Den som bestemmer ...

... hvordan vi kommer frem til rasjonelle avgjørelser er ikke alltid nødvendigvis kona, kjæresten eller moren din. Tar du avgjørelsene selv, og på en måte er vel det å adlyde også en avgjørelse for den saks skyld. Mekanismene jeg nevnte i innlegget Elementer av personlighet for å gjøre dette er vanligvis enten bruk av tenkning eller følelse.

The Deciding Factor, av sammigurl61190

Begge disse to mekanismene regnes som fullgode alternativer for å komme frem til rasjonelle avgjørelser med basis i informasjonen samlet inn gjennom bruk av mekanismene vi diskuterte i gårsdagens innlegg, en verden av informasjon. Som ved de andre faktorene så er det fortsatt snakk om preferanser og ikke evne, så her er det nok lite rom for å unnskylde seg med noen logisk superioritet. Dessverre.

Tenkning som preferanse gir en større fokus på objektivitet og avgjørelsene er som regel basert på fornuft, logikk, konsistent og ikke minst i henhold til enten sine egne eller andres sett med regler. Kan få problemer med å kommunisere direkte med personer de oppfatter som inkonsistente eller ulogisk, og til manges sjokk så kan de ofte være veldig direkte i måten de sier fra om det. Sannheten teller ofte mer enn andre faktorer slik som å spare andres følelser.

Den følende prøver derimot heller å empatisere eventuelt prøve å sette seg inn i den samme situasjonen og så forestille seg hvordan de ville følt seg i en gitt situasjon. Veier ofte elementer slik balanse, harmonisering, enighet og eventuelt hvor godt en avgjørelse vil passe inn i helheten samt behovene til de andre involverte.

En verden av informasjon

InformationEducation, av bushidohacks

Gjennom det å se på hva som inngår i det vi kaller personligheten vår så må vi nesten ha en måten å uttrykke hvordan den får oss til å fungere, og med utgangspunktet i listen over kategorier definert av psykologen Carl Jung satte jeg i innlegget Elementer av personlighet en liste på fire kategorier. Vi er nå kommet frem til kategorien Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon.

Selvsagt når det kommer til bruken av ordene sansing i den ene enden av skalaen med intuisjon i den andre så må jeg innrømme at man føler for å rekke etter den gode gamle ordboken for å få en direkte definisjon av dem, men som de fleste som har sett bokhyllene mine kan skrive under på så er nok sannsynligheten for at jeg eier boken heller liten. Ikke fordi jeg ikke ville funnet en bruk for ordboken før eller siden, men mer av den grunn at norske tekster generelt sett er en litt av en kuriositet å regne - i alle fall innenfor dørene hos meg.

Tilbake til selve ordene så har jeg en teori i forhold til både bruken av selve ordene og motviljen til å sette av et markert punkt mellom dem er at vi alle generelt vil sette likhetstegn mellom dem i denne sammenhengen - ikke fordi de er helt identisk, men fordi de tjener det samme formålet og vi har som regel en klar preferanse når det kommer til bruken av den ene over den andre for innsamling av informasjon.

I forhold til definisjonen av sansing så var jeg nesten fristet til å trekke inn koblinger til TV-serien Jakten på den 6. sans, men der sansen som letes etter der nok er noe vitenskapelig omstridt så er det uansett de fem første vi i denne omgang er interessert i. En klar preferanse for sansing kan helt enkelt å sies at man hovedsaklig vil samle inn informasjon med basis i håndfaste ting som man kan se, høre, smake, føle overflaten av samt også eventuelt skremme vettet av nesen med (hjortetakksalt har den effekten på alle uavhengig av preferanse så mulig dette er det forventede unntaket fra regelen).

I andre enden av skalaen finner man intuisjon, og selv om det nesten bør være unødvendig å si det rett frem så har også disse tilgang til de fem grunnleggende sansene - det er bare at det de forteller oss vil være sekundært satt opp mot prinsippene og teoriene vi danner med basis i dem, ofte med hensyn til annen informasjon vi har samlet opp over tid.

Yin and yang, av Fyxa

Skulle nesten tro med basis i alt dette at intuisjon ville være å foretrekke, men med mine tilbøyeligheter for akademiske studieretninger så kan man underskrive at man har en tendens til å vurdere ut fra et utgangspunkt der verden er forventet å fungere logisk samt at det meste annet er av neglisjerbar konsekvens. I den virkelige verden så er det derimot slik at logikken er ikke alltid rådende, hvis den i det hele tatt er til stede, og alle de små detaljene man gjerne ønsket å se bort fra heller kom til å spore av hele greie. Den virkelige verden er hverken kaos eller logikk, den er sammensatt og favoriserer ingen mann (eller kvinne).

Når det kommer til det å finne sine egne preferanser når det kommer til innsamling av informasjon så er et sentralt spørsmål å stille seg selv spørsmålet om hvor man er på dette eksakte tidspunktet. Starter svaret med deg selv og beveger seg utover til å inkludere stolen, gulvet og deretter rommet så er man definitivt sansende. Den intuitive vil starte så langt ut som mulig og så zoome inn inntil man finner igjen seg selv.

Abonnere på innlegg

En kollega "tvang" meg til å legge inn støtte for å abonnere på innlegg ved bruk av FeedBurner, en mekanisme for å samle innleggene fra flere kilder inn under ett og samme grensesnitt ved bruk av såkalte RSS-lesere. Et program som kan installeres på din maskin og benyttes for dette er FeedDemon, en programvare som under bruk vil minne mye om en klient for e-post.

For de av oss som fortsatt husker hva det er eller av andre grunner fortsatt er avhengig av e-post så er også dette lagt til som et alternativ. Ved aktivering av oppdateringer via e-post vil du daglig få beskjed dersom det er lagt inn noe innhold på bloggen siden igår. Ingen innlegg, ingen e-post.

Slik ser ikonene ut, og du finner dem i menyen til høyre.

200 innlegg!

Who Am I? (Kilde)

Med dette innlegget så har jeg faktisk kommet opp i hele 200 publiserte innlegg - blant disse innleggene har det vært mange tårer, enda mere rett frem tøv samt en liten håndfull høytflyvende tankegang som mest trolig ikke gir spesielt mye mening for noen andre enn meg selv.

Postulerte tidligere, se 100 innlegg!, teorien om at hele poenget med bloggen rett og slett var en måte å lufte sine egne tanker på en strukturert måt ved å essensielt sett prate med meg selv, og kan ikke si annet enn at denne delen fortsatt stemmer ganske godt.

De mest observante av dere har sikkert lagt merke til at bloggen sakte, men sikkert har hatt en vridning fra å kun omhandle trenings-relatert erfaring som et fokus-område til en langt større spennvidde der jeg i stadig større grad prater om flere av mine egne interesser, alt fra ting man holder på med samt til og med studier i introspeksjon.

Noen høydepunkter fra tiden som gikk:

• Hvem er jeg?
• Noen kunst i det å møte kvinner?
• Menn er fra mars, kvinner...
• Mobbing, folkets nye favorittaktivitet

Kilde for energi

Center of Power, av ImagineAMatrix

Den første kategorien av preferanser opprinnelig skisser av Carl  Gustav Jung for bruk ved definisjon av en persons personlighet er det som i gårsdagens innlegg, elementer av personlighet, ble beskrevet som Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon. Personlig vil jeg heller kalle det å finne frem til ens egen kilde for energi.

Den opprinnelige beskrivelsen legger føringer i forhold til at man har en grunnleggende forståelse for hva det vil si å ha en tilbøyelighet i forhold til ekstroversjon (ekstraversjon i en del av litteraturen), introversjon eller noe midt mellom, en ambivert. I korte trekk så vil det si at tankemønstret hos en ekstravert person vil være fokusert rundt ting, mennesker og handlinger som essensielt vil være eksternt fra dem selv mens en introvert person sitt fokus vil være mer orientert rundt konsepter og refleksjon og refleksjon over impulser.

Innleggets tittel er intensjonelt valgt ut fra at en person med en markant tilbøyelighet for enten ekstoversjon eller introversjon vil finne at man skaper energi og essensielt forbruker energi på direkte motsatt måte. En introvert person vil generelt sett bygge sin egen energi ved å tilbringe tid i ro med muligheter for refleksjon og vil isteden forbruke energi ved å håndtere mer eksterne faktorer slik som å eksempelvis omgås med andre folk. Motsetningen i form av en ekstrovert person vil bygge energi ved utførelse av handlinger og essensielt omgås med andre folk, men vil forbruke energi ved refleksjon.

Et interessant aspekt ved denne tilbøyeligheten er at til tross for at 25-50% av oss er introvert, avhengig av hvilken kilde man baserer seg på, så er store deler av samfunnet i dag bygd opp for å støtte opp om og essensielt stimulere til ekstroversjon. Mye av dette er nok vår evne til å filtrere ut de mer stille elementene i bakgrunnen dersom det er en essensielt støyende og urolig person i forkant, og selv om beskrivelsen muligens kan høres noe ondsinnet ut så er det mer slik erfaringen vil være sett fra en introvert persons synspunkt.

Det å selv vite hvor man finner sitt egen kilde for energi kan være bemerkelsesverdig vanskelig å svare på dersom man aldri selv har brukt noen måter på å se etter den, men sett bort fra en mer grunnleggende personlighetstest så er det en del enkle kjennetegn man kan se etter.

Dersom et barn klager på at det er vanskelig å få utført oppgavene det er blitt satt til å gjøre på skolen på grunn av støy i rommet, men ikke har det samme problemet hjemme på rommet sitt så vil jeg si du mest trolig har med en liten introvert person å gjør - her er det bare å starte abonnementet på Illustrert Vitenskap først som sist. Forvent samtaler om alt fra livets små finurligheter til de helt store slik som meningen med livet.

Som voksen er det enklere å svare på spørsmålet, og det primære tegnet jeg selv fant å være mest forståelig er hvordan man tenker etter å ha kommet inn døren hjemme etter en hard og utfordrende dag på jobb eller skole. Er den første tanken din at nå skal det være deilig å sette seg ned i godstolen med en god kopp kaffe og bare slappe av så er du mest trolig en introvert person. Hadde du derimot startet kvelden med å sjekke telefonen for så å avgjøre hvem man kunne ringe for å få luftet tankene dine rundt dagen din så er du mest sannsynligvis av en ekstrovert orientering. En morsom detalj er at det vi som oftest gjerne vil referere til som sladder mer ofte enn noe annet vil fenge ekstroverte personer mens en introvert sjeldent oppfatter poenget, rett og slett fordi det ikke er spesielt mye håndfast lærdom å trekke ut av fortellingene - gjett hvilke kjønn som vil ha sin overvekt innenfor disse to retningene!

Office Gossip, av paperlait

Leser for tiden en interessant bok om det å finne sin plass i samfunnet med utgangspunkt i en introvert natur - ikke fordi man nødvendigvis har noen aversjon mot å omgås folk, men heller det å bli mer komfortabel rundt det å håndtere de situasjonene som oppstår. Kommer garantert tilbake til temaet etter hvert som jeg får lest litt mer av materialet.

Elementer av personlighet

I gårsdagens innlegg kom det frem noen fabuleringer rundt et svært overfladisk blikk på ideene til Carl Gustav Jung angående oppbygningen av det som essensielt utgjør vår personlighet, og det han kom frem til var da fire sett med motstående preferanser som kunne brukes til å beskrive den vi er.

Teknisk sett så presenterte han kun de tre første av dem og ikke den siste som forøvrig ble lagt til en god stund senere, men grunnlaget var i det minste lagt for at man skulle kunne grave i sitt indre på en måte som muligens skulle kunne bli presentert ut fra en mer forståelig skala. I alle fall dersom man har lest en bok om psykologi, men det har ikke jeg så da har jeg i det minste unnskyldt eventuelle grove feiltolkninger med ignoranse ovenfor materialet.

På et relativt urelatert tema hvis man skulle trekke knytninger til fysikken, datamaskinen og elektronikkens verden så vet vi at informasjon lagret på minnemoduler faktisk fører til økt spenning i en komponent, og som et resultat av dette så øker den faktisk en mikroskopisk mengde i vekt. Grunnen er rett og slett den at til tross for at data lagres som 0 og 1 så er de essensielt basert på spenninger litt over null sammenlignet med en merkbar høyere spenning for å representere det motsatte, og som et resultat har den litt høyere tiltrekningskraft til jorden.

Hva i Guds navn dette skulle ha med oppbygningen av en personlighet å gjøre er noe så enkelt som at  likhet med hjernen vår så er det ikke noe som direkte vises på utsiden, og selv med den beste blenderen på markedet så ville vi fortsatt ikke funnet hverken et eneste atom data eller snusk - muligens jeg generaliserer når det gjelder sistnevnte, men jeg er da mann og det er strengt tatt mulig at både hjerne og harddisk inneholder i alle fall litt, om enn kun informasjon fra et besøk på dagbladet.

Plug and Play, av s4yo

Dessverre stopper likhetene mellom hjernen og harddisken når man kommer til mulighetene for å bare hente ut informasjonen ved å bare koble til et par ledninger. Ledninger, som hadde de i det hele tatt eksistert for denne typen bruk ville de utvilsomt vært litt for korte eventuelt hadde havnet i søpla et halvt år siden fordi man aldri igjen ville få bruk for dem. Må nesten bare heller krype til korset og ta en titt på de allerede flere ganger nevnte kategoriene av preferanser som visstnok skal definere hvem vi er:

• Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon
• Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon
• Mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse
• Livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse

Veeeel... Dette så jo enkelt ut, gjør det ikke? Jeg vet at de fleste av disse ordene mest trolig står i ordboken, men når det kommer til å tolke to motstående punkter forskjellig når vår indre måte å fungere på kun er basert på vår egen virkemåte og essensielt bare er sånn vi er fremfor å være noe vi aktivt tenker over i noen som helst form. Følg med videre på min ferd ut på enda dypere vann uten både flytevest og den så altfor nødvendige retningssansen alle andre enn meg ser ut til å ha fått utdelt.

Arbeidernes Internasjonale Kampdag

Det har såvidt vært påske og sesongens siste snø har forhåpentligvis falt, men som så mye ved det store kaotiske rotet jeg for tiden referer til som livet mitt så er overraskelser vanligvis rett rundt hjørnet. Gårsdagens store overraskelse var at det i dag var en fridag som jeg ikke hadde forberedt meg på.

Vanskelig å vurdere hvorvidt det finnes noe mer deilig enn å stå opp på en vanlig hverdag og bare gjøre hva enn man føler for fremfor å tenke på arbeid, møter og ikke minst kø-kjøring til og fra jobb. Sistnevnte er vel maksimalt 5-10 minutter så knapt nok en lidelse med mindre radiokanalen insisterer på Justin Bieber eller noe sånt, og mener dette på den mest positive måten - crap! Den tette ansamlingen av hvite store snøfiller som virvlet rundt utenfor stuevinduene gjorde ikke annet enn å sementere følelsen av å verdsette pleddet mitt.

I den større sammenhengen representerer 1. mai arbeidernes internasjonale kampdag, dagen der arbeiderklassen kommer sammen for å vise sin makt i samfunnet gjennom tog, faner og musikalsk fest. I Norge har vi generelt sett fått omtrent det man kunne ønske seg av realistiske goder og nesten uten unntak handler nå enhver konflikt så og si om størrelsen på lønnsslippen fremfor eksempelvis et trygt arbeidsmiljø. Dagen tas for gitt og dersom den markeres på noen måte så er det ved å febrilsk prøve seg på å spyle vekk restene av forrige kvelds russefeiring. Ingenting som stadfester arbeiderens rettigheter som knuste ølflasker og oppkast i gågata!

Noen år tilbake dro jeg på ferie til Cuba og selv om det er et land som på mange måter utvilsomt har sin egen andel med problemer, men om man skulle få formidle en enkelt ting i forhold til stemningen der på denne dagen av året så er det at de vet hvordan dagen skal feires.

Hasta la victorie siempre

Før man sier stort mer om selve dagen så er det noe bakgrunn som jeg nesten føler må på plass i forhold til landet og den første delen er at vi som vestlig hovedsaklig er blitt presentert med et svært svartmalt bilde av landet som et fryktelig militærdiktatur der dissidenter forsvinner sporløst. Skal ikke akkurat påstå at alt dette er feil, men med tanke på måten vi selv foretok opprydningen etter andre verdenskrig, behandlingen av urbefolkningen vår så kan det være greit å tenke seg om to ganger før man kaster den første steinen. Kan likevel kun referere til mine egne opplevelser fra landet og jeg vet nok at i et skummelt militærdiktatur så er det ingenting mer skremmende enn å tiltrekke seg politiets oppmerksomhet - det politiet jeg så i gatene var respektert, hyggelig og åpenbart verdsatt som en viktig del av samfunnet. Mer enn en gang kom man over biler som til førerens fortvilelse hadde fått motorstopp, og hva gjorde politimannen for å løse problemet? Ikke kjefting. Ikke bot. Ingen truende adferdsel. Med et vennlig smil brettet han opp ermene på uniformen, åpnet panseret og til det beste av sin evne rotet rundt i motorrommet for å se hvorvidt han kunne få bilen på veien igjen.

Arbeiderens 1. mai starter svært tidlig om morgenen, og første steg innebærer som regel ett oppmøte på arbeidsplassen for å organisere seg. Der ordnes matpakker til alle, faner klargjøres samt at de ansatte ofte også ikler seg t-skjorter sponset av arbeidsgiveren for å vise hvor de arbeider. Ikke av tvang, men fordi de er stolt av det arbeidet de gjør og vil vise at de er en del av samfunnet. Deretter går toget til revolusjonplassen for å lytte til presidentens tale om året som har gått og kampen videre for å beskytte det de sammen har bygd opp. Etter talen tømmes gatene på ett blunk.

Sosialisme er uavhengighet og suverenitet

Du tror vel sikkert på dette stadiet at gatene er tømt fordi alle nå hadde utført sin plikt som undersåtter i et diktatur, men det ville være svært langt fra sannheten som er at siste del av dagen benyttes til å tilbringe tid sammen med familien og da gjerne kombinert med god mat og sikkert noe vitamin R. De eneste som står igjen er vi turister, etterlatt i tilsynelatende tom by der så og si alt er stengt for dagen.

Med denne reiseskildringen fra det forferdelige Cubanske militærdiktaturet Cuba der folk tilsynelatende ser ut til å ta livet med et smil, hardt arbeid og en nasjonal stolthet vi i dag bare kan drømme om så kan man ikke annet enn å tenke over hvor mye vi bare tar for gitt fremfor å feire det vi har. Skulle gjerne vist den samme innstillingen, men den godeste Jens Stoltenberg er langt fra like karismatisk, jeg forsov meg med vilje og bare så det er sagt så oppfordret snøfillene meg til å heller nyte tilværelsen innendørs.