Infisert av mikrober

Verden tok riktignok ikke slutt, men det ser ut til at mitt eget lokale makro-kosmos er i ferd med å falle fra hverandre. Den invaderende mikroben, og som så langt ser ut til å vinne kampen over meg, er gjengitt i en av sine mer nusselige positurer til høyre. Problemet her, som ikke så mange ser ut til å innse er at Y-kromosonet i vår oppbygning åpner opp for at sekundæreffektene slår hardere og mer intenst hos oss menn - derav må det være lov å klage litt høyere uten at dette skal bli en diskusjon der det inkluderes litt tyngre forskningsmateriale enn det jeg klarer fra sengehalmen.

Har man influensa så har man influensa og alle kommentarer om å manne seg opp og bare utløser all den vrede jeg er i stand til å samle sammen i min reduserte tilstand - noe som kvinnegruppa Ottar sikkert kan glede seg over, er per tidspunkt begrenset til å rekke seg etter ting strategisk plassert på nattbordet og lite annet. Så får man bare håpe på at lille-julaften blir en helsemessig bedre dag enn igår.

Ikke slutten likevel?

Det ser ut til at himmelen ikke falt ned i går likevel så hva skal man si. På den ene siden så satte man dietten til side for vill fråtsing i matskapet fulgt av mer enn ett nøye og spesifikt utvalg av Twist, men selvsagt så ville det selvsagt være litt synd med tanke på det siste halvårets moderate arbeid for å komme i bedre form - for ikke nevne alt annet som sikkert er langt viktigere i en bokstavelig talt litt mindre navlebeskuende synsvinkel.

Uansett så må vel sikkert huslånet betales også i neste måned samt at veiedagen uansett kommer på mandag, noe som da betyr at veiingen da inkluderer den offisielle lille-julaften kalkunen som sikkert kommer til å påføre ett par kilo ekstra på vekten. Når da pinnekjøttet og ribben havner på neste veiing så kommer nok grafen over vektutviklingen til å inkludere en seksjon merket å faen.

Uke 51

Uken startet fint med mye godteri overlatt fra forrige helg da mamma var på besøk og inntaket av god mat på egen hånd eliminerte alt rom for å spise dette, og dersom dette ble liggende i skapet ville det jo gå ut på dato etter 12-24 måneder så her hastet det å bli kvitt alt. Kontret med en fornyet innsats på ergometersykkelen foran oppbygningen til slutten av tv-serien Doctor Who som jeg hadde sett på den siste tiden.

På slutten av arbeidsuken gikk mesteparten av energien med på å sitte på sofaen mens samboeren pakket kofferten min, ordnet huset og vasket det resterende av klær jeg skulle ha med meg. Sofa-sittingen tok skikkelig på, men klarte å få inn en pause der årets siste julegave ble innhyllet i passende gavepapir samt en og annen bit med teip. Turen gikk deretter til mitt barndoms hjem der julen skal tilbringes, men underveis fikk man muligheten til å plukke opp en Pizza-bit på flyplasskiosken i Bodø og denne gav meg en lettere kvalme både ved inntak samt en litt sterkere forsinket kvalme når denne skulle føres inn på vektklubbens mat-dagbok (523 kcal for en så ubetydelig snack).

I og med at jeg ikke har tilgang til min vanlige digitale vekt så måtte jeg prøve ut husstandens lokal analoge vekt som i det minste så ut til å vise vekten omtrent som forventet. Den hadde en såpass liten indikatorskive at det ikke var mulig å finne frem til noen desimaler fra avstand og alle forsøk på å bøye seg ned førte til at min manglende balanseevne fikk nålen til å hoppe helt vilt - hvis jeg lærte noe av fysikken på videregående så var det å akseptere grader av unøyaktighet som en del av tallmaterialet, så vi gjetter på 112 kilo med håp om at eventuelle falske positive resultater er ting som kan tas igjen i løpet av januar, februar eller mars om man har gått skikkelig av skaftet i løpet av "etegildet".

Uke 50

En ny mandag, og denne var heldigvis litt mindre blå enn forrige ukes resultat. Med en vektnedgang på hele 1,7 kg så tok jeg igjen noe av den manglende fremgangen over den siste tiden, men er samtidig  fullstendig klar over at julen nærmer seg med stormskritt og når det kommer til julekaker og pinnekjøtt så er ikke moderasjon en gang på forhandlingsbordet så all fremgang i forkant vil nok komme godt med. Det offisielle BMI-tallet er nå kommet under 35, og i henhold til skalaen så er jeg gått fra "kommer garantert til å dø av vektrelaterte skader" og til "kommer mest trolig til å dø av vektrelaterte skader" - en utvilsomt høyst motiverende fremgang.

Uken har vært preget av fråtsing i hveteboller, kanelboller og de beste kakene byen har å by på kombinert med en noe moderat innsats på ergometersykkelen. Heldigvis for meg så var uken preget av en forsonende karakter og det var uten tvil fryktelig mange timer med spankulering innenfor byens diverse handelssentre på leting etter de perfekte julegavene, eller i det minste så nært man kan komme til betegnelsen "perfekt". Mulig at det ikke akkurat kan regnes med som det mest effektive av trening, men jeg følte i allefall at lommeboken ble betydelig lettere.

Uke 49

Ikke helt den store fremgangen denne uken, men man må ta det lille man får uten å klage på det - alle monner drar selv om den oppsparte buffersonen i forhold til fremdriftsplanen er i ferd med å svinne hen. 0,7 kg ned er fortsatt vekt man slipper å drasse på.

Uken som gikk var min samboer bortreist i jobbøyemed og da blir det gjerne så som så når det kommer til å spise regelmessig og balansert samt noen helt unødvendige kakestykker på kafè, men dem føres under posten psykisk-helse. Dette ettersom enkelte av middagsforsøkene kan regnes som traumatiserende, se Test av "AKCD EasyDiet TexMex" for detaljer. Uken ble avsluttet i ett godt lag med mye god mat, og med det fikk man for alvor innviet julens store maraton i overspising og dermed sikkert halverte ukens fremgang på ett eneste måltid, men det var verdt det.

Speil på veggen der ...

... hvem er personen du presenterer for meg her? Sjokket var stort, for hvem var den personen der? Jeg vet selvsagt at det er meg selv, og speilet som står der på vasken (selv om jeg mente å lime det opp på veggen for omtrent fire år siden, men limet jeg kjøpte gikk faktisk ut på dato og da kom jeg ikke lenger) viser ikke helt den store forskjellen såvidt jeg kan se.

Har fått enkelte kommentarer på jobb fra enkelte om at jeg ser annerledes ut, men det er vanskelig å se slikt når forskjellen er så gradvis som den er, og da gjerne over en periode på flere måneder. Jeg er som person ikke en spesielt fokusert på utseende, verken mitt eget eller andres, så det kan faktisk ta en del uker mellom hver gang jeg faktisk tenker over at jeg benytter meg av ett speil og selv da er ikke forskjellen spesielt stor.

Så, over til selve poenget jeg egentlig skulle frem til før jeg startet på dette svært selvsentrerte innlegget, og det var da hvorfor dette plutselig er ett gyldig emne for en samtale? Jeg var større tidligere og hadde aldri noen problemer med det, men mer til poenget var at folk iallefall ikke kommenterte noe på det - så hvorfor synes folk at det plutselig er greit å diskutere utseendet mitt når det med noen yderst små skritt går i retningen av samfunnets idealmenneske (selv om dette selvsagt ville inkludert noen millioner i plastisk kirurgi samt muligens en lobotomi)?

Ingen anelse hvorfor det er slik, men muligens fordi virkelighetsoppfatningen slår sprekker ved at de mentale bildene av personen foran begynner å skurre litt i forhold til det man ser. For ti år siden var jeg en god del tynnere, fortsatt det som kan kalles "kraftig", selv om mitt mentale bilde av meg selv også da var av en fysisk rundere person. For fem år siden var jeg noe rundere, men trivdes mye bedre med meg selv da jeg fysisk stemte mye bedre overens med det jeg så for meg at jeg faktisk så ut. For en stund tilbake endret alt dette seg, og da mer spesifikt ved at jeg så de første tegnene til helsemessige problemer knyttet til min egen vekt.

Betyr alt dette at jeg kun har innsett min egen dødelighet, eller Memento Mori som det så mye penere sies på latinsk? Jeg er gammel nok til å ha fått med meg slutten av den kalde krigen, den første gangen en av Bush-familien invaderte Irak så den forståelsen kom nok tidlig gjennom nyhetssendingene på NRK. Jeg tror, og håper at det ikke kun er noe jeg forteller meg selv, at hele bakgrunnen er at jeg ikke ønsker at helsen min skal være en begrensende faktor for måten jeg velger å leve livet mitt.

Movember nærmer seg slutten

November nærmer seg slutten, og det er samtidig bare noen få timer igjen av årets Movember. For de som ikke har fått det med seg så er det en bevegelse for å skape bevissthet rundt menns helse og da spesielt på prostatakreft. Organisasjonen støttes med midler for de som har noen igjen etter første innspurt av julegavehandlingen, men budskapet spres da hovedsaklig med å barbere seg 1. november og så la barten gro utover resten av måneden.

Statusen er at jeg fortsatt ikke har noe grunnlag for noe som kan i det hele tatt kalles en skikkelig bart så med mindre jeg tyr til en sprittusj så blir ikke resultatet noe spesielt å samle på, men det hjalp ikke med sabotasjen halvveis i løpet av måneden da samboeren min nektet å bli sett sammen med meg - noe med at jeg ligner for mye på en uteligger med denne ansiktspryden. Saken har liten relevans i forhold til slanking utover at det da er duket for at desember starter med en vektnedgang på omtrent 1-2 gram.

Halvveis!

Da var den første milepælen nådd siden jeg første gang etter ett langt fravær turte å nærme meg en badevekt  mer eller mindre samtidig som at jeg meldte meg inn på nettstedet www.vektklubb.no, noe som forøvrig skjedde 23. august 2011. Ønsket om å bli litt tynnere og komme tilbake til ett sunnere liv oppstod noen måneder tidligere enn dette så det var noen kiloer som forsvant før registreringsprosessen på nettsiden tvang inn bruken av vekten.

Nok om starten av prosjektet for det var ikke hensikten med denne bloggposten til tross for at iboende frykt for badevekten sikkert er ett problem som kunne hatt det godt av litt mer dedikert kvalitetstid. Uansett opprinnelse for dette lille prosjektet så har jeg nå nådd halvveis ved at vekttapet har passert 20 kilo så da har jeg kun den vanskelige halvdelen igjen, men noen fordeler kan vel nevnes i forhold til fremgangen:

• Folk har en enorm trang til å kommentere på forskjellen, og selv om jeg ikke synes det er så veldig nøye å fokusere så mye på utseendet så betyr det at iallefall for øyeblikket slipper jeg å diskutere ting slik som seriefinalen i fotball (vi tapte mot ett lag jeg ikke hadde hørt om) eller om en eller annen fyr som har dedikert livet sitt til å kontrollert falle nedover fjellsider, med ski på, 200 millisekunder raskere enn eller annen fyr jeg aldri har hørt om
• Får ikke lenger vondt i knærne av å sitte 2 timer i ro på en kinovisning
• Sover bedre om natten
• Samboeren, familie og Skybert maser mindre, eventuelt mer - alt etter hvorvidt de tar det som ett tegn på at teknikken fungerer
• Kan lukke igjen den øverste knappen i skjortene mine, men hvorvidt dette er en trend som fortsetter får vi se når jeg har fått fatt i noen skjorter i riktig størrelse
• Alle dressene, buksene og mesteparten av skjortene mine er klare for donasjon til Fretex da ingenting av dette passer lengre
• Enklere å erstatte da jeg nå faller inn under de vanlige Dressmann-størrelsene. Har tenkt over det, men nei... hater fortsatt tanken på å traske rundt på ett kjøpesenter for å handle klær.

Kan kun håpe på at prosjektets andre fase blir like vellykket, noe som for min del vil si å fjerne 20 kilo mer og dermed komme tilbake til vekten jeg hadde på barneskolen.

Uke 48

Da var den siste uken i mitt 3-måneders vektklubb-medlemskap gjennomført og til tross for at de tvang meg til å betale for ett nytt abonnement ser det ut til at det fungerer - har fått en viss oversikt over hva jeg spiser over tid og hva de riktige store synderne egentlig er, men det er ting som dukker opp relativt kjapt. Litt mer relevant i forhold til fortsettelsen av medlemskapet er at det setter opp en ekstra terskel i forhold til å overskride grensene, men heller unner seg noe godt inntil man treffer grensen og så forhåpentligvis har nok oppspart viljestyrke til å stoppe... såvidt jeg ser det så krever det mindre mental styrke å spise bare en [eller to, tre og kanskje fem så lenge som en holder seg unna ti] av hva enn det er en har en intens trang til å spise enn eksempelvis det å utstå nybegynnertorturen av en begynnende karriere på ergometersykkelen.

Uken har gått greit med noe sunn mat, mye kake og fryktelig mye godteri - heldigvis for meg så senkes definisjonen av "fryktelig mye" i takt med toleransen for mye sukkerinntak uten påfølgende kvalme så da peker i det minste grafen nedover. Ser at utskeielsene fra forrige ukes bytur kun satte fremgangen tilbake med en uke nå som ting har stabilisert seg igjen og har ikke sultestreiket meg selv inn i koma så vil nok tro at det meste bare var ett problem med væskebalansen grunnet økt inntak av vann, øl og vin.

Uke 47

Det er mandag, og det er på tide å veie seg igjen. Spenningen er stor og nervene var fluktuerende da jeg skulle finne ut resultatet for uke 13 i abonnementet mitt i vektklubb.no. Resultatet er ett sjokkerende stort  tilbakeskritt på hele 2,1 kg. Usikker på hva som kan være årsaken i og med at jeg gjorde alle tingene rett: 

• Mye godteri
• Lite trening
• Onsdag
• Middag på Bar Nedentil (kan forøvrig hoppes over neste gang da maten var kald og ikke spesielt god)
• Torsdag
• Kake på kafe
• Vestlandslefse til kvelds da vi var fri for brød
• Fredag
• Kafe-vaffel til frokost på flyplassen
• Tre-retters middag på min italienske favoritt-restaurant, Brunello i Oslo
• Lørdag
• Frokost på bakeri med kake etterpå
• Pizza til middag
• Søndag
• Rekesmørbrød dynket i majones på Gardermoen
• Thailandsk mat fra Siam Cafe istedenfor å lage middag

Hmm... kanskje ikke helt i henhold til mitt ønskede treningsprogram eller inntak av ett fornuftig antall kalorier ved de ulike måltidene så jeg har sikkert fortjent utviklingen i det oppdaterte vektdiagrammet, se nedenfor, for denne uken. Med slike resultater er det ikke annet å gjøre enn å løsne på beltespennen, slik at man igjen er i stand til å puste skikkelig, og så satse på at man oppnår bedre resultater i uken som kommer.

Uke 46

Det er mandag, eller det vil si at jeg var ment å skulle foreta ukens veiing på en mandag så da får man gjøre det på en tirsdag isteden. Ser ut til at vekten fortsatt går ned i henhold til den skisserte planen, faktisk noe raskere enn jeg er ment å gå ned i forhold til planen så vektklubben kommer nok til å klage på det denne uken også. Ser ut til en reduksjon på 2,3 kilo siden forrige uke så ser ut til at forrige ukes metodikk i forhold til store lunsjer, mye pasta og enorme mengder godterier har fungert for meg - er vel sikkert mer sannsynlig at økt forbrenning fra sykling på ergometersykkelen har hatt større effekt enn matmisbruket.

Har ikke blogget tidligere om de faktiske tallene i forhold til slankeprosjektet mitt, men er mulig dette blir en ukentlig statusoppdatering i bloggen så er kanskje på sin plass å ta ting fra starten av. Diagrammet over er tatt fra www.vektklub.no og ved innmelding der får man utdelt ukedag der en skal foreta den ukentlige veiingen og så gjør man dette inn hver uke. Diagrammet viser ett skravert område som representerer vektnedgangen som er anbefalt å følge i og med at målet er endring av livsstil og ikke nødvendigvis så fort som fysisk mulig.