Er vi logiske?

Et spørsmål som har kvernet litt rundt i hodet mitt en stund nå er hvorvidt vi som mennesker egentlig oppfører oss i henhold til den logiske sansen vi er så fryktelig god til å påberope oss?

Nei.

Forventet du et lengre og langt mer begrunnet svar enn dette kanskje? For det meste tror jeg at alle som har tatt seg tiden til å observere verden rundt oss nærmest kan underskrive på at vi hovedsaklig ikke oppfører oss i henhold til logikk, er for det meste bare å ta en titt på dagbladet.no eller vg.no på hvilken som helst dag for å få utlevert det du skulle trenge av relevante eksempler. Hvor mye av det du ser hadde noe opphav i logikk?

Nå skal det riktignok sies at dette er en litt urettferdig sammenligning ettersom tragedier, negativ og rett frem faenskap er det som på generelt grunnlag selger aviser. Dette er nok bare en del av det at vi nesten ser ut til å ha en bi-polart forhold til slike ting, enten elsker vi det eller så gjør vi alt vi menneskelig kan for å unngå å anerkjenne det som en del av livene våre. Ingen av delene gjør problemstillingen noe bedre, og kan vel som sådan ikke regnes som logisk.

Partnerdrap, utroskap og alt slikt kan sikkert både rasjonaliseres og settes inn i et eller annet logisk system uten at det nødvendigvis ville stått opp mot kritisk vurdering fra noen med et litt mer objektivt standpunkt. Man hadde sikkert på et eller annet tidspunkt en tanke om at man sikkert burde begravd en av eksene sine i et nærliggende skogholt, men stilt opp mot et mer objektivt standpunkt der det i alle fall i mitt siste tilfelle generelt sett bare tok noen få timers arbeid å kvitte seg med alle knytninger etter et 10 år langt forhold. Logikken vant kanskje i mitt tilfelle, men den var mest trolig bare en av mange faktorer iberegnet etikk, moral og ikke minst eventuelle andre mer langvarige effekter som rettslig påtvungne opphold på et gjennomsnittlig norsk spa-hotell. Er nok av eksempler der pendelen svinget i en annen retning.

Vi endrer ofte meningene våre om forskjellige ting, ofte bare etter å ha sovet på det som vi sier. Er det logisk at forutsetningene skal ha endret seg morgenen etter, og med mindre det sto noen ny relevant informasjon i morgenavisen så har vi fortsatt det samme beslutningsgrunnlaget. Definisjonen av galskap er gang på gang blitt definert som det å hele tiden gjøre det samme og forvente et annerledes resultat gitt det samme utgangspunktet, og er det ikke slik vi lever mesteparten av livene våre? Vi ser i alle fall ikke ut til å lære nevneverdig av våre feil.

Så hvor mange ganger skal vi ta et skritt tilbake og observere våre følelsesmessige impulser, og heller la logikken vår få lov til å overta? Ingen aning, men selv om en kald logikk i alle sammenhenger definitivt også ville gitt helt unike problemstillinger så er i alle fall dagens modell en øvelse i å se hvorvidt vi kommer til å utslette hverandre eller om vi bare kommer til å utslette oss selv ved å utslette planeten vi bor på.

Gitt regelen om å forvente andre resultater uten å endre på forutsetningene så er vi enten bare gale, eller så er vi muligens emosjonelle skapninger med potensiale for logikk... Dersom vi selv i det hele tatt føler for det.