteri-avhengig person med en overutviklet evne til å snuble over tilbud jeg egentlig ikke har godt av.

Sjokket var derfor stort når vekten faktisk viste en nedgang så enten er det på tide å bytte batteri i vekten eller så tyder ting på at dårlig samvittighet i forhold til egen helse faktisk hjelper, men mitt kritiske selv er litt uenig i forhold til hvorvidt dette er en sunn innstilling.

Kan man ikke bare godta tilfeldig medgang da? Nja... Sikkert ikke så farlig det da, men kanskje verdt å fokusere på mer positive mål? Slik som i pene blondiner da? Njei... Hyggelig nok, men med all tiden brukt på å krangle med meg selv gjennom denne bloggen så tror du ikke det ville være sunnere å fokusere på egne mål for din egen skyld, du vet de greiene om bedre helse og alt det der? Jada... Skal gjøre mitt ytterste, men gi faen i å mase så mye da!


mandag 22. april 2013

Metersvermen Lyridene

Kilde: Wikipedia
Allerede en litt utdatert nyhet, men har ikke sett den omtalt så mange plasser i forhold til hvor man finner den så noterer likevel ned mine egne tanker om hvordan man kan finne frem til meteorsvermen på egen hånd. For amatører som meg med en interesse og ikke nødvendigvis fullt så mye hands-on-erfaring med å følge opp disse tingene selv så tar jeg det ned på det basale nivået, mitt eget nivå.

Meteorsvermene får vanigvis navn ut fra stjernebildet de for oss ser ut til å komme ut av, og denne har fått navnet etter stjernebildet Lyren (Latinsk: Lyra). Stjernebildet er litt ukjent, men skal være å finne mellom Herkules og Svanen fra hele den nordlige halvkulen - høyt på himmelen i en østlig retning med en svak vridning mot sør. Kanskje langt enklere å finne ved å ta utgangspunkt i stjernebildet Karlsvognen og så snu seg helt rundt.

For de av dere som har ønsker for dere selv eller resten av den øvrige verden så vil det i kveld og frem til i morgen natt være gode muligheter for dette ettersom meteorsvermen lover mellom 20 og opptil 100 stjerneskudd i timen.

Catch a Falling Star av DevilSnare

Hvem er jeg?

Who am I, av nocturnal-schism
Den siste tidens innlegg i forhold til blant annet Inner Game og litteraturens lærdommer i forhold til det å finne kjærlighet, noe som jeg gjorde et forsøk på å oppsummere i innlegget Fant man kjærligheten via 1-2-3?, leder raskt til konklusjonen at for å finne noen som passer for meg, så må man først definere hvem man selv egentlig er!

Som ett av de første store eksistensielle spørsmålene man møter på gjennom livet vårt, så er det definitivt også et av de viktigste å forsøke seg på å besvare da svaret kan ende opp med å styre livene våre i helt forskjellige retninger.

De av oss med en fascinasjon for Science Fiction, fysikk eller en over middels forbruk av fritid på TV-kanaler slik som eksempelvis Discovery Channel har sikkert kommet over noe referert til som The Observer Effect. Den korte forklaringen er simpelt forklart at dette er en litt fancy vitenskapelig måte å si at bare ved å se på noe så vil man samtidig forårsake en endring i det man ser på. Relevansen i forhold til tittelen.er rett og slett den at bare å stille seg selv spørsmålet og så fundere rundt ulike svar, så er man allerede blitt en litt annen person enn den man var før spørsmålet ble stilt.

Så i forhold til hvem jeg er, så er kanskje en del av svaret avhengig hvem det er i forhold til ettersom at man innehar forskjellige roller alt etter hvor man er og hva man gjør. Likevel så er det en del initielle svar som man nesten må se på videre, og kanskje vil man til og med finne flere svar underveis i forsøket på å utdype noen av dem:

søndag 21. april 2013

Jeg og meg på vei mot samme mål

Hypnosis, av slowriot
Med innlegget, Mental seier er 99% av veien, presenterte jeg synspunktet der det å tro at man oppnå det man ønsker så og si alt som skal til, og den foreslåtte løsningen der var å ansette en intern advokat med hovedansvar for å demontere og avvise eventuelle argumenter fra den lille djevelen på skulderen din. Denne nevnte djevelen når den fungerer optimalt er en god ting ved at den hele tiden sørger for å holde deg i det sporet du allerede er i, og vil med andre ord hele tiden sørge for å opprettholde Status Quo.

Mannen som ikke lenger har noe ønske om å bli omtalt som hypnotisør, uten å fortelle meg hva annet jeg er ment å kalle ham så da blir det bare Paul McKenna,. Han benytter seg av en visualiseringteknikk  som i enkle trekk, og med litt hjelp, vil si å følge disse enkle instruksjonene så ofte som nødvendig:
  1. Lukk øynene
  2. Hold ut begge hendene med åpen hånd, forestill deg at du i den venstre holder den delen av deg som holder ønsket ditt om endring og i den høyre holder du ditt emosjonelle kompass, det som forsøker å holde deg på den samme kursen du er vant med
  3. Fokuser tankene dine på innholdet i din venstre hånd, og visualiser ønsket ditt og hvor mye du ønsker å oppnå dette målet. Tenk på alle fordelene du vil få ved å oppnå målet ditt, bedre helse, økt fysisk komfort og lignende.
  4. Fokuser så tankene dine på din høyre hånd, og undersøk bakgrunnen for hvordan den ønsker å holde deg der du er idag. Hvilken funksjon har den, og selv om den vanligvis tjener til din fordel så er det ikke nødvendigvis det du trenger selv om det er den situasjonen du er mest vant med.
  5. Reflekter over tankene om at begge disse delene er en del av deg, og du trenger begge disse delene av deg selv for å fungere - det du trenger er å få løst konflikten mellom dem slik at de kan tjene ditt formål på hver sin måte.
  6. Bring hendene sammen, og se på ønsket som kraften til den forandringen du ønsker, og kompasset som den mekanismen som vil hjelpe deg å beholde kurset når du har oppnådd den endringen du ønsker for deg selv.
  7. Se for deg betydningen og følelsen av å kjenne begge deler av deg selv arbeide sammen med deg på hver sin måte, men uten konflikt. Endring skjer ikke med en gang, og ved å tenke på det hele som en gradvis prosess vil begge deler hjelpe deg på din vei.
  8. Fokuser på gleden du ser for deg når du gjennom hardt arbeid har nådd dine mål. Se for deg ansiktsuttrykket ditt når du er kommet deg dit, følelsen av det hele og den indre sikkerheten du bygd opp for deg selv. Disse tingene ligger nå samlet mellom de to hendene dine, og alt som gjenstår nå er å ta denne energien inn i deg ved å flytte hendene over hjertet og kjenne energien bli en del av deg.
  9. Åpne øynene, og gå videre med en nyvunnet energi og den innstillingen som skal til for å klare de små stegene som ligger foran deg på veien fremover.
Litt usikker på hvorvidt dette fungerer i praksis, men som vi diskuterte i det forrige innlegget så er sjansen til å få begge delene av deg selv til å samarbeide mot ett felles mål for fristende til å la en enkelt stein ligge urørt. Målet med øvelsen er uansett å programmere inn ønsket du prøver å oppnå på en slik måte at også det underbevisste kan arbeide på lag med deg mot det samme målet uten at disse to delene er i konflikt med hverandre, og gjennom alt dette så kan man bare håpe at jeg, meg selv og eventuelle andre stemmer som måtte dukke opp i det minste er enige om hva de vil ha meg til å gjøre.