Verden tok riktignok ikke slutt, men det ser ut til at mitt eget lokale makro-kosmos er i ferd med å falle fra hverandre. Den invaderende mikroben, og som så langt ser ut til å vinne kampen over meg, er gjengitt i en av sine mer nusselige positurer til høyre. Problemet her, som ikke så mange ser ut til å innse er at Y-kromosonet i vår oppbygning åpner opp for at sekundæreffektene slår hardere og mer intenst hos oss menn - derav må det være lov å klage litt høyere uten at dette skal bli en diskusjon der det inkluderes litt tyngre forskningsmateriale enn det jeg klarer fra sengehalmen.
Har man influensa så har man influensa og alle kommentarer om å manne seg opp og bare utløser all den vrede jeg er i stand til å samle sammen i min reduserte tilstand - noe som kvinnegruppa Ottar sikkert kan glede seg over, er per tidspunkt begrenset til å rekke seg etter ting strategisk plassert på nattbordet og lite annet. Så får man bare håpe på at lille-julaften blir en helsemessig bedre dag enn igår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar